Appleby Frodingham v Clay Cross Town 16.08.2018

 

Torsdag 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town

 

 

Jeg var temmelig skeptisk da jeg kikket ut av vinduet der jeg sto på rommet ved Victoria Hotel i Newport og så at det fortsatt dryppet fra oven idet jeg var klar for å sjekke ut og komme meg av gårde. Jeg vurderte å ringe en taxi, men det verste regnet hadde gitt seg, og selv om jeg skulle krysse elven Usk via gangbrua og slepe med meg bagasjen gjennom Newport sentrum opp til togstasjonen, tenkte jeg som så at om det ikke ble verre enn dette igjen så ville det være en grei morgentrim. Jeg hadde ikke før levert fra meg nøkkelen og rundet hjørnet før det sluttet helt å regne, og da ble det en noe lystigere promenade. Frokost i form av smørbrød ble kjøpt inn fra en Tesco-sjappe i sentrum før jeg gikk for å sette meg på 08.19-toget.

 

 

Det hadde Manchester Piccadilly som endestasjon, men rundt klokka elleve steg jeg av i Stockport for å gjøre et togbytte og komme meg med 11.28-toget videre derfra. Få minutter over klokka ett kunne jeg igjen gå av jernhesten i Scunthorpe, der jeg aldri tidligere har vært av toget, og orienterte meg frem til Larchwood Hotel. Der hadde jeg betalt £28 for overnatting, og fikk jeg umiddelbart sjekket inn og installert meg. Som så ofte ellers på torsdager hadde fotball-menyen vært temmelig begrenset, men jeg merket meg tidlig at Scunthorpe-klubben Appleby Frodingham var satt opp med torsdagskamp mot Clay Cross Town i Central Midlands League, og det dukket aldri opp noe som fristet meg til å endre de planene.

 

 

Scunthorpe er en industriby som ligger helt nord i grevskapet Lincolnshire, rundt fire norske mil nord for Lincoln. Innbyggertallet har i dag passert 80 000, og det gjør Scunthorpe til grevskapets tredje største by etter Lincoln og Grimsby. Opprinnelig var det fem-seks mindre landsbyer her før byen vokste frem rundt en rik åre med jernmalm, og byen som gjerne kalles ‘The Industrial Garden Town‘ er i dag Storbritannias største senter for jernindustri. Allerede på 900-tallet utvant man jern her, men det var først etter jernbanens ankomst at industrien virkelig vokste frem og folketallet økte voldsomt. Som nevnt hadde jeg faktisk bare passert Scunthorpe med tog tidligere, så nå var det greit å ta en spasertur i sentrum.

 

 

Om ikke Scunthorpe fremstår som den mest idylliske byen når den passeres med toget, var gågata i sentrum nokså koselig, selv om den foreløpig til en viss grad ble dominert av lokale sulliker. Det var også tilfellet på pubene, for siden det var torsdag stakk jeg bortom Wetherspoons-puben The Blue Bell Inn for å benytte meg av deres Curry Club og få en stor porsjon av min etter hvert så faste Beef Madras. Deretter returnerte jeg faktisk til Larchwood Hotel for å ta meg en time på øyet. Det behøvdes kanskje, men frisk og rask kunne jeg således bevege meg ut i Scunthorpe igjen for å sjekke ut pubene The Tavern og The Penny Bank før jeg satt kursen mot kveldens kamparena. Det ble også en aldri så liten tur innom The Honest Lawyer på veien dit ned, men snart var jeg på vei igjen og krysset jernbanelinja.

 

 

Frodingham var en av de tidligere nevnte landsbyene som ble ‘spist opp’ av den voksende Scunthorpe, og det er kanskje naturlig å tenke seg at fotballklubben Appleby Frodingham har sine røtter i det området like nord for sentrum? En forgjenger med samme navn var etter 2. verdenskrig med å stifte Lincolnshire League, og i 1978 var de å finne i (den tidligere) Midland League. Da denne ligaen i 1982 slo seg sammen med Yorkshire League for å stifte dagens Northern Counties East League, tok klubben plass i sistnevnte ligas Premier Division. Der befant de seg fortsatt da manager-teamet i løpet av 1985/86-sesongen tok med seg nærmest rubb og rake av spillere og forsvant til Winterton Rangers. Ved sesongslutt la deretter klubben ned driften.

 

 

Det ble imidlertid snart blåst liv i klubbnavnet da klubben ble re-stiftet, og etter tre sesonger i lokale ligaer, var Appleby Frodingham igjen å se i Lincolnshire League. Der tok de i 1994 ligatittelen, og i 2003 valgte de å forsøke seg i Central Midlands League, der de etter sin første sesong fikk rykke opp til toppdivisjonen som da hadde det temmelig grandiose navnet Supreme Division. Til tross for at de i løpet av de fire neste sesongene aldri var å finne på øvre halvdel, fikk de i 2008 innvilget søknaden om opprykk til Northern Counties East League Division One, der de debuterte med en 12. plass som fortsatt er den nye klubbens bestenotering i ligasammenheng. Da de i 2014 endte som jumbo for andre gang på tre år, ble det nedrykk tilbake til CML, som i mellomtiden hadde gått bort fra Supreme Division men nå heller opererer med to geografisk inndelte avdelinger. Appleby Frodingham er å finne i CML North Division.

 

 

Klubben spiller i dag på Brumby Hall Sports Ground kun ti minutters ganger fra jernbanestasjonen i Scunthorpe; på sørsiden av jernbanelinja. Der ligger den nærmest tilknyttet det store sportskomplekset The Pods, og etter å ha gått forbi sistnevnte kunne jeg snart spasere opp mot inngangspartiet og fiske frem lommeboka. Tilfeldighetene ville det slik at jeg vekslet noen raske ord med veteranen som bemannet inngangspartiet, og da han identifiserte meg som «den norske groundhopper» insisterte han på at jeg la mine £3 tilbake i pungen. Man kan jo føle seg litt brydd når man blir påspandert og sluppet inn gratis selv om man selv kjenner at det ikke er helt fortjent eller at det i hvert fall finnes andre som fortjener det langt mer, men man må jo takke og bukke for selvsagt er det da også hyggelig at klubbene setter pris på at man kommer. Jeg kvitterte i hvert fall ut et program pålydende £1 og lovet å legge igjen noen riksdaler i baren.

 

 

Selv om det fortsatt var en halvtimes tid til avspark rakk jeg aldri å lokalisere baren (som befant seg oppe i andreetasjen i bygget som man ser på utsiden og som dominerer den ene langsiden) da jeg kom i prat med noen trivelige klubbrepresentanter som ikke kunne vært mer behjelpelige. En av de kunne fortelle at en annen klubbrepresentant som hadde ansvaret for salg av pins og andre effekter hadde dratt på ferie og at de for øyeblikket befant seg innelåst i hans bil, men de ba meg skrive ned min adresse og insisterte på å sende en til meg i Norge før de nektet plent å ta betalt for dette. Også dommeren var behjelpelig da jeg stoppet ham på vei inn fra oppvarmingen for å etterspørre lagoppstillingene som han sporenstreks dro frem slik at jeg kunne fotografere de.

 

 

Appleby Frodingham hadde sesongåpnet helgen før ved å tape sin hittil eneste kamp 1-2 borte mot Renishaw Rangers. I deres program hadde de en detaljert gjennomgang av de foregående rundene i CML. Meget praktisk, og der kunne jeg også få bekreftet at det ville bli en tøff kamp for de når de nå skulle være vertskap for et Clay Cross Town som toppet tabellen etter å ha vunnet begge sine kamper så langt. En totalt overlegen målforskjell hadde de også, med 17-2 etter kun to kamper. Det var liten tvil om hvilken spiller jeg ville holde et ekstra øye med, for gjestenes Josh Parfitt hadde ikke bare scoret fire av målene da Clay Cross knuste Phoenix 8-1 i serieåpningen. Han hadde nemlig fulgt opp med hele fem mål i 9-1-seieren over Newark Town, og sto altså med 9 mål på to kamper!

 

 

Hjemmefolket virket å ha liten tro på at de skulle kunne hevde seg i noen tetstrid, men hadde få problemer med å peke på nettopp Clay Cross Town som favoritt i CML North, siden de skal satse nokså friskt og ha en del midler. En person fra vertenes trenerapparat trakk blant annet frem Retford-klubbene Retford United og Retford FC når jeg spurte hvem som kunne bli de tøffeste utfordrerne, men han understreket igjen at Clay Cross Town er hans store favoritt til tittel og eventuelt opprykk til NCEL. Han innrømmet også også at det ville bli en tøff kamp denne kvelden og at hjemmelaget nok burde si seg fornøyd om de fikk med seg ett poeng, men la til at de selvsagt alltid spilte for å vinne. Med det lot jeg ham fortsette sine forberedelser og tok selv oppstilling i påvente av at spillerne skulle komme ut av garderoben i det nevnte bygget og entre banen.

 

 

Det er for øvrig på denne nærmeste langsiden at man finner det som er av tribunefasiliteter ved Brumby Hall. Her har man et parti med terracing som delvis er bygget innunder et slags overbygg på det nevnte bygget. Foran her har man laglederbenkene, og lenger ned langs denne langsiden står det også en liten sittetribune av den moderne og prefabrikerte sorten. Rundt resten av banen er det utelukkende hard standing. Vel, bak det ene målet er det vel ikke engang det, og der var det åpenbart heller ikke meningen at supporterne skal bevege seg. Idet spillerne kom ut kom en av klubbrepresentantene fra tidligere bort for å be meg komme opp i baren etter kamp for å få litt mat fra spillernes matservering, og etter å takket hjertelig var det på tide å finne frem stoppeklokka i påvente av dommerens fløytesignal.

 

 

Utfra min hukommelse startet det litt forsiktig og avventende, men det gikk ikke lang tid før Clay Cross Town begynte å male på og tok et initiativ. De skapte i perioder en god del problemer for et hardtarbeidende hjemmelag, som holdt unna til tjue minutter var spilt. Jeg hadde altså bestemt meg for å holde et lite øye med Josh Parfitt, og ikke overraskende var det nettopp han som sendte gjestene i føringen med sitt tiende mål for sesongen. Intet annet enn imponerende å ha notert seg for tosifret antall scoringer etter to og en kvart kamp! Samme mann kunne doblet ledelsen en liten stund senere, men vertene hadde fortsatt ikke gitt seg, og så lenge det kun var ett mål så hadde de håp om poeng. De hadde også selv et par halvsjanser, men det var ikke helt ufortjent at det sto 0-1 til pause.

 

 

I pausen fant jeg endelig veien opp til baren for å hente meg en forfriskning, og jeg var tilbake få sekunder før andre omgang ble sparket i gang. Om vertene hadde et lite håp om poeng, virket det som om det ble knust da Jordan Hendley i omgangens åttende minutt doblet bortelagets ledelse. Nå ble det vanskelig for de rødkledde, for gjestene som for anledningen stilte i noe bortimot et Crook Town-kostyme virket veldig sterke. De kunne økt ytterligere før kampen gikk inn i en fase der lite skjedde. Så med 5-6 minutter igjen satt Aiden Ordidge spikeren i kista ved å fastsette sluttresultatet til 0-3 foran det jeg talte meg frem til å være 54 tilskuere. Hjemmelaget hadde i hvert fall sluppet å finne frem kuleramme slik som Clay Cross Towns andre motstandere hittil, men det spørs om det var voldsomt til trøst.

 

 

Etter kampslutt slo jeg meg ned med en pint oppe i baren, og fikk snart hyggelig selskap av personell som gjentok oppfordringen om at jeg måtte forsyne meg av maten som ble satt frem. Jeg følte det var greit å vise folkeskikk nok til å vente til spillerne hadde forsynt seg, men tok deretter gladelig en liten matbit. Det ble til og med påfyll i glasset, men det var etter hvert på tide å takke for meg og for fantastisk gjestfrihet. Appleby Frodingham hadde vist seg som en utrolig gjestfri og vennlig klubb som det var en fryd å besøke. Det er bare å ønske lykke til resten av sesongen! Selv lot jeg deretter apostlenes hester frakte meg rett tilbake til Larchwood Hotel der jeg umiddelbart fant senga.

 

 

 

English ground # 485:
Appleby Frodingham v Clay Cross Town 0-3 (0-1)
Central Midlands League North Division
Brumby Hall Sports Ground, 16 August 2018
0-1 Joshua Parfitt (21)
0-2 Jordan Hendley (53)
0-3 Aiden Ordidge (85)
Att: 54 (h/c)
Admission: Let in for free (normally £3)
Programme: £1
Pin badge: n/a (they’ll send me one for free) 

 

Next game: 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town 
Previous game: 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg