Fredag 06.01.2012 Burton Albion v Accrington Stanley
Jeg var oppe i otta, og allerede kl. 06.27 rullet toget mitt ut av Cambridge stasjon i retning Sheffield. Jeg måtte nemlig stoppe der for å plukke opp passet mitt, som jeg hadde prestert å glemme igjen der noen dager tidligere. Med det unnagjort kunne jeg omsider ta turen videre til Derby, hvor jeg sjekket inn på The Stuart Hotel. Etter litt TV-titting på rommet og en times besøk på en internetcafe, satt jeg kursen mot Burton upon Trent. Noen pints på puben The Roebuck ble etterfulgt av taxitur ut til puben The Beech Inn, som er den nærmeste puben til Pirelli Stadium.
I lys av den temmelig gode sesongen The Brewers hadde hatt frem til inngangen til det nye året, forhørte jeg meg litt om supporternes ambisjoner og forventninger. Ikke overraskende sa de 2-3 supporterne jeg snakket med seg meget godt fornøyde med å være oppe i playoff-kampen. På spørsmål om de ønsker oppykk eller sier seg fornøyd med å være i League Two, var det heller ikke spesielt overraskende å høre de innrømme at de nok ikke var en stor nok klubb til å kunne rykke opp et nivå til – hvorpå de delte flere av mine negative holdninger til dagens moderne toppfotball og pengeveldet som styrer.
Pirelli Stadium er en av de nybygde arenaene, og klubben har spilt der siden de flyttet fra gamle Eton Park i 2005. Likevel var den ikke så verst når man kom inn. Vel, den er langt fra spennende, og oser ikke av karakter. Men det som reddet inntrykket, er at tre av tribunene heldigvis i hvert fall er ståtribuner. Jeg ble ellers litt overrasket over hvor liten den virket…men så er den jo relativt liten også. Accrington-supporterne var dessverre for dem tydeligvis ikke mange nok til at de fikk bruke ståtribunen bak det ene målet. De ble istedet plassert på enden av sittetribunen på den ene langsiden. Selv kunne jeg ikke annet enn å trekke på smilebåndet da jeg så maskoten Billy the Brewer, som minnet mest om en slags godmodig, lattermild “glad-fyllik”.
Undertegnede var en av 2 486 tilskuere som så hjemmelaget starte best, men hverken Calvin Zola eller Chris Palmer klarte å overliste gjestenes keeper Ian Dunbavin. Og etter hvert som hjemmelagets tannløshet fikk meg til å undres over hvem som skulle score for Burton (eller for den saks skyld klare tre pasninger etter hverandre uten å miste ballen) tok gjestene over, og tok etter en halvtime ledelsen ved Kevin McIntyre. Mot alle odds var han en av Stanley-spillerne som utrolig nok ikke var en lånespiller! Rett etter burde det uansett stått 1-1, men en fantastisk redning fra Dunbavin sørget for 0-1 til pause.
Etter hvilen var det gjestene som fortsatte å imponere mest. De burde muligens hatt en straffe, men doblet likevel ledelsen like etter da en corner ble headet i tverrliggeren av Dean Winnard. Returen gikk via Albion-spiller Ryan Austin og i mål med 65 minutter på klokka. For andre gang på rad endte det altså med skuffende 0-2 tap for Albion, og kanskje er det noe i påstanden om at de er for små for neste nivå..? Etter en pint på Beech Inn bestilte jeg taxi tilbake til stasjonen og toget tilbake til Derby, hvor jeg igjen koste meg med takeaway og film før Jon Blund meldte sin ankomst.
English ground # 66:
Burton Albion v Accrington Stanley 0-2 (0-1)
League Two
Pirelli Stadium, 6 January 2012
0-1 Kevin McIntyre (31)
0-2 Ryan Austin (og, 65)
Att: 2,486
Admisson: £14
Programme: £3
Next game: 07.01.2012: Chorley v North Ferriby United
Previous game: 02.01.2012: Hallam v Handsworth FC
