Friday 13.01.2023: Birtley Town v Chester-le-Street Town
Jeg befant meg i Newcastle, og hadde allerede sett en kamp denne dagen etter å ha reist tidlig opp med tog fra Liverpool. Jeg hadde sett U21-lagene til Sunderland og Norwich City spille en temmelig tam og sjansefattig kamp som endte 0-0, og deretter tatt metroen tilbake til Newcastle, hvor jeg nå fikk sjekket inn ved Royal Station Hotel, der jeg tidligere hadde vært innom og slengt fra meg bagasjen. Med ytterligere en kamp på dagens meny, og med litt tid til rådighet i en av mine favorittbyer, var det ingen grunn til å sitte på rommet og blomstre. Etter at jeg hadde fått sjekket inn og installert meg, strøk jeg derfor raskt på dør igjen.
Neste stopp var mikropuben Beer Street, der jeg koset meg med både cider og pork scrachings. Deretter gikk turen videre til et etter hvert fast vannhull i geordie-byen; nemlig Bridge Hotel, der jeg tok den foreløpig siste oppladningen. Kveldens kamp skulle finne sted nede i Birtley, og det var dit jeg etter hvert satt kursen med bussen som heter Angel 21. Ikke lenge etter at vi passerte den kjente statuen Angel of the North – som den nok har fått sitt navn fra – gikk jeg av i Birtley, på en holdeplass rett ved puben The Hanlon, som jeg naturligvis måtte en tur innom siden jeg tross alt hadde satt av litt tid til nettopp det.
Birtley er en liten by med rundt 8 500 innbyggere, som ligger mellom Gateshead og Chester-le-Street, som den nesten har vokst sammen med. Tidligere lå dette området under grevskapet County Durham, men siden det nye grevskapet Tyne & Wear ble opprettet i 1974, har det tilhørt sistnevnte. Det er likevel ikke langt sør til grevskapsgrensen mellom de to. Birtley hadde tidligere en togstasjon som ble stengt allerede i 1955, men den travle hovedlinjen på østkysten går like forbi banen der jeg skulle kamp, så den kan man se fra toget. Det samme gjelder også den nevnte Angel of the North, som står like nord for utkanten av Birtley.
Jeg tømte etter hvert glasset med cider og spankulerte bort til Birtley Sports Complex, der jeg ankom med rundt tre kvarter til avspark og betalte de £5 som ble avkrevd i inngangspenger. Kampprogram er dessverre ikke lenger et krav i Northern League heller, og derfor hadde ikke Birtley Town tatt seg bryet med det. Jeg ble fortalt at det var tilgjengelig ‘online only‘, men det er jo ikke det samme, og jeg var uansett ikke i stand til å finne noe slikt der og da. Den lille skuffelsen la ingen enorm demper på stemningen, og folk hadde åpenbart kjent sin besøkelsestid når det nå var duket for et skikkelig lokaloppgjør mellom Birtley Town og Chester-le-Street Town.
Det fantes en tidligere Birtley-klubb som i 1888 var med å stifte Northern League, som er verdens nest eldste fortsatt eksisterende fotballiga. De spilte bare én sesong der, og til tross for blant annet seier over Middlesbrough, endte de nest sist. De spilte senere i blant annet både Northern Alliance og Wearside League, og tok etter hvert navnet Birtley Town før de la ned driften. Dagens klubb blåste liv i Birtley Town-navnet da den ble stiftet i 1992, og tok plass i Wearside League, der de etter få år hadde spilt seg opp i toppdivisjonen. Wearside League-tittelen ble vunnet i 2003, men deres hjemmebane oppfylte ikke kravene til opprykk til Northern League. Da den ble vunnet for andre gang i 2007, hadde de også vunnet dens ligacup tre ganger, og denne gang ble det også opprykk til Northern League.
Til tross for at de våren 2010 endte sist, ble de benådet, og sjetteplassen i Northern League Division Two som ble oppnådd våren 2012 er fortsatt deres bestenotering i ligasammenheng. Det var imidlertid gjerne på nedre halvdel at de opererte, og fire år senere var det ingen benådning da de endte nest sist og ta turen ned i feederligaene. Det betød denne gang Northern Alliance, og de brukte to år på å returnere; noe de gjorde etter andreplassen i 2018, og Birtley Town er igjen representert i Northern League. Denne kvelden skulle det for øvrig settes en klubbrekord, for det strømmet på med folk, og det skulle etter hvert vise seg at det ble satt ny tilskuerrekord for tredje gang denne sesongen. Det hadde aldri vært over 500 tilskuere på noen av klubbens hjemmekamper, men 518 tilskuere gikk etter hvert inn portene denne kvelden.
Mens jeg satt til livs en pai og nippet til en Bovril, hadde jeg stått og slått av en lengre prat med det som viste seg å være en hyggelig viseformann i Birtley Town, og han var naturlig nok storfornøyd med oppmøtet da han kikket seg rundt på anlegget. Birtley Sports Complex har vært klubbens hjemmebane helt siden den ble stiftet på første halvdel av 1990-årene, men viseformannen kunne bekrefte at det har skjedd en god del ting her de siste årene. På den ene langsiden har man en sittetribune av den nye prefabrikerte sorten, mens en slik også står på bortre langside, der man også har et overbygg for stående tilskuere. Det er for øvrig rett utenfor på sistnevnte langside at togene til suser forbi på sin vei mellom Newcastle og Durham (eller omvendt).
Denne sesongen så det ut til at Birtley Town kunne gå mot sin beste ligasesong, for de befant seg i feltet som jaktet rett bak ledende Boro Rangers. Chester-le-Street Town hadde på sin side en noe tyngre sesong, og lå nede på en 14. plass. På en tung gressmatte var det en avventende start på kampen, og sjansene lot vente på seg der bortelagets forsvarsspillere hadde lite å bryne seg voldsomt på. Det endret seg i det 25. minutt, da Aidan Rutledge spilte gjennom Glen Hargrave som sendte Birtley i ledelsen 1-0. Det virket som om det var det som skulle til for at også gjestene skulle våkne, og de var nære på en utligning nesten umiddelbart da George Pinder var en liten skostørrelse fra å få en fot på et innlegg på bortimot åpent mål. Rutledge testet igjen bortekeeperen, mens tidligere Birtley-spiller Brandon Turnbull hadde et skudd like utenfor Birtley-målet. Det sto fortsatt 1-0 til pause.
Birtley var nære på igjen drøyt fem minutter ut i andre omgang, men Josh Holland skjøt like over tverrliggeren. Det var liten tvil om at det var Birtley som kjørte løpet, og fem minutter senere doblet de ledelsen da Aidan Rutledge fikk stå altfor alene og motta et innlegg og sette inn 2-0 bak Cestrians-keeper Kieran Hunter. Det gjelder imidlertid å holde fokus, og Birtley ble nesten tatt på senga da Michael Gray i neste angrep fikk fritt spillerom og lobbet ballen over Birtley-keeperen. Lobben var imidlertid akkurat litt før hard, og gikk også over mål. Spissen Rutledge hadde vært en torn i siden på bortelaget, og kanskje pustet de litt lettet ut da han ble byttet ut med et kvarter igjen, men hans erstatter Matty Ward brukte heller ikke lang tid på å teste bortelagets keeper. Med noen minutter igjen fikk Michael Gray igjen muligheten til å redusere og skape ny spenning, men heller ikke nå traff avslutningen innenfor stolpene til burvokter Conor Grant.
Dermed var det Birtley Town som kunne juble over tre poeng etter å ha vunnet 2-0, og de var til de grader fortsatt med i opprykkskampen. Jeg takket etter hvert for meg og gikk for å ta en nordgående buss tilbake mot Newcastle. Jeg valgte etter hvert å hoppe av ved Gateshead stasjon og bytte til metroen for å ta meg derfra og den korte veien over elva Tyne. Kvelden ble avsluttet med en pint på Newcastle Tap, rett over veien for Newcastle stasjon og mitt hotell. Nå gjensto kun én kamp når turen dagen etter skulle avsluttes oppe i Skottland, og den dagen skulle by på nok et eksempel på at ting ikke alltid går som planlagt, men at det innimellom kan ordne seg likevel.
English ground # 561:
Birtley Town v Chester-le-Street Town 2-0 (1-0)
Northern League Division Two
Birtley Sports Complex, 13 January 2023
1-0 Glen Hargrave (25)
2-0 Aidan Rutledge (56)
Att: 518
Admission: £5
Programme: None (online only)
Next game: 14.01.2023: Elgin City v Annan Athletic
Previous game: 13.01.2023: Sunderland U21 v Norwich City U21 (@ Academy of Light)
This trip on a map