Saturday 14.01.2023: Elgin City v Annan Athletic
Jeg hadde vært i Storbritannia siden jeg fløy over tidlig på morgenen andre juledag, men nå skulle omsider turen avsluttes, og det skulle skje oppe i Skottland. Da jeg denne lørdagen våknet i Newcastle, var det dermed bare å få kjøpt inn litt frokost i form av smørbrød og komme seg med 07.07-toget nordover mot Edinburgh. Planen hadde vært å se Brechin City v Fraserburgh i Highland League for deretter å dra videre opp til Aberdeen hvor jeg skulle både overnatte og etter hvert fly hjem fra dagen etter. Jeg hadde tatt et tidligere tog oppover en opprinnelig planlagt i tilfelle jeg måtte ty til en av reserveløsningene, siden jeg muligens hadde ant litt ugler i mosen. Det skulle vise seg å være et klokt valg.
Ved Edinburgh Waverley fikk jeg byttet til 09.30-toget videre mot Aberdeen, og jeg skulle i henhold til planen være med så langt som til Montrose, der jeg ville bytte til buss mot Brechin. Rett før ankomst Montrose kom imidlertid beskjeden jeg hadde fryktet og egentlig halvveis ventet på. Kampen i Brechin var avlyst! Nok en gang hadde litt regn stukket kjepper i hjulene, og jeg ble værende på toget mens jeg sjekket alternativene oppe i Aberdeen-området. Det var et par enklere alternativer rundt Aberdeen, som både Banks O’ Dee og Culter, og jeg kunne ikke minst velge å fullføre skotske Championship ved å se Cove Rangers, men jeg var nå mest fristet av en litt lenger tur opp til Elgin for å besøke Elgin City.
Jeg bestemte meg for å satse alt på ett kort og dra meg meg bagasjen opp dit, men takket være forsinket ankomst i Aberdeen, holdt jeg på å miste Inverness-toget som var min forbindelse til Elgin. Kun en spurt over til en annen plattform gjorde at jeg rakk det med nød og neppe. Toget fra Aberdeen brukte omtrent halvannen time på å nå Elgin der jeg hoppet av litt før halv to, godt over seks timer etter at jeg hadde forlatt Newcastle. Jeg ville nå stoppe innom mikropuben Against The Grain, som jeg passerte på vei fra stasjonen til Elgin Citys hjemmebane, Borough Briggs, og at Tom Morken også valgte å anbefale den var jo egentlig bare i seg selv en bekreftelse på at det var et godt valg.
Elgin er en by med omtrent 25 000 innbyggere, og den er administrasjonssenter for Moray. Den ligger ved elven Lossie, og har fremstilling av whisky som sin kanskje fremste industri. Destillerier som blant annet Glen Moray og Linkwood holder til her. Tidligere lå faktisk byen et par kilometer lenger sør, og kirken Bernie Kirk som ble bygget der i 1140 skal være den eldste kirken i Skottland som fortsatt er i bruk. Byen ble på 1800-tallet som nevnt rett og slett flyttet et par kilometer lenger nord, og kanskje har dette sammenheng med en annen snodig ting når det gjelder Elgin? Tilsynelatende er det nemlig en viss uenighet om hvorvidt Elgin er town eller city. Den har offisielt ikke city-status, selv om mange lokale selv omtaler den som det, og at eksempelvis fotballklubben har tatt i bruk City-suffikset.
Når man ankommer byen, ønskes man velkommen til «Elgin, a historic cathedral city», og det har det nok på en måte også vært. På tiden da Elgin fikk status som kongelig burgh, var nok ikke city-begrepet tatt i bruk ennå. Elgin Cathedral ble bygget i 1224 og få år senere utvidet. Katedralen fikk tilnavnet ‘Lantern of the North‘,og var også et viktig regionalt senter for læring. Den ble herjet av brann i både 1270, 1390 og 1402, før den i 1560 ble forlatt som en følge av den skotske reformasjonen. I dag kan man fortsatt se de bevarte ruinene av den inne i sentrum. I 1852 kom for øvrig jernbanen til Elgin, men i første omgang kun mellom Elgin og Lossiemouth ved kysten rundt en mil lenger nord, og dette var den gang den første jernbanen nord for Aberdeen. De første lokomotivene ble fraktet sjøveien, og linjen ble åpnet med pomp og prakt. I dag betjenes Elgin av tog mellom Aberdeen og Inverness.
Jeg tømte etter hvert glasset, takket karen som hadde servert meg en sour, og forlot Against The Grain for å sette kursen mot Borough Briggs og dagens kamp der. Avlysningen i Brechin hadde selvsagt vært en skuffelse, men da jeg endte opp med å i stedet besøke et annet anlegg som har figurert på min ønskeliste en stund, hadde det blitt raskt glemt, og jeg gledet meg virkelig nå til å se kamp på Borough Briggs. Med drøyt tre kvarter til avspark ankom jeg, og fikk tillatelse til å slenge fra meg bagen i et hjørne av klubbens bar. Jeg fikk betalt £12 for en inngangsbillett, og ytterligere £2 for et eksemplar av dagens kampprogram, som var en 32-siders blekke som fikk tommel opp av undertegnede etter at jeg hadde bladd litt i mens jeg ladet opp med litt lesking av strupen.
To tidligere klubber hadde operert under navnet Elgin City (begge forsvant etter få års drift) da dagens klubb ble stiftet i 1893. Det skjedde ved at de to lokale klubben Rovers (stiftet i 1887) og Vale of Lossie (stiftet 1888) slo seg sammen. Den nye klubbens første trofé kom i løpet av 1888/89-sesongen, da de vant North of Scotland Cup. Det var første gang den turneringen ikke ble vunnet av en klubb fra Inverness, og Elgin City har etter hvert vunnet denne cupen 18 ganger. Klubben vant for første gang Highland League i 1932, og har etter hvert 14 ligatitler (og 12 andreplasser) der. I 1967/68-utgaven av den skotske (FA) Cupen, tok de seg helt til kvartfinalene, der de tapte knepent borte mot Morton, og dette er fortsatt det lengste en Highland League-klubb har tatt seg i den gjeveste skotske cupen.
Det var våren 1990 at Elgin City vant Highland League-tittelen for 14. og siste gang, men tre år senere ble det skikkelig drama. Da man gjorde opp status for 1992/93-sesongen, var det Elgin som toppet tabellen, men det ble oppdaget at de på uærlig vis hadde omberammet kamper slik at de kunne bruke spillere som egentlig skulle sonet for kort. Dermed ble de faktisk fratatt tittelen, og den sesongen av Highland League står derfor merkelig nok uten vinner. Da den skotske Football League skulle utvide med to lag i 2000, var det Elgin City som sammen med Peterhead som ble hentet opp fra Highland League. I det som da het Division Three, og som nå har byttet navn til League Two, har de ofte vært å finne på nedre halvdel, med noen få unntak. Tre ganger har de siden den gang tatt seg til playoff, men uten hell. Andreplassen våren 2016 er deres bestenotering.
Elgin City er faktisk den nordligste klubben i en av de profesjonelle britiske fotballigaene, og følgelig er også Borough Briggs Skottlands og Storbritannias nordligste ligastadion (den tittelen ville de for øvrig mistet om Fraserburgh hadde seiret i kvalifiseringen og rykket opp fra Highland League i fjor). Den åpnet i 1921, med kamp mot ikke lenger eksisterende Inverness Citadel, og har vært klubbens hjemmebane siden den gang. Publikumsrekorden lyder på 12 608, og stammer fra 1968 og en cupkamp mot Arbroath, de Elgin seiret og tok seg til den tidligere nevnte kvartfinalen. I dag er kapasiteten langt mindre.
Midt på den ene langsiden strekker den klassiske hovedtribunen seg omtrent halve banens lengde, og er anleggets eneste sittetribune. Til den ene siden for denne er det åpen terracing. Hovedtribunen har nå seter som klubben i sin tid fikk fra St. James’ Park i Newcastle. Dette var vel i forbindelse med at Elgin fikk ta steget opp i den skotske ligaen, og på samme tid anla man nye åpne seksjoner med terracing bak begge målene. Også på bortre langside er det terracing, samt et lengre overbygg som gir tak over hodet til de som står der. På denne siden står det for øvrig fire flomlysmaster som går gjennom taket. Borough Briggs er i det hele tatt et herlig sted å se fotball, og jeg storkoste meg virkelig her. Det inntrykket ble absolutt heller ikke svekket av at jeg før kampstart gikk til innkjøp av to nydelige scotch pies og en Bovril. Bedre fotball-mat finnes vel knapt.
Skikkelig gress er det også på Borough Briggs, og det virket som en noe tung bane. Jeg hadde jo vært bekymret for at en pysete dommer skulle ankomme kamparenaen og avlyse, men heldigvis skjedde ikke det (kanskje satt det litt ekstra langt inne når bortelaget Annan Athletic hadde reist så langt). Det hadde vært et par halvsjanser begge veier da hjemmelaget tok ledelsen i det 19. minutt. Kane Hester ble flott spilt gjennom av sin spissmakker Aaron Reid, og gjorde ingen feil da han satt inn sitt mål nummer 24 for sesongen og sendte Elgin City i føringen med 1-0. Hester hadde to minutter senere en mulighet til å doble ledelsen, men innlegget var ikke helt presist, og avslutningen ble litt halvveis og gikk utenfor målet. Dermed 1-0 til pause.
Åtte-ni minutter ut i andre omgang var Annan uhyre nære en utligning da Chris Johnstone sendte i vei et herlig skudd som skrudde mot mål, smalt i tverrliggeren og ned på streken før paniske Elgin-forsvarere fikk klarert. Timen var passert med en drøyt minutt da Annan likevel fikk sin utligning etter å ha presset på en stund, og det var Tommy Goss som headet inn 1-1 fra kort hold. Det var en underholdende kamp nå, og drøyt halvveis ut i omgangen burde gjestene tatt ledelsen. Det var Goss som var frempå igjen, men også hans skudd traff tverrliggeren. Mot slutten hadde begge lag muligheter til å avgjøre, men det endte med 1-1 og poengdeling.
Besøket på Borough Briggs hadde vært en fin avslutning på turen. Etter å ha hentet bagasjen i klubbens bar, spaserte jeg bort til Wetherspoons-puben The Muckle Cross, der jeg inntok en middag. Deretter kom jeg meg med toget tilbake til Aberdeen, og gikk for å sjekke inn ved Travelodge Aberdeen Central, der jeg hadde betalt £34,99 for overnatting. Dette var samme hotell som jeg også skulle ha overnattet på 30. desember, da jeg hadde blitt strandet i Glasgow grunnet flom som satt en stopper for all togtrafikken. Kanskje var det derfor de nå tydeligvis hadde sendt meg en melding med spørsmål om hvorvidt jeg akter å komme og overnatte.
Jeg fikk uansett sjekket inn nokså raskt, og tok deretter en tur ut i Aberdeen. Etter et kveldsmåltid og en siste dose haggis på Wetherspoons-puben The Justice Mill, var jeg også innom både The Stag og The Old King’s Highway før jeg trakk meg tilbake. Dagen etter skulle jeg ha en tidlig buss opp til Aberdeen Airport for å fly hjem, og da jeg søndag morgen satt på flyplass-puben The Granite City, kunne jeg se tilbake på det som hadde vært en fin tur. Etter 20 dager, 19 kamper, 17 nye baner, og for den saks skyld 86 puber, var det kanskje på tide å dra hjem igjen. Det var Logan Air som fikk æren av å fly meg fra Aberdeen til Oslo, og med det ble punktum satt for turen.
Scottish ground # 64:
Elgin City v Annan Athletic 1-1 (1-0)
Scottish League Two
Borough Briggs, 14 January 2023
1-0 Kane Hester (19)
1-1 Tommy Goss (62)
Att: 515
Admission: £13
Programme: £2
Next game: 21.01.2023: Drøbak/Frogn v Kolbotn (@ Sarpsborg Stadion)
Next UK game: 28.01.2023: Peel v Douglas Royal
Previous game: 13.01.2023: Birtley Town v Chester-le-Street Town
This trip on a map
