Mandag 08.04.2019: Crewe Alexandra U23 v Coventry City U23
Nye uke og nye muligheter, men da jeg våknet i Stoke denne morgenen kjente jeg vel at det muligens hadde blitt litt mye real cider på The Coachmakers Arms kvelden før. Det var imidlertid ikke verre enn at jeg var tilbake i fin form etter å ha inntatt en full english breakfast på The Reginald Mitchell. Etter at siste munnfull med black pudding var slukt, var det bare å traske tilbake til Quality-hotellet for å pakke snippesken og sjekke ut. Jeg hadde ingen voldsom hastverk denne morgenen, og det var nå ingen grunn til å unne seg taxi til Stoke-on-Trent stasjon, all den tid det nå gikk nokså hyppige busser dit fra Hanley. Dermed lot jeg en av disse skysse meg dit ned i god tid til å komme seg med 11.34-toget som skulle frakte meg til Crewe.
Den opprinnelige planen denne dagen hadde faktisk vært å besøke Anfield, men da for å se Liverpool U23 mot Chelsea U23 i PL2. Det hadde selvsagt å gjøre med et i utgangspunktet magert kamputvalg som først og fremst bød på det som for meg ville vært revisits. Samtidig ville det være en ok mulighet til å besøke Anfield uten at det måtte koste skjorta og uten å måtte se en fremmedlegion av PL-divaer. Det ville nok kanskje uansett vært en delvis fremmedlegion, men da jeg dagen før sjekket for å se om Anfield fortsatt var kamparena hadde kampen forsvunnet fra listen over kommende kamper. En rask sjekk vitnet om at kampen tydeligvis allerede hadde blitt spilt, og den hadde visst blitt flyttet frem grunnet en av førstelagets kamper i «Champions» League. Dermed var det bare å legge en ny plan.
Mens jeg på søndagen forflyttet meg fra Lancashire til Staffordshire hadde jeg saumfart kampprogrammet, og jeg vurderte en stund en revisit til Dodworth Miners Welfare, inntil jeg så en mulig dobbel. U23-laget til Crewe Alaxandra skulle spille hjemmekamp med tidlig avspark allerede klokka 13.00 på Gresty Road, og på kvelden skulle Stafford Rangers være vertskap for finalen i Staffordshire FA Vase. Jeg bestemte meg til slutt å gå for dette, og dermed hadde Stoke vist seg å være en nokså praktisk sted å overnatte fra søndag til mandag likevel. Når jeg nå ankom jernbanebyen Crewe med en times tid til avspark, rakk jeg også en svipptur innom puben The British Lion før jeg gikk den korte veien til stadionet.
Crewe ligger øst i grevskapet Cheshire, og har rundt 70 000 innbyggere. Det var imidlertid ikke store stedet før jernbanens ankomst i 1837, da Crewe ble et knutepunkt der Liverpool and Manchester Railway møtte London & Birmingham Railway. Etter at både Winslow og nabobyen Nantwich (som Crewe til en viss grad har vokst sammen med) hadde takket nei til den rollen som knutepunkt, falt valget på Crewe, og siden den gang har byen vært tett knyttet til jernbaneindustrien. Så sent som i årene før andre verdenskrig eide Grad Junction Railways så godt som alt i byen som fortsatt er en av landets største og viktigste jernbaneknutepunkt. Her finner man også Crewe Works som fremstiller og overhaler lokomotiver, og tidligere var byen også kjent for sin produksjon av motorer for Rolls Royce.
Crewe Alexandra ble stiftet i 1877, og allerede i 1888 tok de seg til semifinalen av FA Cupen. Der ble det tap for den tids storhet Preston North End, men dette er fortsatt The Alex’ beste innsats i den gjeveste cupen. Det var nok også en tungtveiende grunn til at klubben i 1892 fikk være med å stifte Football League sin nye andredivisjon. Etter kun fire sesonger måtte de imidlertid takke for seg etter to strake sisteplasser, og de var først tilbake i 1921 da de tok plass i den nye Third Division North. Crewe var et fast innslag i laveste divisjon, og hadde til og med to strake sisteplasser bak seg da de to regionale tredjedivisjonene i 1958 ble til en tredjedivisjon og en fjerdedivisjon – med Crewe naturlig nok plassert i sistnevnte.
The Railwaymen hadde kun hatt to ved to anledninger i 1960-årene meget flyktige visitter på tredje nivå, og var ved hele sju anledninger avhengig av gjenvalg for å beholde plassen i ligaen. Men så kom manager Dario Gradi i 1983. Manageren tok over et bunnlag som nettopp hadde sikret ligaeksistensen med en nødskrik – via nettopp gjenvalg-ordningen man i lang tid opererte med – men under hans ledelse skulle klubben skaffe seg et ry for talentutvikling. Spillere som David Platt, Rob Jones, Dean Ashton og Robbie Savage spilte sine første ligakamper i Crewe-drakta. Noe tidligere hadde for øvrig også en keeper-legende gjort sin debut i engelsk fotball mens han var på lån i Crewe, og det var her Liverpool oppdaget Bruce Grobbelaar.
Gradi ledet klubben tilbake til tredje nivå, og med seier 1-0 over Brentford i playoff-finalen i 1997 var Crewe for første gang klare for spill på nivå to. I konkurranse med langt større klubber klarte Gradi på imponerende vis å holde klubben oppe i fire sesonger, med 11. plassen i 1998 som bestenotering siden oppholdet i en langt mindre utgave av dette nivået over hundre år tidligere. Våren 2002 rykket de ned igjen på målforskjell, men returnerte på første forsøk og fikk tre nye sesonger på nest øverste nivå før man tok et foreløpig siste farvel med dette nivået i 2006. Ingen ligamanager hadde sittet ved roret lenger enn Gradi da han i 2007 trappet ned etter 24 år. Etter dette har det gått tyngre, men det var en stor dag The Alex i 2013 vant Football League Trophy etter finaleseier over Southend United. Etter dette har de igjen surret seg ned på nivå fire, der de nå befinner seg.
Denne dagen var det jo deres U23-lag jeg skulle se, og de spiller i Professional Development League, som er en av ligaene der ligaklubbenes U23-lag spiller. Først og fremst er det jo bra at de har egne slike ligaer slik at man slipper å i enda større grad ha slike lag i den ordinære pyramiden. Dette er nivået under den såkalte Premier League 2, og er inndelt i to avdelinger. I den nordlige var det Leeds United som hadde en luke på tabelltopp, mens Crewe Alexandra var en av klubbens som fortsatt hadde en sjanse til å nå playoff. Dagens motstander Coventry City var i den sørlige avdelinger, og lå der enda bedre an med tanke på playoff-plass. Det var status da jeg ankom Gresty Road, der portene sto åpne slik at det bare var å tusle innenfor.
Klubbens hjemmebane lyder nå det offisielle navnet Alexandra Stadium, men er fortsatt kjent som Gresty Road blant supporterne. Oppkalt etter gaten det ligger i, ble stadionet åpnet i 1906, men har siden midten av 1990-årene gjennomgått en omfattende oppgradering. Anlegget domineres nå totalt av den store hovedtribunen som ble bygget i 1999. Denne huser over 2/3 av anleggets totale kapasitet på drøyt 10 000 og får de tre øvrige tribunene til å se knøttsmå ut. Selv om noen etter hvert hadde klart å lure seg over på de andre tribunene, virket det som om dette var den eneste tribunen som var åpen for vanlige tilskuere denne dagen. Herfra så jeg over på langsiden The Popular Side (eller bare The Pop), mens de to kortsidene Railway End og Gresty Road End er temmelig like.
Det var god plass på den store hovedtribunen der jeg hadde god utsikt, og jeg vil anslå at det etter hvert var rundt 150 tilskuere til stede. Jeg må innrømme å ikke være noe fan av det, men reglene åpner for bruk av et lite antall spillere over 23 år, og et Crewe i jakt på playoff-plass hadde inkludert de erfarne førstelagsspillerne George Ray, Alex Nicholls og Shaun Miller i start-elleveren. De to sistnevnte har vel også passert 30, så det var lite U23-preg over akkurat de. Uansett ble vi vitne til et dørgende kjedelig førsteomgang der det var én eneste avslutning på mål. Den gikk til gjengjeld inn da nettopp Shaun Miller etter en drøy halvtime skrudde inn 1-0 fra like utenfor 16-meteren, og The Alex gikk derfor i garderoben med ledelse da kampen var halvspilt.
Jeg var en av mange som gikk over veien til en chippy for å få litt føde, og tilbake på tribunen kunne jeg innta en porsjon curry chips mens jeg konstaterte at det heldigvis var mer fart over andreomgangen. Coventry startet friskt, men vertene tok snart over og hadde en periode de de fikk – og misbrukte – en rekke store sjanser til å øke ledelsen. Det så ut som om dette måtte gå Crewe sin vei, for deres keeper William Jaaskelainen (sønn av en tidligere PL-keeper mange vil huske) hadde foreløpig hatt en rolig dag på jobben, men i kampens siste ti minutter begynte plutselig de lyseblå gjestene å presse på slik at Jaaskelainen måtte i aksjon ved et par anledninger. Ikke minst hadde Charlie Wakefield en skummel avslutning som ble slått over, før den påfølgende corneren ble headet like utenfor fra god posisjon. Deretter var det klabb og babb i Crewe-feltet, men hjemmelaget klarte å dra i land seieren.
For min del betød det at den første av dagens to kamper var historie, og det var bare å slepe med seg bagasjen opp til Crewe stasjon for å sette kursen mot Stafford og kveldskampen der. Nok en FL-stadion hadde blitt besøkt, og selv om det skjedde med U23-laget, hadde den tidlige kampstarten sørget for en fin mulighet. Nå hadde jeg nok tid før Stafford-toget til at jeg kunne unne meg en halv pint på puben Crewe Hero inne på Crewe stasjon før det var på tide å komme seg på jernhesten og farte sørover. Man kan tross alt ikke ligge på latsiden om man er groundhopper på rundreise i det britiske fotballuniverset.
English ground # 515:
Crewe Alexandra U23 v Coventry City U23 1-0 (1-0)
Professional Development League North
Gresty Road, 8 April 2019
1-0 Shaun Miller (32)
Att: Maybe around 150 (est)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 08.04.2019: Silverdale Athletic v Leek CSOB
Previous game: 07.04.2019: Mill Hill v The Crown
This day on a map / The whole trip on a map