Søndag 07.04.2019: Mill Hill v The Crown
Frokost var inkludert i prisen ved Ashwood Hotel i Preston, og omtrent på slaget klokka åtte gikk jeg ned for å bli servert en full english breakfast. Det var ikke akkurat noe å hoppe i taket over, og hermetiske tomater har jeg aldri vært stor fan av. En kresen skrott savnet også black pudding, men man kanskje blir man fort bortskjemt, og frokosten gjorde da for all del nytten med å fylle opp energilagrene før jeg tok med meg pikkpakket og gikk for å ta 08.56-toget fra Preston mot Colne. Turen til endestasjonen fikk vente til jeg et par dager senere skulle til Colne, for denne søndags formiddagen ble jeg kun med så langt som til Mill Hill, som er stasjonen før Blackburn. Det tok nøyaktig 23 minutter fra Preston, og med bagasjen på slep kunne jeg sakte tusle mot banen jeg skulle se kamp på denne formiddagen.
Ved planlegginger av de siste turene har det vært nærmest fast rutine for meg å sjekke om Fryston har hjemmekamper i Wakefield & District Sunday League, men hver gang jeg øyner håp om en søndagskamp der, er de utrolig nok på bortebane eller har spillefri, og så var også tilfelle denne gang. Det er imidlertid flere interessante arenaer å se Sunday League-fotball på, og jeg registrerte raskt at Mill Hill hadde hjemmekamp. Deres førstelag spiller i East Lancashire League, men de har også et Sunday League-lag som spiller i Blackburn Sunday League, og det var de som denne formiddagen skulle i aksjon. Mill Hill er for øvrig en drabantby i Blackburns vestlige utkant, og var tidligere hjemsted for en hel rekke bomullsspinnerier.
Mill Hills hjemmebane Griffin Park ligger en kort spasertur fra togstasjonen, og med avspark klokka 10.30 hadde jeg såpass god tid at det bare var å vente litt før det ble skikkelig aktivitet ved anlegget som ligger nokså bortgjemt innerst i en blindvei i et industriområde. Det er faktisk ikke mye jeg kan fortelle om Mill Hill FC, annet enn at deres førstelag som nevnt spiller i East Lancashire League, og at de så sent som helgen før hadde sikret seg ligatittelen der. Det var naturlig nok ingen inngangspenger å betale denne søndagen, og inne på anlegget satt jeg fra meg bagasjen i et hjørne på ‘plattingen’ utenfor klubbhuset.
Griffin Park er altså navnet på klubbens hjemmebane, og om den på ingen måte er like storslagen som Brentford sin lekestue, så er den i hvert fall et koselig sted å se fotball. Ikke minst er det meget trivelig gjeng som holder til her, og det var snart tydelig at noen hadde fått med seg mine planer om å komme på besøk denne dagen, for jeg ble raskt ønsket velkommen og påspandert drikke fra klubbens bar over en hyggelig prat med noen av klubb-representantene som var svært interessert i å høre mer om min voldsomme rundreise. Jeg ble også overrakt en pin til min samling, og kunne samtidig forhøre meg litt om hvordan lederne så for seg veien videre.
Som nybakte ligavinnere i East Lancashire League var det naturlige spørsmålet om de hadde til hensikt å ta opprykk til det som nok ville blitt West Lancashire League. Det avslo de nokså umiddelbart, og hevdet at det i hvert fall ved denne korsveien ikke var aktuelt. Det begrunnet de først og fremst med den lange reiseveien det ville medført, med blant annet flere borteturer til Cumbria-kysten. Samtidig virket de fornøyd med tingenes tilstand i East Lancashire League, og så ingen grunn til å ikke fortsette der med sitt førstelag. Vedrørende dagens kamp så var det altså deres Sunday League-lag som skulle i aksjon, og det i en turnering med navn John Haydock Memorial Trophy. Dette er visst en lokal veldedighets-cup for klubber i Blackburn Sunday League, og dagens vinner ville avansere til kvartfinalen.
Sunday League-laget til Mill Hill spiller i denne ligaens toppdivisjon som fortsatt har det logiske navnet Division One, der de var å finne på en fjerdeplass. Dagens gjester The Crown hører derimot hjemme i Division Two, der de til og med lå helt i bunnen av tabellen. Det var imidlertid vertene som tilsynelatende hadde problemer med å stille lag. Foran klubbhuset, der noen av spillerne ladet opp til kamp med en sigarett, var det nemlig hektisk aktivitet blant hjemmefolket som ringte rundt for å få samlet nok spillere. Jeg begynte å frykte at det ikke ville bli kamp, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg, for de fikk til slutt stablet et lag på beina, selv om en av trenerne måte dra på seg keeperhanskene et par tiår etter det som nok var hans storhetstid.
Jeg kan heller ikke si noe om hvor lenge Mill Hills variant av Griffin Park har vært klubbens hjemmebane, men her finner man klubbhuset bak mål på nærmeste kortside. Utenfor klubbhuset er det en slags ‘platting’, og jeg ble fortalt at de i løpet av sommeren skal oppgradere dette området med blant annet en ny liten tribune. Midt på langsiden til venstre herfra har man et lite overbygg som gir tak over hodet, og her har man klart å skape en viss karakter ved å svinge malerkosten på både det nevnte overbygget og ikke minst steinmuren i bakkant. Ellers rundt anlegget står man som tilskuer rett på bakken og under åpen himmel, men her koste jeg meg uansett mens jeg ventet på at kampen skulle starte.
Mill Hill startet friskest, og Mohamed Nabeel hadde to gode muligheter, men Crown-keeperen reddet mesterlig ved begge anledninger. Han kunne derimot intet gjøre da David Woodhouse spilte gjennom navnebroren Matt Woodhouse og sistnevnte satt inn 1-0 i det vi nærmet oss halvspilt førsteomgang. Kun et par minutter senere fikk Mohamed Nabeel uttelling da han doblet ledelsen til 2-0, oppmuntret av det jeg antar var hans far som fra sidelinjen kom med stadige tilrop til ham. I denne perioden raknet det skikkelig for The Crown, og kun noen minutter senere ble vertene tildelt straffespark. Aaron Evens gjorde ingen feil, og sørget for 3-0 etter en snau halvtime. Sju minutter senere sto det 4-0 da Matt Woodhouse scoret sitt andre for dagen, og det var også stillingen da vi tok pause.
Gjestene kom litt mer med i kampen igjen etter hvilen, men klarte aldri å sette veteran-keeper Terry Lambe på skikkelig prøve. En annen reserveløsning for vertene hadde vært å sette innpå veteranen Steve Newton på midtbanen, og han utmerket seg faktisk positivt og viste at det kanskje er noe i ordtaket om at ‘de gamle er eldst’. Bortelaget hadde dessuten problemer med å hanskes vertenes spydspiss Matt Woodhouse, og etter omtrent en times spill løp han rett og slett fra forsvarerne og satt inn 5-0. Litt senere satt Sam Fielding spikeren i kista med en scoring fra rundt 16-meterstreken, og det endte også 6-0 og en komfortabel seier til hjemmelaget som dermed avanserte til kvartfinalen.
Jeg hadde for øvrig talt meg frem til 12 tilskuere, og mens noen av disse forsvant rett etter kampslutt, unnet jeg meg en rask forfriskning i klubbhuset før jeg takket for meg og gikk den korte veien til puben Havelock Inn. Der ble det en rask pint før jeg gikk for å ta 13.07-toget tilbake til Preston. Mens jeg sto der og ventet på toget som kun var et par minutter unna, fikk jeg plutselig melding fra Mill Hill sin Twitter-ansvarlige som fortalte at jeg hadde glemt igjen min notatbok i deres klubbhus. Det var bare å la toget kjøre uten meg, og heller ile tilbake i håp om at de ikke hadde dratt ennå. Det hadde de overhodet ikke, for det var i stedet lystig lag på Griffin Park, og jeg ble værende en stund til før jeg kom meg med 14.07-toget; en time senere enn det jeg opprinnelig hadde planlagt.
Jeg hadde valgt meg Stoke-on-Trent som base, og hadde derfor litt mer reising foran meg – spesielt ettersom det var vedlikeholdsarbeid og buss for tog på deler av linja dit ned. 15.09-toget som vel egentlig skulle gått til London hadde derfor endestasjon i stasjonsbyen Crewe, og derfor måtte jeg foreta den siste etappen derfra til Stoke med buss. Vi ble gjetet om bord i de ventende bussene, og jeg kom meg på bussen som skulle kjøre rett til Stoke. Vel fremme i ‘the potteries’ ankom jeg på et tidspunkt da det tilsynelatende var litt venting på neste buss, så for første gang på turen valgte jeg å unne meg en taxi til Quality Hotel Stoke City Centre – beliggende i Hanley, som er Stoke-on-Trent sitt kommersielle sentrum.
Der hadde jeg betalt £35,95 for overnatting i en dobbeltrom, og innsjekkingen gikk både raskt og smidig. Det var nå virkelig på tide med en middag, samtidig som jeg hadde avtalt å møte en venninne, og valg av møtested og åsted for et måltid falt av praktiske grunner på Wetherspoons-puben The Reginald Mitchell. Etter å ha fått litt mat i kroppen gikk vi videre til The Woodman, som viste seg å være en perle av en pub. Jeg undret meg over hvordan jeg aldri har oppdaget den under tidligere besøk i Stoke, men ble overrasket da vi allerede i halv ni-tiden ble oppfordret til å drikke opp da de allerede gjorde seg klar for å stenge. Man får tro det var et resultat av at det var søndag kveld og relativt rolig.
Dermed gikk turen videre, men både The Auctioneers, The Market Tavern, og The Albion virket nå som en ørliten nedtur etter The Woodman. Men så oppdaget jeg nok en herlig liten pub i form av The Coahmakers Arms, der jeg raskt kom i prat med stedets landlord og et par andre gjester mens jeg mesket meg med forskjellige varianter av Lilleys Cider fra tappekranene. Eieren viste seg faktisk å være et tidligere styremedlem i Norton United, som noen vil huske la ned driften i 2015 etter å ha spilt seg opp i Northern Premier League. Det var interessant å høre hans betraktninger rundt det som skjedde med den klubben, men med en stadig mer merkbar summetone var det etter hvert på tide å spasere tilbake til hotellet og finne senga.
English ground # 514:
Mill Hill v The Crown 6-0 (4-0)
John Haydock Memorial Trophy
Griffin Park, 7 April 2019
1-0 Matt Woodhouse (22)
2-0 Mohamed Nabeel (25)
3-0 Aaron Evans (pen, 29)
4-0 Matt Woodhouse (36)
5-0 Matt Woodhouse (62)
6-0 Sam Fielding (68)
Att: 12 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: Free (gift from the club)
Next game: 08.04.2019: Crewe Alexandra U23 v Coventry City U23
Previous game: 06.04.2019: Milnthorpe Corinthians v Millom
This day on a map / The whole trip on a map