Lørdag 06.04.2019: Milnthorpe Corinthians v Millom
Om jeg hadde hatt en tidlig start og lang reise foran meg på fredag morgen, kan det samme trygt sies om lørdagen da alarmen vekket meg grytidlig i Inverness. Jeg hadde vært tvilende til om jeg ville få kjøpt inn noe å spise til frokost før jeg skulle ta 06.50-toget, men sannelig hadde en liten sjappe inne på stasjonen allerede åpnet da jeg nokså trøtt i trynet tuslet dit bort for å ta plass på nevnte tog. Dagens første etappe besto av at Scotrail skulle frakte meg helt ned til Haymarket, der jeg hadde 14 minutter på meg til å bytte tog. Etter at jeg hadde satt til livs frokosten som besto av et smørbrød fikk jeg nå med meg litt mindre av det spektakulære terrenget siden jeg tok sjansen på litt mer søvn.
Etter tre timer og ti minutter ankom vi Haymarket et par minutter før ruteplanen, og jeg rakk til og med en lynrask røykepause for jeg skulle videre med neste tog. Nå var det snakk om en to timer lang etappe fra Haymarket ned til Oxenholme Lake District, der jeg ankom rundt kvart over tolv. En lang reise, men det var da også svært lite jeg gledet meg mer til på denne turen enn kampen jeg nå hadde å se frem til. Jeg skulle gjeste Milnthorpe Corinthians, og for å komme meg til Milnthorpe var jeg nå avhengig av buss. Jeg måtte til og med ha to busser, og etter litt problemer med å finne ut hvilken side av veien buss 41A skulle plukke opp fra utenfor Oxenholme stasjon, punget jeg ut en nokså ublu pris for en dagsbillett for regionen og ble med de drøyt ti minuttene inn til Kendal. Der hadde jeg 15-20 minutter å vente på buss 555, og etter nye tjue minutter kunne jeg omsider stige av i Milnthorpe drøyt seks og en halv time etter at jeg forlot Inverness.
Milnthorpe er en landsby som ligger i South Lakeland-distriktet, sør i grevskapet Cumbria. Som nevnt ligger den et lite stykke sør for Kendal, og ikke altfor langt fra grensen mot Lancashire. Ved siste folketelling hadde Milnthorpe omkring 2 200 innbyggere, og om man kanskje ikke er en like stor turistmagnet som noen av de mer kjente stedene i Lake District, virker det likevel som om turismen likevel er viktig. Milnthorpe skal også ha vært en skikkelig flaskehals trafikalt sett, før åpningen av blant annet motorveien M6 i 1970. Det virket umiddelbart som en koselig landsby, og jeg hadde lest meg til at de også skal ha tre puber, hvorav to skulle besøkes av undertegnede før det var klart for kamp.
Første stopp var Bulls Head, der en trivelig vertshusholder undret seg over hvorfor jeg kom hadde reist den lange veien til Milnthorpe slepende på all min bagasje, og han fikk ikke akkurat mindre å lure på da jeg fortalte at hensikten var å besøke den lokale fotballklubben for å se kamp på deres Strands Lane. Jeg endte opp med å måtte vise ham hele reiseruta og lita over planlagte kamper, og han lot seg åpenbart imponere. Etter en koselig prat tømte jeg den halve pinten og fikk med meg ønsker om en god reise videre mens jeg svarte med å ønske ham lykke til med etablissementet han visstnok hadde tatt over noen måneder tidligere. Det ble også tid til en rask tur innom Cross Keys på andre siden av veien, før jeg fortsatte den korte veien videre ned til Strands Lane.
Milnthorpe Corinthians ble stiftet i 1919, men det er ikke altfor mye jeg faktisk kan fortelle om klubben og hva de har bedrevet i tiden mellom dette og 1990-årene da de åpenbart tok plass i West Lancashire League. Våren 2002 vant de Division One og rykket opp i ligaens toppdivisjon, Premier Division. Der fikk de de tøft, og 14. plassen (av 16) i debutsesongen står fortsatt som deres bestenotering, før det ble sisteplass og nedrykk året etter. Ytterligere to år frem i tid fulgte ytterligere et nedrykk, og det var først i 2016 at de tok seg ut av Division Two og returnerte til Division One der de fortsatt befinner seg. Til tross for min manglende kunnskap om klubben (som det heller ikke er altfor lett å finne ytterligere informasjon om) var det imidlertid som nevnt et destinasjon jeg virkelig hadde gledet meg til å besøke.
De er ikke bare fordi klubben hører hjemme i en av de mest idylliske regionene av England, men også fordi jeg i lengre tid hadde latt meg friste ved å se på flotte bilder av anleggets herlige tribune. Det ligger i det som minner mest om en offentlig park, sammen med en cricketbane, og disse to overlapper hverandre i en slik grad at det naturligvis er grunnen til at fotballklubben startet denne sesongen med åtte strake bortekamper. Jeg husker godt det fra jeg planla min august-tur ved starten av sesongen og kikket på deres kamper, men man får jo igjen for det med masse hjemmekamper senere i sesongen. Jeg siktet meg inn på klubbhuset på bortre langside, noen meter fra den flotte tribunen, og fikk tillatelse til å slenge fra meg bagasjen i et hjørne der.
En av klubbrepresentantene hadde fått med seg mine planer om å være til stede på dagens kamp, og identifiserte meg raskt. Jeg kunne ikke benekte at jeg var den langveisfarende gjesten, og således ble jeg visst en slags kuriositet da ryktene åpenbart spredde seg om min tilstedeværelse. Det var da også trivelige folk å slå av en prat med. Jeg fikk meg et glass Appleshed mens en av klubb-lederne kom til for å gi beskjed om at den var på ‘huset’, og mens jeg nippet til pinten fikk jeg høre interessante betraktninger fra mine samtalepartnere. Like bak tribunen og klubbhuset renner elven Bela på sin vei mot Morecambe Bay og Irskesjøen, og blant annet fikk jeg høre hvordan de ble rammet av en voldsom flom for en stund siden og hvordan flomvern nå skulle installeres for å sikre seg mot lignende episoder i fremtiden.
Jeg skal ikke spekulere i hvor gammelt anlegget ved Strands Lane er, men en kilde mener at klubben aldri har hatt andre hjemmebaner. Den nevnte tribunen er det eneste av slike fasiliteter, og stående midt på den ene langsiden byr den på benkerader i tre og har laglederbenker i mur i forkant. I et område av landet som er kjent for å få en god del nedbør kan det være greit å ha litt tak over hodet. Fra tribunen og forbi klubbhuset, er det litt hard standing, og rundt banen ellers står man rett på gresset. Jeg er ikke kar om å huske om jeg fikk svar på hvor gammel tribunen faktisk er, men jeg vil tippe at den kanskje er fra tiden før eller rett etter andre verdenskrig. Det som er sikkert er at Strands Lane er et meget koselig og idyllisk sted å se fotball.
For Milnthorpe Corinthians var dette sesongens siste kamp, og de visste allerede at de ville ende tredje sist. Det skal vel så vidt jeg skjønte med nød og neppe bety fornyet kontrakt i divisjonen. Man får uansett tro at de var interessert i å avslutte sesongen med et godt resultat når Cumbria-rival Millom nå kom på besøk for å spille om poeng i West Lancashire Division One, som for ordens skyld altså er non-league step 8 (eller nivå 12 totalt, for de som fortsatt ikke har forstått denne terminologien). Millom befant seg på en sjuendeplass på tabellen og skulle også spille ytterligere to ligakamper, men hadde ingen mulighet for å innhente tetduoen Lytham Town og CMB. Det var ikke noe program, men fra dagens dommer fikk jeg i hvert fall en kikk på lagoppstillingene, og vi var klare for kamp.
Med påfyll i glasset så jeg spillerne går rett forbi meg på vei ut på banen, og etter at dommeren blåste kampen i gang ble jeg stående å småprate litt med to av klubbrepresentantene fra tidligere. Det var en nokså jevnspilt første omgang vi fikk se, men til tross for noen sjanser begge veier hadde ingen av lagene klart å få nettkjenning da jeg et stykke ut i omgangen tømte glasset og tok meg en runde for å ta noen bilder. Det var mens jeg var over på motsatt langside at gjestene tok ledelsen med drøyt fem minutter til pause, og Jordan Williams var deres målscorer. Den stillingen sto seg også til dommeren blåste for pause og jeg kunne ta en ny svipptur inn i klubbhuset for å hente meg påfyll fra baren.
Andre omgang startet også nokså jevnspilt, men mens Millom kunne doblet ledelsen, jaktet nå også hjemmelaget en utligning og skapte flere sjanser. Det så ut til å ebbe ut med borteseier da vi gikk inn i tilleggstiden og stillingen fortsatt var 0-1. Så fikk Milnthorpe Corinthians en dødball, og deres keeper Hayden Roberts som jeg hadde blitt fortalt kun hadde signert denne formiddagen ble sendt opp i feltet. Ballen ble i det fjerde tilleggsminutt slått inn i dette feltet, og i et virvar av armer og bein så jeg noen bein gå til værs i det som så ut som et forsøk på brassespark, og et øyeblikk senere lå ballen i Millom-målet mens nettopp Hayden Roberts løp av gårde i vill jubel. Hadde jeg virkelig sett keeperen score et overtidsmål på brassespark i sin debut?? Tja, nesten…han hadde visst scoret på en herlig volley i situasjonen bak brasse-forsøket.
Uansett ikke ofte man ser slik, og med det sikret dagens mann også poengdeling for Corinthians i deres sesongavslutning. Synd at ikke flere hadde kjent sin besøkelsestid og fått med seg denne dramatiske avslutningen, men jeg hadde i hvert fall talt meg frem til 88 tilskuere, som må sies å være bra for non-league step 8. På spørsmål om de hadde ambisjoner om retur til toppdivisjonen i West Lancs League, svarte en av mine samtalepartnere at man på sikt naturlig ønsket seg tilbake til Premier Division. Ytterligere klatring til North West Counties League er ikke et aktuelt eller realistisk tema. Et besøk til Milnthorpe og Strands Lane kan uansett anbefales på det varmeste, for jeg hadde en usedvanlig trivelig ettermiddag der.
Corinthians-folket pekte ut stien som på andre siden av cricket-banen ledet ut på parkeringsplassen bak puben Cross Keys, og etter hvert takket jeg for meg før jeg tok med meg bagasjen og trasket dit opp for å returnere til Kendal og deretter Oxenholme Lake District stasjon samme vei som jeg hadde kommet. Etter ytterligere to bussturer kom jeg meg tilbake dit tidsnok til å komme meg med 18.14-toget, og dette brukte en drøy halvtime ned til Preston, som jeg hadde valgt meg som base. Jeg fant umiddelbart frem til Ashwood Hotel der jeg også har overnattet ved en tidligere anledning. Jeg hadde betalt £40 for kost og losji, og ble raskt sjekket inn før jeg tok en spasertur inn i Preston sentrum.
Det var på tide med en middag, og den ble inntatt på puben The Twelve Tellers. Med det unnagjort var mikropuben Guild Ale House et neste valg som neste stoppested, og det viste seg da også å være et svært godt valg. På vei tilbake til mitt krypinn ble det etter hvert også vanningspauser på både Fishers og The Old Vic, før jeg omsider krøp til køys etter en lang dag på farten. Besøket hos Milnthorpe Corinthians hadde virkelig vært verdt den lange turen ned fra Inverness i det høye nord. Heldigvis hadde jeg ikke fullt like voldsomme reiseplaner dagen etter, selv om jeg likevel ville ha en nokså tidlig start til søndag å være.
English ground # 513:
Milnthorpe Corinthians v Millom 1-1 (0-1)
West Lancashire League Division One
Strands Lane, 6 April 2019
0-1 Jordan Williams (40)
1-1 Hayden Roberts (90+4)
Att: 88 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 07.04.2019: Mill Hill v The Crown
Previous game: 05.04.2019: Ross County v Dundee United
This day on a map / The whole trip on a map