APM Contrast v Sutton Athletic 02.05.2016


Mandag 02.05.2016: APM Contrast v Sutton Athletic

 

Siden det var Bank Holiday Monday, åpnet heller ikke Porter & Sorter denne dagen for matservering før jeg måtte av sted med toget, og derfor måtte jeg igjen nøye meg med smørbrød fra WHSmith-sjappa på East Croydon stasjon før jeg satt meg på 11.46-toget som skulle frakte meg den første etappen ned til Redhill. Der foretok jeg dagens første togbytte, og etter å ha krysset grensen over til Kent, sto et nytt togbytte for tur i Tonbridge. Derfra gikk siste etappe gjennom Kent-landskapet til Aylesford, og ti over halv to kunne jeg stige av der etter snaut to timer på reisefot.

 

Jeg hadde aldri vært i tvil om hvor jeg skulle denne dagen, etter at jeg tidlig blinket meg ut det som skulle vise seg å bli tidenes siste hjemmekamp for APM Contrast. Jeg har i lengre tid ønsket meg til deres hjemmebane, Cobdown, med sin fantastiske gamle hovedtribune i tre, og ryktene hevdet at den nå sto i umiddelbar fare. Det eneste man syntes å være enige om, var at det ville skje store ting ved Cobdown i sommer, men mens noen hevdet at tribunen ville bevares men at klubben ville flytte til en bane ved siden av, var det andre som mente at tribunen ville bygges om eller erstattes fullstendig, mens andre igjen påsto at alt skulle jevnes med jorden for å bygge et nytt og moderne kompleks helt fra bunnen. Uansett var det bare å kjenne sin besøkelsestid og innfinne seg for å selv finne ut av dette.

 

Aylesford er en landsby som altså ligger i Kent; 6-7 kilometer nordvest for Maidstone. Den har rundt 5 000 innbyggere, og mistet så sent som i fjor sin hjørnesteinsbedrift som hadde en forbindelse med klubben jeg nå skulle besøke. APM står for Aylesford Paper Mills, og det var på folkemunne navnet på bedriften Aylesford Newsprint, som var Europas største gjenvinningsanlegg for papir og produsent av papir til avisindustrien. Landsbyen ligger idyllisk til ved elven Medway, men jeg gikk aldri inn i dens etter sigende koselige sentrum der man også finner det gamle klosteret Aylesford Priory. I stedet gikk jeg i motsatt retning fra stasjonen og krysset over motorveien M20, og fra broen over motorveien kunne jeg se det store anlegget til Aylesford Paper Mills, før jeg fikk Cobdown på min høyre hånd. Jeg måtte imidlertid gå litt lenger for å komme til inngangspartiet som foreløpig ikke var bemannet.

 

Cobdown er da også så åpen at det ikke er enkelt å ha et inngangsparti ved inngangen fordi det er så mange veier inn, og derfor nøyde man seg etter hvert med å sette opp et bord nede ved ‘hovedbanen’ der kampen skulle spilles. Men det er å foregripe begivenhetenes gang, for først måtte jeg selvsagt ta en rask kikk på den flotte tribunen, som er det eneste som finnes av tilskuerfasiliteter her. Men du verden for en herlig tribune! Anlegget skal ha vært åpnet i 1919, samtidig som klubben ble stiftet, og kanskje er det naturlig å tenke seg at det den gang var som et slags bedriftslag for Aylesford Paper Mills, siden det også var det opprinnelige navnet på klubben. Tribunen står på den ene langsiden, byr på benkerader i tre, og entres via trapper på sidene. Eller rundt banen står tilskuerne på bar bakke, rett på gresset, men denne tribunen er så flott at jeg likevel likte meg her fra første sekund.

 

Der jeg hadde kommet inn fra hovedveien på utsiden, bet jeg meg først merke i et skilt som vitnet om at Ebbsfleet United har en treningsbane på en tilstøtende bane på utsiden av Cobdown-anlegget, hvis fulle navn (så lenge det varer) er Cobdown Sports & Social Club. Deretter kom jeg inn mellom to bygg, hvorav det til venstre for meg viste seg å huse anleggets ‘social club’. Dette driftes uavhengig av klubben, og i baren der inne hadde de for øvrig en skikkelig meny som jeg snart skulle benytte meg av. Bygget til høyre for meg huste garderober og den slags, og det var nedover forbi dette bygget at selve hovedbanen lå. I anleggets sørlige del, foran stedets ‘social club’, var det flere mindre baner, men nå satt jeg kursen mot baren der for å unne meg en pint.

 

Der fikk jeg snart selskap av groundhopper Stephen Jackson, og mens han bestilte seg mat, gikk jeg for å hente et eksemplar av dagens kampprogram da jeg registrerte at man hadde åpnet ‘sjappa’ nede ved hovedbanen. Fra fyren som satt ved bordet der fikk jeg byttet £1 mot et program, og valgte samtidig å betale for et eksemplar til Stephen. Da han lovet å huske meg, lot jeg meg i tillegg overtale til å betale meg inn med £4 før jeg returnerte til baren for å selv bestille meg noe mat. Jeg betalte £8,95 for en Gourmet Chili Cheese Burger, men det var da også en skikkelig burger av typen som man får servert på puber og restauranter, servert med ekstra salat og pommes frites. Det dro seg raskt mot avspark, så det var bare å gafle i seg.

 

Hjemmelaget ble som nevnt stiftet i 1919 under navnet Aylesford Paper Mills, og spilte i Kent League i perioden 1928-1951, og senere i London League. Mot slutten av 1960-årene hadde klubben havnet i så store problemer at man så seg tvunget til å legge ned driften, før man i 1974 startet opp igjen i Kent County League. På midten av 1980-årene ble man tatt over av et selskap som endret klubbnavnet til Reeds International, og selv om det heldigvis var en kortvarig affære, skulle det dessverre ikke være siste gang man endret navn til diverse sponsornavn. I 2003 tok de navnet APM Mears, før de etter en enkelt sesong som ‘kun’ APM tok dagens navn i 2011. Programmet vitnet om at de sponses av et entreprenørfirma med navnet Contrast, og det er vel dette som har vært opphavet til klubbens nåværende navn. Det var også under dette navnet at de våren 2015 sikret seg opprykk til Kent Invicta League.

 

Kent Invicta League blir før neste sesong slått sammen med (eller ‘spist opp’ av) Southern Counties East League og vil i tiden fremover utgjøre sistnevntes Division One, men det er ikke det eneste som endres for Cobdown og APM Contrast. Jeg hadde utenfor sett skilt med navnet ‘K Sports’, og programmet bekreftet også at dette etter sesongslutt vil bli det nye navnet på Cobdown, mens fotballklubben samtidig vil få navnet K Sports FC. Jeg kan bare gjette på at bokstaven K i dette usjarmerende navnet står for ‘Kent’, men det kan være jeg tar feil. Det var flere andre groundhoppere som også hadde tatt turen for å benytte siste sjansen til å besøke Cobdown før sommerens endringer, og samtlige vi snakket med måtte hoderystende innrømme at de hadde lite til over for det nye navnet som klubbledelsen åpenbart var svært stolte av og som de i programform skrøt av og hevdet det var det eneste riktige i deres fremtidsplaner for klubben.

 

Bearstead hadde allerede sikret seg tittelen som tidenes siste vinner av Kent Invicta League, og Sheppey United hadde tatt andreplassen. Også Glebe på tredjeplass var ferdigspilt, men dagens gjester på Cobdown var Sutton Athletic (fra Sutton-at-Hone nær Dartford), og de kunne med seier ta tredjeplassen. APM Contrast kunne i beste fall kjempe om femteplassen, som tross alt vil være en god sesong for dem, med da måtte de vinne. De lå to poeng bak ferdigspilte Lydd Town som før dagens kamper la beslag på den femteplassen; og ett poeng bak Bridon Ropes som også var i sving denne dagen. Jeg fikk kastet i meg resten av burgeren og lot de resterende frityr-potetene ligge igjen da jeg så at lagene entret banen, og ilte ned for å ta oppstilling på bortre langside med flott utsikt mot den fantastiske tribunen.

 

Sutton Athletic hadde mye ball i innledningen, og ropte snart på straffespark, men dommeren lot seg ikke imponere da fallet nok ble litt for teatralsk, og i stedet kontret hjemmelaget. Det var starten på en liten periode med intenst press fra vertene, men Sutton-forsvaret fikk omsider headet unna og klarert. Etter ti minutter tok likevel APM ledelsen da Gabriel Blaise stormet nedover høyrekanten og sendte keeperen i bue over keeperen og i mål i det bortre krysset. 1-0, men man kan jo undre seg over hvorvidt det var ment som et innlegg eller fantastisk avslutning, men Blaise selv vil nok hevde det siste.

 

Det sa min sidemann seg enig i, og han viste seg faktisk å være målscorerens far. Vertene var hadde initiativet og kom til flere farligheter, der spesielt vinden holdt på å utmanøvrere Sutton-keeper Dean James ved et par anledninger. Sutton kunne og burde ha utlignet rett før pause, men headingen gikk rett på APM-keeper Ryan Chandler. APM fikk omgangens siste sjanse da et skummelt frispark inn i feltet ble styrt like utenfor målet, og dermed var det på stillingen 1-0 at de to lagene gikk i garderoben for en velfortjent pause. Selv valgte jeg i likhet med majoriteten av de andre groundhopperne å ikke ta bryet med å spasere tilbake til ‘klubbhuset’ for en pint, men oppsøkte i stedet en klubbrepresentant for å forhøre meg litt om tingenes tilstand og kanskje få et klarere svar på hva som faktisk skal skje her i sommer.

 

Han beklaget at han akkurat hadde solgt sin siste pin til en groundhopper, men opplyste meg gladelig om de forestående ‘utbedringene’. Først og fremst kunne han i det minste fastslå at den flotte tribunen ikke skal rives, og han bekreftet at den faktisk er fredet. Dessverre hindrer ikke denne fredningen dem i å rive ut innmaten og erstatte den med metall, og som Stephen Jackson som nå kom til i samtalen senere poengterte ganske så korrekt: ‘Det blir vel egentlig bare som en moderne, prefabrikert tribune inne i rammeverket til den klassiske tre-tribunen?’. Klubbrepresentanten fortsatte dog med å fortelle at banen for øvrig også skal heves to fot for å få bukt med flomproblemer som man til tider har slitt med, og at den skal gjerdes inn. Banen mellom hovedbanen og ‘klubbhuset’ skal bli landhockey-bane, og man vil få bedre kontroll med folk som nå kan komme og gå fritt ved å ta seg inn via et utall steder langs det store omkringliggende grøntområdet.

 

Temmelig tilbaketrukket på bortre langside ligger et eldre lite trebygg som jeg sammen med en liten gruppe groundhoppere hadde diskutert hva hadde blitt brukt til. Noen tippet at det var tidligere garderober, mens andre av oss satset på en gammel cricket-paviljong, til tross for at det ikke lenger var spor å se etter noen cricketbane. Det viste seg likevel å være sistnevnte, men det er nå en stund siden cricketklubben flyttet herfra. Jeg ble mer og mer glad for at jeg fikk denne aller siste muligheten til å besøke Cobdown denne dagen, for K Sports vil nok virkelig ikke bli det samme når 2016/17-sesongen starter.

 

Bortekeeper James forærte hjemmelaget en gyllen mulighet til å øke ledelsen da han tidlig i andre omgang mistet et innlegg inn i feltet, men han ble ikke straffet. Og da APM var farlig frempå igjen med en heading fra et hjørnespark, ble han reddet av en forsvarer som sto på streken. Sutton hadde på sin side en god mulighet etter et langt innkast, men etter å ha vendt bort en forsvarer fikk angriperen ikke ordentlig klem på avslutningen som ble greit reddet av APM-keeperen. Hjemmelaget har også muligheter i form av et frispark i skummel posisjon og et flott raid av målscorer Blaise på høyrevingen, men frisparket gikk like over, mens ingen nådde frem på innlegget fra Blaise. APM slapp imidlertid å angre, for til tross for et par siste Sutton-muligheter klarte de å ri i land 1-0-seieren.

 

I og med at de var siste kamp på Cobdown før de store omveltningene, var det ikke overraskende en del groundhoppere til stede, som imidlertid forlot åstedet nokså umiddelbart etter kampslutt. En av disse er en kar fra Leicester som hadde foretatt en manuell telling av de fremmøtte i første omgang. Da jeg gjorde tilsvarende i løpet av andre omgang hadde antallet skuelystne økt betraktelig, slik at jeg talte 88 personer (og to hunder). Til syvende og sist opererte man til slutt med et tilskuertall på 66, og det var mye nærmere Leicester-karens resultat. Og som en poengterte; det er egentlig uinteressant hvor mange som kommer snikende for å se gratis i andre omgang og som dermed ikke har sett hele kampen.

 

Selv hadde jeg siktet meg inn på 17.20-toget fra Aylesford, og takket snart for meg og ønsket lykke til med sommerens arbeid – med (muligens en smule naive) forhåpninger om at de tross alt vil bli foretatt på et noenlunde sympatisk vis. De som fortsatt ikke har fått besøkt Cobdown vil ha gått glipp av noe, for anlegget som neste sesong vil gå under navnet K Sports vil nok som sagt være noe ganske annet. Da vil de i det minste også få flomlys, samtidig som de øvrige oppdateringene vil kunne bety at de kan avansere til step 5 (og kanskje også høyere) om de skulle ønske det…og en av klubbrepresentantene lot det skinne litt gjennom at dette var noe av tanken bak og at det kan bli aktuelt i en ikke altfor fjern fremtid.

 

Toget mitt var i rute, og etter å igjen ha byttet i Tonbridge, måtte jeg denne gang bli med helt inn til London Bridge for å ta meg derfra ned til East Croydon igjen. Nok en gang oppsøkte jeg igjen puben Porter & Sorter for å tilbringe et par kveldstimer der. Denne gang var jeg imidlertid klar over at matserveringen ville være stengt ved min retur dit, så jeg benyttet nå anledningen til et kjapt måltid ved London Bridge. Det hadde vært nok en fin dag der jeg endelig fikk besøkt en fotball-destinasjon som en god stund har figurert høyt oppe på min ønskeliste. Det var riktignok i grevens tid, og det var med litt blandede følelser at jeg kunne fordøye inntrykkene fra mitt besøk ved Cobdown.
 


English ground # 343:
APM Contrast v Sutton Athletic 1-0 (1-0)
Kent Invicta League
Cobdown, 2 May 2016
1-0 Gabriel Blaise (11)
Att: 66
Admission: £4
Programme: £1
Pin badge: Sold out

 

Next game: 03.05.2016: Shepton Mallet v Cadbury Heath
Previous game: 01.05.2016: Harlow Town v AFC Hornchurch

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg