Malvern Town v Bewdley Town 24.08.2016

Onsdag 24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town

 

Når man har overnattet i Blackpool, er det når sant skal sies ingen selvfølge at man våknet opp frisk og rask og uten antydning til kuppelhue, men denne gang hadde jeg klart å motsto fristelsen av å kaste meg ut i byens herostratisk berømte uteliv som det går gjetord om langt utenfor landegrensene, og det var jeg glad for da jeg tuslet ned for å få servert en full english breakfast. Den kunne kanskje ikke måle seg med varianten jeg ved de siste par besøkene i byen hadde blitt vant til ved Wexford’s Diner et steinkast unna, og som jeg også hadde vurdert denne gang, men all den tid frokosten var inkludert i prisen ved etablissementet Newbury kunne jeg like gjerne spare noen pund, og det var da egentlig heller ingenting å utsette på deres variant. Da klokka slo ti hadde jeg nettopp sjekket ut og var på vei opp til togstasjonen Blackpool North.

 

Derfra startet ferden som denne dagen skulle ta meg ned til West Midlands og Worcestershire, og første etappe gikk med 10.40-toget til Preston, der jeg byttet til toget som skulle ta meg ned til Birmingham New Street. Det foreløpig siste strekket gikk derfra til Worcester Foregate Street, der jeg rundt klokka halv tre kunne stige av etter nesten fire timer på farten. Jeg hadde betalt £39 for kost og losji ved Severn View Hotel, og siden det ikke er første gang det var min base, fant jeg raskt frem til dette etablissementet som slik navnet tilsier ligger nede ved Severn-elven som renner gjennom byen. Jeg fikk sjekket inn og slengt fra meg bagasjen, og deretter var det på tide å få seg et skikkelig måltid i skrotten.

 

Allerede på spaserturen fra togstasjonen hadde jeg merket meg at restauranten Poppins fristet med det som viste seg å være en voksen porsjon liver & onions, og når man for £5,99 også inkluderte hjemmelaget is til dessert, var jeg ikke vond å be. Et herlig tradisjonelt måltid falt svært godt i smak hos undertegnede, som snart slentret videre bort til togstasjonen, men fant ut at det var tid til en kjapp pitstop på Wetherspoons-puben The Postal Order rett ved siden av. Etter å ha lesket strupen med en flaske Orchard Pig Reveller var det på tide å sette seg på et av togene som skulle videre mot Malvern, der jeg denne kvelden hadde blinket meg ut West Midlands (Regional) League-kampen mellom Malvern Town og Bewdley Town på Langland Stadium.

 

Under planleggingen av denne turen var jeg dog klar over at jeg var nødt til å holde et lite øye med Malvern Towns innsats i FA Cupen, for dersom de hadde tatt seg til cupens preliminary round og der spilt uavgjort, ville ligakampen mot Bewdley Town etter alle solemerker ble omberammet. Det viste seg å være lite å “bekymre” seg for da Malvern-klubben røyk ut ved første hinder da de i extra preliminary round tapte hjemme 1-2 for Rocester. Kamp hos Corby Town vært et av de mest aktuelle alternativene som jeg først vurderte, men nå slapp jeg å bekymre meg over slikt. Togturen mellom Worcester og Malvern tar kun drøyt ti minutter, og jeg hoppet av på stasjonen Malvern Link for å lade opp med en pint Strongbow Cloudy Apple på puben The Bakery Inn.

 

Malvern ligger i det vestlige Worcestershire, ikke langt fra grevskaps-grensen mot Herefordshire, og har omtrent 30 000 innbyggere. Dette inkluderer både det tradisjonelle og kommersielle sentrum Great Malvern ved den østlige foten av Malvern Hills, og det mindre Malvern Link som nord for sentrum har godt fra å være en egen landsby til å vokse sammen med Great Malvern som en slags forstad. Det nevnte høydedraget Malvern Hills har fått utmerkelsen ‘Area of Outstanding Natural Beauty’, og omtales gjerne som West Midlands’ mest populære turistattraksjon som ikke koster penger. Her finner man også vannkilden som på 1800-tallet førte til at Malvern vokste frem som en såkalt spa town, med velstående turister som kom for å besøke deres kurbad. Denne industrien hadde selvsagt en nedgangstid mot slutten av Viktoriatiden, men i Malvern var man tidlig ute med å gjøre om mange av de gamle villaene og hotellene til private skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

 

Nå hadde ikke jeg kommet for å få hverken spa-behandling eller utdanning (og ei heller en date med Cher Lloyd som noen morsomme kompiser antydet), og omsider tømte jeg glasset da det var på tide å oppsøke kveldens kamparena. Jeg valgte å la buss 44D frakte meg dit ned, og £1,50 fattigere kunne jeg etter fem minutter stige av ved en holdeplass et par minutters gange fra Langland Stadium. Der kunne jeg betalte meg inn med £4 og sikre meg et eksemplar av kveldens kampprogram for ytterligere £1. Det var i overkant av en time til avspark, og første stopp var klubbhusets bar der jeg betalte £2,90 for en pint Aspall som jeg nippet til mens jeg bladde i det nokså enkle programmet.

 

Man blir tydeligvis ikke helt enige om hvorvidt Malvern Town ble stiftet i 1946 eller 1947, men de ble uansett startet opp under navnet Barnards Green FC, og spilte sine første sesonger i Worcestershire League. Man ser også ut til å ganske snart ha endret sitt navn til dagens Malvern Town FC, for det var navnet også da de i 1955 tok plass i Worcestershire Combination (som senere ble til Midland Combination) og vant denne ligaen på første forsøk. Da de i 1979 hoppet over til West Midlands (Regional) League hadde de i så godt som samtlige sesonger vært å finne i tabellens øvre del, uten å klare å kopiere debutsesongens ligatittel. I 1990-årene måtte de tilbringe to sesonger nede i WMRL Division One, men var snart tilbake i ligaens Premier Division som omsider ble vunnet våren 2004.

 

Dermed sikret Malvern Town opprykk til Midland Alliance, og to sesonger senere var tredjeplassen der godt nok til de også fikk rykke opp i Southern League for å ta plass i divisjonen som den sommeren (2006) ble omdøpt til Division One Midlands. Etter å ha debutert med 17. plass, gikk det snart tyngre, og etter å ha endt nest sist sesongen etter ble man kun reddet av at Berkhamsted Town gikk konkurs. Kanskje var benådningen en bjørnetjeneste, for påfølgende sesong gikk Malvern Town på en rekke sviende stortap, endte helt sist og måtte returnere til Midland Alliance. Der fortsatte The Hillsiders å slite, og to sesonger senere endte det våren 2011 med nytt nedrykk tilbake til WMRL Premier Division. Etter at man for noen få sesonger siden var på konkursens rand med voldsomme økonomiske problemer, virker det nå som om det ser lysere ut enn på lenge for Malvern Town.

 

Malvern Town endte forrige sesong på en oppløftende 3. plass, og selv om de som nevnt hadde blitt slått ut av FA Cupen, hadde de starten ligasesongen 2016/17 med å vinne samtlige av sine tre kamper så langt. Enda mer imponerende var det at det hadde blitt gjort uten å slippe inn mål, slik at de nå sto med statistikken 3-0-0 og en imponerende målforskjell på 13-0. En klubbrepresentant mente at det ikke hadde vært ham imot om klubben skulle sikre seg opprykk, men dette er en vanskelig liga å ta seg ut av da det normalt kun er én opprykksplass, og i toppen virket når sant skal sies Wolverhampton Sporting Community usedvanlig sterke der de sto med 5-0-0 og full poengpott så langt. Kveldens gjester Bewdley Town sto med 0-2-3 og jaktet sin første seier for sesongen, og således var hjemmelaget på papiret nokså stor favoritt.

 

Flotte bilder fra Langland Stadium hadde vært medvirkende til at jeg endte opp her denne kvelden, og nå gikk jeg for å ta en kikk. Og la det være sagt med en gang; her dreier det seg i stor grad om hovedtribunen og et flott bakteppe. Den nente hovedtribunen står midt på den ene langsiden, rett ved siden av inngangspartiet. Sitteplassene den byr på er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant, og foran disse er det også en slags paddock der man kan se kampen stående. Laglederbenkene i mur er også på denne langsiden, men på hver sin side for hovedtribunen; lenger ut på flankene. Bortsett fra denne fjonge tribunen er det stort sett kun hard standing rundt hele banen, med unntak av et lite parti midt på motsatt langside, der et lite provisorisk overbygg gir tak over hodet til de som står på en liten betongplatting her.

 

For noen få år siden var det nærmest opplest og vedtatt at klubbens tid ved Langland Stadium gikk mot slutten og at man ville se seg om etter et nytt sted å spille siden man så seg nødt til å selge sin hjemmebane for å ikke gå konkurs. Etter at klubben ble reddet av at to lokale forretningsmenn tok over, har man åpenbart gått bort fra dette, og gikk i stedet inn for å ruste opp Langland Stadium, samtidig som noe så sjeldent som samarbeidsvillige lokalpolitikere tilsynelatende har lagt visse ting til rette. Planene skal for øvrig innebære et nytt og større klubbhus med bedre fasiliteter, mens de dessverre også vil bety at gress-underlaget blir byttet ut med kunstgress. Om jeg ikke nevnte det vedrørende klubbhuset og dets bar, så et de å finne i bygget i bakkant av hovedtribunen, og jeg hadde tenkt meg tilbake dit for å unne meg påfyll i glasset…etter at jeg hadde nytt utsikten fra bortre langside litt.

 

Når man står på bortre langside og skuer over mot hovedtribunen på motsatt side, kan man nemlig ikke unngå å legge merke til det flotte bakteppet i form av Malvern Hills som i bakgrunnen tårner over anlegget. Der oppe på høydedragets høyeste punkt, Worcestershire Beacon (425 m.o.h.), skal man ha en panoramautsikt som gjør at man skal kunne se deler av 13 grevskaper, i tillegg til Bristol-kanalen og katedralene i både Worcester, Gloucester og Hereford. Det sies jo ofte at fastboende gjerne kan ta lokal natur og forskjellige attraksjoner for gitt, og man kan spørre seg om det er tilfelle når man på Langland Stadium valgte å bygge hovedtribunen slik at den gir utsikt mot et nokså trist boligfelt heller enn den flotte utsikten man ville hatt mot Malvern Hills om den hadde stått på motsatt side.

 

Tilbake i baren kom jeg i prat med et par karer på nabobordet, som lot meg ta en kikk på lagoppstillingene der nå satt med. Dette viste seg å være representanter for bortelaget Bewdley Town, og det var starten på en lengre samtale med noen meget trivelige karer som mente at jeg snart måtte legge turen til Bewdley Town og deres Ribbesford Meadow, der jeg ville ønskes hjertelig velkommen. Det ville da også vært en spennende destinasjon, og siden jeg for noen år siden hadde en affære med en frøken fra nettopp Bewdley, burde jeg kanskje ha benyttet anledningen tidligere. Uansett; bortefolket mente at de nok var bedre enn det tabellen foreløpig vitnet om, men at de forventet en beintøff kamp denne kvelden.

 

Det var da også tydelig at gjestene virket å ha kommet til Langland Stadium med håp om å krige seg til uavgjort og ta med seg ett poeng nordover. Det var da noe de også gjorde på imponerende vis og i slik grad at selv om Malvern hadde mest ball og et spillemessig initiativ, så slet de tidlig med å skape noe særlig med sjanser, og Bewdley hadde faktisk selv også et par skumle kontringer som dog heller ikke førte til noe av betydning. Den første halvdelen av første omgang var langt noen festforestilling, og da vi passerte halvspilt omgang, var vel det mest dramatiske som hadde skjedd for undertegnedes del at en løpsk ball plutselig kom farende og slo overende mitt knapt halvfulle pint-glass (som heldigvis var i plast) slik at jeg med nød og neppe unngikk en cider-dusj. Jeg oppfattet faren akkurat tidsnok der en duell førte til at pinten virket utsatt der den sto på toppen av gjerdet, men jeg ble likevel gjenstand for latter fra noen sidemenn som sto like ved meg under overbygget på bortre langside.

 

De 107 tilskuerne fikk i hvert fall se at det hevet seg noe da vi nærmet oss halvtimen, og ikke minst hjemmelaget begynte å nærme seg målet. Både Dave Reynolds og Luke Corbett hadde scoret i samtlige av vertenes ligakamper så langt denne sesongen, og det var en statistikk de nok var ivrige etter å opprettholde. Reynolds hadde allerede vært frempå med en avslutning like utenfor da han sendte Malvern Town i føringen med det som ganske sikkert egentlig var ment som et innlegg. Ballen gikk imidlertid gjennom hele feltet og utmanøvrerte keeper Darren Steadman før den gikk i mål via innsiden av bortre stolpe. Vi hadde passert 33 minutter, og det sto 1-0 etter at Malvern omsider klarte å bryte gjennom – dog med en liten dose tur involvert. Ledelsen sto seg imidlertid kun i drøyt fem minutter, og utligningen var nesten direkte komisk.

 

En lang ball ble spilt opp i Malvern-feltet, og hjemmekeeper Charlie Weaver hadde ikke den beste inntreden da en bortespiller fikk avsluttet på mål. Ballen traff stolpen, og da Malvern-forsvarer Dene Whittal-Williams tilsynelatende skulle klarere til corner, headet han i stedet nærmest på uforklarlig vis ballen i eget mål. Hjemmelagets første baklengsmål i ligaen denne sesongen var et faktum, og det kom altså i form av selvmål som sørget for at det nå sto 1-1. Det var også stillingen da dommeren blåste for pause, og det var nok liten tvil om at hjemmefolket var noe skuffet over pauseresultatet og at de ikke hadde klart å holde på ledelsen. Selv benyttet jeg anledningen til å erstatte den skadeskutte pinten med en Bovril til £1 samtidig som jeg lot en chicken & mushroom pie til £2 døyve antydningen til rumling i magen.

 

Bewdley Town gikk respektløst til verks i andre omgang, og var tidlig frempå med en skummel avslutning som suste like over, men snart var det igjen Malvern Town presset for igjen å ta ledelsen. Ti minutter ut i omgangen hadde Luke Corbett en gyllen mulighet da han ble spilt gjennom alene med keeper Steadman, men gjestenes sisteskanse rykket ut og gikk seirende ut av duellen. Ti minutter senere var det Nathan Hayward sin tur til å prøve seg, men hans skudd gikk igjen like over mål. Gjestene holt deretter på å ta ledelsen mot spillets gang etter at en god kontring endte med en avslutning som gikk like utenfor. Med et kvarter igjen begynte det virkelig å dra seg til, og Malvern hev stadig flere folk fremover i jakten på seiersmålet, mens Bewdley forsvarte seg godt med nebb og klør.

 

Det brøt nesten ut fullt basketak etter en episode der en Bewdley-spiller kolliderte med representanter for vertenes trenerapparat på sidelinjen, men dommeren fikk omsider ordnet opp, og når vi nå dro oss mot full tid var det lange perioder med det som må kunne kalles power play der Malvern nærmest beleiret Bewdley-feltet. Bewdley virket nå fornøyd med å måke ballen unna og la klokka gå, men helt på tampen var hjemmelaget utrolig nærme da Luke Corbett fyrte av et skudd som smalt i stolpen etter godt forarbeid av innbytter Matthew Turner. Et meget hardt kjempende Bewdley Town fikk omsider et tross alt velfortjent poeng da dommeren blåste av med 1-1 som sluttresultat. Malvern Town var jo på sin side fortsatt ubeseiret, men jeg var likevel ikke i tvil om at dette nok føltes som et nederlag for dem.

 

Da var det selvsagt tvert om for min Bewdley-kjenning og hans kollegaer, og jeg slo meg ned for å unne meg en siste pint i baren, siden jeg ikke hadde store forhåpninger om å kunne rekke 21.56-toget. 22.22-toget skulle imidlertid la seg gjøre, og da buss 44D skulle plukke opp like nede i veien klokka 22.09, var det planen jeg falt ned på. Etter å ha drukket opp, takket for meg og forlatt Langland Stadium med de beste lykkeønskninger, gikk imidlertid ikke alt som smurt. Jeg begynte å lure på om Google Maps for første gang hadde surret det til for meg med rutetidene, og snart innså jeg at jeg ikke ville rekke toget. Rundt ti minutter forsinket kom omsider bussen, og jeg betalte de £1,80 til sjåføren som hevdet at forsinkelsen skyldtes et ødelagt speedometer som måtte fikses før han kunne fortsette.

 

Sjåføren fikk likevel sin takk da jeg etter seks minutter steg av et steinkast fra Great Malvern jernbanestasjon 4-5 minutter etter at toget mot Worcester skulle ha forlatt stasjonen. Jeg hadde jo opplevd en god del forsinkelser den siste tiden, og raste derfor inn på plattformen for å sjekke, men da jeg for en gangs skyld hadde satt pris på en aldri så liten forsinkelse mellom Hereford og Malvern, var toget selvsagt i rute og allerede på god vei mot Worcester. Det betød at jeg hadde en drøy time å slå i hjel før neste tog, og jeg fant frem til puben The Morgan en liten spasertur unna, der jeg slo meg ned med en pint og tok nok en kikk på kveldens kampprogram. 23.27-toget var kveldens siste, og heldigvis i rute, slik at jeg ikke ble strandet. Etter den 12 minutter lange togturen spaserte jeg sporenstreks tilbake til Severn View Hotel og fant senga.

English ground # 363:
Malvern Town v Bewdley Town 1-1 (1-1)
West Midlands (Regional) League Premier Division
Langland Stadium, 24 August 2016
1-0 Dave Reynolds (34)
1-1 Dene Whittal-Williams (og, 40)
Att: 107
Admission: £4
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu
Previous game: 23.08.2016: AFC Fylde v Salford City

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg