Belper Town v Gresley 28.01.2014

 

Tirsdag 28.01.2014: Belper Town v Gresley
Frokost var ikke inkludert ved Eden Guest House, men etter en full english breakfast på puben John Logie Baird var jeg klar for å forlate Hastings, der det nå igjen regnet slik det tydeligvis hadde gjort hele natten. Etter togbytte ved Ashford International ankom jeg snart London St Pancras, hvor jeg igjen kunne bytte tog på ferden nordover. Etter en røykepause satt jeg meg etter hvert på Sheffield-toget, og etter i underkant av fire timer på farten kunne jeg litt før klokka halv tre stige av på stasjonen i Derby.

Jeg hadde vurdert overnatting i Belper, der jeg skulle se kamp den kvelden. Men med været som også denne sesongen herjer med terminlistene, var jeg ikke minst avhengig av en base som ga gode transportmuligheter dersom kampen skulle bli avlyst slik at jeg måtte finne alternativer. Det var nok hovedgrunnen til at valget av base for kampen falt på Derby, og Amber Guest House, der jeg også bodde ved mitt besøk i Ilkeston tidligere i sesongen. £23 for overnatting med frokost inkludert kan man ikke klage på, og etter en liten taxitur opp på Burton Road kunne jeg sjekke inn og oppdatere meg på ståa i Belper før jeg igjen tok apostlenes hester fatt.

Jeg hadde lagt regnet bak meg på veien nordover, men det hadde regnet heftig de siste dagene, og jeg hadde vært noe bekymret for kampen i Belper. Men det samme hadde vært tilfelle med de alternative kampene jeg hadde snust på lenger sør, der værmeldingen hadde vært langt mer negativ, og medvirkende til at det ble Belper. Imidlertid virket det ikke engang som om baneinspeksjon eller avlysning var tema hverken på klubbens egne hjemmesider og Twitter-konto, eller andre steder. Jeg ruslet derfor sakte tilbake til stasjonen via en omvei gjennom byenes sentrum. Mens jeg tok meg en røyk utenfor stasjonen oppdaget jeg at Gresley via Twitter kunne meddele at det nå var game on i Belper, etter det som tydeligvis hadde vært en ikke-annonsert baneinspeksjon. Dermed satt jeg kursen med Belper allerede med 15.52-toget mot Matlock, og kunne 12 minutter senere stige av i Belper.

Den lille (drøye 20 000 innbyggere) byen ligger i Derbyshires Amber Valley-distrikt, mellom Derby og Matlock, og har en stolt industrihistorie med bomullspinnerier og tekstilproduksjon. Der jeg gikk langs Bridge Street, den korte veien mot min destinasjon, kunne jeg snart se den enorme East Mill – med den eldre og mindre North Mill bak – tårne over meg som et minne om denne industrihistorien. Det er vel også minnene om denne industriarven man har forsøkt å bevare ved å frede de to bygningene. Senere var jo også Belper et senter for Storbritannias spikerproduksjon; noe som blant annet har gitt Belper Town deres kallenavn – The Nailers.

Klubbens hjemmebane, Christchurch Meadow, har på sin side fått navn etter kirken som står nesten kloss inntil banen. Den lille stikkveien ned til banen går på siden av denne kirken, og til min begeistring så jeg at portene var åpne. Det var over tre og en halv time til kamp, men planen var å ta en kikk i godt dagslys for deretter slå i hjel litt tid ved å ta en matbit på en pub i Belper. En bil kom kjørende inn på anlegget idet jeg ankom, og sjåføren kikket forundret på meg. Det viste seg være en person i Nailers-systemet som tydeligvis kom med matforsyninger til kveldens kamp. Han kunne fortelle at det ganske riktig hadde vært en kjapp baneinspeksjon et par timer tidligere, og at det raskt ble bestemt at kampen skulle spilles – noe overraskende mot banemannens ønske! Vanligvis kjemper jo banemennene innbitt for å få sin bane spilleklar, men her hadde han tydeligvis fryktet at man ved spill ville ødelegge banedekket for en lengre periode. For meg så det derimot ganske greit ut, til tross for antydninger til litt gjørme i de to 5-meterne og langs sidelinjene. Han unnskyldte seg med at han måtte komme seg tilbake til puben sin, men sa at joda, jeg kunne bare gå og kikke meg rundt på anlegget.

Ankomsten er bak den ene kortsiden, der fasilitetene består av 3 trinn med ståplasser under åpne himmel på deler av kortsiden. Telleapparatene står i hjørnet mellom denne kortsiden og den ene langsiden, der man har en nokså standard ståtribune kalt The Reg Walker Stand. I enden av sistnevnte står en liten bu som gjør nytte som klubbsjappe. På motsatt langside er hovedtribunen en ganske moderne affære, bestående utelukkende av sitteplasser. Bak denne ligger klubbhuset – et nokså flott sådan skulle det vise seg. Bak målet på bortre kortside er det ikke annet å se en jorder og gresskledde åser med spredt bebyggelse. Christchurch Meadow er i seg selv med sine fasiliteter ikke noe veldig spesielt, men da jeg ved hovedtribunen snudde meg tilbake mot inngangspartiet så jeg som forventet med egne øyne hva som gjør at det likevel har en god dose karakter og fremstår absolutt idyllisk. Rett bak nærmeste kortside tårner den nevnte kirken flott over denne delen av anlegget, mens man bak hjørnet ved telleapparatene kan se hvordan den voldsomme East Mill ruver og skaper en interessant backdrop.

Idet jeg gjorde meg klar til å forlate Christchurch Meadow for å få en matbit, kom det en person gående inn. Som normalt er ble det hilst, og han presenterte seg raskt som journalist fra det kjente fotball-magasinet When Saturday Comes. Han hadde håpet å finne litt aktivitet her allerede, og fastslo at han med banens spesielle backdrop gjerne skulle avlagt besøket her en dag da avspark var tidligere og i dagslys, for å få bedre bilder. Men nå kan det jo bli stemningsfulle bilder også i flomlys, så han klaget ikke så altfor mye. Han fortalte at han bodde i Birkenhead og var Tranmere-fan, og at hans besøk var i anledning en reportasje-serie fra non-league der hans forrige bidrag hadde vært Runcorn-derbyet mellom Runcorn Town og Runcorn Linnets på Boxing Day. Vi ble stående en stund å diskutere diverse flotte fotballstadioner og den slags, før jeg forlot ham der inne og gikk for å få meg litt mat i skrotten.

Snaue hundre meter tilbake langs Bridge Street ligger den koselige puben George & Dragon, og de hadde en fristende meny for en sulten fremmedkar. Dessverre var det imidlertid pause i matserveringen til klokka 18.30 – over halvannen time til. Så jeg tok foreløpig til takke med en pint gyllen nektar fra deres tappekraner, men jeg igjen ble sittende å bla litt i Non-League Paper. Pinten falt såpass i smak at det også ble et påfyll før jeg takket for meg og kunne konstatere at neste pub var stengt for oppussing. Jeg tok i stedet til takke med en heftig burger fra en burgersjappe tvers over veien, før jeg igjen returnerte til Christchurch Meadow med rundt en time og tre kvarter til avspark.

Det var fortsatt ikke voldsom aktivitet her, men journalisten fra tidligere satt nå på hovedtribunen i samtale med en representant fra klubben. Han hadde fått omvisning rundt på anlegget og audiens i de innerste gemakker, og var således fornøyd med det. Vi ble der sittende å diskutere forskjellige temaer rundt Belper Town og non-league og fotball generelt. Tema ble også den sparkede Goole-kaptein Karl Colley, som tre dager tidligere hadde fått sparken i Lincolnshire-klubben for å ha gått til angrep på Coalville-supportere etter å ha blitt utvist. Colley ble et år tidligere sparket fra nettopp Belper Town etter angivelig å ha slått ned en lagkamerat. Og den lokale karen kunne nå fortelle at han da også mente å huske at Colley tilbragte mye av tiden i Belper mens han tydeligvis sonet med elektronisk fotlenke.

Vedkommende fortalte videre at han var gammel Derby-supporter, men at hans interesse hadde svunnet i takt med den moderne fotballens uheldige utvikling og billettprisenes vanvittige økning, og at han nå derfor konsentrerte seg utelukkende om Belper Town. På spørsmål om han hadde tro på at de igjen ville kunne kjempe om opprykk, nøyde han seg med å si at det er lenge igjen av sesongen, men at konkurransen er tøff. Han ga uttrykk for at Halesowen Town kan bli tøffest å innhente, mens jeg tolket det dithen at han var enig med meg i at Coalville Town kan vise seg tøffere enn Leek Town, som virker å ha stagnert noe i det siste. Noen vil huske at Belper avsluttet forrige sesong med 23 strake kamper uten tap (17-6-0) i serien, og gikk inn i playoff som det store formlaget. Det hjalp imidlertid lite da de tapte semifinalen for Kings Lynn Town, men om de kan komme i nærheten av fjorårets sesongavslutning skal de igjen bli å regne med! Det var han enig i, men nøyde seg nok en gang med å slå fast at det er lenge igjen av sesongen.

Snart ankom flere supportere, og telleapparatene ble åpnet. Jeg gikk for å betale mine £8, og betalte ytterligere £1,50 for et glossy kampprogram. Deretter oppsøkte jeg den overraskende store baren i det nå åpne klubbhuset, og satt meg til rette og studerte kampprogrammet med en pint Magners (som heldigvis er langt bedre på fat enn på flaske). Kampens motstander i Northern Premier League Division One South var altså grevskapskollega Gresley, og jeg ventet meg en heftig Derbyshire-duell. Jeg var også litt nyfiken på Belper-spissen Jon Froggatt, som allerede sto notert med 23 ligamål på 23 kamper fra start så langt denne sesongen. Gresley på sin side kom fra en sterk hjemmeseier der opprykksjagende Leek Town hadde blitt ettertrykkelig slått 4-1.

Før avspark hadde jeg mer enn nok tid til også å stikke hodet innom den lille klubbsjappa. Omtrent samtidig med at kirkeklokka slo sju hadde det begynt å regne ganske kraftig, og dette var fortsatt status da jeg installerte meg på The Reg Walker Stand for å se de to lagene bli introdusert. Kopien av arket med lagoppstillingene, som jeg hadde klart å klore til meg, stemte naturlig nok langt bedre enn forslaget på kampprogrammet. Og i Gresley-keeper Mats Mørch var det sannelig også et norsk innslag. Sørlandsgutten er på lån fra Derby County, og hadde fått manager Martin Rowes tillit fra start.

Det virket som om hjemmelaget innledningsvis slet litt med å takle det noe vanskelige underlaget. Etter tre dødballsituasjoner i rask rekkefølge førte det til litt defensiv nøling og klabb og babb i Belper-feltet etter en corner. Ballen endte opp hos den tidligere Belper-vingen Paulo Piliero, som straffet gamle lagkamerater ved å sette inn 0-1 bak keeper Dave Ratcliffe. The Moatmen var i føringen. Det virket imidlertid som om dette var det som skulle til for å vekke de gule og svarte, og Belper begynte snart å dominere spillemessig. De kom stadig på hurtige angrep på kantene, på en bane der ballen skjøt noe fart i det våte gresset.

Etter hvert kom også sjansene, og en glimrende Simon Harrison var fra sin høyrekant involvert i det aller meste hjemmelaget skapte fremover. Spesielt kombinasjonen Harrison/Froggatt virket å skape hodebry for gjestene, og jeg sto med en følelse av at det var et tidsspørsmål før de ville få uttelling. Harrison hadde selv vertenes første store sjanse da han skar inn fra vingen etter et flott raid, men hans avslutning gikk like over. Etter 25 minutter pådro Gresley seg et unødvendig frispark ute ved sidelinjen rundt 25 meter fra mål. Harrison servet, og hvem andre enn Froggatt headet ballen i krysset bak keeper Mørch.

To minutter senere var det nok en gang en dødball fra Harrison som frustrerte gjestene. Denne gang løftet han inn i feltet fra 35 meter, og Gresley-forsvaret var såpass tafatte at et forsøk på klarering havnet hos Phil Watt, som enkelt kunne sette inn 2-1. Gresley hadde i denne perioden sitt fulle hyre med et Belper Town som fosset i angrep. Og idet vi var i ferd med å passere halvtimen spilt, slo The Nailers til igjen. Nok et frispark, og nok en gang var det Harrison som servet. På bakerste stolpe fant han Colin Marrison, som headet ned til spissen Mark Ward, og han satt inn 3-1. Belpers tredje mål på drøye fire minutter – alle tre etter frispark, og Gresley var i ferd med å få fullstendig bakoversveis.

Hjemmelaget kunne økt ytterligere før pause, der de dominerte totalt og presset sine gjester bakover. Froggatt var frempå og tvang frem en flott redning fra Mørch. Kort etter ble han spilt gjennom av Harrison, men med bortimot fri bane mot mål ble han muligens noe tvilsomt vinket av for offside. Gresley kom noe til hektene mot slutten av omgangen, men både Kieran O’Connell og Eric Graves måtte se sine avslutninger gå like utenfor Ratcliffes mål, og lagene gikk i garderoben med 3-1 i protokollen.

Rett før pause hadde jeg fått selskap av journalisten fra When Saturday Comes, og jeg ble i pausen stående og samtale med ham. Også han hadde så langt latt seg imponere over Belper Town, og mente dessuten at regnet bidro til å skape litt stemning i bildene han hadde tatt. Han innrømmet at det for ham var det viktigste, og at det som skjedde ute på banen i og for seg ikke var spesielt vesentlig. Følgelig ble det ikke tid til noen kjapp pause-pint, og mens jeg i stedet gikk til innkjøp av en Bovril kom lagene tilbake på banen.

Andre omgang fortsatte med Belper i førersetet, og de kunne nokså tidlig økt ledelsen både en og to ganger. Få minutter var spilt da Steve Warne fyrte løs fra rundt 16 meter, men skuddet gikk like utenfor. Deretter var det Simon Harrison som igjen viste seg frem – denne gangen hadde han vandret over på venstrekanten. Der la han bak seg noen svimle Gresley-forsvarere i sitt kjølevann før han skar inn og sendte i vei et skudd som hadde kurs mot det bortre hjørnet. Mats Mørch fikk imidlertid fingertuppene på ballen, men Harrison imponerte voldsomt, og var uten tvil for meg kampens store spiller.

Mark Ward jaktet sitt andre for kvelden, og skrudde et frispark centimetere utenfor. Med et lite kvarter igjen ble Harrison tatt av banen og spart – kort tid før han av speaker ikke overraskende ble utropt som vinner av dagens bestemannspremie. Overhodet intet å si på juryens beslutning! Han ble erstattet av Aaron Cole, som hadde scoret i sin debut som innbytter i 5-1-seieren over Goole i Belpers forrige kamp. Lånespilleren fra Worksop Town hadde kun vært på banen i tre minutter da han stormet inn i feltet og fintet vekk to forsvarere. Hans avslutning fra skrått hold virket fra min posisjon å forandre retning i en forsvarer, og ballen gikk inn på nærmeste stolpe bak en fortvilet Mats Mørch. 79 minutter spilt, og det sto 4-1.

Belper kunne økt ytterligere helt på tampen, da Mark Ward sendte i vei et skudd med retning mot det bortre krysset. Mange av de 165 tilskuerne var allerede i ferd med å slippe jubelen løs da keeper Mørch på akrobatisk vis hentet frem en klasseredning. Dermed sluttet det 4-1, og jeg hadde fått bekreftet mitt inntrykk av at Belper Town igjen blir å regne med denne sesongen. Journalisten som hadde en lang kjøretur hjem til Birkenhead stoppet opp for å ønske lykke til videre på turen, før han feide av gårde. Selv satt jeg kursen mot klubbhusets bar.

I stedet for å returnere til Derby med 22.03-toget, bestemte jeg meg for å innta en pint eller to og heller satse på neste avgang klokka 23.17. Snart fikk vi der selskap av de to lags spillere og ledere, og mens spillerne spiste opp og bortelaget begynte å forberede seg på avreise, slo jeg av en prat med en person i Gresley-apparatet. Han mente at Belper Town rett og slett er det beste laget de har spilt mot denne sesongen, og spådde de ikke uventet i opprykkskampen. På spørsmål om inneværende sesong muligens er noe skuffende så langt for Gresley etter en 11. plass forrige sesong, trakk han litt på det. Han ville ikke si seg helt enig i dette, og fortalte at de siden den gang har vært gjennom en rekke utskiftninger – ikke bare med ny manager, men også på spillersiden.

En kort samtale med Belper-manager Peter Duffield og hans trenerapparat bekreftet inntrykket av at frasen «det er lenge igjen av sesongen» synes å være et godt innarbeidet mantra i Belper, men det kom vel etter hvert frem at deres ambisjoner ikke overraskende er å kjempe om minst en playoff-plass. Uten å ville foregripe begivenhetene, var de i hvert fall mer enn villige til å fortelle om den vanvittige sesonginnspurten forrige sesong. Jeg poengterte det åpenbare med at en slik form spiller liten rolle om man ikke bevare den inn i playoff, og manager Duffield måtte smilende samtykke i at det er et godt poeng – før han igjen slo fast at det er lenge igjen av sesongen, og at de fortsatt ikke tenker i de baner.

Jeg ønsket Duffield og de få andre som fortsatt var igjen lykke til og tømte glasset mitt. Idet jeg forlot Christchurch Meadow slo kirkeklokka for å markere at klokka var elleve, og rundt fem minutter senere sto jeg på perrongen og ventet på siste tog tilbake til Derby. Jeg valgte ta en taxi tilbake til Amber Guest House, der jeg snart sovnet etter nok en trivelig dag som groundhopper i non-league.


English ground # 141:
Belper Town v Gresley 4-1 (3-1)
Northern Premier League Division One South
Christchurch Meadow, 28 January 2014
0-1 Paolo Piliero (5)
1-1 Jon Froggatt (25)
2-1 Phil Watt (27)
3-1 Mark Ward (30)
4-1 Aaron Cole (79)
Admission: £8
Programme: £1,50
Att: 165

 

Next game: 29.01.2014: Burscough v Tranmere Rovers
Previous game: 27.01.2014: Hastings United v Burgess Hill Town

 
More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg