Mandag 11.04.2022: Cheshire Lines v Rainford United
Endelig skulle jeg få treffe min datter igjen, etter to og et halvt år der ikke minst pandemien satt en stopper for det. Heldigvis kan man jo i disse dager ha video chat etc, og det er jo bedre enn ingenting, men kan naturligvis ikke måle seg. Hun hadde nå blitt fem år og fire måneder, og var selvsagt grunnen til at dagen før hadde reist ned fra Glasgow til Warrington for å installere meg der. Jeg startet dagen med en full english på puben The Looking Glass, som virket å ha blitt solgt av Wetherspoons-kjeden nylig. Deretter var det bare å vente på beskjed fra barnemoren, som imidlertid hadde måttet dra på sykehuset med en syk far. Det var bare å smøre seg med tålmodighet.
Jeg benyttet ventetiden til å spore opp et eksemplar av søndagens Non-League Paper og lese i det og en medbragt bok samtidig som jeg var innom et par puber. Med tanke på det forestående møtet nøyde jeg meg foreløpig med halve pints. Barley Mow er en flott gammel pub i et fantastisk gammelt bindingsverkshus i Warrington sentrum, og jeg hygget meg der en stund. Det varte og rakk, og jeg var derfor innom både The Blue Bell og The Hop Bell før jeg endelig fikk signal om at de var klare slik at jeg kunne dra til Birchwood og møte de der. Vi hadde noen veldig hyggelige timer sammen, og fikk blant annet også en matbit ved The Peacock, der jeg ble lurt opp i det som var av lekeapparater, klatrestativ, sklier etc på utsiden. Vi brøt opp derfra i 17-tiden, og mens de gikk hjemover, kom jeg meg med det noen minutter forsinkede 17.11-toget mot Liverpool.
Jeg hadde egentlig ikke tatt høyde for noen kamper denne kvelden, men kun notert meg for et par alternativer i området. Når timingen passet slik den gjorde, valgte jeg nå å sette kursen mot en av disse, og jeg kom meg av toget ved Liverpool South Parkway, der den store stasjonen faktisk er bygget på tomta til Holly Park; den tidligere hjemmebanen til den opprinnelige utgaven av klubben South Liverpool. Like i nærheten der finner man Cheshire Lines Sports Ground, og det skulle være åsted for kampen jeg hadde valgt meg. Cheshire Lines skulle være vertskap for Rainford United i West Cheshire League Division 2, og jeg fant raskt frem til anlegget som består av en spartansk fotballbane og en cricketbane som går over i hverandre.
Cheshire Lines FC kalles visst lokalt gjerne ‘The Chesh’, og ble stiftet i 1874 som et bedriftslag ved det som i en lang periode (frem til 1997) var British Rail. Det er ikke altfor enkelt å finne utfyllende informasjon om klubben og deres bedrifter på banen opp gjennom årene, men på et eller annet tidspunkt tok de plass i Liverpool County Combination. Der spilte de også da de i 1992 slo seg sammen med den nye utgaven av nevnte South Liverpool (som i 1991 hadde blitt startet opp igjen etter en konkurs samme år). Som Cheshire Lines South Liverpool vant de i sin første sesong etter sammenslåingen opprykk til ligaens toppdivisjon; Division One.
Kun to år etter sammenslåingen gikk de to klubbene igjen hver sin vei. I 2006 ble Liverpool County Combination slått sammen med I Zingari League for å skape den nye Liverpool County Premier League, som tok over ‘Combination’ sin plass på step 7 av non league pyramiden (nivå 11 totalt) og som en feeder-liga til North West Counties League. The Chesh spilte seg raskt opp i den nye ligaens toppdivisjon, Premier Division, men i løpet av 2012/13-sesongen slet de tydeligvis såpass at de trakk seg fra ligaspill. De var sesongen etter tilbake, med da i Division 2, før de igjen ble borte. I 2015/16 dukket de opp igjen i West Cheshire League, som er en annen av North West Counties League sine feeder-ligaer. Division 3 ble vunnet i 2017, og klubben spiller fortsatt i Division 2.
Cheshire Lines Sports Ground er som nevnt et meget spartansk anlegg uten tribunefasiliteter. Innerst i stikkveien som går inn hit ligger klubbhuset, der en gruppe personer hadde samlet seg mens stadig flere aktører ankom. Majoriteten kom åpenbart nærmest rett fra jobb og gikk for å skifte i garderobene mens kveldens dommer kom ut for å varme opp. Han skulle få en stri tørn denne kvelden. Siden West Cheshire League er en av ligaene som faktisk har holdt på logikken, er deres Division 2 det det høres ut som; nemlig ligaens andre nivå. Det betyr at jeg skulle se kamp på non league step 8 – eller nivå 12 totalt, for de som fortsatt ikke har forstått denne terminologien. Marine U23s hadde allerede sikret seg divisjonstittelen, mens Cheshire Lines befant seg på en sjetteplass – dog med flere kamper spilt enn samtlige bak de på tabellen. Bortelaget Rainford United lå på en 13. plass (av 16), og var hele tjue poeng bak sitt vertskap, men med hele seks kamper tilgode.
Det var en temmelig underholdende affære jeg skulle bli vitne til, og noe overraskende for meg ut fra tabellen var det gjestene som tok initiativet og etter hvert også ledelsen. Jeg var ved denne anledningen ikke kar om å få tak i lagoppstillingene, og spillerinformasjonen til bortelaget er ikke lagt ut på ligaens side på FA Full-Time. Derfor får jeg nøye meg med å si at Rainford United tok ledelsen 0-1 i det 26. minutt, og deretter økte i det 33. minutt. Det var på det tidspunktet ikke ufortjent, men under et minutt senere reduserte Tom Cremin for Cheshire Lines slik at stillingen ved pause var 1-2
Jeg talte meg frem til hele 14 tilskuere, og de fikk ytterligere valuta (skjønt det var gratis inngang) etter pause. Det skulle etter hvert skli ut slik at det nesten ble litt komisk utpå gresset. Gjestene fikk en mann utvist, men deretter fulgte en aldeles horribel takling som ikke en gang resulterte i gult kort. Dermed hadde dommeren tydeligvis mistet grepet på kampen, og det kokte over og utartet med to lag som fyrte seg opp og nå stadig var i tottene på hverandre. Den ene heftige taklingen etter den andre førte til stadige stopp i spillet mens dommeren til stadighet måtte skille kamphaner samtidig som han fikk så hatten passet fra både spillere og trenere fra begge lag. Sam Dickson hadde uansett utlignet snaut ti minutter etter pause, og tjue minutter ut i omgangen sørget Daniel Mulvihill for at vertene snudde kampen og vant 3-2.
Med gemyttene fortsatt i kok blåste dommeren av, og jeg trasket snart tilbake til Liverpool South Parkway for å komme meg med toget til Warrington Central. Der ble det en tur innom The Kings Head rett over veien for sistnevnte stasjon. The Lower Angel ble neste stopp, før jeg beveget med videre. Både 9 Gallon og Hop Co holder stengt på mandager (det var derfor jeg passet på å besøke de kvelden før), så jeg avsluttet igjen kvelden med et glass på The White Hart. Jeg hadde fått se en underholdende kamp med masse temperatur, men dagens (og turens) høydepunkt var naturligvis møtet med min datter. Det var bare å komme seg i seng, for morgenen etter skulle jeg igjen nordover til Skottland.
English ground # 531:
Cheshire Lines v Rainford United 3-2 (1-2)
West Cheshire League Division 2
Cheshire Lines Sports Ground, 11 April 2022
0-1 ?? (26)
0-2 ?? (33)
1-2 Tom Cremin (34)
2-2 Sam Dickson (55)
3-2 Daniel Mulvihill (66)
Att: 14 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Next game: 12.04.2022: Sauchie Juniors v Tranent Juniors
Previous game: 10.04.2022: St. Mirren v Rangers
This day on a map / This whole trip on a map