Sauchie Juniors v Tranent Juniors 12.04.2022

 

Tirsdag 12.04.2022: Sauchie Juniors v Tranent Juniors

Jeg våknet i Warrington, og etter å ha sjekket ut fra Travelodge-hotellet, stakk jeg innom en ALDI-sjappe for å kjøpe inn en frokost på vei bort til togstasjonen Warrington Bank Quay. Jeg skulle igjen nordover til Skottland, der resten av turen i stor grad ville foregå, og kom meg med 09.14-toget til Glasgow Central. Jeg sovnet nokså raskt, og våknet i det vi var i Motherwell, før jeg etter rundt to timer og tre kvarter på farten nok en gang kunne stige av i Glasgow. For tredje gang på turen sjekket jeg inn på Premier Inn Glasgow Central St. Enoch, der jeg denne gang hadde jeg betalt £135 for tre netters overnatting. Jeg fikk umiddelbart sjekke inn, og var snart på farten igjen, siden jeg hadde litt planer før jeg rettet oppmerksomheten mot kveldens kamp.

Glasgow Subway åpnet i 1896, og er med det verdens tredje eldste tunnelbane. Den har ikke det voldsomme nettverket som eksempelvis London, men går kun i en sirkel med 15 stasjoner, med en indre og en ytre linje som følger den samme traséen i hver sin retning. Ved St. Enoch stasjon betalte jeg £4,20 for et dagskort og ble med over elven Clyde og vestover til Ibrox. Den ligger som navnet tilsier rett ved den fantastiske hjemmebanen til Rangers, og der tok jeg en kikk på herligheten og besøkte klubbsjappa for å gjøre noen innkjøp; som tross alt var hensikten med den lille avstikkeren. Tunnelbanen fraktet meg deretter tilbake så langt som til West Street, der jeg spaserte opp til Rangers-puben Lord Nelson for å unne meg en forfriskende pint.

Etter å ha gått til Bridge Street stasjon, tatt tunnelbanen derfra tilbake til St. Enoch, og slengt fra meg posen med innkjøpte saker på hotellrommet, var det på tide å begynne å tenke på dagens kamp. Jeg spaserte opp til Glasgow Queen Street, og fant ut at jeg hadde tid til et lite glass på Dows Bar før jeg tok plass på 14.49-toget mot Alloa. Den turen tok 44 minutter, og siden jeg ved mitt besøk hos Alloa Athletic ikke hadde hatt særlig med tid til å sjekke ut byens vanningshull, planla jeg nå å bøte litt på dette. Station Hotel ble første stopp, før jeg fikk i meg en middag ved Wetherspoons-puben The Bobbing John. Deretter fortsatte pubrunden med besøk hos Drysdale & Sons, Thistle Bar, og The Old Brewery, før det var på tide å komme seg med buss 52 som skulle frakt meg den ikke altfor lange veien opp til Sauchie, etter at jeg hadde betalt £4,20 for en returbillett.

Sauchie er en landsby med omtrent 6 300 innbyggere, og den ligger kun halvannen til to kilometer nord for Alloa, som den i dag har vokst sammen med. Vi befinner oss her i det lille skotske grevskapet Clackmannanshire, som grunnet sin størrelse gjerne har blitt omtalt som ‘The Wee County‘. Sauchie var i Campbell-klanens eie, før selveste Robert the Bruce senere donerte området til den tidligere sheriffen av Clakmannan i 1321. Den opprinnelige landsbyen lå for øvrig ørlite lenger nord enn det dagens landsby gjør. I Sauchie var det en periode produksjon av murstein etc, men det ble det raskt slutt på da områdets gruveindustri forsvant.

Beechwood Park ligger nord i landsbyen, og har en stund figurert på en liste over baner jeg gjerne ville besøke. Nå skulle det skje, og jeg betalte £7 i inngangspartiet og kunne deretter ta meg innenfor. Noe kampprogram var det dog dessverre ikke, men det hadde jeg heller egentlig ikke tatt som noen selvfølge i East of Scotland League, der Sauchie Juniors nå spiller. Klubbens stiftelsesdato sier 1960, men allerede før den tid spilte man som Sauchie Juveniles. Juvenile-fotballen var i motsetning til Junior-fotballen en aldersbestemt greie med spillere opp til og med 27 år. Etter å ha vunnet alt de kunne vinne av troféer, bestemte de seg i 1960 for å ta steget opp i den skotske Junior-fotballen. Da de i 1962/63 vant East Junior League-tittelen i sin andre sesong som Junior-klubb, var det med et lag som i stor grad besto av spillere som også hadde spilt Juvenile-fotball for de.

East Junior League var for øvrig toppdivisjonen i denne delen av Skottland inntil omstruktureringen i Junior-fotballen i 2002; med ny omstrukturering i 2006. I mellomtiden hadde Sauchie i 2004 kopiert sin beste innsats i den gjeve Scottish Junior Cup ved å ta seg til kvartfinalen, slik de også hadde gjort i 1970. Den gang hadde de tapt borte for Newtongrange Star, mens de i 2004 spilte 0-0 hjemme mot Glenrothes og deretter tapte 2-3 borte i omkampen. Etter to strake opprykk var de i 2012 klare for den nye toppdivisjonen SJFA East Super League Premier Division, og selv om de måtte ned igjen i 2016, var de etter ett år tilbake i 2017, og ble der til de i likhet med mange av de andre av regionens Junior-klubber forlot Junior-pyramiden og hoppet over i den ‘ordinære’ pyramiden for å ta plass i East of Scotland League. Der er de å finne i toppdivisjonen Premier Division.

Jeg vet ikke hvor lenge klubben har spilt på Beechwood Park, men jeg vet at de startet med spill på Fairfield Park et annet sted i landsbyen, og senere flyttet inn på Beechwood Park, der de så sent som i 2003 skal ha reist den flotte hovedtribunen som dominerer anlegget, samtidig som man også fikk på plass flomlys. Både flomlysene og et overbygg som står på motsatt langside (i forhold til hovedtribunen) skal tidligere ha gjort nytte på Falkirks gamle hjemmebane Brockville. På de to kortsidene er det ingen tilskuerfasiliteter. Når man står på bortre langside og skuer over mot hovedtribunen, har man forresten åsene i Ochil Hills som et herlig bakteppe, men dessverre var det litt disig denne kvelden.

Under hovedtribunen har man klubbens flotte bar, men på vei dit stoppet jeg først ved matutsalget på utsiden for å få meg et par paier. Scotch pie er jo på sin plass når man ser skotsk fotball, og jeg kjøpte to stykker og en Bovril som jeg satt meg ned med inne i baren. Nevnes må forresten også ‘søppelbøtta’ utenfor, i form av en stor pingvin som man ‘mater’ gjennom det åpne nebbet. Et bilde av den gjorde suksess på gruppa ‘Non League Bins‘. Status før kamp var uansett at gjestende Tranent Juniors toppet tabellen på målforskjell foran Penicuik Athletic, og Linlithgow Rose på tredjeplass ett poeng bak og med én kamp mer spilt. Sauchie Juniors på sjetteplass hadde på sin side en kamp til gode på tetduoen, men også hele 21 poeng opp til de to.

Vi hadde blitt informert om at avspark i kveldens kamp ville bli utsatt i 10 minutter på grunn av at bortelaget hadde sittet fast i trafikkork i Edinburgh-området, men da vi kom i gang, var det to lag som gikk ut i hundre, og en kamp som startet i et heseblesende tempo. Det roet seg etter hvert litt ned, og ingen av lagene klarte finne nettmaskene i løpet av første omgang. Den største dramatikken før pause var muligens da hjemmelagets Sam Davidson ble offer for en brutal takling, og man var litt spent på hvilket kort dommeren ville dra opp, men han nøyde seg med gult. Det var altså fortsatt målløst da lagene gikk i garderoben halvveis.

Andre omgang hadde knapt startet før gjestene tok ledelsen ved Jamie Docherty, og samme man doblet litt senere ledelsen slik at det sto 0-2. Som om ikke det var nok, scoret Docherty også et tredje og besørget 0-3 etter å ha scoret hattrick på rundt ti minutters tid. Tranent dominerte nå voldsomt, og var også nære på et fjerde med en heading på nærmest blank kasse, men Sauchie-keeper Chic Bell reddet glimrende. Med snaut tjue minutter igjen fikk Sauchie en redusering som ble kreditert Jon Tully, og med 1-3 var det litt kamp igjen. Tranent ble helt på tampen også redusert til ti mann da Oban Anderson fikk sitt andre gule, men de klarte å ri av de resterende minuttene og tilleggstiden, slik at det endte med 1-3 og fortsatt tabelltopp for Tranent – selv om også Penicuik hadde vunnet sin kamp og dermed holdt følge.

Før bussen tilbake til Alloa hadde jeg tid til å bevilge meg et glass ved The Mansfield Arms, som ligger et lite stykke fra Beechwood Park, i den retningen jeg skulle. Mens jeg forlystet meg der, kom jeg i prat med en person jeg også hadde sett på kampen. Det viste seg å være en groundhopper fra England som nå bor i Glasgow, og tilfeldighetene ville det for så vidt slik at jeg skulle møte på ham på kamp også dagen etter. Mens han syklet mot stasjonen, kom jeg meg med bussen som fraktet meg ned til Alloa stasjon, og deretter på toget tilbake til Glasgow Queen Street. Etter en halv pint på The Counting House, ble det også et på The Crystal Palace før jeg trakk meg tilbake. Det hadde vært en trivelig aften ved Beechwood Park, som er et flott sted å se fotball, og nå var jeg for øvrig halvveis i min april-tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Scottish ground # 46:
Sauchie Juniors v Tranent Juniors 1-3 (0-0)
East of Scotland League Premier Division
Beechwood Park, 12 April 2022
0-1 Jamie Docherty (46)
0-2 Jamie Docherty (54)
0-3 Jamie Docherty (57)
1-3 Jon Tully (72)
Att: 172 (h/c)
Admission: £7
Programme: None

Next game: 13.04.2022: Kirkintilloch Rob Roy v Cumbernauld United (@ Cumbernauld United)
Previous game: 11.04.2022: Cheshire Lines v Rainford United

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg