Torsdag 27.08.2015: Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks
Jeg skulle gjerne tatt meg tid til å stoppe på en av områdets cider-produserende gårder før jeg forlot Chard, og det hadde uten tvil vært på sin plass når man først befinner seg i det som er et skikkelig «cider country». Jeg hadde imidlertid ikke tid til noe slikt, og etter å ha blitt servert en utmerket full english breakfast, sjekket jeg ut av Phoenix Hotel og gikk rett over gaten for å ta oppstilling på bussholdeplassen utenfor den verneverdige Guildhall. Derfra skulle jeg ha buss nummer 30 sørover til Axminster, hvor jeg skulle bytte til tog mot London. Rett i underkant av en halv time tok bussturen, der vi på veien krysset grevskapsgrensen fra Somerset over til Devon. Et kvarters tid senere kom 09.06-toget til London Waterloo, og etter en lang tog-etappe på snaut to timer og tre kvarter kunne jeg krysse metropolens sentrum med tubens Northern Line til Euston.
Da gjensto kun etappen opp til Northampton, og med 12.49-toget var jeg fremme ti over halv to. Jeg fikk snart orientert meg litt, og valgte snart å hoppe på en av lokalbussene som plukket opp utenfor jernbanestasjonen. Etter en runde inne i sentrumskjernen kunne jeg stige av på Barrack Road, få meter fra Langham Hotel som skulle være min base for dagen. Her hadde jeg betalt £35 for kost og losji, men jeg har fått hjerteligere velkomster enn det jeg her fikk, for det eldre kvinnemennesket var mest opptatt av å fortelle om alt jeg ikke måtte gjøre, og var åpenbart ikke personen som oppfant smilet. Vel sjekket inn fant jeg også fort ut at stedets WiFi var så godt som ubrukelig – i hvert fall på og i nærheten av mitt rom.
Derfor spaserte jeg etter hvert ned til sentrum, og etter et kvarters gange valgte jeg å slå meg ned på puben The Eastgate. Den fremsto som en Wetherspoons-pub, men da var det merkelig at det tilsynelatende ikke var noe matservering for en sulten kar. Jeg fant ut at puben tydeligvis hadde blitt solgt av den store pub-kjeden, og de hadde i det minste WiFi slik at jeg som avtalt fikk tatt kontakt med min groundhopper-kollega Jim McAlwane og utvekslet telefonnummer. Han hadde nemlig tilbudt meg skyss til og fra kveldens kamp i Bugbrook, og godt var det, for det gikk nemlig ikke busser tilbake derfra etter kamp. Derfor takket jeg selvsagt med glede ja takk til tilbudet, men først etter å ha avventet noe i påvente av å se om det ble satt opp ytterligere kamper denne torsdagen. Det gjorde det ikke, og dermed ble planen spikret. Det betød faktisk at det var duket for min fotball-debut i Northamptonshire.
Av de nåværende 48 engelske grevskapene var Northamptonshire en av svært få der jeg ikke hadde sett fotball, sammen med Shropshire og de to «miniputtene» Rutland og Isle of Wight (City of London kan man ellers se bort fra da det ikke finnes noen klubber på de kun 2,9 kvadratkilometer det omfatter), men nå skulle det altså bli Northants-fotball i form av Bugbrooke St. Michaels mot Northampton ON Chenecks i United Counties League Division One. Vi ble enige om at jeg skulle vente på The Eastgate, der jeg tygget peanøtter og nippet til nok en pint mens han kjørte ned fra Rushden sammen med sin bedre halvdel. Da de ankom i hennes bil «prydet» med Leicester City-effekter, slo de seg ned mens jeg gjorde kål på en tredje pint jeg nettopp hadde kjøpt. Der hadde vi en hyggelig samtale før vi brøt opp.
Jim er kanskje en litt snodig skrue, som i tillegg til å være groundhopper og fotograf på Kettering Towns hjemmekamper også har en annen og muligens noe merkeligere hobby – han tar gjerne heftige avstikkere for å besøke og fotografere vindmøller! Det var imidlertid ikke det han hadde fore da han kjørte en omvei før kamp, for han ville i stedet vise meg hjemmebanen til Northampton ON Chenecks, som vi altså skulle se som bortelag den kvelden. Noen vil vite at ON står for Old Northamptonians, og de spiller sine hjemmekamper på Old Northamptonians Sports Ground. Der banedeler de med både cricket og rugby union, som er to andre grener av samme klubb, og derfor var det nå ingen fotballmål å se ute på banen. Det gjorde sitt til at inntrykket ble så som så, men de har i hvertfall en fiks tribune på den ene kortsiden, i tillegg til klubbhusfasiliteter langs den ene langsiden.
Etter en kjapp kikk satt vi kursen mot kveldens destinasjon, mens Jim fortalte at Northampton Spencer nok har det flotteste stadionet av byens non-league klubber, men at man vi neppe ville kunne tatt oss inn, slik han naturlig nok hevdet at tilfellet var hos storebror Northampton Town. Bugbrooke er altså en landsby i grevskapet Northamptonshire, omtrent 11 kilometer sørvest for Northampton. Den skal ha i underkant av 3 000 innbyggere, og ligger kun noen få kilometer fra M1 – en av Storbritannias aller travleste motorveier. Likevel hadde vi følelsen av å virkelig være på landet, der Jim etter å ha krysset M1 nesten kjørte seg vill i jakten på landsbyen. Etter å ha snudd mente han imidlertid snart at han kjente seg igjen, og kort etter dreide vi ned den lille oppkjørselen som førte til vårt bestemmelsessted.
En grinebiter i inngangspartiet kom stormende til mens han bjeffet en ordre om at Jim måtte parkere lenger bort. Når det var fikset, tok han imot £5 i inngangspenger, men fortalte at de ikke var trykket noe kampprogram. Det er jo ikke en helt ukjent sak på step 6, der jeg flere ganger har opplevd dette hos en rekke klubber i forskjellige ligaer på det nivået, Majoriteten virker å være flink, mens andre er åpenbart slappe med dette. Jeg har tidligere blitt fortalt at samtlige klubber på step 6 spiller i ligaer hvor det er et krav om at man trykker opp kampprogram. Dersom dette ikke gjøres blir de visstnok straffet med bøter, men da det åpenbart er en rekke klubber som er faste syndere så synes de kanskje det er greiere å betale bøtene enn å trykke opp program. I så måte har jo noen luftet muligheten for at bøtene økes gradvis for hver gang utover i sesongen, men samtidig skal vi vel huske på at det i mange tilfeller er snakk om klubber som heller ikke har altfor mange ildsjeler å dra nytte av. Likevel synes jeg nok personlig at et kampprogram bør kunne forventes av klubber på step 6 og over.
Bugbrooke St. Michaels ble stiftet i 1929, men det var ikke før i 1987 at de ble med i United Counties League. Da tok de plass i Division One, og det er der de stort sett har holdt seg siden. Unntaket er et tre sesonger langt opphold i Premier Division, som startet etter at de vant Division One våren 1999. Deres bestenotering i ligaen er 10.plassen i Premier Division året etter, før de altså måtte returnere til Division One i 2002. Etter at de et par sesonger kjempet om en retur, har vel ikke dette vært noe tema de siste par sesongene, og Jim hadde da mer tro på at gjestende Chenecks vil ha mer å fare med. Jeg ble for øvrig fortalt at UCL Division One skal være en av ytterst få ligaer som fortsatt har medlemsklubber på step 6 uten flomlys. Om det fortsatt er tilfelle, så er det nok kun et spørsmål om tid, og Bugbrooke St. Michaels har i hvert flomlys installert på sin hjemmebane Birds Close.
Jeg lot ikke mangelen på program legge noen som helst demper på humøret der jeg nå tok en rask runde rundt anlegget. Noe av det første jeg så da vi ankom, var et av disse skiltene fra Football Foundation, og det pleier sjelden å love spesielt godt. Bidrag fra dette fondet pleier nemlig å være ensbetydende med nitriste nybygg totalt blottet for sjarm, og med eventuelle tribuner av den moderne pre-fabrikerte typen. Birds Close er da heller ikke noen klassiker av et anlegg som det vil gå gjetord om, og det er en temmelig enkel og spartansk affære som domineres totalt av det lange murbygget der man på den ene langsiden finner klubbhuset og dens bar. Bortsett fra dette er det nemlig kun såkalt hard standing rundt hele banen, mens de eneste tribunefasilitetene finne på den nevnte langsiden som ligger på bortre langside i forhold til adkomsten. Som et utbygg fra klubbhuset har man her en ganske fiks «hovedtribune» i mur, som har et par benkerader med sitteplasser. Like bortenfor dette er et lite parti med et par betongtrinn og et nesten stillas-lignende overbygg som gir tak over hodet til de som velger å stå her. Laglederbenkene er derimot å finne på motsatt langside.
Med min runde unnagjort inntok jeg klubbhusets bar og kjøpte en runde til oss, samtidig som jeg jammen også klarte å få kloa i en pin til £3. Mens vi satt der gjenkjente jeg plutselig et kjent fjes som jeg ikke hadde ventet å se i Bugbrooke. Groundhopperen John Lawton er mest kjent som Pie Man, og er speaker hos Matlock Town, men nå viste det seg at arbeid hadde ført ham ned til Northamptonshire for minst et halvt års tid. Han fortalte at han i løpet av denne tiden vil forsøke å besøke alle klubbene i UCL, så det er bare å ønske lykke til. Før kveldens kamp var uansett situasjonen den at vertene hadde tapt sine to første kamper, men kom nå fra seier 1-0 borte mot Potton United. Gjestene hadde på sin side en tøff start som grunnet banedelingen med cricket betød fem strake bortekamper og åtte av de ti første på bortebane. Etter tre kamper sto de med 1-1-1, og også de hadde vunnet sist – 3-2 borte mot Woodford United.
Northampton ON Chenecks tok nokså tidlig et initiativ, og var etter hvert det klart beste laget i første omgang. Det første målet kom etter et kvarter, da Ben Lewington flikket en corner videre og Jeremy Hindle satt inn 0-1. Fem minutter senere doblet de ledelsen ved Ben Lewington, som løp fra Badgers-forsvaret og plasserte ballen forbi keeper Henry Spears. Etter en snau halvtime satt Lewington inn sitt andre og gjestenes tredje etter et innlegg fra George Clarke, og det virket allerede avgjort på Birds Close. Vertene forsøkte å svare, og etter en corner fra Josh Dawson hadde avslutningen fra Peter Smith retning mot mål, men ble blokkert inne i feltet. I stedet kunne The Chens økt ytterligere, men etter et sololøp måtte Montel Dore se sin avslutning snike seg utenfor stolpen.
Dermed sto det 0-3 til pause, og jeg benyttet anledningen til å få meg litt mat i skrotten. I luka inn mot kjøkkenet hang det ingen meny, men en kar der inne ble spurt om hva han hadde å tilby. Svaret kom kontant: «Chips». Jeg ventet et sekund på fortsettelsen av en setning som aldri kom, før jeg innså at jeg måtte nøye meg med en porsjon frityrstekte potet-staver. £1,50 fattigere kunne jeg i hvert fall stille sulten noe før andre omgang, og der var det nå vertene som startet best. Allerede i omgangens første minutt hadde de sin største sjanse da Emmanuel Odiadi ble spilt gjennom av Ty Clark, men gjestenes debutant-keeper James Goff leverte en glimrende redning. Clark var igjen arkitekten da Peter Smith headet på mål, men Ben Lewington gjorde en god kamp også defensivt og sto korrekt plassert for å klarere.
Hjemmelaget fortjente etter hvert en redusering, og Josh Dawson fyrte løs fra langt hold, men keeper Goff reddet. I stedet kunne Chenecks økt ytterligere, men da innbytter Adam Hancock satt ballen i mål etter forarbeid av Adam Spalding, hevet linjemannen flagget for offside. Dermed endte det med borteseier 0-3 foran 40 tilskuere (jeg talte selv ca 65, men kan ha inkludert en rekke klubbfunksjonærer etc, så vi får akseptere det offisielle tallet). Det var liten tvil om at seieren hadde vært fortjent sett på bakgrunn av første omgang, da Chenecks faktisk kunne ledet enda mer, men hjemmelaget skal ha for at de reiste seg i andre omgang, da de faktisk var det beste laget. Da fortjente de minst en redusering, men på dette tidspunktet var kanskje også gjestene fornøyd med kveldens innsats.
Da gjensto kun turen tilbake til Northampton, og etter en kort prat med John Lawton tok vi farvel med ham og satt kursen nordøstover. På veien inn til Northampton passerte vi også Northampton Towns hjemmabane Sixfields Stadium, der jeg med egne øyne kunne se at arbeidet fortsatt var i gang på East Stand. I følge Jim hadde det igjen stoppet opp mens man forsøkte å gjennomgå et eierskifte der klubbens nye potensielle eiere skal være et anonymt, indisk konsortium. Sukk… Uansett fant Jim snart frem til Barrack Road og Langham Hotel, slik at jeg kunne takke de to for skyss og trivelig selskap. Jeg innså raskt at stedets WiFi ikke var det spor mer samarbeidsvillig nå, så da var det like greit å finne senga og lese et kapittel i min medbragte bok før jeg slukket lyset.
English ground # 286:
Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks 0-3 (0-3)
United Counties League Division One
Birds Close, 27 August 2015
0-1 Jeremy Hindle (16)
0-2 Ben Lewington (21)
0-3 Ben Lewington (30)
Att: 40
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: £3
Next game: 28.08.2015: St. Ives Town v Norwich United
Previous game: 26.08.2015: Chard Town v Radstock Town