Fredag 03.04.2015: Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town
Det var klart for dag to av NCELs Easter Hop som i dag skulle starte for alvor med tre kamper, og da alle tre hjemmelag hører hjemme i det nordlige Lincolnshire var avreise fra Cedar Court-hotellet utenfor Wakefield allerede klokka ni. Rundt halv åtte kom jeg ned for å forsyne meg av hotellets frokost-buffet. Ifølge menyen skulle black pudding være tilgjengelig, men den så jeg dessverre aldri noe til i løpet av mine tre netter ved hotellet, uten at jeg heller tok meg bryet med å etterlyse delikatessen. I stedet kompenserte jeg med blant annet ekstra pølser og bacon, og snart var jeg klar for en lang dag med groundhopping da bussen vår i henhold til tidsskjemaet snart satt av gårde med kurs østover.
Avspark for dagens første kamp skulle foretas klokka 11.30, og kjøretiden var beregnet til omtrent en time og et kvarter. Mens jeg benyttet kjøreturen til å kikke litt i dagens kampprogrammer, kunne arrangør Chris fortelle at de hadde løpende kontakt med Barton Town Old Boys for å holde seg informert vedrørende vinden som man fryktet kunne skape visse problemer. Ikke for kampen, men vi skulle krysse den brede elven Humber ved hjelp av landemerket Humber Bridge. Den er bygget for å tåle sterk vind, men om det blir virkelig voldsomt kan likevel vinden til tider skape så store problemer at broen må stenges, og det er lang vei rundt – spesielt om man kommer dit vestfra for kun å måtte snu og kjøre tilbake.
Heldigvis viste det seg å likevel ikke være så altfor ille denne dagen, så vi kunne omsider kjøre over det som fra 1981 til 1997 (da Storebæltsbroen i Danmark ble åpnet) var verdens lengste hengebro. Den strekker seg 2220 meter – altså nesten to og en kvart kilometer – og forbinder East Riding of Yorkshire med det nordlige Lincolnshire, der den eksempelvis reduserte kjøreavstanden mellom Hull og Grimsby med nesten 80 kilometer. Det eneste tidligere alternativet til å kjøre rundt var bilferjen mellom Hull og New Holland. I nærheten av broens nordlige ende hører årets FA Trophy-vinner North Ferriby United hjemme, mens vår første destinasjon for dagen befinner seg få hundre meter fra den sydlige enden.
Barton-upon-Humber ligger altså helt nord i grevskapet Lincolnshire, beliggende som nevnt på sydsiden av elven Humber. Byen har i underkant av 10 000 innbyggere, og for å sette det litt mer i geografisk perspektiv er vi her for eksempel sju og en halv norsk mil øst for Leeds, en mil sørvest for Hull, og fem mil nord for Lincoln. Her starter dessuten den 237 kilometer lange turstien Viking Way, som ender i Oakham i Rutland. Fra store deler av Barton-upon-Humber kan man såfremt det ikke er tåke se minst ett av de 155,5 meter høye brotårnene til Humber Bridge, og så var også tilfelle da bussen stoppet utenfor Marsh Lane. Og da jeg sier at den stoppet, så hadde den tydeligvis også fått motorstopp rett utenfor porten til klubbens hjemmebane, der vi entret anlegget og overlot bussproblemene til sjåføren.
Barton Town Old Boys ble stiftet så sent som i 1995, da byens to beste klubber Barton Town og Barton Old Boys slo seg sammen. Marsh Lane var førstnevntes hjemmebane siden 1927, og det fremstår i dag som en nokså ordinært anlegg. Inngangspartiet er i det ene hjørnet, og på både nærmeste langside og kortsiden her består tilskuerfasilitetene av såkalt hard standing. På denne langsiden finner man imidlertid laglederbenkene, og på partiet nærmest inngangspartiet står bygget som huser garderober, klubbhus og bar. Midt på bortre langside står en nokså moderne sittetribune som har fire rader med seter og strekker seg anslagsvis drøyt kvarte banens lengde. Bak det bortre målet står det hele to tribuner, og begge er nokså små ståtribuner av nokså moderne art. I likhet med den tidligere nevnte sittetribunen er disse blåmalt. Om man fra denne kortsiden skuer over mot klubbhuset har man dessuten flott utsikt mot det sydlige tårnet på Humber Bridge som i bakgrunnen nå hadde toppen delvis skjult i disen.
For å ta litt om de to tidligere klubbene med en gang, så var Barton Town den eldste av de to. Den ble stiftet i 1880, var med å stifte Lincolnshire League, spilte deretter i Midland League og Yorkshire League, og igjen i Lincolnshire, som de også vant ved et par anledninger. Barton Old Boys var en stabil toppklubb i Scunthorpe & District League, som de hadde spilt i siden 1959. Da de to slo seg sammen i 1995 etablerte den nye klubben seg raskt i toppen av Lincolnshire League, og etter en sesong i Humber Premier League (som de også var med å stifte i 2000, som det eneste laget sør fra elven Humber) flyttet de igjen på seg for å kunne avansere i pyramiden, og via Central Midlands League tok de i 2007 steget opp i Northern Counties East League. Fire sesonger senere – etter andreplass i Division One – rykket de opp til Premier Division. Der har de holdt seg siden, og forrige sesongs tredjeplass var historisk bestenotering.
I toppen av NCEL Premier Division var det tidligere denne sesongen mye snakk om tvekampen mellom Tadcaster Albion og Shaw Lane Aquaforce, men mens Tadcaster har tapt terreng etter sin FA Vase-exit, har Worksop Town kommet sterkt og overtatt rollen som sterkeste tittelutfordrer til Aquaforce. En klubb som har gått langt mer under radaren er imidlertid Cleethorpes Town, og de var faktisk nå også på skuddhold når de denne formiddagen gjestet Marsh Lane, men det betinget seier. Worksop toppet tabellen med seks poeng ned til Cleethorpes, men kun to poeng bak der igjen fulgte Shaw Lane Aquaforce med hele fire kamper til gode på de to. Tadcaster lå på fjerde med ti poeng opp til Worksop med to kamper til gode, mens formiddagens hjemmelag fulgte på femte med 12 poeng opp med en kamp til gode. De kom nå fra fire seire på de fem siste, men Cleethorpes ankom Barton med flotte 11-3-1 på de siste 15 i ligasammenheng.
Klokka hadde fortsatt ikke passert 11, så inne i klubbhusets bar nøyde jeg meg med å betale 90p for en boks Fanta og £3 for en pin. I anledning groundhop-arrangementet hadde klubbene blitt oppfordret til å trykke opp teamsheets – altså stensiler med lagoppstillinger. I den forbindelse skulle det vise seg at samtlige klubber tok en symbolsk sum for dette, og for 20p fikk jeg bekreftet lagoppstillingene for denne kampen. På vei ut av baren traff jeg noe overraskende også på min groundhopper-kompis Lee Stewart, som noe overraskende hadde tatt turen ned fra Peterlee til tross for hans tidligere utsagn om at han neppe ville delta. Han hadde imidlertid plutselig fått tilbud om skyss fra et annet kjent fjes, Shaun Smith, som også hadde tatt turen ned fra Gateshead. Og til stede var sannelig også både Tony Morehead, samt mitt nye bekjentskap Brenden som jeg nå traff på for tredje gang på få dager.
Mens Lee var til stede hadde Katie imidlertid måttet bli hjemme med barna sine, og han uttrykte overraskelse over at Cleethorpes Town hadde med seg en maskot i form av en guttunge som løp rundt i en ugle-drakt. Da vi vet hvor mye Katie elsker maskoter, var det kanskje litt sjofelt å sende henne bilde av Lee sammen med denne ugla, men det skulle vise seg at hun heldigvis ikke bar nag. Hjemmelaget har et tilskuersnitt på såvidt over 100, og sesongbeste så langt på anlegget som offisielt lyder det usjarmerende navnet Euronics Ground var 134. De hadde håpet på opp mot 400 i dag, selv om de mente det kanskje var noe optimistisk, men det var liten tvil om at det i god tid før avspark var ganske mange som hadde tatt turen til Marsh Lane denne formiddagen. Og en god del bortefans hadde også tatt turen fra Cleethorpes.
Gjestene startet friskt, og Brody Robertson skapte en del hodebry for vertene ute på kanten. Han sto bak det meste Cleethorpes kom med de første fem-ti minuttene, før hjemmelaget tok over initiativet ute på banen. Både Scott Phillips, Danny Chambers og Ash Lattimore sørget for at Cleethorpes’ reservekeeper Lee McFarland måtte i aksjon, og førstnevnte hadde dessuten en avslutning like utenfor. The Swans presset på, men da vi nærmet oss halvtimen kunne Cleethorpes tatt ledelsen på en kontring da et innlegg fra Jonathan Oglesby nesten utmanøvrerte hjemmekeeper Arran Reid. Gjestene tok over igjen, og med ti minutter til pause tok de ledelsen da Brody Robertson fikk ballen på rundt 25 meter og sendte den i borte hjørne bak keeper Reid. Hjemmelaget hadde en mulighet til å utligne rett før pause, men skuddet fra Danny Norton gikk over. Hjemmefansen ga uttrykk for at det muligens ikke var ikke helt fortjent, men uansett var stillingen 0-1 da lagene gikk i garderoben for et kvarters rast.
Hjemmemanager Dave Anderson så da heller ikke helt tilfreds ut, men det var det andre som var. Mens jeg i pausen sto og pratet med Lee og Shaun kunne det storfornøyde vertskapet informere om at dagens tilskuertall var 517 – langt over deres mest optimistiske forventninger, og omtrent fem ganger det som inntil da hadde vært snittet denne sesongen. Minst like fornøyd var Lee med noen blinkskudd han hadde klart å knipse mens et tog passerte på toglinjen rett bak det nærmeste målet – på kortsiden ut mot elven Humber. Det hadde så langt vært en artig og spennende kamp som svingte frem og tilbake, og sammen med Brenden og Lee tok jeg oppstilling på bortre langside ved siden av sittetribunen for å se andre omgang sparkes i gang.
Den andre omgangen var ikke det helt store rent spillemessig, og på en tung bane virket dessuten begge lag noe nervøse da det lå i luften at et eventuelt andre mål ville være avgjørende. Snaut ti minutter ut i omgangen hindret hjemmelagets toppscorer Scott Phillips ufrivillig sin egen lagkamerat i å score da en heading fra Brad Ricketts hadde retning mot mål, men ballen traff Phillips rett i planeten og Cleethorpes fikk klarert. Ved hjelp av innbytter Louis Grant på midtbanen tok gjestene igjen over, men begge lag hadde nå problemer med å spille seg frem til særlige sjanser. Da vi gikk inn i de siste ti minuttene begynte Barton Town Old Boys å presse på igjen, mens Cleethorpes kom på en og annen skummel kontring.
Hjemmelaget ropte på straffe da to spillere så ut til å kollidere inne i feltet, men med tre minutter igjen av ordinær tid var det i stedet gjestene som avgjorde ved å doble ledelsen da innbytter Louis Grant med venstrebeinet hamret ballen i mål fra like utenfor 16-meteren. Cleethorpes-fansen som hele kampen hadde vært svært aktive gikk helt av skaftet og klubbens maskot kom løpende for å feire med spillerne. De var groteske scener da ugla havnet i klyngen av spillere og snart ble «halshugget» av en spiller som kom løpende for å kaste seg inn i klyngen av medspillere. I farta slo han av uglas hode, som rullet bortover bakken og ble liggende ved hjørneflagget. Da hodet igjen var på plass og kampen sparket i gang igjen satt Cleethorpes spikeren i kista i kampens tredje overtidsminutt, da en god Brody Robertson fikk stå helt umarkert i feltet og på direkten bredside inn et innlegg. 0-3 og game over.
Like etter blåste dommeren av, og Cleethorpes-manager Marcus Newell og hans spillere kunne juble over tre viktige poeng i toppstriden, der bortesupporterne fortsatt hadde et ørlite håp om å kunne kjempe om tittelen. Det betinget imidlertid at Worksop og Shaw Lane Aquaforce snubler, men snodigere ting har skjedd. Mens vi hadde sett kamp hadde busselskapet Stringers sendt en ny buss, sannsynligvis helt fra sitt hovedkontor i Pontefract, mens en mekaniker nå var i fullt arbeid med den havarerte bussen som fortsatt sperret innkjørselen til klubbens parkeringsplass. Dermed var det kun de mindre bilene som med nød og neppe fikk manøvrert seg forbi, og senere på dagen hørte vi rykter om at en liten håndfull bileiere skal ha måttet vente flere timer på å komme seg ut! For vår del var vi uansett snart på vei mot Winterton og dagens andre kamp.
English ground # 244:
Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town 0-3 (0-1)
Northern Counties East League Premier Division
Marsh Lane, 3 April 2015
0-1 Brody Robertson (36)
0-2 Louis Grant (87)
0-3 Brody Robertson (90+3)
Att: 517
Admission: Free with groundhop ticket (otherwise £5)
Programme: Free with groundhop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3
Next game: 03.04.2015: Winterton Rangers v Yorkshire Amateur
Previous game: 02.04.2015: Nostell Miners Welfare v Retford United