Ilkeston U21 v Boston United U21 (@Basford United) 29.12.2016

Torsdag 29.12.2016: Ilkeston U21 v Boston United U21 (@Basford United)

Dette kapittelet burde kanskje fått tittelen «En frustrasjonens dag i Nottingham», men uansett.. Etter onsdagens fadese forlot jeg Newcastle og nordøst for denne gang med uforrettet sak – dog ikke før jeg hadde inntatt en full scottish breakfast (selvsagt inkludert haggis) ved CC Hudsons inne på Newcastle stasjon. Men en slik start på dagen var det med ny optimisme og entusiasme at jeg gikk tilbake til hotellet og pakket snippesken for å ta plass på Cross Countrys tog mot Reading med avgang klokka 10.35. Jeg ble med så langt som til Sheffield, der jeg hadde et kvarters tid på meg til å bytte til Nottingham-toget. For selv om det var Lincoln United som jeg hadde til hensikt å besøke denne kvelden, var det Nottingham jeg hadde valgt meg som base…ikke minst fordi hotellprisene i Lincoln hadde vokst seg langt dyrere mens jeg hadde vurdert alternativene under planlegging av turen.

Omtrent klokka halv to spaserte jeg ut av Nottingham stasjon, lykkelig uvitende om at dagen etter hvert skulle by på nye frustrasjoner og en følelse av déjà-vu, selv om det kanskje burde ant meg. Jeg hadde betalt £31,50 for overnatting ved Premier Inn Arena på London Road, en fem minutters spasertur fra togstasjonen, og jeg merket meg nemlig at gresset langs kanalen som går forbi der var noe frossent. Skjønt det er vel en løgn – eller i beste fall en overdrivelse – å si at jeg på det tidspunktet var helt lykkelig uvitende, all den tid jeg på veien fra Newcastle til Nottingham hadde registrert at det var annonsert en baneinspeksjon klokka 15.00. De hadde da samtidig også gjort oppmerksom på at det slett ikke så lyst ut, men det var bare å vente på den forventede dårlige nyheten.

Men først var det min plan B som gikk dukken da Carlton Town annonserte at deres hjemmekamp var avlyst. Deretter var det heller ingen stor overraskelse da meldingen kom om at Lincoln Uniteds kamp på Ashby Avenue hadde lidd samme skjebne. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er spesielt god til å takle denne typen skuffelser, og frustrasjonen tok igjen overhånd der jeg begynte å se for meg en andre «bortkastet» dag på rad. Denne dagen var det imidlertid noen flere alternativer enn hva tilfelle hadde vært dagen før, men likevel bukket en etter en av kampene under for det som denne kvelden først og fremst syntes å være frost. Jeg begynte å bli desperat, og vurderte nå seriøst å dra opp til Greater Manchester for å besøke Trafford, der de fortsatt ikke hadde annonsert utfallet av baneinspeksjonen. Det ville bety en reisevei på omtrent to og en halv time dit opp, og ikke minst en returreise på tre timer og ankomst tilbake i Nottingham etter kvart på ett på natten.

Jeg begynte faktisk å gjøre meg klar til denne reisen mens jeg avventet avgjørelsen, men idet jeg var klar for å strene ut døra så jeg at også Traffords kamp mot Glossop North End nå hadde blitt avlyst. Jeg var faktisk så desperat at jeg nå vurderte å sjekke ut, anse pengene for hotellovernattingen for tapt, og i stedet ta den lange veien opp til (og booke nytt hotell i) Carlisle, der forholdene skulle være gode i forkant av Carlisle City v Ashton Town. Om Trafford-kampen hadde bukket under noe tidligere, kunne jeg ha rukket dette, men når jeg nå sjekket togruta fra Nottingham til Carlisle fant jeg ut at jeg akkurat hadde mistet et tog og uansett nå var for sent ute, slik at jeg ikke ville ankommet Carlisle stasjon før klokka 20.00. Det var på tide å innse fiaskoen og nok en gang kaste inn håndkledet.

Det var imidlertid en siste mulighet til å se fotball på en ny bane denne kvelden, men dette alternativet som jeg noen timer i forkant hadde blitt tipset om (takk til Fareham Towns klubbsekretær og groundhopper Splodge), hadde jeg valgt å kun benytte som en absolutt siste utvei. Nå var dog tiden kommet for å vurdere dette, og det dreide seg om det som visstnok var en treningskamp mellom Ilkeston U21 og Boston United U21 som skulle spilles på Basford Uniteds hjemmebane Greenwich Avenue. Mens jeg vurderte dette, tok jeg en tur ut i Nottingham som startet med en trikketur opp til Old Market Square i sentrum. Torsdag er Curry Club på Wetherspoons-pubene, og jeg fikk fylt opp energilagrene med en stor porsjon Beef Madras som ble skylt ned med en pint Strongbow. Foran rådhuset på byens torg hadde man en tyskinspirert «julegate» under navnet Winter Wonderland, og jeg kunne se kremmerne falby godsaker som gjorde at jeg skulle ønske jeg hadde litt mer plass i magen.

I stedet var det på tide å hoppe på trikken og sette kursen mot Basford, som er en drabantby i det nordlige Nottingham. Basford ble i 1877 innlemmet i Nottingham, og hadde i 2011 i seg selv drøyt 16 000 innbyggere. I forrige århundre var en såpefabrikk den viktigste hjørnesteinsbedriften her, men såpeproduksjonen ble for et drøyt tiår siden flyttet til Thailand og fabrikken nedlagt. Mange av innbyggerne pendler naturlig nok til sentrale Nottingham, og således er nok trikken riktig så praktisk. Da jeg sommeren 2015 hadde base i Nottingham i forbindelse med at jeg skulle besøke Hucknall Town, benyttet jeg anledningen til å ta en kikk på Greenwich Avenue, som den gang var stengt og viste seg svært vanskelig å få noe innsyn til. Jeg steg nå i likhet med den gang av trikken ved holdeplassen David Lane og gikk herfra til kveldens kamparena, som ved første øyekast virket noe folketom og forlatt. Snart hørte jeg dog lyden av mennesker på innsiden og fant en port som sto åpen slik at jeg kunne ta meg inn.

Det var åpenbart gratis inngang (og selvsagt intet kampprogram), men jeg fikk følelsen av at det hadde vært en større tilstelning her, og da jeg fant frem til klubbhuset fikk jeg dette bekreftet. På vei dit inn traff jeg på to karer bærende på hver sin store eske med øl, og i tillegg til å peke meg til riktig dør, kunne de også fortelle at det hadde vært avholdt en veldedighets-kamp her med avspark klokka 15.00 – der de for øvrig begge hadde spilt. Hva gjelder kampen jeg skulle se, visste jeg kun det jeg hadde lest meg til på Twitter, og det var ikke stort! Basford United hadde annonsert den som et alternativ for de som gjerne ville se fotball denne kvelden, men på spørsmål fra en person som lurte på om det var en vennskapskamp, svarte de at de regnet med at det var en U19-kamp i North Midlands League, men at de kun sto som nøytral arrangør og ikke var sikre. Senere så jeg noen andre snakke om en annen U19-liga, og om jeg skal foregripe begivenhetene noe så var kampen listet som en «U21 Friendly» på Boston Uniteds hjemmesider dagen derpå. Så forvirringen var komplett, men vi får legge sistnevnte til grunn i og med at kilden i det minste var involvert med sitt lag.

Jeg hadde også problemer med å forstå valget til min tyske venn (og usedvanlig bereiste groundhopper) Jens sitt valg denne kvelden, for han var visstnok på vei til Carlisle for å se den nevnte kampen hos Carlisle City da han så meg poste om kampen i Basford. Med hotell i Warrington skal han og hans ledsager Magret ha vært på god vei nordover da han visstnok valgte å snu et stykke sør for Preston og i stedet sette kursen mot Nottingham. Han droppet altså en ligakamp der oppe for å se en ubetydelig U21-vennskapskamp (eller hva det nå var) på en nøytral bane. Forstå det den som kan, men etter å ha fått satt meg ned med en pint cider gikk det ikke lang tid før de to germanerne entret klubbhuset. Jens’ forklaring på det for meg vanvittig snodige valget var at han så for seg at Carlisle City vil kunne bli å finne på en «NWCL Hop» i kommende sesonger, og at han derfor ville «spare» Gillford Park til dette skjer.

Det skulle ikke bli siste gang jeg så de to tyskerne på denne turen, og vi hadde en koselig prat over et par glass, før vi skulle se en kamp som ingen av oss egentlig var 100% sikre på hva var for noe. En person jeg syntes så ut som en klubbrepresentant, viste seg å være nettopp det…men for Basford United, og han hadde ingen bedre peiling enn undertegnede. Imidlertid var han i hvert fall svært behjelpelig med å hente nøklene og låse opp klubbsjappa slik at jeg kunne betale £4,80(!) for en Basford United-pin til min samling. Nokså stivt, men han bød meg også raske med meg et par gamle programmer fra tidligere i sesongen uten ytterligere vederlag. Jeg føler nok at jeg uansett vil måtte returnere for å se Basford United i kamp der, men det var likevel greit å få med seg et «memento» fra mitt besøk. Det var for øvrig voldsomt tåkete, og det er vel heller tvilsomt om man hadde fått unnagjort 90 minutter her denne kvelden dersom det hadde vært Basford United som spilte hjemmekamp i NPL Division One South, men det så ikke ut til å hindre disse ungdomsspillerne.

Da jeg entret Greenwich Avenue via en port ved siden av telleapparatene på den ene langsiden ble jeg først og fremst noe overrasket over å se at spilleunderlaget nå er kunstgress. Jeg var temmelig sikker på at det ikke var tilfelle da jeg foretok min nevnte tidligere lille kikk, som dog kun begrenset seg til nettopp en liten kikk på avstand og gjennom et gjerde. I ettertid ser jeg at dette var noe som skjedde nå i sommer, og det var vel kanskje også derfor dette hadde blitt valgt som nøytral bane til denne kampen. Med Basford United raske klatring i pyramiden de siste årene er det ikke overraskende at anleggets tribunefasiliteter består av prefabrikerte tribuner. To av disse er sittetribuner og befinner seg på samme langside som klubbhuset, garderober etc. Bak mål på nærmeste kortside er det en liten ståtribune der man har tak over hodet. Ellers er det stort sett hard standing det går i.

I mangel på lagoppstillinger var det temmelig umulig å finne ut hvem som var hvem uten å forstyrre noen av de involverte, for majoriteten av de som ellers svinset rundt og så ut som klubbrepresentanter tilhørte igjen Basford United og visste lite eller rettere sagt ingen verdens ting om dette. Men i tåkeheimen kunne vi skimte at de Ilkeston tok ledelsen etter en halvtimes tid da deres nummer 9 fikk uttelling. Men kun to minutter senere var det status quo da hans lagkamerat med nummer 7 på ryggen så ut til å være mannen som satt ballen i eget mål og dermed sørget for 1-1 som vel også var resultatet ved pause. Det skal innrømmes at vi i perioder var mer opptatt av vår småprat enn det som utspilte seg ute på banen, for når man egentlig ikke engang vet hva man ser, er det ikke alltid så lett å la seg engasjere som normalt.

Det var visst en slags happy hour i klubbhusets bar der man fortsatt fikk en pint til £2, så da det var pause lot vi oss ikke be to ganger. Det var ikke spilt mange sekundene av andre omgang før bortelaget scoret og snudde kampen til 1-2. Eller?? Andre omgang var halvspilt og vel så det da jeg tok sjansen på en rask toalettpause, og da jeg returnerte for å spørre om det fortsatt var 1-2, var det en av våre sidemenn som hevdet at det sto 2-2. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av et mål mens jeg gjorde mitt fornødne, men fikk til svar at det hadde vært 2-2 i lengre tid. Jens var også nå forvirret, og hvordan jeg har gått glipp av dette målet og når det eventuelt ble scoret forblir et mysterium. All den tid Boston United også rapporterte om 2-2 på sin nettside får vi tro at det stemmer, men jeg har i ettertid tatt kontakt med begge de to klubbene for å få gjort rede på målscorerne uten å ha hørt noen verdens ting til svar.

Jeg ville ikke vært mye til sportsreporter ved denne kampen er jeg redd, men det endte nå da tydeligvis 2-2 i tåkehavet, og mens Jens og Magret raskt satt kursen mot Warrington, bestemte jeg meg for å først unne meg en siste pint for høflighets skyld. De var trivelige, Basford-folket, og jentene som bemannet baren og matutsalget bød meg på gratis mat etter kamp. En chip butty ble tatt imot med takk, før tiden kom for å tømme glasset og traske tilbake til trikkeholdeplassen David Lane. En 17 minutter lang trikketur senere hoppet jeg igjen av ved Old Market Square og oppsøkte puben The Bank, der jeg trøstet meg med en pint eller to. Jeg hadde i hvert fall hatt noe mer hell enn dagen før, men jeg begynte å lure på når jeg igjen skulle få se en av kampene jeg faktisk hadde planlagt. Det var bare å krysse fingrene for mitt planlagte besøk hos Gresley dagen etter. Nottingham er en by jeg liker meg godt i, og den er kjent for sitt fantastiske uteliv, men jeg motsto fristelsen og endte denne gangen ikke opp på for eksempel Rock City. Kanskje er det alderen som etter hvert begynner å gjøre seg gjeldende, men i stedet trakk jeg meg tilbake til hotellet en gang like før midnatt.

English ground # 380:
Ilkeston U21 v Boston United U21 2-2 (1-1)
Friendly
Greenwich Avenue (at Basford United), 29 December 2016
Att: ??
Admission: Free
Programme: None
Pin badge (a Basford United one): £4,80

Next game: 30.12.2016: Gresley v Stocksbridge Park Steels
Previous game: 27.12.2016: Binfield v Ascot United

More pics

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg