28.12.2016: En frustrasjonens dag i nordøst

Onsdag 28.12.2016: En frustrasjonens dag i nordøst

Etter fire kamper på turens to første dager, var det nå på tide å forlate min base i Croydon for å sette kursen mot nordøst, og igjen droppet jeg hotellfrokost til fordel for smørbrød fra den lokal Sainsburys-sjappa som ble inntatt mens jeg unnagjorde første etappe inn til London. Herfra er det jo hyppige avganger med London Victoria som neste og siste stopp, men for å slippe både bytte til tube og ikke minst ekstrautgiftene det innebar, valgte jeg meg i stedet ut et av Thameslink-togene mot Bedford. På sin vei nordover fra Brighton til Bedford krysser de nemlig London-metropolen og stopper blant annet ved St. Pancras International, og siden jeg skulle med tog fra Kings Cross som ligger rett ved siden av, passet dette som hånd i hanske. Min destinasjon var Newcastle, og jeg fikk sikret med en fin plass på 11.00-toget, før jeg like før avgang fikk selskap av en liten gjeng med voldsomt overvektige kvinnemennesker som omsider fikk presset seg inn på de tre andre setene rundt bordet. Det viste seg å være joviale og sjarmerende jenter som var godt selskap på veien opp til Newcastle, der jeg ankom like før klokka 14.

Jeg hadde betalt £31,86 for et dobbeltrom ved County Hotel, tvers over veien for Newcastle stasjon, og fikk raskt sjekket inn. En kald natt hadde gitt litt grunn til bekymring, og jeg hadde ikke før installert meg på rommet før jeg så at det var annonsert baneinspeksjon klokka 16.00 hos Brandon United, der jeg denne kvelden hadde planlagt et tredje forsøk på å se kamp. To ganger tidligere hadde jeg blitt offer for avlysninger der, og når man i tillegg tar med at Brandon United også var den opprinnelige planen da jeg for et par sesonger siden i stedet endte opp hos Dunston UTS, så er det vel trygt å si at det var på tide med et besøk. Dessverre gikk det ikke altfor lang tid før det ble klart at kampen der allerede hadde blitt avlyst, så alle gode ting var IKKE tre denne gang, men jeg hadde forhåpninger om at kveldens omberammede kamp hos Darlington Railway Athletic skulle være redningen. Også derfra ble det imidlertid rapportert om problemer, og mens jeg ventet på resultatet av baneinspeksjonen klokka 16.30, tok jeg en tur ut i Newcastle.

Utenfor stasjonen var det satt opp noe som kanskje mest av alt minnet om et stort indianertelt, og på utsiden av ‘Hadrian’s Tent’ var det salg av diverse tyske pølser og den slags. For £6 fikk jeg servert en bratwürst, men om en tysker hadde latt seg imponere er vel noe mer tvilsomt. Etter å ha fått innpå litt føde, oppsøkte jeg et av mine faste vannhull i geordie-byen; nemlig Bridge Hotel, der jeg benyttet ventetiden med å kose meg med en pint Aspall. Jeg hadde tilbudt meg å komme ned til Brinkburn Road i Darlington for å bemanne en kost eller hjelpe til på annet vis, men hørte aldri noe, og jeg ville nok uansett ankommet i seneste laget i forhold til tidspunktet for inspeksjonen, så nå var det bare å vente. Samtidig kom det i hvert fall signaler om at den tredje og siste kampen i nordøst denne dagen ville bli spilt, slik at siste backup-løsning var en revisit til Jarrow Roofing BCA. Jeg var på god vei til å tømme det andre glasset da klokka passerte 16.30 og jeg ble sittende å oppdatere Darlo RA sin Twitter-feed med voldsom hyppighet. Så kom den knusende dommen…

Kampen var avlyst! Det føltes som om jeg hadde fått et kraftig slag midt i solar plexus, og fortvilelsen skyllet over meg der jeg ble sittende å stirre ned i glasset et par minutter. Jeg hadde i det minste kampen hos Jarrow Roofing, som skulle ta imot Washington, og med en ny pint for hånden sjekket jeg reiseruta og rutetidene for bussene til Boldon Colliery. Jeg hadde ikke før blinket meg ut en passende buss før jeg registrerte at dommeren nå åpenbart hadde ankommet med en annen oppfatning og bestemt at det ikke skulle spilles noen kamp der den kvelden. Fadesen var komplett, og nå tok frustrasjonen igjen overhånd. Det er ikke første gang jeg frustreres av engelskmenn som i stor grad har blitt så pysete at de nesten ikke lenger er i stand til å spille sporten de fant opp. Sikkerhetshysteriet har tatt fullstendig overhånd, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at også denne ukes groundhopper-spalte i Non-League Paper også tok for seg dette.

Det var riktignok kaldt ute, men selv om det selvsagt kan ha vært annerledes nede i County Durham, var det der jeg gikk ikke verre frost enn det jeg kveld før hadde sett i Binfield. Og som noen påpekte…utover vårsesongen spilles gjerne kamper uansett på knallharde baner, så hva er forskjellen på dette? Tja, det kan man jo diskutere, men det hjalp meg uansett lite denne kvelden. Det er langt verre steder å bli strandet enn i Newcastle, som tross alt er en av mine favorittbyer, men humøret var alt annet enn godt da jeg etter hvert stakk innom den voldsomt støyende Wetherspoons-puben Union Rooms for å få meg en matbit før jeg trakk meg tilbake til hotellet. Siden jeg ved innsjekking hadde fått to bonger til bruk i hotellets bar, hadde jeg ikke til hensikt å la disse gå til spille, og etter at de ble byttet i to pints Aspall begynte humøret også å komme tilbake…i hvert fall såpass at jeg valgte å legge dagens skuffelse se bak meg og se fremover….mot neste avlysning.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg