Lørdag 04.10.2014: Bexhill United v Rochester United
Det var på tide å forflytte seg ned til sørkysten – nærmere bestemt East Sussex, der Bexhill var dagens destinasjon. Med frokost fra Sainsbury’s hoppet jeg på 09.58-toget fra Romford, og ved Stratford steg jeg av for å ta meg til Stratford International og toget videre til Ashford International. Herfra gikk siste etappe ned til Bexhill, der jeg ankom rett før halv ett, etter snaue to og en halv time på reisefot. Jeg orienterte meg raskt frem til Albert Road, der jeg ved Arosa B&B hadde bestilt kost og losji for £30. Bexhill-on-Sea, som er det offisielle navnet på byen, har rundt 40 000 innbyggere og er en koselig liten seaside resort like vest for Hastings – eller mellom Hastings og Eastbourne om man vil. Bexhill Uniteds kallenavn «The Pirates» vitner også om at det ikke alltid bare har vært lovlydig virksomhet man har drevet med i området, og både piratvirksomhet og smugling var tydeligvis nokså utbredt.
Bexhill United var også grunnen til at jeg hadde ankommet byen, da jeg i lengre tid hadde ønsket meg et besøk på deres hjemmebane The Polegrove, og jeg så allerede for meg dette som et av de absolutte høydepunktene på turen. Da man banedeler med cricketklubben, byr starten og avslutningen på sesongen på en rekke bortekamper for The Pirates, og dagens kamp var faktisk sesongens første hjemmekamp. Anlegget ligger kun et par hundre meter fra togstasjonen Collington, men spaserturen fra selve Bexhill var ikke verre enn at jeg valgte å gå til fots de rundt ti minuttene vestover langs Marina og Egerton Road. Og idet jeg begynte å lure på om jeg burde tatt med meg paraply, så jeg herligheten foran meg.
The Polegrove har kun en tribune, men den var til gjengjeld grunnen til min iver etter et besøk, for den er virkelig fantastisk flott! Den befinner seg på langsiden nærmest den engelske kanal, og er bygget i murstein og treverk. Den ble satt opp i 1920-årene, og i motsetning til den flotte hovedtribunen til March Town United er denne heldigvis også fredet. Tribunen har også et påbygg som huser blant annet toaletter. Ved siden av denne tribunen finner man klubbhuset som ble ferdigstilt så sent som i 1987. Dermed er alt av fasiliteter på denne ene langsiden, mens resten er helt åpent – ikke minst med den veldige cricketbanen ved siden av på motsatt langside. Jeg knipset noen bilder fra min posisjon ute på veien, hvor man for øvrig har fritt innsyn, før jeg entret The Polegrove.
Utenfor var det plakater og skilt, og til og med et stort spesiallaget banner, som skulle lokke lokalbefolkningen til klubbens første hjemmekamp i FA Vase noensinne. Og innenfor var et par personer travelt opptatt med å fikse på en slags «løper» i plast som de la ut på gresset langs gelenderet bak det ene målet. FA hadde nemlig slått fast at den eksisterende seksjonen med hard standing bak dette målet var for langt unna for deltakelse i deres turnering. Det var i hvert fall slik jeg forsto klubbrepresentantene som kunne fortelle at denne løsningen hadde kostet de £2 000 – slett ingen ubetydelig sum for en klubb på dette nivået. Hjemmelaget hadde for øvrig tatt seg til denne andre kvalifiseringsrunden via en borteseier over Glebe fra Kent Invicta League, og det var den kampen jeg hadde avventet resultatet av i håp om Bexhill-avansement og hjemmekamp på The Polegrove denne dagen.
Bexhill United har en historie tilbake til 1923, da de først entret Sussex County League. Etter krigen slo seg sammen med Bexhill Amateur Athletic og spilte under navnet Bexhill Town Athletic. Sussex County League ble vunnet tre ganger mellom 1957 og 1967, før de i 1969 tok navnet Bexhill Town da Bexhill Amateur Athletic trakk seg ut. De senere årene har de stort sett vært i finne i de lavere divisjoner av Sussex County League, og i 2002 slo de seg igjen sammen med Bexhill Amateur Athletic og tok dagens navn. Noen kilder bruker nå derfor 2002 som årstall for stiftelsen av klubben, selv om det muligens er noe misvisende. Og om man regner det som samme klubb som ble stiftet i 1923 så har de da også deltatt i FA Vase tidligere, med avansement til fjerde runde i 1976/77 som bestenotering.
En klubb som imidlertid (ifølge programmet) gjorde sin første kamp i FA Vase var dagens motstander, Rochester United. De ble stiftet så sent som i 1982, under navnet Templars, og spilte sine første 15 år i sunday league før de startet klatringen i fotballpyramiden i Kent. De hadde for lengst byttet navn til Bly Spartans da de våren 2012 ble den første vinner av den nystiftede Kent Invicta League. Med det sikret de seg opprykk til Kent League, som senere har byttet navn til Southern Counties East League, og byttet samtidig navn til Rochester United i forkant av 2012/13-sesongen. Som en step 5-klubb hadde de da også et favorittstempel før kampen mot et Bexhill United fra ett nivå lenger ned på rangstigen.
Etter å ha tatt en liten fotograferingsrunde rakk jeg å ta en pint i klubbhusets bar som de åpnet for meg, før de bemannet telleapparatene med en drøy time til avspark. Jeg betalte £5 for inngang og ytterligere £1 for et program som jeg satt meg ned med i baren. Det var et godt program som inneholdt det meste av relevant info, samt en grundig gjennomgang av de to klubbers historie. Jeg kom dessuten i snakk med en kar som viste seg å være ligasekretær for Southern Counties East League, og han sa seg alt i alt fornøyd med tingenes tilstand etter den lille endringen man var gjennom ved den begrensede utvidelsen av ligaens geografiske nedslagsfelt og det påfølgende navnebyttet. Han anså Erith & Belvedere som ligafavoritter da de så uhyre sterke ut, og mente Ashford United kunne bli den tøffeste utfordreren.
Det trivelige hjemmefolket hadde håpet på en fin dag i anledning denne kampen, men da det nærmet seg kampstart hadde himmelen åpnet seg, slik at jeg valgte å installere meg i den flotte tribunen som for øvrig er finere å se på enn den er å se ut fra. Jeg hadde imidlertid ingen problemer med å se hvordan Rochester United umiddelbart ødela vertenes store dag. Allerede i kampens andre minutt sendte Ricky Gundry gjestene i føringen da han vendte opp og sendte i vei et skudd som virket å forandre retning slik at hjemmekeeper Yankuba Camara ble utmanøvrert. Og kun to minutter senere sto det 0-2 da Kevin Penfold kontant headet inn et innlegg fra høyrekanten. Bexhill United hadde fått en marerittstart, og verre skulle det bli.
Idet kvarteret ble passert viste Pat Bishenden fine kvaliteter da han driblet seg fri og spilte frem kaptein Ricky Gundry som satt inn sitt andre for dagen. Dermed 0-3. Man satt nå selvsagt med en følelse av at det var avgjort allerede, men etter 27 minutter reduserte hjemmelaget etter en flott soloprestasjon av Andy Garman. Han vant ballen på egen banehalvdel og forserte hele veien ved å drible seg forbi flere Rochester-spillere før han satt ballen i mål bak gjestenes store keeper Dan Ellis. Men håpet om et comeback fikk seg nesten umiddelbart en solid trøkk da Pat Bishenden to minutter senere dukket opp på nærmeste stolpe og headet i mål fra et frispark. Og 1-4 var stillingen da dommeren blåste for halv tid.
Det var mange som i pausen valgte å oppsøke baren for å søke ly for det vedvarende regnet, og blant disse var undertegnede. Mens jeg benyttet pausen til en kjapp forsfriskning fra baren kom jeg i prat med hjemmelagets viseformann Mark Killy som også har med seg sin kone i klubbens styre og stell. De to pendler ned fra det sørlige London, så engasjementet for klubben er det intet å si på. De var selvsagt skuffet over den dårlige starten som hadde ødelagt kampen sånn for deres lag, men håpet at de i det minste ville få se de lokale helter gjøre en bedre andre omgang. Og med en sausage roll i hånden tok jeg igjen plass på den flotte tribunen.
Vertene hadde i pausen satt innpå Jamie Morgan, mens Toby Clifford kom innpå tidlig i andre omgang, og de var de to innbytterne som snaue åtte minutter ut i omgangen sørget for reduseringen til 2-4. Rochester-keeper Ellis nådde klarte ikke helt å nå innlegget fra Clifford, og Morgan styrte inn reduseringen på nærmeste stolpe. Det var nok flere med meg blant de 120 tilskuerne som håpet dette ville kunne føre til ny spenning, men det var fortsatt gjestene fra Kent som virket vassest, og hjemmekeeper Camara måtte to ganger i aksjon for å stoppe store sjanser til å gjenopprette tremålsledelsen. Da Matt McHugh i det 79. minutt stormet inn fra sin kant og plasserte ballen i det bortre hjørnet til 2-5, var det hele imidlertid avgjort. Og da Ricky Gundry åtte minutter senere fikk sitt hattrick da han satt inn 2-6 etter fint samspill med James Alderman og Vince Collins, begynte resultatet i tillegg å bli nokså stygt.
2-6 ble også sluttresultatet, men det la i det minste ingen demper på gjestfriheten, og Mark Killy bød meg forsyne meg av fatene med mini-smørbrød og diverse godsaker som ble satt frem til spillerne. The Pirates’ utvalgte var først og fremst skuffet over hvordan de hadde fremstått i første omgang, men virket å ta det hele med fatning, og det var en fin gjeng som ble igjen i klubbhuset for å døyve skuffelsen med en pint eller tre. Rochester-folket takket for seg, og kunne fortelle at de foreløpig sa seg fornøyd med tilværelsen i SCEL.
Det virket også være tilfellet for Bexhill United, som i hvert fall ikke denne sesongen synes ha ambisjoner om noe opprykk fra Sussex County League Division Two, til tross for 4-2-2 på de åtte første kampene som alle er spilt på bortebane. Til det er det andre lag som virker langt sterkere, slik som Worthing United som før denne dagen sto med 7-0-1. Man kan jo bare undres over hva som har skjedd der i sommer, i og med at de knapt tok poeng i det hele tatt i nedrykkssesongen i fjor. Jeg tviler vel på om forskjellen på Sussex County League Division One og Division Two er SÅ stor, så kanskje finnes det en naturlig forklaring..?
Det var et lystig lag, og jeg var gjenstand for en slik gjestfrihet at det det hadde blitt mørkt da jeg omsider fikk revet meg løs og forlatt The Polegrove en gang litt før klokka ni! Det hadde også omsider sluttet å regne en drøy halvtime etter kampslutt. Etter å ha stoppet for en burger på vei tilbake til mitt krypinn for natten, unnet jeg meg samtidig en pitstop på puben The Sportsman. Men en pint skulle bli til flere da jeg ble overtalt av en jentegjeng til å være med på deres festivitas, og dermed surret jeg meg ikke i seng før klokka var over ett. Men det hadde vært en begivenhetsrik dag med et meget hyggelig besøk hos en trivelig klubb. Og The Polegrove i seg selv var også et absloutt flott bekjentskap!
English ground # 206:
Bexhill United v Rochester United 2-6 (1-4)
FA Vase, 2nd Qualifying Round
The Polegrove, 4 October 2014
0-1 Ricky Gundry (2)
0-2 Kevin Penfold (4)
0-3 Ricky Gundry (16)
1-3 Andy Garman (27)
1-4 Pat Bishenden (29)
2-4 Jamie Morgan (53)
2-5 Matt McHugh (79)
2-6 Ricky Gundry (87)
Att: 120
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3
Next game: 05.10.2014: Maidstone United v Wingate & Finchley
Previous game: 03.10.2014: Dagenham & Redbridge v Exeter City