Tirsday 27.12.2022: Bolton Wanderers v Derby County
Alarmen vekket meg allerede klokken 04.44, og før klokken fem var jeg ute av av døra på Premier Inn-hotellet i East Croydon. Jeg skulle forflytte meg opp til Bolton, og hadde en lang og kronglete reise foran meg siden det reduserte togtilbudet denne dagen betød at det ikke gikk noen tog tidlig nok for meg. Jeg hadde derfor booket plass på National Express-bussen som skulle fra London Victoria til Manchester klokken 07.00, men heller ikke inn til London gikk det tidlig nok tog denne dagen, så jeg måtte feste min lit til busser. Jeg tuslet bort til West Croydon busstasjon for å komme meg med en buss til Brixton, der planen var å bytte til tubens Victoria Line. Ved Brixton ble jeg og andre morgenfugler imidlertid møtt av en stengt stasjon og beskjed om at den først ville åpne noe senere, så jeg måtte panisk sjekke alternativene. Det viste seg at buss nummer 2 mot Marylebone straks skulle ankomme og passere Victoria, så jeg kom meg med den og ankom derfor omsider Victoria Coach Station med fortsatt god tid til avgang.
Det var noe veldig kjent med karen som etter hvert bisto passasjerene med å laste på bagasjen, og det viste seg at en av sjåførene faktisk var min gamle kompis Wes. Det var en drøyt fem timers tur opp til Manchester, og jeg sovnet nokså raskt, og våknet da bussen stoppet for en annonsert halvtimes stopp på en rasteplass. Da vi kjørte videre, ble jeg sittende å snakke med Wes resten av veien, men jeg begynte å bli bekymret for å miste bussforbindelsen min videre fra Manchester da vi et sted i Cheshire ble stående og stampe en stund i kø grunnet en ulykke. Heldigvis løste den seg snart opp, og vi ankom derfor likevel Manchester Chorlton Street i henhold til ruteplanen. Jeg tok farvel med Wes, og trasket bort til holdeplassen for buss nummer 37 som skulle komme klokken 12.30 og ta meg videre til Bolton. Den brukte en drøy time opp til Bolton, der jeg hoppet av og strenet bort til Travelodge Bolton Central River Street, der jeg hadde betalt £43,99 for overnatting. Kjeden er ikke alltid den enkleste, men selv om kvinnemennesket i resepsjonen dro litt på det, fikk jeg lov til å slenge fra meg bagasjen slik at jeg kunne haste mot dagens kamp.
Bolton er en by med omtrent 200 000 innbyggere. Den tilhørte tradisjonelt grevskapet Lancashire, men har siden 1974 og opprettelsen av Greater Manchester sortert under sistnevnte. Bolton er en av mange byer i regionen der tekstilindustrien var dominerende. På det meste hadde Bolton alene faktisk hele 216 bomullsspinnerier, og var et av verdens største industrisenter innen denne bransjen. Denne industrien så en nedgang etter første verdenskrig, og i 1980-årene var den nærmest helt forsvunnet fra Bolton. Byen er også kjent for ‘Bolton-massakren’ i 1644, da rojalistene stormet byen som var en høyborg for parlamentarianerne, og skal ha slaktet ned opp mot 1 600 mennesker. Siden Bolton Wanderers faktisk spiller utenfor bygrensene til Bolton, måtte jeg nå komme meg mot Horwich, og det gjorde jeg ved hjelp av buss 575. Den tråklet seg sakte men sikkert ut mot stadionet i det stadig travlere trafikken, og jeg ankom til slutt med kun et drøyt kvarter til avspark.
Bolton Wanderers ble i 1874 stiftet under navnet Christ Church FC, men tok dagens navn i 1877. De var en av de tolv originale medlemmene som i 1888 var med å stifte Football League som verdens eldste fotballiga. Siden den gang har klubben spilt 73 sesonger i den engelske toppdivisjonen, og det er mest av de som fortsatt ikke har vunnet ligatittelen. Det er i FA Cupen at Bolton har hentet sine største titler, men de sto med to tapte finaler (1894 og 1904) da de i 1923 var et av lagene som spilte i den herostratisk berømte FA Cup-finalen som var den første kampen på Wembley Stadium og som i ettertid har blitt kjent som ‘The White Horse Final‘. Offisielt var det 126 047 som så at Bolton vant 2-0 og sikret seg sin første store tittel, men uoffisielt beregnes det at det har vært så mange som opp mot 300 000 innenfor! 1920-årene var et godt tiår for Bolton, for i 1926 slo de Manchester City 1-0 i finalen og tok sin andre FA Cup-tittel, og i 1929 vant de den gjeve cupen for tredje gang etter å ha slått Portsmouth 2-0 i finalen. Dette var også tiåret da de to ganger registrerte en tredjeplass i ligaen og tangerte det som fortsatt er deres bestenotering i ligasammenheng.
I 1950-årene var Bolton Wanderers igjen involvert i to berømte FA Cup-finaler. I 1953 var det duket for det som har blitt kjent som ‘The Matthews Final‘, etter Stanley Matthews, men selv om Nat Lofthouse sendte Bolton i en tidlig ledelse, endte en dramatisk finale med seier 5-3 for Blackpool. Fem år senere var Bolton igjen tilbake i finalen i 1958, og møtte et Manchester United som tre måneders tid tidligere hadde mistet mange av sine spillere i München-ulykken. Bolton-legenden fremfor noen, Nat Lofthouse, scoret begge målene da Bolton Wanderers vant FA Cupen for tredje gang. Det er deres foreløpig siste store tittel, og på midten av 1960-årene var deres ‘storhetstid’ forbi. I 1971 rykket de ned på nivå tre for første gang, og selv om de returnerte i 1978, gikk det snart nedover igjen, og 1988/89-sesongen måtte tilbringes på nivå fire. Den sesongen vant de imidlertid Football League Trophy med finaleseier 4-1 over Torquay United.
I 1995 kunne de feire retur til det som nå het Premier League, etter en sesong der de også hadde spilt seg frem til finalen av ligacupen. Der tapte de 1-2 for Liverpool, og samme resultat ble det da de i 2004 møtte Middlesbrough i finalen av samme turnering. Klubbens siste periode i Premier League varte fra 2001 til 2012. Klubben havnet etter hvert i økonomiske problemer, og det medvirket til at The Trotters måtte starte 2019/20-sesongen med minuspoeng. Da sesongen ble avbrutt grunnet Covid, befant Bolton seg nederst på League One-tabellen, og rykket ned til nivå fire (League Two). Våren 2021 sikret de seg dog den siste automatiske opprykksplassen tilbake til League One etter seier på sesongens siste dag.
Jeg skulle gitt mye for å kunne se dagens kamp på Burnden Park, som var klubbens hjemmebane fra 1895 til 1997, men den ble i sistnevnte år erstattet av stadionet som aldri har hatt annet enn sponsornavn, og som jeg derfor velger å omtale som Bolton Wanderers Stadium (slik UEFA også gjør det). Det ligger bortimot en mil utenfor selve Bolton, og ble bygget på et tidspunkt da klubbene hadde begynt å tenke på nye stadioner etter Taylor-rapporten. Jeg hadde allerede på forhånd betalt £25 for en kampbillett på nettet, og klarte nå etter hvert også å finne en programselger slik at jeg kunne betale £3 for et eksemplar av dagens 48-siders kampprogram før jeg hastet innenfor portene og fant min tildelte plass.
League One-tabellen ble toppet av Plymouth Argyle, fulgt av Ipswich Town og Sheffield Wednesday, mens Bolton og dagens bortelag Derby County lå på fjerde og femte, med henholdsvis sju og åtte poeng opp til den tredje og siste automatiske opprykksplassen. En eventuelt vinner her ville passere Barnsley og innta fjerdeplassen, og de to lags supportere hadde virkelig kjent sin besøkelsestid. 25 428 tilskuere betød faktisk det største tilskuertallet her siden nedrykket fra Premier League i 2012, og 5 147 av disse var bortesupportere. De fremmøtte hadde fortjent litt bedre underholdning, for det var ikke noe fyrverkeri ute på en bane som ble stadig tyngre og våtere etter at himmelen hadde åpnet seg.
Kampens største sjanse kom helt på slutten av første omgang da Bolton-forsvarer Eoin Toal nesten scoret et spektakulært selvmål i sitt forsøk på å klarere. Ballen gikk i stedet i tverrliggeren, og Bolton og Toal kunne puste lettet ut. Forut for dette hadde Bolton virket noe skarpere, og de skapte tidvis en del problemer for Derby-forsvaret, men de klarte likevel ikke å bryte de ned, slik at det gjerne stoppet når de nærmet seg motstanderens mål. Derby på sin side manglet sin toppscorer David McGoldrick, og klarte heller ikke å skape noe særlig…før de altså fikk litt hjelp av motstanderen. Slik fortsatte det etter pause, der Dion Charles var nærmest å sette ballen i mål for vertene med et skudd like utenfor. Helt på tampen kunne vi fått et spektakulært vinnermål for hjemmelaget, men den akrobatiske avslutningen fra Elias Kachunga gikk rett på Derby-keeperen, og dermed endte det med 0-0 og poengdeling. Jeg var usikker på om Nat Lofthouse ville vært fornøyd, da jeg etter kampslutt benyttet anledningen til å ta en kikk på statuen av legenden som står på sokkel utenfor stadionet.
Jeg hadde registrert at det faktisk ville gå et tog fra Horwich Park, som ligger like ved, tilbake til Bolton, og siden det fortsatt regnet, søkte jeg i likhet med en god del andre tilflukt på puben Horwich Park mens jeg ventet på toget. Tilbake i Bolton gikk jeg straks for å få sjekket inn, men selv om det regnet, hadde jeg ingen planer om å tilbringe kvelden på hotellrommet. Det var bare å komme seg ut for å utforske pub-landskapet i Bolton, men først ble det litt mat i form av en porsjon Beef Madras på Wetherspoons-puben The Spinning Mule. Rett ved siden av ligger The Northern Monkey, som fikk tommelen opp etter å ha vært neste stoppested. Det gjorde til de grader også Ye Olde Man & Scythe, som jeg virkelig hadde sett frem til å besøke. Denne puben er den eldste i Bolton, og en av de eldste i England, med pubdrift siden minst 1251. Nå har den riktignok blitt ombygget siden den gang, men det var et herlig vannhull der jeg gjerne kunne tilbragt resten av kvelden. På vei tilbake til hotellet ble det imidlertid stopp innom både The Dragonfly og The Alma Inn, før jeg tok kvelden etter en lang dag.
English ground # 555:
Bolton Wanderers v Derby County 0-0 (0-0)
League One
Bolton Wanderers Stadium, 27 December 2022
Att: 25 428 (5 147 away)
Admission: £25
Programme: £3
Next game: 28.12.2022: Kilmarnock v Aberdeen
Previous game: 26.12.2022: AFC Wimbledon v Newport County
This trip on a map