Alfreton Town v Notts County 25.07.2012


Onsdag 25.07.2012 Alfreton Town v Notts County

11.20-toget fra Manchester Piccadilly rullet i underkant av 50 minutter senere inn på stasjonen i Sheffield, og etter en kort spasertur kunne jeg sjekke inn på Ibis hotellet i sentrum. Etter å ha utført et ærend i byen, traff jeg min venninne Kimberley som jeg tok med for en matbit på Wetherspoons-puben Bankers Draft. Etter en tur tilbake på hotellet, tok jeg etter hvert farvel med henne og gikk tilbake til togstasjonen.

Etter en snau halvtime på toget hoppet jeg av i Alfreton og gikk opp på Mansfield Road. Snart tok jeg til venstre ned Prospect Avenue og kom ned på Nottingham Road like ved puben Victoria Inn, som ligger et steinkast fra Alfreton Towns North Street. Her fikk jeg helt nedpå et forfriskende glass før jeg gikk den korte veien ned North Street til anlegget med samme navn.

Jeg betalte meg inn og ble møtt av et veldig rødt anlegg som jeg helt klart vil gi tommelen opp. Spesielt den klassiske ståtribunen på bortre kortside falt virkelig i smak, og jeg tok en runde for å ta noen bilder før jeg stakk innom klubbsjappa. Der sikret jeg meg et skjerf til samlingen, samt et flott 32-siders program til £2. Turen gikk videre inn i klubbhusets bar, hvis både vegger og tak var dekorert av drakter fra Alfreton Town og andre lag de muligens har hatt på besøk.

Med en Strongbow for hånden kunne jeg sette meg ned og ta en kikk i programmet, og fikk snart selskap av et par tilreisende Notts County-supportere. En av de var en dame på minst 75-80 år som til stadighet gjentok seg selv, og som fortalte meg minst tre ganger at Notts County-skjerfet hun hadde på seg hadde hun hatt i over 25 år. Det jeg antar var hennes sønn kunne fortelle at de kommende sesong ville kikke oppover på tabellen og forhåpentligvis kjempe om en plass i playoff. Ikke overraskende ble Sheffield United pekt ut som den store favoritten.

Hjemmefansen på sin side ga inntrykk av å ville være fornøyd med å etablere seg i divisjonen, og om de skulle havne rundt midten av tabellen i Conference National ville de anse det som fantastisk. Men de er tross alt en liten klubb sammenlignet med en stadig større andel av klubbene på nivået, og de var samtidig klar over at de skulle gjøre en god sesong for å oppnå noe slikt.

Gjestene fra Nottingham stilte med et blandet lag, men første omgang dreide seg mye om en mann – den gamle kjenningen Lee Hughes. Allerede med 5-6 minutter spilt hadde Hughes hatt to relativt store muligheter med avslutninger like utenfor og over. Det som skjedde syntes å skje rundt Hughes, og etter snaue 20 minutter skulle han muligens hatt straffe. Det virket i hvert fall som om han ble dratt ned i feltet av Alfreton-forsvarer Darran Kempson etter å ha blitt spilt gjennom av Jeff Hughes, men dommeren var imidlertid ikke enig.

Bortelaget fortsatte å presse på, og i løpet av et par minutter måtte Alfreton-keeper Phil Barnes varte opp med to flotte redninger. Først da Yoann Arquin fikk heade upresset fra kort hold, og deretter da en tilsynelatende offside-plassert Lee Hughes fikk avslutte. Hjemmelaget kom seg også til et par sjanser, og den beste av disse var nok da Nathan Arnold skjøt like over. Etter drøye halvtimen ble Lee Hughes taklet knallhardt og måtte forlate banen. Både jeg og flere rundt meg gikk ut fra at han ble byttet ut, og ble dermed litt forvirret da han noe senere kom innpå igjen etter å ha lusket rundt med innbytterne på sidelinjen i minst fem minutter. Men han hadde uansett gjort sitt for dagen da dommeren ikke mange minuttene etter blåste av for pause.

Ikke minst hos Magpies ble det gjort endel bytter i pausen, de byttet rett og slett alle ti utespillerne sine. En av disse innbytterne – den gamle kjenning Enoch Showunmi – kom til andre omgangs første store sjanse da han headet over fra kort hold rundt fem minutter ut i omgangen. Gjestene virket nå å ha et bedre pasningsspill enn i første omgang, samtidig som de virket mindre giftige. Muligens savnet de en rødhåret veteran som hadde imponert i første – Lee Hughes sin fremtid i klubben hadde jo i følge rykter den siste tiden vært noe usikker.

Skjærene fra Nottingham hadde også et par spillere på prøvespill utpå. En av de var en franskmann som ikke imponerte undertegnede noe særlig, der han gang på gang brukte altfor lang tid og forårsaket balltap. Det var slik Alfreton fikk sin beste sjanse da Paul Claytons avslutning strøk tverrliggeren. Neil Bishop og Julian Kelly hadde skudd like utenfor for gjestene, og en temmelig uengasjerende kamp ble omsider blåst av til 0-0. Og kampens beholdning var for meg Lee Hughes.

Det ble tid til to pints i baren, hvor jeg fikk høre et par County-supporteres syn på at nabo Forest muligens har solgt sin sjel for kuwaitiske oljepenger. Etter ytterligere hyggelige samtaler med hjemmefolket, måtte jeg omsider helle i meg resten av min pint og stresse mot Alfreton stasjon. Jeg hadde fått noe dårlig tid, men svett og anpusten ankom jeg likevel stasjonen noen minutter før toget som brakte meg tilbake til Sheffield, hvor jeg valgte å motstå fristelsen av en pint og i stedet returnerte til hotellet.

English ground # 81:
Alfreton Town v Notts County 0-0 (0-0)
Pre-season friendly
North Street, 25 July 2012
Att: 618
Admission: £8
Programme: £2

 

Next game: 26.07.2012: Eastwood Town v Scarborough Athletic
Previous game: 24.07.2012: Runcorn Linnets v Colwyn Bay



More pics

 

 



0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg