Eastwood Town v Scarborough Athletic 26.07.2012


Torsdag 26.07.2012 Eastwood Town v Scarborough Athletic

Jeg sov helt til jeg våknet av meg selv, og uthvilt og nydusjet forlot jeg hotellet for å innta en stor engelsk frokost og en flaske j2o apple&mango på Bankers Draft. Først da jeg hadde spist opp og drukket enda en j2o, kom Kimberley mens jeg sto utenfor og tok meg en røyk. Dermed ble det enda mer j2o før vi surret rundt en stund rundt i Sheffield sentrum og deretter tok turen tilbake til hotellet. Tiden flyr i godt selskap, og litt før klokka 17 tok jeg farvel med Kimberley for denne gang og satt meg på samme tog som dagen før. Forskjellen var at jeg denne gang skulle la toget mellom Leeds og Nottingham ta meg en stasjon nærmere sistnevnte enn dagen i forveien. Etter at toget hadde stoppet i Dronfield, Chesterfield og Alfreton, kunne jeg etter 35 minutter hoppe av på Langley Mill stasjon. Jeg visste det var en meget lang gåtur til Eastwood Towns hjemmebane Coronation Park, noe mitt kart kunne bekrefte. Og det var som ved Runcorn East to dager tidligere hverken taxier eller antydning til noen taxiholdeplass. Men i motsetning til ved Runcorn East ligger Langley Mill stasjon ved en trafikkert vei og med bebyggelse, butikker og flere puber i nærområdet. Jeg krysset over til Railway Tavern og tok en pint Strongbow der mens jeg forhørte meg om veien videre og nummeret til taxi. Jeg fikk opplyst at det var et par kilometer og delvis oppoverbakke, men vertinnen ga meg nummeret til taxi som kom etter ytterligere en halv pint Strongbow. Drosjekusken kunne fortelle at vi tross den relativt korte taxituren krysset grevskapsgrensen mellom Derbyshire og Nottinghamshire. Og ikke altfor lenge etter svingte han inn og slapp meg av foran inngangen til Coronation Park. Kun to middelaldrende karer satt på en benk på utsiden av klubbhuset, og en kikk inn på banen avslørte at det heller ikke her var noe aktivitet. Jeg gikk inn hoveddøren på klubbhuset, og med flere dører å velge mellom spurte jeg to herrer på vei ut om hvor baren var. En av disse svarte at han var fra bortelaget Scarborough Athletic og akkurat hadde ankommet, så han visste ikke.

Dette var innledningen på en svært interessant samtale med det som viste seg å være Scarborough-klubbens formann Dave Holland. Vi ble stående på utsiden å snakke i rundt halvtimen, og han viste stor interesse for både min rundreise og mitt bokprosjekt. Og han må ha stoppet over halvparten av hele Scarborough-apparatet for å introdusere meg. Jeg dreide samtalen litt inn på den nye klubben og situasjonen i Scarborough, og han var usedvanlig åpen om forskjellige temaer rundt dette. Blant annet fikk jeg forklart situasjonen med de to nye Scarborough-klubbene: Scarborough Athletic og Scarborough Town. Han påpekte at han selv ved et par anledninger har kommet med en utstrakt hånd til Town med forespørsel om sammenslåing, men at dette har blitt avvist. Om situasjonen med hjemmekamper i Bridlington mente han ikke overraskende at de skulle likt å spille hjemme i Scarborough og at dette er et mål på noe lengre sikt, men at det akkurat i øyeblikket virker noe vanskelig. Hva klubbens sportslige ambisjoner gjelder, var det soleklart at målet for sesongen er opprykk til step 4. Deretter kikket han seg stjålent rundt før han fortalte at mens mange supportere snakker om når de er tilbake i Football League, mener han selv at klubben og stedet Scarborough neppe kan regne med noe mer enn å være et Conference-lag. Han kikket på klokka og lurte på hvor det ble av Scarborough-folket. Avslutningsvis fortalte han om den norske supporterklubben som kommer over til Scarborough noen ganger i løpet av sesongen, og med det gikk jeg inn for å hente meg en pint Strongbow.

Den ble tatt med ut i sola der jeg satt meg ned på benkene og slo av en prat med et par hjemmesupportere. Det var en overraskelse da de på spørsmål om forhåpninger for sesongen svarte at de ville være fornøyde med å overleve lenge nok til i det hele tatt å starte sesongen, og at hver kamp etter det var som en bonus. Disse sjokkerende uttalelsene fikk jeg litt senere avkreftet fra en av Eastwood-lederne, som innrømmet at det slett ikke sto bra til økonomisk…men SÅ ille var det ikke, mente han. Så får tiden vise hva som skjer der, men om det er så skrint med ressurser der kan vel Eastwood Town ende opp med å slite meget tungt i den tøffe Northern Premier League Premier Division. Noen av supporterne snakket pessimistisk om at det kunne bli en kamp for å unngå et andre strake nedrykk, mens andre snakket om en mulig plass midt på tabellen.

Scarborough-formann Dave Holland kom plutselig ilende bort sammen med manager Rudy Funk som han ville introdusere meg for. Da jeg hadde sett Notts County i Alfreton dagen før, lurte han på om jeg kunne fortelle manageren litt om Nottingham-laget da Scarborough Athletic snart skulle møte de. Deretter overrasket han meg med å spøre om jeg kunne tenke meg å skrive kamprapporten for deres nettside, da personen som vanligvis gjorde de ikke var med. Men da jeg ikke ville være hjemme ved dataen på flere dager måtte det utgå. Imidlertid ga han seg ikke før jeg lovet å ta kontakt med klubben hvis jeg skulle se en av deres hjemmekamper, slik at jeg kunne inviteres som klubbens gjest. Hva kan jeg si, annet enn at formann Holland på meg virket som en utrolig hyggelig fyr.

En ny pint ble hentet i klubbens store og fine bar, og det slo meg plutselig at det var meget tynt med folk selv om det begynte å nærme seg avspark. Torsdag kveld og lang vei fra Scarborough må nok ta sin del av skylden for at det til slutt var kun 79 tilskuere som så kampen blåses igang. Noe program hadde ikke blitt trykket for denne kampen, så jeg hadde i og for seg ingen anelse hvem som spilte. Riktignok hadde Holland fortalt at de stilte uten 4-5 av sine av diverse årsaker, men det var aldri noen åpenlys nivåforskjell slik to divisjoners forskjell skulle antyde. Spillet bølget frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier, og hverken Badgers- eller Seadogs-spillerne kan beskyldes for å være redde for å skyte. Men de skuddene som de to keeperne ikke hamlet opp med, suste over eller utenfor.

Til tross for 0-0 ved pause var det en relativt underholdende kamp. Tilbake i baren under pausen ble jeg stående ved siden av en person med Rangers-drakt og en rekke lojalist-tatoveringer. Han hadde lagt merke til min Rangers-jakke og vi ble stående å slå av en prat. Han viste seg å være Scarborough-kar nå bosatt i Leeds, og mente han kun gjenkjente 10-15 Scarborough-fans på Coronation Park. Jeg lyttet ellers interessert mens hans fortalte om de faste bussturene de satt opp fra Leeds til Rangers-kamper i Skottland, samt hans beskrivelser av lojalist-puben Golden Last i Scarborough der jeg i lengre tid har vært invitert til en visitt. Kanskje blir det endelig en realitet under neste års faste oransjemarsj siste helg i mars?

Vi ble stående å prate mens vi så andre omgang, som fortsatte som den første – en helt åpen kamp som svingte frem og tilbake. Jeg sto med en følelse av at første målet kunne bli avgjørende, men fortsatt klarte ingen å overliste keeperne, til tross for nok av forsøk. Det var til tider virkelig Hawaii-fotball, men utrolig nok blåste dommeren av til 0-0 som sluttresultat. Men en absolutt ganske underholdende 0-0 kamp.

Jeg fikk bestilt en taxi til 21.45, og rakk en forfriskning i baren etter kampslutt før jeg gikk ut for å møte drosjebilen som tok meg tilbake til Langley Mill. Jeg kom meg på 22.09-toget tilbake til Sheffield og satt meg igjen for å lese litt korrektur. Ved ankomst Sheffield klarte jeg i motsetning til dagen før ikke å motstå en pint før jeg tok kvelden. Jeg stakk derfor innom puben Norfolk Arms, vegg i vegg med hotellet, og bestilte meg en Strongbow. Jeg tror bakken utenfor hadde vært mindre møkkete som sitteunderlag enn sofaen med inngrodd møkk som jeg tok tilhold i. Og gulvet var flere steder så seigt at jeg nesten satt fast da jeg likevel gikk for å bestille nok en runde. Kvelden ble avsluttet med takeaway fra en sjappe ved siden av, og den ble fortært i sengen på hotellrommet.


 

English ground # 82:
Eastwood Town v Scarborough Athletic 0-0 (0-0)
Pre-season friendly
Coronation Park, 26 July 2012
Att: 79
Admission: £5
Programme: None

 

Next game: 27.07.2012: Fleetwood Town v Oldham Athletic
Previous game: 25.07.2012: Alfreton Town v Notts County

 

More pics

 

 

 



0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg