Mandag 22.04.2019: Burgess Hill Town v Lewes
Etter å ha sett Mile Oak vinne lokaloppgjøret med erkerival Southwick i formiddagskampen hos sistnevnte, hadde jeg allerede én kamp på samvittigheten denne påskemandagen da jeg temmelig frustrert startet ferden mot dagens andre kamp. Frustrasjonen skyldtes ikke at jeg klarte å miste toget fra Fishersgate med et lite minutt, men snarere en av hovedgrunnene til dette – nemlig at skjermen på telefonen min i løpet av kampen hadde streiket fullstendig og muligens avgått med døden. Nå var det bare å orientere seg frem til Burgess Hill uten slike hjelpemidler, og frustrasjonen steg ytterligere noen hakk da jeg ved togbyttet i Brighton ankom en stasjon der det komplette kaos rådet. Alt av tog nordover var enten kansellert eller kraftig forsinket, og stasjonen var totalt fullpakket av frustrerte reisende – inkludert en god del personer som åpenbart skulle til Gatwick Airport og nå fryktet å miste flyet sitt. Ingen kunne heller fortelle når neste nordgående tog ville kunne forventes å gå, men da et Thameslink-tog nordfra omsider kom inn sterkt forsinket, ble det opplyst om at dette etter hvert ville gå nordover som første tog. Jeg hadde begynt å gi opp håpet om å komme meg til Burgess Hill i tide, men nå var det likevel en god mulighet da et fullstendig fullpakket tog sneglet seg nordover en snau time forsinket.
Heldigvis var det kun 10-12 minutters reise opp til Burgess Hill, der jeg kunne presse meg ut av vogna og puste frisk luft og få litt armslag igjen. Burgess Hill er en by som ligger helt øst i grevskapet West Sussex; kloss inntil grensen mot East Sussex. Den ligger eksempelvis drøyt seks mil sør for London og halvannen mil nord for Brighton. Planene om en tur inn til sentrum for å teste en pub eller to måtte nå utgå for min del, så jeg praiet i stedet en drosjekusk som sto utenfor og beordret ham i retning Leylands Park nord i byen. Da han hørte at jeg skulle på kamp, vurderte han selv å ta turen, og mente han i det minste ville stikke innom for å sikre seg billett il finalen i Sussex Senior Cup, der Burgess Hill Town et par uker senere skulle møte Bognor Regis Town på Brighton & Hove Albions hjemmebane Falmer Stadium.
Denne dagen var det imidlertid ligaen det dreide seg om når hjemmelaget Burgess Hill Town skulle ta imot Lewes og garantert ville være på desperat jakt etter poeng for å sikre plassen i Isthmian League Premier Division. Det var vel fortsatt bortimot tre kvarter til kampstart da drosjekusken slapp meg av utenfor inngangspartiet til Leylands Park, og mens han stakk for å ta et siste oppdrag før han ville returnere, gikk jeg for å betale meg inn med de £10 som ble avkrevd. For ytterligere to pund kunne jeg også putte en eksemplar av dagens kampprogram trygt ned i veska foreløpig, og deretter oppsøkte jeg klubbhusets bar. Nå måtte det nemlig en solid dose edle dråper til for å døyve frustrasjonen over en telefon som fortsatt ikke ville samarbeide. I den forbindelse skal det her også nevnes at jeg naturlig nok ikke fikk tatt et eneste bilde fra mitt opphold i Burgess Hill, slik at samtlige bilder er lånt fra andre steder; inkludert flere av bildene hjemmelaget selv la ut etter kampen.
Det var under navnet Burgess Hill FC at klubben ble stiftet det herrens år 1882, og senere det året var de med å stifte Sussex County FA. De vant grevskapscupen Sussex Senior Cup tre år på rad – 1884, 1885 og 1886, og etter den tredje strake tittelen fikk de troféet til odel og eie. Klubben var også med å stifte Mid-Sussex League, og ble i 1901 dens første ligavinner. Denne tittelen vant de også i både 1904, 1940, 1937 og 1957, før de i 1958 tok steget opp i Sussex County League (i dag Southern Combination). Der skulle de bli værende helt frem til 2003, men det var etter sammenslåingen med den lokale klubben med det artige navnet Worlds End FC (World’s End er navet på området av byen der Leylands Park ligger) i 1969 at det begynte å skje ting. Klubben tok da dagens navn ved å legge til Town-suffikset, og fikk også muligheten til å flytte inn på dagens hjemmebane. I 1971 sikret de seg deretter opprykk til toppdivisjonen av Sussex County League for første gang.
De måtte en tur ned igjen, men var tilbake i toppdivisjonen etter divisjonstittel og opprykk (samt ligacupen) i 1975, og tok nå toppdivisjonen med storm da de som nyopprykket lag tok ligatittelen i 1976. De neste to tiårene klarte de ikke å gjenta den bedriften, selv om de rasket med seg en og annen cuptittel. De var på siste halvdel av 1990-årene at det virkelig begynte å svinge av The Hillians igjen. Sussex County League ble vunnet i både 1997, 1998 og 1999. Deretter ble de to andreplasser før de igjen tok tittelen i både 2002 og 2003. Etter den siste av disse ligatitlene tok de steget opp i Southern League, men ble etter én sesong flyttet sidelengs over i Isthmian League. I 2015 vant de Isthmian League Division One South og sikret opprykk til Isthmian League Premier Division, der de enn så lenge fortsatt befant seg da jeg gjestet Leylands Park denne påskemandagen. I likhet med de foregående sesongene etter opprykket (20. plassen i 2017 er deres beste ligaplassering), sto de nemlig med begge veina solid plantet i nedrykksstriden.
En kikk på tabellen bekreftet at Burgess Hill Town med to runder igjen lå nest sist på tabellen med kun Harlow Town bak seg. Tre skulle ned, med både Wingate & Finchley og Whitehawk hadde kun tre poengs forsprang på The Hilliers. Kun én av disse fire ville overleve, så dette kunne bli drama! I motsatt ende av tabellen hadde Dorking Wanderers allerede sikret seg tittelen og opprykket til step 2, men det var full kamp om de siste playoff-plassene. Dagens bortelag fra Lewes hadde tatt den korte veien over grevskapsgrensen, men hadde etter all sannsynlighet surret bort sin siste mulighet med hjemmetap mot Bishop’s Stortford to dager tidligere, slik at deres nå ikke hadde all verden å spille for der to fra sin 11. plass hadde seks poeng og en del mål å hente inn på nettopp Bishop’s Stortford på femteplassen…og ikke minst en haug av lag foran seg.
Inne i klubbhusets bar fant jeg for øvrig ut at de her faktisk solgte egne hjemmelagde pork scratchings! Det er sannelig ikke hverdagskost, og jeg måtte naturligvis prøve en pose. Mens klokka tikket mot avspark drev jeg multitasking på høyt nivå, der jeg innimellom mislykkede forsøk på å få liv i telefonen, lesket strupen med cider og leste i programmet mens jeg forsøkte å motstå fristelsen av å åpne posen med pork scratchings som jeg visste ville fette til programmet. Det var uansett snart på tide å helle i de siste dråpene og komme seg ut for å ta oppstilling før avspark. Leylands Park har altså vært klubbens hjemmebane siden en gang like etter den nevnte sammenslåingen i 1969, men muligens spilte Worlds End FC der før den tid? Uansett har det inntil de siste årene kun vært én tribune her. Det er en sittetribune av den moderne typen som står midt på den ene langsiden. Den siste tiden har man imidlertid gjort saker og ting bak begge målene. På bortre langside er det nå en liten prefabrikert tribune som gir tak over hodet til stående tilskuere, mens man bak mål rett ved siden av klubbhuset har satt opp en stillas-lignende affære som må være en midlertidig tribune. Ellers er det såkalt hard standing som gjelder.
Ikke helt overraskende var det en nervøs start på kampen, og hjemmelaget visste at de etter alle solemerker måtte vinne får å ha noen realistisk mulighet om overlevelse i sesongavslutningen kommende helg. Det tok derfor en stund før det var noen sjanser av betydning, og de 798 tilskuere måtte vente en god stund før det ble noe som minnet om en målsjanse. En halvsjanse til hvert av lagene var det eneste som var notert på blokka da Joe Felix var nære på å gi vertene ledelsen med et skudd som suste like utenfor. Hjemmelaget avsluttet omgangen best, og kaptein Dan Beck hadde to farlige muligheter, men det var målløst ved pause. Med resultatene som etter hvert tikket inn visste vertene at de måtte vinne, og de kom tilsynelatende ut etter pause med en klar målsetning om å satse alt på å få en scoring.
Fire-fem minutter ut i omgangen hadde de da også tatt ledelsen ved Aaron Smith-Joseph om ikke Rooks-forsvarer Thomas Day hadde kommet seg tilbake og reddet på streken. Lewes kontret umiddelbart og det ble jubel i deler av borteleiren da tidligere Hillians-spiller Kieron Pamment fikk nettsus. Avslutningen endte imidlertid i nettveggen. Hjemmemanager Simon Wormull gjorde et par offensive bytter, og med snaut tjue minutter igjen så det ut til at de hadde fått uttelling da Smith-Joseph headet i mål fra en corner. Dommeren hadde dog blåst for frispark, til store protester fra Hillians-folket. De måtte imidlertid ikke vente lenge før de kunne juble, for med tolv minutter igjen ble innlegget til Smith-Joseph headet i mål av kaptein Dan Beck, og Leylands Park eksploderte. Nå øynet man håp om overlevelse og begynte å snakke om en avgjørende sesongavslutning borte mot nedrykksrival Wingate & Finchley, som også var i med å ta en sterk borteseier hos tabelltoer Haringey Borough. Men ti minutter senere, i det 88. minutt, skulle Lewes stikke kjepper i hjulene. Frisparket fra James Hammond ble stusset i mål av innbytter Ola Adeyemo, og dermed 1-1. Burgess Hill Town kastet alt fremover i jakt på nytt ledermål, men det endte 1-1.
Det betød at kun syltynn teori sto mellom Burgess Hill Town og nedrykk til step 4, og nedrykket ble da også endelig bekreftet helgen etter. Det skal kanskje også nevnes at The Hillians senere tapte den nevnte grevskapsfinalen mot Bognor Regis Town etter ekstraomganger. For min del måtte jeg bare orientere meg frem til Wivelsfield togstasjon, og et lite øyeblikk vurderte jeg å huke tak i drosjekusken fra tidligere idet jeg så ham gå rett foran meg på vei ut av kamparenaen. Jeg hadde hatt muligheten for å også ta med meg en tredje kamp denne dagen, ved å dra til Stamford Bridge og se Chelsea v Burnley, men valgte å slå det fra meg. Nå var jeg uansett mest opptatt av å prøve å få fikset telefonen, men etter togturen tilbake til East Croydon var det selvsagt ikke overraskende å finne ut at slike sjapper hadde stengt, Det var tross alt andre påskedag. Dermed ble det en trøste-pint på Slug & Lettuce, etterfulgt av en kort spasertur og en rast på den gode puben Bedford Tavern. Det ble også en ny tur innom Green Dragon før jeg slukøret trakk meg tilbake til hotellet med håp om at ting ville ordne seg dagen etter…dersom jeg ville komme meg opp i tide uten alarm etc.
English ground # 523:
Burgess Hill Town v Lewes 1-1 (0-0)
Isthmian League Premier Division
Leylands Park, 22 April 2019
1-0 Dan Beck (78)
1-1 Ola Adeyemo (88)
Att: 798
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: n/a
Next game: 23.04.2019: Yorkshire Amateur v Hemsworth Miners Welfare
Previous game: 22.04.2019: Southwick v Mile Oak
