Tirsdag 23.04.2019: Yorkshire Amateur v Hemsworth Miners Welfare
Som bursdagsbarn våknet jeg denne morgenen opp i Croydon, glad for at jeg ikke hadde forsovet meg. Etter at skjermen på min telefon dagen før tilsynelatende hadde avgått med døden, hadde jeg vært redd for at så skulle skje uten alarmer til hjelp. Jeg hadde lagt meg til å sove med TV-en på slik at jeg nå kunne se at ITVs frokost-TV var i gang og at klokken var litt over halv sju. Etter en dusj gikk turen til puben The George for å få seg en full english breakfast mens jeg forsøkte å sjekke åpningstidene på to mobilsjapper som lå rett i nærheten. Jeg skulle denne dagen til Leeds, og siden de ikke så ut til å åpne før klokka 10, bestemte jeg meg heller for å ta et tidligere tog for å komme meg dit opp og satse på at mulighetene for å få telefonen reparert var noe større der. Dermed var det bare å pakke snippesken, sjekke ut fra hotellet og komme seg med 08.45-toget.
Det fine med togene til Thameslink er at de går gjennom London slik at man slipper å bytte og benytte seg av andre fremkomstmidler der, og etter en snau time hoppet jeg av i Stevenage for å foreta et raskt togbytte og ta plass på toget som skulle frakte meg til Leeds. Allerede ti minutters tid før kirkeklokka tolv var jeg fremme i Yorkshire-byen. Jeg skulle denne dagen igjen møte min norske groundhopper-kollega Tom Morken, og etter at jeg uten suksess hadde tatt en lynrask kikk etter en mobilsjappe i umiddelbar nærhet til stasjonen, la jeg en ny plan. Jeg tenkte som så at han ved ankomst Leeds sannsynligvis ville følge en rutine jeg selv har brukt mange ganger; nemlig å først stikke innom puben Scarborough Hotel (aka Scarborough Taps) for å meske seg med noe godt i glasset før innsjekking.
Derfor slo jeg meg ned der og holdt øye med utgaven av trappegangen som fører fra stasjonen og ned dit på andre siden av veien. Forhåpentligvis kunne Mr. Morken være behjelpelig med å finne en sjappe, men foreløpig var det ingen bergenser å se da jeg fikk påfyll i glasset. Jeg bestemte meg for at dersom han ikke dukket opp innen jeg hadde tømt mitt andre glass, ville jeg ta en taxi til mitt krypinn for å sjekke inn for deretter å prøve lykken lenger inne i sentrum. Idet siste slurk med svelget unna og jeg begynte å tenke på å gå, kom den glade bergenser ganske riktig gående ut av trappegangen som på bestilling. Perfekt timing! Og med hans hjelp kunne jeg også få plottet inn en håndfull mobilsjapper i Leeds sentrum, samtidig som han fikk en innføring i bruk av Google Maps. En lang historie kort; vi var innom noe sånt som fem sjapper som alle måtte melde pass, men idet jeg var i ferd med å gi opp stakk vi innom en sjappe der de mente å kunne fikse den og ba meg komme tilbake om to timer.
Med det unnagjort var det bare å krysse fingrene og hoppe i en taxi for å få sjekket inn. Jeg hadde betalt £29,99 for overnatting ved etablissementet med navn Russell Scott Backpackers Hostel – et navn som fort kunne ha virket avskrekkende på meg, men jeg hadde da selvsagt bestilt privat rom, og skulle da også bare sove der. Rett nede i veien derfra ligger puben Editor’s Draught, og der rastet vi flyktig for å innta litt fludium før vi trasket til byens easyHotel for å få sjekket inn Tom. Med begge sjekket inn er det vel ingen overraskelse at neste post på programmet nå var å sjekke ut noen av de gode pubene i sentrum. Tom hadde noen bekjente som ville møtes, og møtested ble den eminente Whitelock’s Ale House. Jeg brøt etter hvert opp og fikk hentet min telefon som heldigvis hadde blitt fikset, og etter å ha født den beste bursdagspresangen jeg kunne fått den dagen, var det med glede jeg betalte de £15 til innehaveren som fortalte at alt fortsatt var der også (han hadde advart om en 50/50-sjanse for at ALT ville forsvinne).
Humøret hadde plutselig steget mange hakk, og tilbake på puben smakte cideren nå nesten ekstra godt. Vi flyttet oss uansett videre til The Pack Horse, som var nok en glimrende pub. Og da turen gikk videre til The Ship begynte jeg å skjønne at det var noen virkelig gode puber inne i Leeds sentrum som det var på høy tid at jeg fikk besøkt. Den godeste Morken og undertegnede hadde imidlertid også andre planer i Leeds denne dagen, og klokken begynte etter hvert å nærme seg et tidspunkt der det var naturlig for oss å finne en taxi og komme oss mot kveldens kamparena. På Bracken Edge i Potternewtown-området nord i byen skulle Yorkshire Amateur ta imot Hemsworth Miners Welfare til dyst i NCEL Premier, og vi hadde til hensikt å bivåne det.
Yorkshire Amateur ble stiftet i 1918, men begynte først å spille kamper året etter. Da tok de etter hvert faktisk tilhold på selveste Elland Road, der Leeds City hadde spilt inntil de det året (1919) ble ekskludert fra Football League grunnet ulovlige spillerutbetalinger og deretter ble lagt ned. Og her blir det interessant, for Yorkshire Amateur følte visst ikke at Elland Road sto i stil til deres ambisjoner som var å ta opp kampen med datidens profesjonelle giganter i nord-England. Derfor lot de i 1920 nystartede Leeds United ta over Elland Road for den nette sum av £250. Man kan vel ikke si at Yorkshire Amateur oppfylte sine høye ambisjoner, men i 1920 var de med å stifte Yorkshire League. De måtte i denne perioden banedele rundt om i området før de flyttet inn på Bracken Edge i 1922.
The Ammers har siden den gang spilt mesteparten av sine sesongen i Yorkshire League og dens etterkommere, som dagens Northern Counties East League. I 1931/32-sesongen tok de seg ikke bare til første ordinære runde av FA Cupen, men spilte seg også helt frem til semifinalene i den gjeve FA Amateur Cup. Der hadde de i en tidligere runde knust de regjerende mestrene Wycombe Wanderers 4-0, og i kvartfinalen hadde slått Wimbledon etter omkamp. 12 000 tilskuere hadde sett det første oppgjøret ende 2-2 i Wimbledon, og på Bracken Edge ble det tilskuerrekord da 3 569 betalende tilskuere møtte opp for å se omkampen som Ammers vant 5-2. I semifinalen (som ble spilt på Filbert Street i Leicester) måtte de imidlertid se seg slått 1-3 av Merseyside-klubben Marine.
I 1945/46-sesongen var de igjen i første ordinære runde av FA Cupen, etter å ha slått ut blant annet Scunthorpe & Lindsey United (dagens Scunthorpe United). Denne sesongen spilte man over to kamper i første runde, og Yorkshire Amateur vant første kamp 1-0 hjemme over FL-klubben Lincoln City, men tapte likevel sammenlagt. Yorkshire Amateur klarte mot slutten av 1970-årene å surre seg helt ned i Yorkshire League Division Three, men hadde rykket opp ett nivå igjen da den ligaen i 1982 slo seg sammen med (en tidligere utgave av) Midland League og dermed stiftet dagens Northern Counties East League. Våren 1991 ble klubben flyttet opp i Division One, og der holdt de seg helt frem til 2018 da de med en andreplass sikret opprykk til toppdivisjonen, slik at de nå gjorde sin debutsesong i NCELs toppdivisjon.
Drosjekusken slapp oss av som avtalt utenfor Bracken Edge, der vi snart betalte oss inn med £6 hver og gikk til innkjøp av programmer pålydende £1. Alt av fasiliteter er å finne på den ene langsiden, der man har et par overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere og også en større sittetribune som er nokså fjong. På denne langsiden finner vi også laglederbenker, klubbhus, garderober etc, og rundt resten av banen er det såkalt hard standing under åpen himmel. Vi likte oss i hvert fall her, og satt ikke overraskende kursen rett mot klubbhusets bar, der vi etter hvert også støtte på min groundhopper-kompis fra Shrewsbury; Lee Vaughan. Et originalt innslag på menyen var for øvrig medvirkende til at jeg fant tiden moden for å få litt mat i skrotten, og porsjonen med curry goat falt godt i smak. Det må kunne kalles et både smakfullt og spennende avbrekk fra den vanlige fotball-maten.
Yorkshire Amateur hadde gjort en solid debutsesong og befant seg før kampen på en fjerdeplass med to kamper igjen å spille. Worksop Town hadde allerede vunnet tittelen og opprykket, og Penistone Church ville med 99,99999% sikkerhet ta andreplassen. På tredje lå Bridlington Town med ett poeng ned til Yorkshire Amateur og fem poeng ned til Hamsworth Miners Welfare som var kveldens bortelag på Bracken Edge. De to hadde imidlertid en kamp til gode på Bridlington, så det var en mulig tredjeplass man spilte om. Hjemmelaget forventet et tøff kamp mot en sterkt Hemsworth-lag som hadde hatt taket på de i sesongens tidligere møter, men Ammers var selv divisjonens formlag. Etter at både geit og cider var satt til livs, var det derfor med spenning vi tok oppstilling før lagene entret banen.
Hjemmelaget har jo en slagkraftig offensiv der spydspissen er Ashley Flynn som noen vil huske bøttet inn aldeles vanvittige mengder mål for daværende AFC Emley, og han har fortsatt å score etter overgangen til Ammers for et par år siden, men vertenes manager-duo Neil Sibson og Phil Harding manglet noen viktige brikker denne tirsdagen. Det var derfor gjestene fra utkanten av Wakefield som tok kontrollen og hadde mye ball i første omgang; dog uten å skape like mye som deres manager Wayne Benn nok hadde likt å se ut fra spillets gang. Det må innrømmes at vår trio nok ikke var de som fulgte nøyest med denne kvelden, men vi fikk da med oss såpass at Hamsworth-laget nok kanskje hadde fortjent en ledelse til pause, selv om vertene da også forsvarte seg meget godt.
Selv om vi vel egentlig burde gått for Bovril i pausen, ble det ikke slik, og med påfyll i glassene så vi andre omgang starte jevnspilt med to lag som forsvarte seg glimrende og kansellerte hverandre ut. Det var likevel en artig kamp mellom to gode lag, og en sidemann påpekte at dette var god reklame for ligaen, selv om hans samtalepartner la til at han gjerne også skulle sett noen mål. De lot vente på seg, og det var først med snaut fem minutter igjen av ordinær tid at avgjørelsen falt. Yorkshire Amateur kunne tatt ledelsen et lite halvminutt før de på noe uheldig vis i stedet havnet under. Deres keeper kastet ut ballen til en medspiller ute på kanten, og den traff ham bak på hælen slik at ballen spratt perfekt for Hemsworth-spiss Adam Knight. Han gjorde ingen feil da han satt inn 0-1, og han sørget med det også for kampens eneste mål foran 81 tilskuere (kampen hadde fortjent langt mer).
Med 0-1 ble dermed alle tre poengene med tilbake til Hemsworth, og klubben hadde sikret seg sin beste ligaplassering noensinne. Det ville vel også Yorkshire Amateur gjøre, selv om det nok var litt bittert å tape denne kampen på litt uheldig vis. De er uansett en klubb som har tatt store steg og som er verdt å følge med på. For Lee sin del skulle ferden gå tilbake til Shrewsbury, og han var elskverdig nok til å skysse oss den korte biten opp til Wetherspoons-puben The Three Hulats et stykke oppe i veien, siden det var en av få vannhull jeg fant i nærheten. Tom og jeg satt oss ned med et glass og gransket menyen, men fant ut at det om kun noen minutter ville gå en buss tilbake til Leeds sentrum, så vi tømte glassene på rekordtid og jogget over veien til bussholdeplassen for å komme oss med og slippe og vente på neste buss som så ut til å også by på bussbytte underveis. Nå skulle de to nordmenn på pub-runde i Leeds.
Både The Brewery Tap, Tapped og Head of Steam fikk absolutt tommel opp, men nå begynte serveringsstedene å stenge. Dette hadde kanskje vært et godt tidspunkt å trekke seg tilbake på, men vi fant frem til The Smokestack som fortsatt holdt åpent. Da også den stengte ble det rett og slett en slags nattklubb (eller late night bar) ved navn Ten Bar. Dørvakten ville først ikke slippe oss inn, men etter å ha dratt «norsk turist»-kortet og vist ham våre norske pass fikk vi av vår nye venn Bongo fra Kongo lov til å passere. Jeg hadde en nokså tidlig start dagen etter, så det var kanskje greit at fornuften til slutt seiret (om enn muligens litt sent) slik at jeg fikk praiet en taxi tilbake til mitt krypinn der jeg til slutt fikk låst meg inn på rommet for å få noen timers søvn. En flott dag i Leeds, og jeg får igjen takket Tom Morken – ikke bare for hjelp med mobilen, men også for å igjen ha vist seg som glimrende selskap og reisefølge. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.
English ground # 524:
Yorkshire Amateur v Hemsworth Miners Welfare 0-1 (0-0)
Northern Counties East League Premier Division
Bracken Edge, 23 April 2019
0-1 Adam Knight (86)
Att: 81
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: n/a
Next game: 24.04.2019: Johnstone Burgh v St. Anthony’s
Previous game: 22.04.2019: Burgess Hill Town v Lewes
