Torsdag 05.04.2018: Carlton Town v Corby Town
Da jeg kom meg opp av senga og spaserte opp til Wetherspoons-puben The Reginald Mitchell for å starte dagen med en full english, var jeg allerede smertelig klar over at heller ikke denne dagen ville gå etter planen. Jeg hadde virkelig sett frem til å besøke Butthole Lane – eller The Dovecote om man vil – der Shepshed Dynamo skulle ta imot Quorn til lokaloppgjør i Midland League Premier Division, men i likhet med min planlagte kamp hos Ball Haye Green dagen før, hadde også Shepshed Dynamo allerede på mandag postet bilder på Twitter som vitnet om en bane som fremsto uegnet for spill. I løpet av tirsdagen kom da også meldingen om at kampen riktignok ikke var avlyst, men rett og slett flyttet til Quorn, som hadde tilbudt seg å stille sin bane til disposisjon. Det kunne jo være en slags siste løsning denne dagen, men i utgangspunktet håpet jeg å finne alternativer til en revisit til deres usjarmerende kunstgress.
Først ville jeg komme meg til Loughborough, og da siste bit med black pudding ble stappet i kjeften, følte jeg meg i hvert fall mer opplagt enn karen ved nabobordet. Klokka hadde så vidt passert ni på morgenen, og han satt nå og sov sittende i stolen, men han hadde i hvert fall vært kar om å tømme pinten sin. Tilbake på Verdon Guest House var det bare å pakke snippesken og sjekke ut, for deretter å ta en av bussene som fra Hanley bussterminal kjører forbi Stoke-on-Trent togstasjon. Jeg kom meg med 10.32-toget, og etter togbytter i både Derby og Beeston, ankom jeg Loughborough i rute klokka 12.20. Selv om det var heftig spasertur for en mann med bagasje for tre uker, valgte jeg la apostlenes hester frakte meg til hotellet, og noe av grunnen var en pitstop jeg hadde planlagt.
Via en ørliten omvei på min vei inn til sentrum, passerte jeg nemlig The Windmill, og dette er visstnok Loughboroughs eldste pub. Det viste seg også å være en god sådan, og den var åpenbart også populær blant den eldre garde, som nesten hadde fylt puben, og forlystet seg med kortspill, domino og småprat. Det var ikke bare for å få en pause fra traskingen at jeg valgte å unne meg en pint her, men også det faktum at det nok ville være litt tidlig for å få sjekket inn på byens Premier Inn-hotell. Da jeg strevet meg videre dit, angret jeg snart litt på at jeg hadde valgt å gå med all bagasjen på slep, men jeg kom da snart frem og fikk sjekket inn. Etter å ha sjekket status ved de forskjellige alternativene, tok jeg en tur ut i sentrum der det var hektisk aktivitet på og rundt byens marked og alle bodene der. Første stopp ble nå Wetherspoons-puben The Amber Rooms, der jeg tradisjonen tro benyttet torsdagen og deres Curry club til å innta en stor Beef Madras.
Deretter gikk turen videre til en skikkelig pub, og Swan In The Rushes viste seg å være et ypperlig vannhull med en imponerende meny hva gjaldt både real ale og real cider. Over en pint Wizards Sleeve tok jeg en ny kikk på tingenes tilstand. Carlton Town hadde annonsert baneinspeksjon klokka 15 i forbindelse med deres kamp mot Corby Town, og det samme var tilfelle med Mickleover Sports v Stalybridge Celtic. Barwell hadde tidlig på morgenen annonsert sitt lokaloppgjør mot Coalville Town, og den fristet nok mest av de tre, men Barwell var ikke flinkest på sosiale medier denne dagen, og de hadde nå mange timer senere fortsatt ikke besvart mitt spørsmål om hvorvidt deres kamp var gjenstand for en baneinspeksjon.
Før Shepshed Dynamo i det hele tatt fikk sin kamp omberammet til denne dagen, hadde jeg opprinnelig latt meg friste av storkampen Leighton Town v Welwyn Garden City i Spartan South Midlands League, men blant annet hadde både logistikk og problemer med å finne et passende hotell medvirket til at jeg droppet den tanken da kampen i Shepshed dukket opp. Med sistnevnte flyttet til Quorn, var det nærmest som om værgudene spottet meg da jeg nå så Leighton Town annonsere at de hadde en perfekt gressmatte klar for kveldens kamp. Jeg vurderte muligheten for å dra dit ned, men så raskt at jeg ville måtte dra fem minutter før kampslutt for å i det helt tatt være tilbake i Loughborough tidligere enn halv to på natta. Likeledes virket returen fra Mickleover litt kronglete, og fortsatt var det merkelig nok ikke noe svar å få fra et Barwell som kanskje tross alt ikke var så lystne på tilskuere denne kvelden(?).
Baneinspeksjonen hos Carlton Town hadde gitt positivt utfall, og da jeg ikke følte for å reise til Barwell uten å vite noe om status og dermed risikere å bli strandet i det landlige Leicestershire, besluttet jeg å sette kursen mot Carlton Town. Jeg tok meg også tid til en pint på Bell Foundry, og da det fortsatt ikke var noe nytt fra hverken Barwell eller deres motstander da jeg tømte pinten, tok jeg bussen tilbake til togstasjonen og ble med 16.48-toget, som brukte omtrent 40 minutter til Carlton. Ironisk nok var jeg nesten fremme i Carlton da det jeg antar var en supporter hadde svart på min Twitter-melding og hevdet at ingen baneinspeksjon var nødvendig i Barwell. Dessverre litt for sent gitt, for jeg kunne like etter stige av og bevilge meg en aldri så liten rast på puben Fox & Hounds rett ved siden av stasjonen.
Carlton er opprinnelig en landsby som har vokst sammen med naboen Gedling og i dag fremstår som en drabantby i Nottinghams østlige utkant. Som mange andre steder i Nottingham-området, var tekstilindustrien sentral i Carlton på 1800-tallet, men i dag er det vel stort sett et boligområde for folk som gjerne pendler til jobb inne i sentrale Nottingham. En av stamkundene ved Fox & Hounds hadde bekreftet at det ikke var noen vannhull langs den 15-20 minutter lange spaserturen derfra til Carlton Towns hjemmebane Stoke Lane, og jeg kom meg etter hvert dit slik at jeg kunne betale meg inn med £8. Kampprogrammet jeg betalte £2 for viste seg å være originalene som ble trykket til kampens opprinnelige kampdato 6. januar, så det var temmelig utdaterte greier. Greit nok at klubben ikke føler de kan ta seg råd til å trykke et helt nytt program, men jeg synes vel i hvert fall de kunne satt ned prisen litt eller trykket et enkelt lite vedlegg der relevant informasjon som tabell og terminliste etc var oppdatert, som de deretter kunne stukket inni programmet.
Carlton Town ble i 1904 stiftet under navnet Sneinton, og de har spilt majoriteten av sin historie under dette navnet. Klubben spilte en mannsalder i Notts Alliance, der de vant tittelen i 1906 og deretter tre strake titler i perioden 1908-1910. I 1995 tok klubben plass i Central Midlands League Premier Division, og i 1998 rykket de opp i denne ligaens daværende toppdivisjon med det grandiose navnet Supreme Division. Det var først i 2002 at klubben tok dagens navn, og året etter vant de Central Midlands League. Dermed rykket de opp i Northern Counties East League, og i sin tredje sesong der vant de NCEL Division One våren 2006, før tredjeplassen i NCEL Premier sesongen etter var nok til at de fikk rykke opp i NPL Division One South.
Der har de holdt seg siden, med andreplassen våren 2012 som beste ligaplassering noensinne. Det betød hjemmebanefordel i play-off, men dessverre for The Millers ble semifinalen mot Leek Town tapt på straffer etter at det hadde endt 2-2. De siste årene har klubben i stedet vært å finne på nedre halvdel av tabellen. Så også denne sesongen, men fra sin 17. plass hadde de i hvert fall flere kamper til gode på alle lagene rundt seg, og til tross for at det kun var seks poeng ned til Romulus på jumboplassen (og den eneste nedrykksplassen denne sesongen), hadde de også seks kamper til gode på jumboen. Kveldens bortelag, Corby Town, hadde på sin side kanskje fortsatt et lite håp om play-off, for fra deres 9. plass var det seks poeng opp til et Leek Town som med én kamp mer spilt la beslag på den siste playoff-plassen, men samtidig var det klubber mellom de to som også hadde kamper til gode på Corby.
Innenfor portene på Stoke Lane sto en gruppe og diskuterte, og samtalen dreide seg om det vanvittige kampprogrammet noen av klubbene nå hadde fått. En Carlton Town-representant jeg snakket med var nokså irritert over det tette programmet deres, og han sa seg faktisk også helt enig i at man nå betaler prisen for tullete avlysninger tidligere i sesongen. Han kom uoppfordret med flere eksempler på kamper der både de og motstanderen gjerne ville spille, men hvor en pysete dommer hadde avlyst fordi han ikke likte et lite område som var litt bløtt/frossent/gjørmete. Lenger ned i systemet kan noen av ligaene søke om å få forlenge sesongen, men på dette nivået har man allerede spikret datoer for play-off, slik at ligaen naturlig nok må spilles ferdig før man tar fatt på kvalifiserings-spillet. En annen kar kom med et interessant poeng, for han mente at noe av grunnen er unge dommere som vokser opp med PL på TV og tror at man ikke kan spille kamp om ikke gresset ser like flott ut som det gjør der.
Stoke Lane har kun vært Calrton Towns hjemmebane siden 1990-årene, og anlegget har siden den gang fått det offisielle navnet Bill Stokeld Stadium etter en tidligere klubbformann. Sommeren 2006 måtte man flytte selve banen etter at en vei ble anlagt over den gamle gressmatta. Man kommer inn på den ene langsiden, der man får klubbhuset på sin høyre hånd og garderobebygget på sin venstre hånd. Utenfor sistnevnte er det et overbygg som gir tak over hodet til de som velger å stå her, og bortsett fra dette er den eneste tribunen en moderne og prefabrikert sittetribune rett bak det ene målet. Den står på kortsiden sett til høyre fra inngangspartiet og klubbhuset, og har i hvert fall seter i klubbens gule og blå farger. Stoke Lane må i det hele tatt være et av de mest spartanske anleggene på step 4, for rundt resten av banen er det hard standing under åpen himmel som gjelder.
Jeg stakk nesa innom klubbsjappa og fikk sikret meg en pin til min samling, samtidig som jeg bladde litt i bunkene av gamle programmer. Sju stykker for £1, ble jeg fortalt, og dermed valgte jeg ut sju programmer for å ha litt lesestoff på kommende togturer. Jeg ble også tipset om at jeg ville kunne få tak i en stensil med lagoppstillingene dersom jeg kikket innom klubbkontoret, og da jeg fulgte oppfordringen, printet karen der sporenstreks ut en kopi til meg som jeg kunne ta med meg inn i klubbhuset. Der kunne jeg sette meg ned med en pint mens jeg studerte lagoppstillingen nøyere, og også tok en nærmere kikk på programmet i påvente av avspark. Jeg fikk også litt selskap av et par Corby-fans som innrømmet at det ville bli tøft å klare en playoff-plass, men at de likevel ikke hadde gitt opp håpet riktig ennå.
Man kan synes så synd man vil på de stakkars PL-divaene som syter og klager over at de må spille to kamper i uka, men selv om det nå var klubber som hadde et langt tøffere program enn Carlton Town, skulle The Millers spille 12 kamper på 24 dager. Likevel var det de som gikk ut i hundre, og etter et langt innkast ble kaptein Kieran Walkers skudd nesten styrt inn av Kaylum Mitchell. Det var sistnevnte som sendte vertene i ledelsen 1-0 i det åttende minutt, og igjen var det etter et langt innkast som kun ble klarert ut til Mitchell rundt 16-meterstreken. Det var tilfeldigheter involvert da hans skudd endret retning i Corby-spiller Lee Garvie og fikk en lei stuss slik at den dalte ned i mål bak Corby-keeper Daniel Smith. Corby virket ikke å ha noe svar på tiltale, for Carlton Town så ut til å ha full kontroll og var flere ganger skummelt frempå. Men så…
Aaron Hooton hadde allerede minst to ganger fått tilsnakk av dommeren for sin kjefting og smelling på både motspillere og kampledere, da han 25 minutter ut i kampen involverte seg igjen etter en frisparkavgjørelse midt på Corbys banehalvdel. Hans heftige protester ga ham en gult kort, og utrolig nok fortsatte han å skjelle ut dommeren slik at han sekunder etter igjen fikk se det gule og ble sendt av banen med rødt kort. Totalt idiotisk, og hans lagkamerater måtte nå klare seg i nesten halvannen omgang med kun ti mann. Imidlertid så det ikke ut til å ha noen umiddelbar innvirkning på kampen, for Corby var tannløse, og vertene var uheldige som ikke doblet ledelsen da et frispark fra Ben Hutchinson traff stolpen. Det sto dermed fortsatt 1-0 da dommeren blåste for pause og de 21 spillerne kunne gå i garderoben.
Etter at vertenes Brandon Mutibvu hadde skutt like over tidlig i andre omgang, startet Corby Town plutselig å ta et initiativ og skape sjanser ved at de ble flinkere til å bruke kantene. Man kan knapt komme nærmere enn det de gjorde ti minutter ut i omgangen, da Connor Kennedy så ut til å score, men Kieran Walker klarerte med en fantastisk heading inne på streken. Dette var starten på en siste halvtime der Corby nærmest slo leir inne på Carltons banehalvdel og presset voldsomt på, og i det 69. minutt fikk de utligningen da innbytter Jake Bettles plasserte ballen forbi Millers-keeper Jack Steggles. Gjestene hadde blod på tann, og en snuoperasjon virket nå svært sannsynlig, men keeper Steggles dro frem flere gode redninger samtidig som Corby misbrukte noen gode muligheter til å ta ledelsen. Carlton Town måtte nå nøye seg med en og annen kontring, men det var på en av disse at det virkelig ble kontroverser.
En pasning ble slått i bakrommet til Corby, der Millers-innbytter Jordan Wilson var i offside. Han stoppet derfor opp slik at en annen innbytter, Tyler Blake, kunne løpe gjennom og sende ballen i mål bak Corby-keeper Daniel Smith. Linjemannen hevet imidlertid flagget til tross for at Blake må ha vært 4-5 meter onside, så han må ha vinket på Wilson som nokså klart hadde signalisert at han ikke var interessert. Når man hørte protestene det utløste, virket det som om det var langt mer enn 88 betalende tilskuere, og en av representantene fra Carlton Town kom fullstendig rasende helt fra andre siden av banen for å overhøvle linjemannen som fra min posisjon hadde gjort en tilsynelatende nokså horribel avgjørelse. Mens hjemmefansen nå brukte enhver anledning til å rette sitt raseri mot kamplederne de mente hadde kostet de en potensiell seier, konsentrerte Corby Town seg om å fortsette sitt etter hvert voldsomme press. På overtid måtte Steggles igjen i aksjon for å redde fra Steven Leslie, og i det femte og siste tilleggsminuttet var Corby centimetere fra seieren da en volley fra Jordan Crawford traff stolpen.
Dermed endte det 1-1, og Carlton-folket var fortsatt rasende etter å ha ment seg snytt, mens det ene poenget gjestene kunne ta med seg tilbake til den skotske bastionen Corby etter all sannsynlighet ikke var nok til å holde playoff-håpet vedlike. Selv spaserte jeg snart tilbake til Carlton stasjon for å komme meg med 22.32-toget. Returen tilbake til Loughborough krevde et togbytte i Nottingham, der jeg hadde en drøy halvtime på meg. Den tiden hadde jeg tenkt å utnytte godt, og like ved Nottingham stasjon ligger puben The Vat & Fiddle, som i seg selv alltid er verdt et besøk når man er i Robin Hood-byen. Etter et glass der, kom jeg meg tilbake til stasjonen i god tid til å ta plass på 23.10-toget. Tjue minutter senere var jeg tilbake i Loughborough, der jeg nå tok en taxi. Ikke langt fra mitt hotell var det fortsatt servering på The Orange Tree, og der bevilget jeg meg en siste pint før jeg trakk meg tilbake.
English ground # 468:
Carlton Town v Corby Town 1-1 (1-0)
Northern Premier League Division One South
Stoke Lane, 5 April 2018
1-0 Kaylum Mitchell (8)
1-1 Jake Bettles (69)
Att: 88
Admission: £8
Programme: £2 (original one from Jan 6th)
Pin badge: n/a
Next game: 06.04.2018: Stanway Rovers v Coggeshall Town
Previous game: 04.04.2018: Cheadle Town v Stockport Town
This day on the map here