AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 02.04.2018

 

Mandag 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers

 

 

Andre påskedag gir ofte mulighet for å få med seg to eller kanskje til og med tre kamper, men det var med en viss skepsis at jeg denne morgenen våknet i Eastleigh. Det hadde tilsynelatende fortsatt å regne hele natten gjennom, og jeg startet igjen dagen med å innta en full english breakfast på The Wagon Works mens jeg sjekket status hos klubbene jeg hadde tenkt å besøke. Plan A hadde vært å starte med lokaloppgjøret Pagham v Chichester klokka 11.00, for deretter å ile til det nordlige Portsmouth-området for å se Moneyfields v Ashford Town klokka 15.00, før jeg hadde muligheten for å avslutte dagen med en revisit til Fratton Park for oppgjøret Portsmouth v Wigan Athletic dersom jeg skulle føle for det. Problemet var at regnet igjen hadde skapt voldsomme problemer og Twitter-feeden var allerede proppfull av statuser som fortalte om baneinspeksjoner og avlyste kamper.

 

 

Jeg hadde brukt en god del tid på å sjekke reiseruter ved planleggingen av dagens kamper, og derfor var det for å si det mildt temmelig skuffende da Pagham allerede mens jeg spiste min frokost kunne fortelle at deres kamp hadde bukket under. Hjemmekampen til Wick kunne også kombineres med Moneyfields, men også derfra kom det dystre meldinger (begge ble da også avlyst!). Derfor begynte jeg å kikke på Rustington, som jeg ble tipset om av groundhopper-kollega og Fareham Town-sekretær Paul ‘Splodge’ Proctor. Jeg satt meg som planlagt på 08.31-toget, og byttet også som planlagt i nettopp Fareham. Da toget nærmet seg Angmering ble jeg oppmerksom på at Brighton-klubben AFC Varndeanians tvitret om at deres kamp ville bli spilt, og jeg visste at jeg derfra ville kunne ta meg videre til både Whitehawk og Eastbourne Borough, så etter en rask debatt med meg selv valgte jeg å bli værende på toget og dra et godt stykke lenger øst enn det planen opprinnelig hadde vært denne dagen.

 

 

Jeg ble følgelig med toget helt inn til Brighton, der jeg lot en av byens busser frakte meg fra stasjonen og opp til den vestlige enden av Tongdean Lane. Herfra hadde jeg 10-15 minutters gange foran meg på nevnte vei, og heldigvis var det nedoverbakke, for den var virkelig bratt. I bunnen så jeg dog snart Withdean Stadium foran meg, og ved dette komplekset var det bare å orientere seg frem til inngangspartiet på den ene kortsiden. Det klarte jeg, og der kunne jeg betale meg inn ved å overrekke en £5-seddel til den trivelige karen som satt ved bordet og ga meg et eksemplar av dagens kampprogram som var inkludert i prisen. Innenfor traff jeg raskt også på groundhopperen (og Chelsea-supporteren) Ian Bailey som via Twitter hadde tatt kontakt for å tilby meg skyss herfra til en av 15.00-kampene, og det var selvsagt et tilbud jeg ikke kunne takke nei til.

 

 

Beliggende ved sørkysten i grevskapet East Sussex var Brighton en liten fiskerlandsby før det på andre halvdel av 1700-tallet ble en fasjonabel badeby for de rike – ikke minst etter at den daværende tronarvingen som senere ble King George IV tilbragte mye av sin tid her. Det var for øvrig han som fikk bygget den spesielle Royal Pavilion som er en attraksjon i seg selv. Byen har vokst sammen med naboen Hove, og sammen fikk de som Brighton & Hove city-status i år 2000. Sammen skal de ha omtrent 290 000 innbyggere. Kallenavnet London-by-the-sea er ikke helt upassende med tanke på Brightons kosmopolitiske preg. Byen burde vel uansett være godt kjent for de fleste, og mange vil vite at Brighton ofte også kalles Storbritannias «homo-hovedstad», så det gjelder kanskje å huske kyskhetsbeltet.

 

 

AFC Varndeanians ble stiftet i 1929 da medlemmer av klubben Seconday Old Boys – dominert av tidligere elever ved Varndean School – endret dens navn til Old Varndeanians og bestemte at kun tidligere elever ved den nevnte skolen fra nå av ville få innpass i klubben. De tok den tidligere klubbens plass i Brighton, Hove & District League. Da man startet opp igjen etter andre verdenskrig var klubben helt nede i Division Three av denne ligaen, men i 1952 hadde de nådd toppdivisjonen. Fire år senere fikk de innpass i Sussex County League, der to tok plass i Division Two. Etter å ha startet tilværelsen der med tre strake andreplasser, vant Old Varndeanians divisjonen i 1960 og rykket opp til toppdivisjonen. Samtidig åpnet de for at også brødre og sønner av tidligere Varndean-elever kunne representere klubben, og 9. plassen i 1961 er så vidt jeg kan se deres bestenotering i ligasammenheng, før de året etter endte som jumbo og rykket ned igjen fra toppdivisjonen.

 

 

Old Varndeanians ble værende i Sussex County Division Two inntil de i 1973 forlot ligaen og returnerte til Brighton, Hove & District League. Der vant de Premier Division-tittelen på første forsøk i 1974, og utover 1980- og 1990-årene ble det en haug med andreplasser før de igjen vant ligaen i 2000, 2001 og 2003. Deretter tok de plass i Mid-Sussex League, og vant ligatittelen der i 2004, 2007 og 2009. Det var i 2015 at de tok dagens navn, og samtidig returnerte de til tidligere Sussex County League som siden sist hadde blitt til Southern Combination. Division Two ble våren 2016 vunnet på første forsøk, slik at de nå hører hjemme i Division One (som er ligaens nivå to, nå som også denne ligaen har forkastet logikken). Forrige sesong endte de som jumbo, men ble på et eller annet vis benådet, slik at de fortsatt spiller der.

 

 

Withdean Stadium er i utgangspunktet et friidrettsstadion som ble bygget i 1936, og de fleste vil nok huske at det var en ikke altfor ideell hjemmebane for Brighton & Hove Albion i årene 1999-2011, etter at kyniske gribber på eiersiden i 1997 hadde solgt klubbens gamle flotte hjemmebane Goldstone Ground for egen vinning og gjort seg til de mest forhatte menn i Sussex. AFC Varndeanians har nå spilt her siden 2015, men de midlertidige tribunene fra The Seagulls’ periode med spill på anlegget. Den eneste tribunen er sittetribunen North Stand som strekker seg mesteparten av banens lengde på den ene langsiden. På den andre langsiden hadde man tidligere den største av de midlertidige tribunene, men i dag er det kun en gressvoll som dog har noen høye betongtrinn og en gangvei på toppen der man nok kunne sett kampen fra.

 

 

Imidlertid virker det – om man skal dømme ut fra skilt på denne langsiden – som om denne langsiden i dag egentlig ikke er tiltenkt brukt av tilskuere. Noe klubbhus med bar finnes heller ikke her, men oppe i svingen på den bortre kortsiden har man åpenbart en tea bar, og jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne gå dit opp for å få en kopp kaffe eller te som også var inkludert i inngangspengene. Selv om jeg sikkert kunne klart å få ned en kopp te, drikker jeg egentlig ingen av delene, så jeg sjekket aldri ut dette tilbudet. Der oppe sto uansett snart spillerne klare til å ta oppstilling og marsjere ned på banen, så etter en samtale med Ian benyttet jeg anledningen til å ta en rask runde og knipse noen bilder. Kampen som var i ferd med å starte var en duell på nedre halvdel av tabellen, der vertene nok burde være sikre til tross for å ligge fjerde sist med flere kamper spilt enn lagene rundt og bak seg. Det skilte tre plasser og åtte poeng mellom de og dagens gjester St. Francis Rangers.

 

 

Det var ingen lagoppstillinger tilgjengelig, så det var bare å gjøre det beste ut av det. Bortelaget fra Haywards Heath sto uansett med tre strake seire, og de gikk offensivt til verks, men det snart ganske jevnspilt i en underholdende omgang som bølget frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier. Det var imidlertid bortelaget som tok ledelsen da Ross McDonald sendte ballen forbi Varndeanians-keeper Tom Bradford, og i omgangens siste ordinære minutt doblet Ross Jones deres ledelse slik at pauseresultatet var 0-2. Det var i og for seg greit selv om omgangen nok hadde vært en del jevnere enn som så. Hjemmelaget hadde nå en jobb og gjøre etter pause, på en bane der det nå igjen hadde begynte å regne.

 

 

Rett bak tribunen ligger puben The Sportsman, og et par karer som sto med hver sin pint og hadde en røykepause på deres uteareal fristet meg nå voldsomt til å stikke innom for en pause-pint. Imidlertid er det et gjerde som skiller den fra tribunen, slik at man jeg måtte gått helt ut og rundt for å ta seg dit. Jeg tenker jo som så at her kunne man gjort en avtale med denne puben og heller fått satt opp en port som kunne åpnes i pausen etc, men det er kanskje ikke i stadioneiernes interesse. Jeg slo meg i stedet ned sammen med Ian og snakket litt med ham mens vi sammen sjekket status for de aktuelle 15.00-kampene.

 

 

Han hadde fortsatt Whitehawk som sin favoritt, og hadde deretter tenkt seg på en tredje kamp som vel var Istmian League-oppgjøret Dorking Wanderers v Burgess Hill som skulle spilles hos Whyteleafe. Dit hadde ikke jeg tenkt å bli med, da det så vidt jeg så ville by på en svært sen retur til Eastleigh, samtidig som jeg gjerne sparer besøket der til Whyteleafe spiller selv. Men jeg bestemte meg for å sitte på med ham videre til Whitehawk heller enn å ta den langt mer kronglete kollektive reisen til Eastbourne Borough. Planene var dermed lagt når de to lags spillere igjen kom ut på banen, og nå var vi spente på om AFC Varndeanians ville kunne slå tilbake eller om gjestene ville kontrollere inn seieren.

 

 

Igjen var det underholdende ting vi fikk se, og mens hjemmelaget jaktet redusering hadde også gjestene muligheter til å sette spikeren i kista. Varndeanians kom nærmere og nærmere, og kanskje begynte St. Francis Rangers gradvis å bli fornøyd med tingenes tilstand. Reduseringen kom da også, men da Matt Waterman satt inn 1-2 i det 88. minutt, var det nok kanskje litt for sent. Til tross for et par gode muligheter i sluttminuttene og på overtid da vertene presset på, klarte Haywards Heath-klubben å holde ut slik at det endte med borteseier 1-2. Jeg hadde i løpet av kampen talt meg frem til 83 tilskuere, og selv om jeg nok må ha inkludert en og annen offisiell representant, var det overraskende å i ettertid se at tilskuertallet ble oppgitt til kun 28.

 

 

En annen sak jeg hadde vært litt nysgjerrig på var hva som har skjedd med St. Francis Rangers, og jeg mistenkte at deres fall fra toppdivisjonen har hatt sammenheng med at mange der hoppet over til lokalrival Haywards Heath Town som nå jakter opprykk til step 4, og en kar ved vår side nikket på et slikt vis at jeg tolket det som i hvert fall en delvis forklaring. Uansett var det på tide å takke for oss og sette kursen mot dagens andre kamp. Det var artig å omsider få tatt en kikk på Withdean som i sin tid ble beskrevet som det kanskje verste stadionet i Football League. Jeg er overbevist om at AFC Varndeanians er langt mer fornøyd der enn det Brighton & Hove Albion var.

 

 

 

English ground # 465:
AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 1-2 (0-2)
Southern Combination Division One
Withdean Stadium, 2 April 2018
0-1 Ross McDonald (38)
0-2 Ross Jones (45)
1-2 Matt Waterman (88)
Att: 28 (83 h/c)
Admission: £5
Programme: Included
Pin badge: n/a 

 

Next game: 02.04.2018: Whitehawk v Havant & Waterlooville  
Previous game: 01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends (Lee Rigby Memorial Cup @ AFC Portchester) 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg