Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Pompey Legends (@ AFC Portchester) 01.04.2018

 

Søndag 01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends (@ AFC Portchester)

Påskesøndagen hadde som søndager flest ikke den altfor mest omfattende fotball-menyen, men jeg hadde tidlig blinket meg ut en veldedighetskamp som var hovedgrunnen til at jeg hadde installert meg i Eastleigh kvelden i forveien. Det var snakk om den årlige Lee Rigby Memorial Cup, der et Lee Rigby Select XI (eller Rangers Legends) møter Portsmouth Legends. Som navnet tilsier er førstnevnte et lag bestående av gamle Rangers-spillere krydret med flere gjeste-spillere, og motstanderne er naturlig nok et lag bestående av tidligere Pompey-spillere. Selve kampen var imidlertid ikke det viktigste når disse skulle møtes for det som vel var den tredje utgaven av denne veldedighetskampen, og som vanlig skulle kampen spilles hos AFC Portchester.

Jeg hadde gledet meg stort  til denne tilstelningen, og billett til £12 var for lengst bestilt og lå klar til avhenting i inngangen hos vertskapet. Men før jeg satt kursen dit, var det selvsagt på sin plass med en frokost, og black pudding ble naturligvis lagt til min engelske frokost på Wetherspoons-puben The Wagon Works vegg-i-vegg med mitt Travelodge-hotell. Med litt mat i kroppen kunne jeg omsider krysse over til jernbanestasjonen for å ta plass på 09.26-toget. Tjuetre minutter brukte toget til Portchester, der jeg var veldig tidlig på plass med tanke på at avspark ikke var før klokka 14.00. Jeg hadde blitt fortalt at det var en fordel å være tidlig ute da det i fjor hadde blitt meget folksomt, men nå hadde jeg en god del tid å slå i hjel.

Portchester ligger rundt seks kilometer nordvest for Portsmouth – mellom Cosham og Fareham, som de til en viss grad har vokst sammen med. Portchester var opprinnelig en liten landsby, men er nå en del av det nokså befolkede området mellom Portsmouth og Southampton, og til tross for at den i dag har snaut 18 000 innbyggere, regnes den åpenbart av mange som en slags forstad til Fareham. Vi befinner oss altså i den sørlige delen av grevskapet Hampshire, og Portchester er kanskje mest kjent for middelalderborgen Portchester Castle nede ved den naturlige Portsmouth Harbour. Her sto tidligere det romerske fortet Portus Adurni, som skal være det best bevarte romer-fortet nord for alpene, og som senere ble «bygget inn» i nevnte Portchester Castle.

Det er bortimot en halvtimes gange fra togstasjonen i Portchester til AFC Portchesters hjemmebane, Wicor Recreation Ground, men på veien valgte jeg å ta en pitstop da jeg passerte Hungry Horse-puben The Seagull. Der hadde det samlet seg en stor gjeng Rangers-supportere som tydeligvis hadde kjørt ned fra Glasgow i løpet av natten. I motsetning til de, syntes jeg det fortsatt var litt tidlig for dagens første pint, så det ble for min del kun en j2o og litt trivelig samtale med skottene før jeg etter hvert tok beina fatt igjen. Da jeg kom frem til Wicor Recreation Ground i 11-tiden var det allerede noen titalls tilskuere tilstede, til tross for at det var tre timers tid til avspark. Det var allerede også aktivitet ute på gressmatta, der en ungdomskamp ble spilt, og etter at jenta i inngangspartiet hadde funnet riktig konvolutt med min kampbillett, kunne jeg ta meg innenfor.

Selv om det ikke var AFC Portchester som skulle i sving på sin hjemmebane denne dagen, kan det jo nevnes at denne klubben ble stiftet så sent som i 1971, og da under navnet Loyds Sports. De startet som en Sunday League-klubb som opprinnelig spilte helt nede i Division Six av City of Portsmouth Sunday League. For å gjøre en lang historie kort, slo de seg sammen med en annen klubb to år senere, og da de i 1976 tok navnet Wicor Mill, tok de samtidig plass i Portsmouth & District League. I 1998 fikk de rykke opp i daværende Hampshire League, og tok året etter dagens navn. Da denne ligaen i 2004 ble spist opp av Wessex League for å bli sistnevntes tredjedivisjon, fulgte også klubben med over dit. Våren 2012 sikret de seg opprykk til Wessex League sin toppdivisjon, og tredjeplassen tre år senere står fortsatt som deres bestenotering i ligasammenheng.

Jeg skal ikke prøve å spekulere meg frem til hvor lenge klubben har spilt på Wicor Recreation Ground eller hvor lenge det har vært åsted for organisert fotball, men jeg benyttet uansett anledningen til å kikke meg rundt på anlegget mens vertskapet fartet frem og tilbake og forberedte seg på storinnrykk. En rekke flagg var allerede hengt opp, og noen hadde tatt oppstilling i en av de innendørs barene og i øl-teltet, der man allerede hadde åpnet for business og sikkert hadde vært det siden portene åpnet klokka 09.30. Inn i klubbhuset og hoved-baren der kom jeg ikke, for det området var forbeholdt de som hadde betalt ekstra for noen dyrere billetter som vel inkluderte inkluderte både bevertning og sosialisering med de gamle stjernene før og etter kamp. Også på min billett var første pint gratis, for deretter å koste £2 frem til det som vel var klokka ett, og det var etter hvert på tide å hente ut pinten som var inkludert.

Jeg hadde entret Wicor Recreation Ground i det ene hjørnet, der langsiden med klubbhuset var foran meg på høyre side. Bortenfor klubbhuset er det her en liten tribuneseksjon før man finner en større tribuneseksjon lenger ned på denne langsiden. På motsatt langside er det en tribune midt på. På kortsiden ved inngangspartiet er det også en tribune bak mål, og mellom den og inngangspartiet sto de nevnte øl-teltene. Enda nærmere inngangspartiet står også et annet bygg, og der var det også bar. Med en pint cider derfra og med deilig vær og sol på himmelen, slo jeg meg ned på en av benkene utenfor klubbhuset. Der ble jeg sittende å bla litt i programmet jeg hadde betalt £3 for, mens jeg ventet på å få selskap av en kar jeg hadde avtalt å møte. Det er ikke altfor ofte jeg omgås nordmenn på mine rundturer på balløya, men snart ankom bergenseren Tom Morken og slo seg ned for å holde meg med selskap.

Tom er ifølge ham selv en leser av bloggen min som har latt seg inspirere til å foreta et dykk ned i non-league, og nå virket han helt klart i ferd med å bli hektet. Jeg hadde selv tipset ham om helgens SWPL Easter Hop nede i Devon, og han hadde fulgt tipset og åpenbart storkost seg der. Likeledes tipset jeg ham om dagens kamp i Portchester (i tillegg til en eller to cupfinaler nede i Cornwall, som vel endte opp med å bli avlyst denne søndagen), og han må ha likt idéen, for han valgte å følge mitt eksempel og kjøpe billett til veldedighetskampen. Dette ble starten på en fin dag i godt selskap, og det var da også allerede god stemning blant store mengder av fremmøtte lojalister og Rangers-supportere – og andre som hadde møtt opp for å støtte en god sak til inntekt for Lee Rigby Foundation.

Før kamp ble det også underholdning i form av flute bands fra blant annet Corby, og det måtte jo selvsagt bli allsang da slageren «The Sash» ble spilt. Etter hvert kom da også en broket forsamling av spillere ut på banen, og etter en lengre fotoseanse var det klart for avspark. Det er naturligvis gjerne en avslappet atmosfære både på og utenfor banen ved slike kamper, og det er ikke uvanlig at disse kampene ender med mange mål til begge lag og at de gjerne fordeles nokså broderlig. Det var ikke helt slik det skulle gå denne dagen, men da Rangers-lagets keeper Wayne Shaw (kjent fra Sutton United og den famøse/idiotiske pai-episoden der bookmakeren som sponset kampen gjorde sitt beste for å bringe non-league fotballen i vanry) måtte plukke ballen ut av nettet halvveis ut i omgangen, fikk jeg bare et glimt av trøye nummer 9 som jublet før vedkommende ble omringet og bejublet av lagkamerater.

Jeg hadde en sterk følelse av at det var Paul Walsh som scoret for Pompey-laget, men ble litt usikker da jeg et lite minutt senere så at de faktisk hadde to spillere med nummer 9 på ryggen. Kun tre minutter etter det første målet ble ledelsen doblet, og nå var det liten tvil om at den nummer 9 som nå hadde vist gamle kunster ved å score på volley var Svetoslav Todorov. Tolv minutter senere sto det 0-3 da Sean Davis tegnet seg på scoringslista, og det var også stillingen halvveis etter en omgang spilt i all gemyttlighet. Jeg la for øvrig min elsk på de fantastiske oransje draktene Rangers Legends spilte med, og jeg hadde et håp om at de var produsert i store nok størrelser da selv yrkesmilitær og SAS-mann Phil Campion nesten fikk på seg sin – selv om magen til tider ikke helt ville holde seg innenfor. Men da jeg i pausen fant ut at de faktisk solgte disse i en av bodene, hadde de dessverre kun størrelse M og L igjen der.

Dermed får en slik bestilling eventuelt gjøres på nettet senere, og i denne omgang fikk jeg nøye meg med å se de spillerne som hadde ikledd seg den forsøke å snu kampen. I stedet var det Chris Burns som etter hvert fastsatt sluttresultatet til 0-4, men det var en rekke sjanser i en kamp der det delvis (og naturlig nok) gikk i et noe mer bedagelig tempo enn man er vant med. Det var morsomt å se flere av de gamle stjernene, og sent i kampen holdt faktisk Phil Campion på å redusere for laget som hadde den gamle storscorer Mark Hateley som manager. Han dro av to mann, men avslutningen ble reddet av keeper, og her var uansett alle vinnere da siste fløytesignal gikk. Jeg skulle gjerne likt å vite hvor mange tilskuere som var der, men det var sannelig ikke lett å synse seg frem til. Jeg har fortsatt ikke sett noe tilskuertall, men jeg føler meg ganske sikker på at det var et firesifret sådan.

Etter å ha blitt igjen en times tid, valgte den godeste Tom Morken å henge seg på en liten pub-runde jeg hadde planlagt. Etter å ha trasket tilbake til togstasjonen tok vi 19.15-toget i «feil» retning, østover til Cosham, der jeg hadde planlagt å bevilge meg en Wetherspoons-middag. Det var tross alt påskesøndag, men der visste jeg at vi ville få servert mat, og en all day brunch (selvsagt igjen inkludert black pudding) ble for min del skylt ned med j2o før vi igjen tok toget tilbake vestover. Jeg hadde funnet et par mikropuber jeg lot meg friste av i Southampton-området, og første stopp ble Woolston, der vi var enige om at Olaf’s Tun Craft Ale Bar så absolutt var verdt turen og fikk tommelen opp.

Nå fulgte en ny kort togtur videre til St. Denys, der neste stopp ble mikropuben The Bookshop Alehouse, og det viste seg å være nettopp det navnet tilsier – en artig kombinasjon av mikropub og antikvariat med salg av gamle bøker. Nå hadde det begynt å regne, men heldigvis lå neste vannhull like nedi veien, og The Hobbit var midt i blinket for en Tolkien- og fantasty-fan som undertegnede. Et gjennomført tema, og også Tom likte seg tydeligvis der, men vi motsto begge fristelsen av å ta utfordringen med å prøve alle deres drinker med navn som The Sauron etc. Da vi hastet tilbake til stasjonen rakk vi sannelig også en rask halv pint på The Dolphin rett ved siden av stasjonen før vi kom oss med våre respektive tog.

Nå skiltes nemlig våre veier, for mens jeg skulle ha tog direkte tilbake til Eastleigh, skulle Tom tilbake til Fareham via et togbytte ved Southampton Central. Jaggu ble det ikke også en siste pint inne på The Wagon Works før jeg tok kvelden. Det hadde vært en fin dag, og i perioder var det til og med fint vær før regnet omsider kom. Lee Rigby Memorial Cup var en herlig opplevelse, og jeg jeg vender gjerne tilbake neste år. Tom var også et trivelig bekjentskap som jeg mistenker at jeg vil kunne se mer til på turer i fremtiden. Nå var jeg allerede bekymret for min planlagte dobbel dagen etter, for det ble allerede varslet om baneinspeksjoner og dystre utsikter. Men den tid den sorg, tenkte jeg da jeg krøp under dyna.

 

 

English ground # 464:
Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends 0-4 (0-3)
Charity Match
1 April 2018, Wicor Recreation Ground (at AFC Portchester)
0-1 Paul Walsh(?) (23)
0-2 Svetoslav Todorov (26)
0-3 Sean Davis (38)
0-4 Chris Burns (57)
Att: ??
Admission: £12
Programme: £3

 

Next game: 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers
Previous game: 31.03.2018: Didcot Town v Cinderford Town

More pics

This day on the map here

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg