Lørdag 26.07.2014: Chesham United v Stevenage
Med smørbrød og juice fra Tesco troppet jeg opp på Taunton stasjon for å rekke 08.24-toget til London Paddington, men ble møtt av billettbarrierer som ikke var betjent. Etter å ha tatt meg rundt til hovedinngangen og vist frem mitt togpass fikk jeg imidlertid slippe inn med god tid til avgang. Etter å ha inntatt frokosten og ringt hotellet i London for å få bekrefte at jeg kunne komme innom og slenge fra meg bagen, unnet jeg meg å dorme litt den resterende snaue halvannen timen opp til London. Etter å halvveis ha registrert at vi stoppet i Reading kunne jeg ti over ti stige av på Paddington og sette kursen mot Victoria. Jeg valgte å benytte meg av tubens Circle Line, og kunne snart troppe opp på Belgrave House Hotel og få avlevert bagasjen slik at jeg uhemmet kunne farte videre.
Målet var Chesham i Buckinghamshire, en av de vestlige endestasjonene for tubens Metropolitan Line. Denne helgen var det imidlertid vedlikeholdsarbeid på denne linjen mellom Wembley Park og blant annet Chalfont & Latimer, slik at jeg hadde planlagt en annen – og sikkert uansett raskere – reiserute. Med Victoria Line og Bakerloo Line tok jeg meg til Marylebone, der jeg hoppet på toget til Aylesbury Vale Parkway. En halvtime senere steg jeg av på stasjonen Chalfont & Latimer, som er betjent av både tog og tube.
Her hoppet jeg på tubens Metropolitan Line som jeg tok til endeholdeplassen Chesham. For øvrig kan som en kuriosa nevnes at dette er de to holdeplassene med lengst avstand mellom seg på hele Londons undergrunns-nettverk, men etter åtte-ni minutter kunne jeg hoppe av i Chesham. Markedsbyen Chesham ligger som sagt i Buckinghamshire, og var tidligere kjent for produksjon av støvler, øl, koster…og for sine mange baptister. Den gamle markedsbyen har i nå 20-25 000 innbyggere, og har i stadig større grad blitt en pendlerby til London.
Mange kjenner den nå best for nettopp sin tube-stasjon, som er både den vestligste og nordligste på hele nettverket. I tillegg er den et populært startpunkt (eller avslutningspunkt) for en noe snodig konkurranseform der man forsøker besøke samtlige av Londons undergrunns-stasjoner på kortest mulig tid. For de som måtte føle for å forsøke seg er for øvrig den nåværende rekorden på 16 timer, 20 minutter og 27 sekunder, satt i 2013.
Langs med tube-linjen går det en gangvei som jeg fulgte mot den retningen jeg hadde kommet fra, før jeg omsider skjønte at tiden var inne for å dreie til høyre slik at jeg kom meg ned på hovedveien. Via Red Lion Street og Amersham Road endte jeg opp ved den store rundkjøringen der oppkjørselen til idrettsanleggene gikk på skrått opp til høyre foran meg. Det er nemlig mer enn kun Chesham Uniteds hjemmebane The Meadow som er å finne her inne.
Først passerer man nemlig en cricketbane, og der var en kamp i full gang mens tilskuere med medbragte hagestoler forlystet seg nede rundt selve banen, mens andre satt oppe på noen benker oppe på gressvollen der cricketklubben har bar rett ved siden av. Her sto jeg samtidig utenfor den ene kortsiden av min destinasjon for dagen; The Meadow – blant noen også kjent som Amy Lane etter hovedveien som går inn til høyre der jeg gikk inn oppkjørselen.
Uvisst av hvilken grunn ble jeg stående et par minutter å se på cricketspillerne, selv om det er en sport jeg til dags dato aldri helt har forstått. Men snart kunne jeg betale mine £8 for inngang på et stadion som svært lenge har figurert høyt på min ønskeliste. Det var noe skuffende at man heller ikke i Chesham United hadde tatt seg bryet med å trykke opp kampprogram selv om man skulle møte Football League motstand i form av Stevenage. Men jeg var så ivrig etter å få tatt en kikk på anlegget at det snart var midlertidig glemt.
Jeg kom inn på den ene kortsiden, der det nærmest banen i hele banens bredde er ståplasser i form av betongavsatser med tilhørende gråmalte bølgebrytere. Bak dette står på bortre halvdel en ståtribune som er av den kjedelige prefabrikerte sorten, men betongavsatsene og bølgebryterne i forkant gjør at denne kortsiden langt fra blir så “skjemmet” av denne som den kunne blitt. Bortenfor her er det nok et inngangsparti malt i klubbens lilla og blå farger, men denne blir nok sjelden brukt, og ble i hvert fall ikke det denne dagen.
Bortre langside er først mer betongavsatser (6-7 trinn) og bølgebrytere under åpen himmel, før man lenger inn på denne tribunen får tak over hodet i form av et tribunebygg som gir tak over hodet til de fire øverste trinnene. Denne strekker seg rundt 2/3 av banens lengde, og nærmest har den også toaletter for begge kjønn, samt det jeg antar er en bu som fungerer som klubbsjappe eller tea bar (men som var stengt denne dagen). Tribunekonstruksjonen virker ved nærmere ettersyn kanskje noe spinkel, men har karakter.
Borte kortside byr rett og slett på mer ståplasser i form av betongtrinn – fire i tallet – og midt på denne er det et overbygg som gir tak over hodet til de som står rett bak mål her. Jeg elsker når ståtribune følger svingene rundt hjørnene på banen, og det gjør de til en viss grad et par steder her på The Meadow. Men mest karakter finner man likevel på langsidene, og i likhet med den allerede besøkte langsiden, er nærmeste langside med klubbhuset også meget flott og en fryd for øyet i en fotballverden der man tydeligvis ikke lenger er særlig kapable til å designe eller bygge noe som er det minste interessant eller har et minimum av karakter.
Også på denne siste langsiden er det hovedsakelig ståplasser under åpen himmel, med betongtrinn og bølgebrytere. Midt på denne langsiden er det øverst en sittetribune i mur og tre, som til og med har smijernsporter man må åpne for å ta seg inn fra siden. Midt foran her står de to laglederbenkene ganske tett, med spillertunnelen mellom seg. Bortenfor dette fortsetter det med betongavsatser og bølgebrytere på et flott parti foran det ganske lange klubbhuset som ligger tilbaketrukket oppe på den øverste avsatsen.
Jeg har nok besøkt anlegg som falt enda mer i smak enn The Meadow (jeg har etter hvert blitt særdeles bortskjemt), men du verden, jeg forstår godt hvorfor den har blitt anbefalt av så mange. Og den levde absolutt opp til bildene jeg tidligere har sett på et utall ganger. Og om det skulle være tvil: The Meadow vil nok figurere nokså høyt oppe om jeg skulle rangere mine besøkte stadioner. Jeg ble stående og unne meg et overblikk over herligheten før jeg dukket inn i klubbhusets bar og betalte £3,60 for en pint Symonds cider.
The Generals har jo de siste sesongene vært fast innslag i tetkampen av Southern League Premier Division, men det er sannelig ikke småtteri som har forlatt klubben i sommer. Spissene Chris Dillon og Drew Roberts har forlatt klubben til fordel for den ambisiøse ligarivalen St. Neots Town, mens den målfarlige vingen James Potton har signert for Hemel Hempstead Town – klubben som Chesham til slutt måtte se foran seg på tabellen i kampen om tittelen og det direkte opprykket. Disse tre noterte seg til sammen for hele 81 mål på 51 kamper i alle turneringer forrige sesong, så det er en voldsom offensiv kraft som nå må erstattes. Også forsvarskjempen John Kyriacou er borte, etter at han signerte for St. Albans City – klubben som slo Chesham i playoff-finalen. Om vi legger til forsvareren (som også kan spille midtbane) Toby Little og midtbanespillerne Scott Thomas og Bruce Wilson, så er faktisk hele sju spillere forsvunnet fra laget som måtte se seg slått i playoff-finalen i våres.
Inn har kommet den tidligere Oxford City-duoen Andrew Ballard og Mark Bell, begge med erfaring fra Conference. Også Ashley Smith har vel bakgrunn fra Oxford City. Tom Baddeley er ny i forsvaret, mens den tapte offensive slagkraften skal erstattes med signeringen av angriperne (i tillegg til allerede nevnte Bell) Ryan Blake fra Burnham, Josh Cooper fra Cheshunt, og Simon Thomas, som returnerer til The Meadow etter en sesong i Canvey Island.
Spillere og lagledelse har uttalt at de håper man ikke skal ha en svekket stall i forhold til i fjor, men jeg tillater meg å tvile inntil det motsatte er bevist. Supporterne jeg snakket med i baren håpet også at det skal vise seg å stemme, men virket ikke helt overbevist, og flere mente at de ville si seg fornøyd om de i det hele tatt var med i playoff-kampen. De klistret glatt favorittstempelet på St. Neots Town, som har vist at de har penger på bok ved å hente inn solide forsterkninger, inkudert tre fra nettopp Chesham (Roberts, Dillon og Wilson). Sammen med hardtsatsende Dunstable Town ble de ansett som de fremste kandidatene kommende sesong.
Selv om de fire dager tidligere hadde holdt Wycombe Wanderers til 2-2 sto de nok foran sin tøffeste test i pre-season da Stevenage nå var motstander denne glohete lørdag ettermiddagen. Hertfordshire-klubben hadde kommet med sitt førstelag, og spesielt nysgjerrig var jeg på en av nysigneringene. Min VGD-kjenning med aliaset mikemodano vil som Cambridge City supporter kjenne godt til spissen Adam Marriott, fjorårets toppscorer i Southern League Premier Division. Og jeg inntok min orkesterplass på ståtribunen utenfor baren, klar til å starte min stoppeklokke på dommerens fløytesignal.
Gjestene fra League Two tok kontrollen fra start, og hadde allerede hatt en halvsjanse (som Bira Dembele headet utenfor) da Marriott fyrte løs etter snaue 8 minutter. Hans skudd ble blokkert inne i feltet, og Tom Pett sendte i vei en kanonkule som suste like over. Fem minutter senere var Pett tilrettelegger da Darius Charles headet utenfor fra god posisjon. Det var for øvrig artig å se ringreven Darren Purse i aksjon i Chesham-drakta, og han utviste flere ganger stor rutine der bak selv om han ved et par anledninger ble slått på hurtighet. Men etter 28 minutter kom scoringen de hvite og røde ventet på, og etter at det var flipperspill inne i Chesham-feltet var det Marriott som satt inn 0-1 fra kort hold.
Fem minutter senere drev Pett nedover kanten, og hans blanding av innlegg og skudd ble styrt inn av Marriott, som viste seg som en skikkelig målsnik. Chesham-keeper Shane Gore måtte være på alerten for å hindre sin gamle klubb i å øke ytterligere. Først måtte han stoppe en avslutning fra Pett og deretter fra Darius Charles. Det nærmeste hjemmelaget kom noe som minnet om en sjanse var nok da Inih Effiong kom på et fint raid der han trakk seg inn i feltet, men han ble kontant (men helt fair) kroppstaklet av Stevenage-stopper Harry Worley. Sånn sett var det kanskje greit at dommeren blåste for pause med 0-2 i målprotokollen, slik at Chesham United kunne få gått gjennom et par ting i garderoben.
I pausen pratet jeg litt med et par tilreisende Stevenage-supportere, og de forventet på ingen måte noen automatikk i umiddelbar retur til League One etter nedrykket i våres. De håpet riktignok å kunne være med i kampen om en playoff-plass og mulig opprykk, men hevdet at andre – som ikke minst Luton Town – måtte bære et langt større favorittstempel. Ellers sa de seg så langt godt fornøyd med signeringen av Adam Marriott fra Cambridge City, og han hadde også hadde scoret i deres treningskamper mot Tonbridge Angels og Arlesey Town.
Marriott bruke kun snaue seks minutter av andre omgang på å sikre sitt hattrick. Han spilte fri Pett på kanten, tok plass inne i feltet og ekspederte Petts innlegg i mål til 0-3. Han er ikke store karen, Marriott, men han viste i hvert fall i denne kampen at han er meget dyktig til å finne de rette posisjonene inne i motstanderens felt. Etter en drøy time burde nykommer Ryan Blake redusert for vertene da han ble glimrende spilt gjennom av Daniel Brathwaite, men alene med Boro-keeper Sam Beasant (sønn av den mer kjente tidligere keeperen Dave) klarte han ikke å omsette i scoring da sisteskansen kom ut og reddet.
At innbytter Calvin Zola måtte halte av banen med skade var nok ikke i gjestenes planer før sesongstart, og kanskje var det derfor de med snaue kvarteret igjen valgte å spare Marriott, som gikk av til stor applaus. Den siste halvdelen av andre omgang var for øvrig nokså trege greier, der kampen også ble voldsomt oppstykket av både drikkepause og ikke minst et stort antall bytter. Men med tre minutter igjen av ordinær tid gjorde Ryan Blake opp for sin tidligere miss. Han ble spilt fri av Stephan Hamilton, rundet keeper Beasant og satt inn trøstemålet.
Dommeren blåste snart av med 1-3 som sluttresultat, og jeg gikk til baren for å fylle opp glasset og prate litt mer med supporterne. Riktignok har jeg tidligere selv sett Inih Effiong score hattrick for Boreham Wood i Conference South, og Simon Thomas har vel også tidligere vært en pålitelig målscorer for Chesham. Men jeg har likevel litt problemer med å se at de sammen med Blake og de andre nykommerne skal kunne fullt ut erstatte spillerne som har forsvunnet. Men nå sitter jeg på ingen måte med fasiten, og det var tross alt motstand fra Football League jeg hadde sett de bryne seg på denne dagen. En irritert representant for hjemmelaget oppfordret meg til å forsyne meg fra maten som ble satt frem, og fortalte at Stevenage hadde lagt frem nøye matkrav i forbindelse med sitt besøk her. Nå kunne vi imidlertid se at de likevel hadde droppet maten Chesham etter deres krav hadde disket opp med for i stedet å innta et antall takeaway pizzaer ute på gressmatta. Noen av supporterne mente dette delvis skyldes at de ikke ville omgås supporterne i klubbhuset, og spekulerte i at flere spillere i Football League klubben faktisk har i sine kontrakter at de ikke skal være nødt til å omgås supportere.
Mens de tydeligvis bortskjemte divaene fra Football League spiste pizza før de gikk i garderoben, ble jeg sittende og kose meg i klubbhusets flotte bar, i passiar med trivelige folk fra begge leire, og med god mat godt drikke i glasset. Men etter hvert var det på tide å sette kursen tilbake mot London og hotellet, så jeg takket omsider for meg og spaserte tilbake til tube-stasjonen. Etter å ha hoppet av på Chalfont & Latimer kunne jeg snart ta toget herfra tilbake til London Marylebone og ta meg ned til Victoria med tubens Bakerloo Line og Victoria Line. Jeg fikk snart sjekket inn på Belgrave House Hotel, men da klokka ikke var mer enn åtte stakk jeg snart en liten tur ut for å unne meg et lite kveldsmåltid på en pub i nærheten. Deretter tok jeg tidlig kvelden med en medbragt bok, etter nok en vellykket dag og et trivelig bekjentskap.
English ground # 181:
Chesham United v Stevenage 1-3 (0-2)
Pre season friendly
The Meadow, 26 July 2014
0-1 Adam Marriott (28)
0-2 Adam Marriott (33)
0-3 Adam Marriott (51)
1-3 Ryan Blake (87)
Att: 254
Admission: £8
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 27.07.2014: Leek Town v Leek CSOB
Previous game: 25.07.2014: Taunton Town v Bitton
