Taunton Town v Bitton 25.07.2014

 

Fredag 25.07.2014: Taunton Town v Bitton

 

Frokost var bestilt til klokka 08.00, og min vertinne på Victoria Villa B&B vartet opp med en full english breakfast som inkluderte en deilig black pudding. En time senere sto jeg og ventet på bussen fra Stourport til Kidderminster, og kunne snart hoppe av et minutts gange fra togstasjonen der. Neste etappe gikk til Worcester Foregate Street, og etter nytt togbytte ved Cheltenham Spa, kunne jeg like etter kvart over ett spankulere ut av Taunton stasjon og gå den korte veien til Royal Ashton Hotel.

 

Der ble jeg raskt sjekket inn av to middelaldrende kvinner i skranken. De gjorde oppmerksom på at hoveddøren ut mot gaten ble låst klokka elleve, men at en av de ville sitte der til rundt midnatt. Ingen egen nøkkel til ytterdøra der altså.. Men jeg hadde uansett planer om å være tilbake til den tid. Selv om det var flere timer til kamp stakk jeg snart ut døra igjen og trasket de bortimot halvannen kilometerne ut mot Taunton Towns hjemmebane, Wordsworth Drive – og passerte tidlig på turen den kjente cricketbanen til Somerset County.

 

Da East Reach omsider munnet ut i et veikryss dreide jeg til høyre inn i Wordsworth Drive, der jeg nokså umiddelbart fikk fotballstadionet på min venstre hånd. Porten sto åpen, så jeg kikket frekt og freidig inn på anlegget der banemannen var i ferd med å flytte på vannsprederne som vannet gressmatta. Jeg kom snart i snakk med vedkommende, som i tillegg til å ha ansvaret for banen også var både altmuligmann og medlem av styret, uten at jeg er kar om å huske hans tittel i så måte. Han sa jeg bare kunne kikke meg rundt på anlegget, så med hans velsignelse tok jeg fatt på en runde rundt banen.

 

Man kommer inn i det ene hjørnet der man har den ene kortsiden foran seg. Der er det en ståtribune med tre betongtrinn, og på midten av denne har man tak over hodet i form av en nokså moderne tribunekonstruksjon. I den ene enden av denne, nærmest inngangen, er det en artig detalj i form av en stolpe som med skilt i klubbfargene peker ut veien til klubbsjappe, toaletter, matutsalg etc. Over på bortre langside i forhold til adkomsten finner man flere bygninger og tribunekonstruksjoner, og det er vel også her man finner mest karakter.

 

Nærmest hjørnet står to bygninger malt i claret and sky blue – klubbens farger – slik også mesteparten av anlegget for øvrig er; inkludert seter, tribuner, skilt, og selv stengene som holder nettet oppe bak på målene. Den første og laveste av disse bygningene huser tydeligvis kontorer etc, mens man i det neste bygget med det skrånende taket finner klubbens bar. Bortenfor denne står en ganske flott liten tribune som har tre rader med seter for de som vil hvile akterspeilet. Laglederbenkene står plassert en på hver side av denne, og videre nedover mot bortre kortside er det et lite stykke med såkalt hard standing.

 

Bortre kortside er nokså like den på motsatt ende av banen, med betongavsatser for ståplasser, og med en mer moderne konstruksjon som gir tak over hodet til de som står på midten. Over på langsiden nærmest veien er det en lang klassisk tribune som strekker seg bortimot 3/4 av banens lengde. Dette er en sittetribune som har tre rader med seter, og som kanskje ser noe sliten ut. Men det er kanskje bare det lyseblå bølgeblikket som bidrar til akkurat den oppfatningen. I enden av denne er det igjen en seksjon med hard standing, og da er vi faktisk tilbake der vi startet rundturen.

 

Jeg ble stående å prate litt mer med karen fra tidligere, og han kunne fortelle at det ikke hadde blitt trykket opp noe kampprogram til kveldens kamp mot Western League-laget Bitton. Men han forsvant inn på kontoret og dukket opp igjen med et kampprogram fra treningskampen mot Truro City en uke tidligere, som han overrakte meg. Den kampen hadde The Peacocks tapt 0-3, men det var vel ventet et noe bedre resultat denne kvelden. Jeg takket foreløpig for meg og lovet å returnere til kampstart, før jeg trasket av sted for å slå i hjel et par timer.

 

Taunton har en lang og rik historie innen både militær- og religionshistorie, og den gamle markedsbyen hadde spesielt under den saksiske epoken en viktig rolle. Her sto tidligere også ullindustrien så sterkt at et spesielt ulltøy fikk navnet «Tauntons». I dag er det nok turismen som er den viktigste næringsvei, og Taunton er nå dessuten den største byen i Somerset, med drøye 65 000 innbyggere. Det var inn mot byens sentrum jeg nå vendte snuta der jeg gikk tilbake langs East Reach.

 

Varmen gjorde imidlertid sitt til at jeg snart søkte tilflukt på puben The White Hart, og når jeg først var i et kjerneområde for ciderproduksjon måtte jeg jo smake på et glass av en lokal vare før jeg vandret videre på East Reach som skiftet navn til East Street før jeg smatt inn på Wetherspoons-puben The Perkin Warbeck for å benytte meg av WiFi-en der. Det ble gjort mens jeg bladde i det gamle kampprogrammet, inntok et glass av festivalcideren Gwent y Ddraig Welsh Gold og knasket på en porsjon nachos. Jeg vurderte å stikke bort til Taunton Castle for å ta en kikk, men ble sittende og lese litt i søndagens Non League Paper, der jeg nå satt på uteserveringen med fin utsikt til den flotte Church of Saint Mary Magdalen.

 

Etter å ha surret bort litt tid med nettsurfing og lesing var det etter hvert på tide å spasere tilbake til Wordsworth Drive, men veien langs East Reach virket nå av en eller annen grunn lenger enn tidligere. Men jeg kom da omsider frem, og kunne med snaue halvannen time til avspark betale mine £5 for entré. Runden var allerede foretatt, så jeg oppsøkte baren og avleverte £3,05 i bytte mot en pint Thatchers Gold. Karen fra tidligere kom bort for å hilse på sammen med en person fra trenerapparatet, og lovet å forsøke å skaffe til veie en stensil med lagoppstillingene når de etter hvert ble klare.

 

Taunton Town endte forrige sesong på 8. plass i Southern League Division One South & West, og man håpet igjen å kunne kjempe om en plass i playoff. Men de mente ikke overraskende at favorittstempelet imidlertid må plasseres på andres skuldre, og pekte ut ikke minst Merthyr Town. Også nykommerne Sholing og Larkhall Athletic har jo imponerende sesonger bak seg, og ble også tippet til å gjøre seg bemerket. Ellers har jo Tiverton Town blitt utpekt som outsider i flere sesonger på rad, men det ble påpekt at det «alltid» er noe surr der som fører til at de tydeligvis aldri klarer å leve helt opp til forventningene.

 

I og med at kveldens motstander Bitton hører hjemme i Western League Premier Division – ett nivå lavere – bør det vel også nevnes at Taunton Town selv har en fortid i nettopp Western League. Det var herfra de rykket opp i Southern League i 1977, før de tidlig i 1980-årene valgte å returnere av økonomiske hensyn. Det neste tiåret hadde de en storhetsperiode i Western League, der de hanket inn hele fem ligatitler (i tillegg til den de hadde fra før) i perioden 1990-2001- inkludert de tre siste på rad og fire på seks sesonger.

 

Med fire andreplasser i samme periode kan man trygt si at de var dominerende i Western League i denne perioden, og i 2001 vant de også FA Vase med finaleseier 2-1 over Berkhamsted Town, sju år etter at de hadde tapt samme finale for Diss Town etter ekstraomganger. Med ny andreplass i 2002 tok de igjen turen opp i Southern League, og har oppholdt seg der siden. De siste årene har bydd på mange plasseringer på nedre del av tabellen, men forhåpentligvis kan de nå bygge på forrige sesongs 8. plass. En by av Tauntons størrelse bør kunne ha forutsetninger for en klubb på nivået over.

 

Etter påfyll i glasset nærmet det seg etter hvert kampstart, og som lovet fikk jeg dyttet i hånden et ark med lagoppstillingene skrevet for hånd. Det er gull når man skal forsøke å sette seg inn i hvem de forskjellige spillerne er, og jeg installerte meg ved en av benkene på utsiden av baren. Solen stekte fortsatt da dommeren blåste, og det var faktisk gjestene fra Bristol-området (mellom Bristol og Bath) som startet best. Det vil si, de hadde mest ballinnehav og styrte for så vidt innledningsvis, men uten at noen av keeperne ble satt på prøve. Taunton kom imidlertid mer og mer inn i kampen, og kunne tatt ledelsen da Ben Carter spilte gjennom Brett Trowbridge. Sistnevnte vred seg unna et taklingsforsøk, men med kun keeper John Rendell i veien smalt hans avslutning i stolpen og spratt i sikkerhet.

 

De måtte imidlertid ikke vente lenge, før rett før halvspilt omgang ble Steve Murray spilt alene gjennom av Josh Wadham. Murray rundet Bitton-keeper Rendell og satt ballen i det tomme målet. Sju minutter senere var det Murray som sto for forarbeidet da The Peacocks doblet ledelsen. Han utnyttet en feil fra Mike Baker og fosset ned venstrekanten. Hans innlegg fant Joe Bushin som hadde tid til en ekstra touch før han satt inn 2-0. Bushin kunne puttet på ytterligere med en heading, men hadde ikke stilt inn siktet ordentlig. Og da Steve Murray så sitt skudd reddet på streken av et Bitton-hode, sto det fortsatt 2-0 til pause.

 

Etter litt småprat i pausen kunne jeg med påfyll i glasset ta plass igjen før andre omgang, og jeg fikk nå besøk av en sjarmerende frøken som hadde tatt med seg den lille sønnen sin på kamp. Men tilbake til fotballen: Liam Orchard hadde kommet innpå for Bitton i løpet av pausen, og han brukte ikke lang tid på å markere seg. Allerede i omgangens første minutt dro han av en eller to mann før han fra rundt 25 meter sendte i vei et prosjektil som suste inn i mål bak keeper Joe Perry. Kveldens mål! Og Orchard kunne også utlignet, men måtte denne gangen se Perry varte opp med en fin redning. I stedet var det vertene som gjenopprettet sin tomålsledelse etter 57 minutter. Owen Irish gikk på et flott løp på høyrekanten og la inn til Joe Bushin som nokså enkelt kunne styre inn sitt andre og øke til 3-1.

 

Hjemmelaget spilte nå godt, og gjestene som hadde kommet med en liten tropp (deres reservelag spilte også kamp et annet sted denne kvelden) hadde nok å stri med. Bitton-keeper Rendell måtte varte opp med en benparade for å hindre Bushin i å score hattrick, men hadde ingen mulighet da innbytter Aidan Chainey etter 65 minutter (ett minutt etter at han kom innpå) sendte i vei et skudd som forandret retning i en forsvarer og fant nettmaskende bak en utmanøvrert Rendell. Sønnen til den nevnte frøkna hadde tippet 5-1, og hans far hadde lovet ham £10 om han hadde rett. Det var vel i og for seg grunn nok til å håpe på ytterligere ett mål.

 

Både Rob Norrish, Bushin og Chainey var også nære på å øke ytterligere. Norrish sitt skudd ble glimrende reddet av Rendell, mens Chainey burde prestert bedre fra en god posisjon. Med sju minutter igjen ble et innlegg klarert rett til Rob Norrish som kontant smalt inn 5-1, og den største jubelen kom fra den vesle pjokken ved min side, som nå ville at dommeren skulle blåse av. De 121 betalende fikk se at det aldri var virkelig fare på ferde etter dette, og kampen ebbet ganske riktig ut med 5-1. Godt tippet, og jeg sa farvel til frøkna og pjokken som gikk fornøyd hjem til sin bolig rett over veien, der man får håpe at hans far holdt ord.

 

Selv ble jeg igjen for et siste glass, og fikk etter hvert også vekslet noen ord med Bitton-folket. De endte jo forrige sesong på 6. plass i Western League Premier Division, og påsto at de ville si seg fornøyd om de igjen kunne ende blant de seks første. Bitton er jo langt fra store plassen, og som ventet mente de at noen søknad om opprykk til step 4 ikke var spesielt realistisk – selv om de ikke helt ville utelukke det fullstendig om de fikk en kjempestart på sesongen. Det var Bristol Manor Farm som forrige sesong var nærmest suverene Larkhall Athletic, og representantene fra Bitton mente at de denne sesongen vil være en naturlig tittelfavoritt.

 

Jeg ønsket lykke til da de snart dro av gårde, og etter en siste prat med noen representanter for hjemmefolket tømte jeg glasset og takket før meg. Jeg hadde tenkt å spasere tilbake til hotellet, men da det plutselig ble en taxi ledig rett utenfor tok jeg det som et tegn. Dermed var jeg snart tilbake på Royal Ashton Hotel, der jeg umiddelbart fant senga.

 

English ground # 180:
Taunton Town v Bitton 5-1 (2-0)
Pre season friendly
Wordsworth Drive, 26 July 2014
1-0 Steve Murray (22)
2-0 Joe Bushin (29)
2-1 Liam Orchard (46)
3-1 Joe Bushin (57)
4-1 Aiden Chainey (65)
5-1 Rob Norrish (83)
Att: 121
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 26.07.2014: Chesham United v Stevenage
Previous game: 24.07.2014: Stourport Swifts v Stourbridge

More pics

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg