Mandag 29.12.2008: Blackpool v Wolverhampton Wanderers
Etter et hyggelig opphold i Darlington takket jeg min venninne Ashley for losji og satt meg på toget vestover. Etter togbytte i York unnet jeg meg litt ekstra søvn mens jernhesten fraktet meg mot Lancashire-kysten, og etter drøye tre og en halv time på reisefot kunne jeg stige av på Blackpool North og orientere meg frem til mitt hotell for natten. Uten mat og drikke duger helten ikke, og jeg fikk kastet nedpå et pubmåltid før jeg satt kursen mot Bloomfield Road. Med en iskald desembervind som sto inn fra Irskesjøen lot jeg en taxi frakte meg til bestemmelsesstedet, og etter å ha hentet ut min forhåndsbestilte billett tok jeg en pitstop på en av de nærliggende pubene, der det sydet av liv. Blackpool skulle ta imot et Wolverhampton Wanderers som kjempet om tittelen.
Etter at Birmingham og Reading hadde gått på poengtap dagen før, kunne Wolves med seier åpne en 9 poengs luke på toppen av tabellen. Blackpool på sin side var ventet å måtte kjempe for Championship-tilværelsen, og hadde få dager tidligere avskjediget manager Simon Grayson. Midlertidig manager Tony Parkes skulle lede laget, og hjemmefansen innså at gjestene var favoritter denne kvelden. Klokken tikket mot avspark, og jeg gikk for å finne min plass på Spion Kop, bak det ene målet. Bloomfield Road fremsto som en byggeplass, der den sto med to nye tribuner – Spion Kop, og West Stand på langsiden til høyre for oss. Bak motsatt mål var det nå ingenting, mens bortefansen ble plassert på en primitiv midlertidig tribune uten tak på den andre langsiden.
Kampen startet i et vanvittig tempo, og gjestene fra Midlands tok ledelsen allerede etter 4 minutter. Tidligere Wolves-spiller Rob Edwards dro ned Chris Iwelumo i feltet, og dommeren pekte på straffemerket. Sylvan Ebanks-Blake gjorde ingen feil, og sendte hjemme-keeper Paul Rachubka feil vei. 0-1. Men Blackpool ville overhodet ikke gi seg uten kamp, og ble muligens snytt for straffe få minutter senere. Hjemmelaget mente i hvert fall at Matthew Hill forbrøt seg da han stoppet Gary Taylor-Fletcher, men dommeren var ikke overbevist. Men da et langt innkast fra Shaun Barker ble stusset videre, stupte Taylor-Fletcher frem og styrte inn utligningen bak Wolves-keeper Wayne Hennessey. Få minutter senere kunne The Seasiders tatt ledelsen da Taylor-Fletcher la opp til Alan Gow, men Gow sleivsparket fra 7-8 meter og misbrukte en stor sjanse. Ikke lenge etter var Gow nære på igjen, men hans farlige skrudde skudd ble med nød og neppe slått til corner av Hennessey. Og da Matt Jarvis avsluttet centimetere utenfor etter et flott raid, kunne lagene ta pause på stillingen 1-1.
Første omgang hadde varmet – spesielt de første 10-15 minuttene, og godt var det. Oppe på tribunen var jeg nemlig så kald som jeg aldri tidligere har vært på fotballkamp, og vinden som gikk gjennom marg og bein holdt på å fryse av meg både brystvorter og det som verre var. Da gjorde det godt med en Bovril! Den varmet langt mer enn starten av andre omgang, som innledningsvis var noe tam. Først etter en times tid av kampen begynte det ta seg opp litt igjen. Innbytter Stephen Ward kunne sendt ulvene i føringen, men hans avslutning snek seg utenfor stolpen. Og da Ian Evatt kort etter gjorde en forsvarsblunder, ble han reddet av keeper Rachubka, som på glimrende vis fikk slått Jarvis’ skudd til corner. Jeg ble tidvis positivt overrasket over et Blackpool som kjempet heroisk, og som var fullt på høyde med Wolves. Men med 20 minutter igjen på klokken ble Matt Jarvis flott spilt gjennom av Ebanks-Blake, og sendte ballen over Rachubka. Wolves var igjen i føringen. Det gikk mot borteseier da Kyel Reid etter 86 minutter sendte et frispark inn i Wolves-feltet. Ian Evatt vant duellen med keeper Hennessey, og ballen datt ned hos Rob Edwards som dundret inn 2-2. Forsvarsspilleren som hadde blitt solgt av Wolves før sesongstart kun måneder i forveien – og som hadde laget straffesparket i forkant av kveldens første mål – hadde gjort opp for seg ved å sørge for poengdeling. Stemningen sto i taket på Spion Kop.
Er man først i Blackpool, er det vanskelig å motstå byens fantastiske uteliv. Og selvsagt havnet jeg utpå også denne gang. Mange supportere velger jo å kombinere bortekamp i Blackpool med en langhelg eller et forlenget opphold i byen, og det var også tilfelle med en gruppe Wolves-fans jeg traff på et av utestedene. Disse ble mine svirebrødre en stund denne kvelden, og utpå byen traff vi også et kjent Stoke-fjes som villig poserte med Wolves-skjerf for gutta jeg endte i lystig lag med.
English ground # 8:
Blackpool v Wolverhampton Wanderers 2-2 (1-1)
Championship
Bloomfield Road, 29 December 2008
0-1 Sylvan Ebanks-Blake (4, pen)
1-1 Gary Taylor-Fletcher (10)
1-2 Matt Jarvis (70)
2-2 Rob Edwards (84)
Att: 8 906
Admission: £28
Programme: £3,50
Next game: 01.01.2009: Oxford United v Salisbury City
Previous game: 28.12.2008: Darlington v Chesterfield
