Bracknell Town v Maidenhead United reserves 23.04.2014

 

Onsdag 23.04.2014: Bracknell Town v Maidenhead United reserves

 

Etter å ha forelsket meg i Royal Oak kvelden før var det nesten litt trist å forlate Harwich (eller mer nøyaktig, Dovercourt), men der var det uansett ikke kamp selv om jeg hadde bursdag aldri så mye. Og jeg hadde uansett lagt andre planer for St. George’s Day. Kanskje er det passende at min fødselsdag er identisk med den engelske nasjonaldagen, men jeg hadde andre ting enn feiring på plakaten. Etter lenge å ha vurdert å gjøre et nytt forsøk på å besøke Saltash United, kom jeg omsider til den konklusjon at med hjemreise fra Heathrow dagen etter ville det være greit med en base noe nærmere nevnte flyplass. Derfor falt valget til slutt på Hellenic League-oppgjøret Bracknell Town v Ardley United, med base i Reading. Jeg valgte å betale £8 for en full english breakfast før jeg forlot The Hotel Continental og spaserte mot Dovercourt stasjon. 11.30-toget fraktet meg de 20 minuttene til Manningtree, men det korresponderende London-toget som skulle kommet tre minutter senere hadde blitt kansellert. Heldigvis er det nokså hyppige avganger, og man har til og med en bar på den lille stasjonen, så etter å ha tilbragt snaue 20 minutter der med en flaske mineralvann kunne jeg snart sette meg på toget som fraktet meg videre ned til London Liverpool Street. Derfra var det bare å ta seg til Paddington med tuben, for så å hoppe på et av de mange togene vestover som har Reading som første stopp.

 

Ved ankomst Reading har jeg ofte hatt en følelse av nesten å komme hjem, men etter den voldsomme ombyggingen av Reading stasjon (et av Englands absolutt største jernbaneknutepunkt) føler jeg meg mer som en person som etter lang tids fravær kommer forvirret tilbake til hjembyen. For første gang skulle jeg bo på byens Travelodge i sentrum, og snart hadde jeg blitt sjekket inn av en usedvanlig feminin mannsperson i resepsjonen. Min kompis Marc fra Wokingham hadde akkurat flyttet til Bracknell, og viste interesse for å være med på kveldens kamp. I tillegg til å være Reading-supporter er han ikke minst hardbarket Wokingham-supporter (gamle Wokingham Town ble jo i 2004 slått sammen med Emmbrook Sports for å danne den nye klubben Wokingham & Emmbrook), og de banedelte jo en periode med nettopp Bracknell Town på sistnevntes Larges Lane.

 

Før jeg dro for å møte Marc slo jeg i hjel en times tid på en internettcafé, fulgt opp av en pubmiddag på Wetherspoons-puben The Hope Tap, der jeg satt til livs en stor mixed grill. Med mat i skrotten kunne jeg igjen oppsøke Reading togstasjon og ta den 20 minutter lange togturen ned til Bracknell. Noen år etter andre verdenskrig ble det bestemt at landsbyen Bracknell skulle få status som såkalt new town og etter utbyggingen var planen at innbyggertallet skulle økes til rundt 25 000. Men her i det østlige Berkshire har innbyggertallet for lengst passert det dobbelte, med god hjelp av jernbanelinjene fra Reading til London Waterloo og Gatwick Airport. Lite er igjen av det opprinnelige Bracknell, og dagens by er vel ikke av landets mest idylliske, men nå var det fotballen jeg var her for å se.

 

Vis-à-vis Bracknell stasjon ligger puben The Goose, og her ventet allerede Marc med en pint. Han så mest av alt frem til et annet oppgjør på Larges Lane, og så på kveldens kamp som en mulighet til å spionere litt på Bracknell Town, som snaue to uker senere skulle være være vertskap for hans Wokingham & Emmbrook i semifinalen av Reading Senior Cup. Han kunne ellers fortelle at sagaen rundt Wokingham-klubbens stadion-problemer fortsetter i en by der de lokale myndigheter har vært alt annet enn behjelpelige med tanke på nytt stadion. Planer om nytt anlegg blir stadig nedstemt – ikke minst etter protester fra beboere som er livredde for å få fotballtilhengere i nabolaget – og fortsatt befinner de seg på sitt meget enkle anlegg i Lowther Road. Det var andre saker da Wokingham Town spilte på Finchampstead Road, som var deres hjemmebane frem til 1999, og var en non-league-storhet i Berkshire – ikke minst i 1980-årene – med fortid på Isthmian Leagues øverste nivå og opptredener i både FA Trophys semifinaler og første ordinære runde av FA cupen på samvittigheten (tok blant annet Cardiff City til omkamp i 1982/83).

 

Etter å ha gjort kål på runde nummer to beveget vi oss snart mot Larges Lane, og lokalkjente Marc hevdet å kunne snarveier som var langt raskere enn ruten jeg hadde plottet ut på mitt utprintede kart. Hans «snarvei» viste seg gå via en sti som snart var forvandlet til et eneste gjørmehull, og det gikk hardt ut over mine nye Adidas Samba sko (som måtte få en grundig vask i servanten ved retur til hotellet). Etter flere minutter med gjørme opp til anklene kom vi omsider opp på en ordentlig vei, der Marc så seg rundt og kunne slå fast at denne stien ikke hadde vært noen snarvei likevel, men snarere en liten omvei (selv om den tross alt var raskere enn ruten jeg ville fulgt)! Akkurat da var jeg ikke videre imponert over min «kjentmann». Men vi kom da snart frem til inngangspartiet ved Larges Lane.

 

Vi betalte våre £6 i entré, men mens Marc gikk inn i klubbhusets bar, som også har inngang fra utsiden, stakk jeg først hodet inn for å ta en kikk på anlegget. For igjen å sitere Peter Miles’ glimrende bok «Homes of non-league football» blir Larges Lane der beskrevet som «an eclectic mix of stands and buildings», og det er ganske beskrivende for et anlegg der det aller meste av fasiliteter befinner seg på den ene langsiden. Det er her på denne langsiden man kommer inn, mellom to av tribunene som står der. På kortsiden til venstre er det ingenting av tribunefasiliteter, og det samme er tilfellet på bortre langside, der det står et sett laglederbenker i tre som tydeligvis ikke er i bruk. På kortsiden til høyre er det ståplasser under tak i form av en tribunekonstruksjon som strekker seg rundt 2/3 av banens bredde. Så til langsiden der jeg kom inn: øverst her (nærmest kortsiden med ståtribunen) finner man klubbhuset med tilhørende bar, og rett ved siden av utgangen herfra er det ståplasser under et utbygg fra klubbhuset. Få meter lenger ned står det man må kunne kalle hovedtribunen med sine sitteplasser og laglederbenkene i mur (som mye av anlegget ellers) i front. Sitteplasser er det også på en noe lengre tribune nedenfor denne igjen. Om ikke Larges Lane er direkte vakker, har den i det minste litt karakter.

 

Karen ved telleapparatene ga klarsignal til at jeg kunne hoppe raskt ut på sidelinjen og knipse et ordentlig bilde av hovedtribunen, og med runden unnagjort ga jeg ham £1 i bytte mot et kampprogram før jeg oppsøkte baren for å finne Marc. Der hadde de tydeligvis problemer med cider-pumpen, og han hadde handlet inn svensk Rekorderlig cider til oss. Intet spesielt godt alternativ til ordentlig engelsk cider, men det gikk da ned. Da jeg bladde litt i programmet fikk jeg derimot en større negativ overraskelse. Mye kan skje på kort tid i fotball, og i løpet av de snaue to ukene siden jeg forlot Norge hadde det blitt endringer i kampprogrammet uten at jeg hadde fått det med meg, opptatt som jeg hadde vært på min rundreise. Men oppgjøret mot titteljagende Ardley United hadde blitt utsatt til fordel for semifinale mot Maidenhead Uniteds reservelag i en av Hellenic Leagues ligacuper.

 

Hellenic League er arrangør for en rekke cuper som heller ikke undertegnede kan gjøre 100% rede for med tanke på rangering. Men jeg mistenker at Challenge Cup er gjevere enn både Supplementary Cup og Floodlit Cup. Det var Supplementary Cup man i kveld skulle kjempe om finalebillett i, og det var allerede klart at vinneren ville møte Brimscombe & Thrupp på nøytral bane i Wantage. Og når jeg først nevner Wantage så sto jo på dette tidspunktet tittelkampen i Hellenic League Premier Division mellom Wantage Town og Ardley United. Hjemmefolket var unisont enige om at Wantage, som hadde et lite overtak, ville ta tittelen og rykke opp. De mente også at deres Alfredian Park denne gangen ville bestå kravene slik at de endelig vil kunne ta steget opp, mens de ikke var like sikre på vegne av anlegget til Ardley United (det skulle vise seg at begge fikk tommelen opp, men Wantage Town tok tittelen og opprykket).

 

En kar vi hadde en lengre samtale med viste seg å være identisk med personen jeg såvidt hadde hatt kontakt med via klubbens Twitter. Hva gjelder Bracknell Towns egne utsikter om mulig retur til step 4 var han mer skeptisk til om det ville være aktuelt i den aller nærmeste fremtid. Mange vil nok huske klubben som fast innslag i Isthmian Leagues – og senere Southern Leagues – lavere divisjoner fra første halvdel av 1980-årene frem til nedrykket fra Southern League Division One South & West i 2010, etter å ha kjempet i bunnen i flere sesonger. To år senere forsvant de helt ned i Hellenic League Division One East, men returnerte til denne ligaens gjeveste divisjon etter en sesong, da fjorårets femteplass viste seg godt nok til opprykk siden ingen av klubbene foran på tabellen hadde anlegg som oppfylte ligaens krav til opprykk. Og de virker ikke ha noe bråhast med å eventuelt returnere til step 4.

 

Vår samtalepartner lovet også å finne frem en pin til min samling, som han lovet å sende meg. Og da det dro seg mot avspark tok vi med oss en ny pint ut for å ta oppstilling langs den ene langsiden utenfor klubbhuset. Der hadde vi tydeligvis selskap av en rekke Hellenic-personligheter, blant annet Binfields assistent-manager Roger Herridge (som har en fortid som Wokingham-manager), og Marc virket være på fornavn med alle sammen. Så det var i det minste litt av et ekspertpanel vi hadde ved vår side da kampen startet på en matte som var nokså bløt etter en heftig skur i løpet av ettermiddagen. Under oppvarming hadde vertenes høyreback Michael Watson skadet seg, så på kort varsel måtte Grant Goodband ta over. Det var likevel hjemmelaget som hadde de første sjansene, og mens Josh Delander skjøt utenfor, måtte bortekeeper Guiseppe Di-Puma i aksjon for å redde avslutninger fra både Sam Barratt, Jake White og Martin Bradshaw. Gjestene svarte ved Ryan Debattista og Isaac Osei-Tutu, men ingen av de traff målet til Robins-keeper Dan Smith. Etter 37 minutter leverte vertenes kaptein Eddie Gray et innlegg som Jake White headet på mål. Keeper Di-Puma leverte imidlertid en kanonredning da han hindret ballen i å finne nettmaskene oppe i krysset. Men kun et minutt senere tok hjemmelaget likevel ledelsen med en fantastisk scoring. Magpies-forsvarer Melkai Emmanuel-Williamson sleivet noe da han skulle klarere et innlegg, og ballen falt flott for Martin Bradshaw som sendte i vei et ustoppelig skudd som fra drøye 25 meter suste inn i krysset.

 

1-0 holdt seg til pause, og forfriskninger kunne inntas i baren der vi var i passiar med representanter fra både hjemmelaget og andre Hellenic-klubber. Det var flere enn Marc som så frem til oppgjøret mot lokalrival Wokingham & Emmbrook i Reading Senior Cup, og dette ble nå tema der man også touchet innpå situasjonen i Wokingham og mimret tilbake til tidligere oppgjør de to imellom. Da andre omgang startet var det med et helt annet Maidenhead-lag, og allerede fra start presset de Bracknell tilbake. Vertene hadde store problemer med farten til Osei-Tutu og Emmanuel Olorunfemi på kantene, og gjestene var nære på å utligne da et skudd fra kaptein Jack Banks nesten ble fomlet i mål av keeper Dan Smith, men keeperen fikk tydeligvis slått ballen unna før den passerte mållinjen. Det ble snart et eneste langt stormløp mot Bracknell-målet, og hjemmelaget hadde keeper Smith å takke for at de holdt nullen. To ganger hindret han Lee Barney, mens Nortey Nortey skjøt like utenfor, og Osei-Tutu traff tverrliggeren. Hjemmelaget holdt ut til det sto 72 minutter på klokka. Da ble Olorunfemi lagt i bakken av Liam Alleyne inne i feltet, og Ryan Debattista utlignet til 1-1 fra straffemerket.

 

Utligning var alt annet enn ufortjent, men gjestene virket også lystne på et vinnermål, og Debattista var to ganger farlig frempå. Man begynte å få følelsen av at dette gikk mot ekstraomganger, og vi fikk bekreftet at kampens skulle avgjøres denne kvelden – om nødvendig med både ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. På tampen begynte imidlertid også Bracknell å skape noe offensivt igjen, og Jake White var nære på å avgjøre for hjemmelaget da han headet en corner i stolpen med fem minutter igjen av ordinær tid. Deretter spilte innbytter Dan Broadbear gjennom Sam Barratt i det siste ordinære minutt, men keeper Di-Puma gikk seirende ut av duellen. Men idet de 55 betalende forberedte seg på ekstraomganger kom Bracknell i et siste angrep. Etter flott forarbeid av Broadbear og kaptein Grey havnet ballen hos den unge vingen Barratt, hvis innlegg ble snublet i mål på første stolpe av Jake White. 2-1, og jubelen sto i taket hos the Robins, som hadde vunnet og sikret seg finalebillett på dramatisk vis!

 

Det var fornøyde Bracknell-representanter som samlet seg i baren etter kamp, og alle var meget enige i at de kunne takke sin keeper Dan Smith for finalebillettene etter hans glimrende kamp mellom stengene. Etter en rask pint takket vi for oss og returnerte til The Goose via den opprinnelige og langt mindre klinete snarveien Marc nå klarte å finne. Der tok vi en pint Strongbow før jeg krysset over for å ta toget tilbake til Reading, mens Marc vendte snuta hjemover til kone, spedbarn og huslige plikter. En tur ut på byen i Reading ble vurdert, men det virket ikke som om noen av gutta var ute og feiret St. George’s Day. Dagen etter var det igjen på tide å returnere til Norge etter hele 19 kamper på 13 dager – min klart mest ambisiøse tur til dags dato. En fantastisk tur hadde det vært, og om jeg på forhånd hadde tatt høyde for at jeg kom til å være sliten og lei, var dette ikke tilfellet. Jeg skulle gjerne vært noen dager til! Det er bare å vente på 2014/15-sesongen!

 

PS! Bracknell Town tapte 0-4 for Brimscombe & Thrupp i finalen. Og også i den nevnte semifinalen i Reading Senior Cup ble det tap 1-2 for Wokingham & Emmbrook, som nå møter en annen lokal rival Finchampstead i finalen på Madejski Stadium torsdag 15. mai.

 

English ground # 172:
Bracknell Town v Maidenhead United reserves 2-1 (1-0)
Hellenic League Supplementary Cup, Semi Final
Larges Lane, 23 April 2014
1-0 Martin Bradshaw (38)
1-1 Ryan Debattista (pen, 72)
2-1 Jake White (90+1)
Att: 55
Admission: £6
Programme: £1

 

Next game: 03.07.2014: Jarrow FC v Whitley Bay
Previous game: 22.04.2014: Harwich & Parkeston v Gas Recreation

 





More pics



 

 

 



0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg