Ashton Athletic v Squires Gate 16.04.2017


Søndag 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate


Jeg hadde fryktet at jeg skulle våkne opp fullstendig sauset, men selv om formen ikke var spesielt mye bedre enn dagen før, var den likevel langt bedre enn jeg hadde fryktet og egentlig forventet. Om det ikke ble verre enn dette, måtte jeg nok prise meg lykkelig over å ha sluppet nokså billig unna denne gang sammenlignet med hvordan det kunne vært. Det var bare å karre seg ned for å innta en frokost med Hop-arrangør Chris & Co før vi forlot Campanile-hotellet vi hadde måttet tilbringe denne ene natten på, og returnere til basen ved Cedar Court Hotel for å møte opp med de andre før avreise klokka 09.00.

 

Årets store ‘Easter Hop’ skulle nå forflytte seg til North West Counties League, men med fortsatt base ved Cedar Court Hotel. For min del var dette tidspunktet der jeg hadde planlagt å ta farvel med det offisielle arrangementet og kjøre mitt eget løp dets to siste dager. Imidlertid hadde det vist seg umulig å ta seg med offentlig transport fra Wakefield til Ashton-in-Makerfield tidsnok til kampstart for første kamp denne søndagen, og derfor hadde jeg også betalt for både busstransport samt dagens to første kamper. Den tredje kampen hos Runcorn Town hadde jeg valgt å droppe, da jeg igjen skulle overnatte hos min venninne i Thatto Heath, og derfor følte jeg måtte være litt sosial, samtidig som jeg uansett har gjestet Runcorn Town tidligere.

 

Med bagasjen min i «lasterommet» ankom vi etter hvert Ashton-in-Makerfield, der begge byens NWCL-klubber skulle besøkes denne dagen, og først ut var Ashton Athletic og deres Brocstedes Park. Ashton-in-Makerfield er en by som tidligere hørte til Lancashire, men som i dag ligger helt vest i grevskapet Greater Manchester; omtrent på grensen mot Merseyside. Den har omtrent 28 000 innbyggere, og også her har man en historie med kullgruvedrift som var en sentral industri i området. I tillegg var byen kjent for sin produksjon av låser og hengsler. Det var et ufyselig vær som snart møtte oss da vi tok oss inn gjennom inngangspartiet, så det var bare å søke ly i klubbhusets bar.

 

Ashton Athletic ble så sent som i 1968 stiftet som en Sunday League-klubb, og de spilte sine første år i Wigan Sunday League, der de umiddelbart spilte seg opp i toppdivisjonen og vant samtlige divisjoner i påfølgende sesonger. Etter dette tok de steget over i den ordinære «lørdagsfotballen» og fikk innpass i Warrington & District League, der ytterligere suksess førte til at de i 1978 fikk være med i Lancashire Combination. Denne tradisjonsrike ligaene slo seg i 1982 sammen med Cheshire County League og stiftet dagens NWCL, der Ashton Athletic altså var med fra starten. De ble imidlertid plassert i Division Three og endte sist i begge de to første sesongene. Da de to år senere, våren 1986, endte sist nok en gang, ble de degradert fordi deres Brocstedes Park ikke oppfylte ligakravene.

 

De tok etter hvert plass i Manchester League Division One, der de fortsatte å slite med plasseringer på nedre halvdel av tabellen. Da de i 2006 endte på fjerdeplass og hadde utført nødvendige oppgraderinger ved sitt anlegg, ble deres søknad om retur til NWCL innvilget. To sesonger betød en tredjeplass i Division Two at de fikk rykke opp i toppdivisjonen som etter den sesongen kastet logikk over bord og endret navn til Premier Division. Der har de holdt seg siden, selv om de etter å endt som jumbo våren 2011 kun overlevde i divisjonen fordi New Mills rykket opp og Rossendale United og Formby ble degradert. De siste årene har de imidlertid hevet seg og vært temmelig fast innslag på øvre halvdel av tabellen.

 

Om jeg skal dømme ut fra likes og retweets, er nok Ashton Athletic kanskje den klubben som har fulgt meg ivrigst på Twitter denne sesongen, og i så måte var det trivelig å endelig kunne komme å hilse på. Men en brus satt jeg og bladde litt programmet, som var et dobbeltnummer som også dekket kampen mot Abbey Hey tre dager tidligere. Det er aldri helt optimalt med slike dobbeltnummer, og det betød blant annet at jeg nå satt og studerte en seks dager gammel tabell, men programmet var av flott utseende og inneholdt ellers det man måtte kunne forvente av relevant informasjon. Jeg fikk også snart selskap av Lee og Katie, som hadde med seg Katies datter Jade, så det var bra jeg hadde husket å kjøpe med meg Skittles til henne slik jeg hadde lovet.

 

Non-League Paper kunne ellers bidra med mer oppdaterte tabeller på nettet, siden jeg fortsatt ikke hadde fått snappet opp et eksemplar denne søndagen. De fortalte uansett at Ashton Athletic nå befant seg på en niendeplass, og det med en eller to kamper mer spilt enn klubbene foran, i en divisjon der det var litt forskjell i antall spilte kamper grunnet perioder hvor hele ligarunder omtrent har regnet bort i løpet av vinteren og våren. Dagens gjester var Squires Gate, og klubben fra Blackpool lå tilsynelatende skummelt nær nedrykkssonen, men hadde ti poeng ned dit med fire kamper igjen for både seg selv og New Mills rett under streken, så en seier ville sikre deres videre eksistens.

 

Det er naturlig å tenke seg Brocstedes Park har vært klubbens hjemmebane det meste av deres eksistens, og kanskje helt fra starten i 1968. Som nevnt var den en gang skyld i klubbens degradering fra NWCL, og oppgraderinger har nok blitt gjort på dugnad. På tre av sidene er det kun hard standing, mens alt av tribunefasiliteter befinner seg på nærmeste langside, der man også har både klubbhuset og laglederbenkene. Her er det to tribuner, og det er ingen tvil om hvem av de jeg likte best. En av de er en liten sittetribune av den moderne prefabrikerte typen som står på et noe opphøyet område et stykke ned langs den ene banehalvdelen. Den andre er et langt mer klassisk og sjarmerende overbygg som på bortimot hele den andre banehalvdelen gir tak over hodet til en blanding av sittende og stående tilskuere.

 

Noen hadde snakket om en mulig ny tilskuerrekord på Brocstedes Park denne dagen, men det var kanskje litt vel optimistisk. Den skal visstnok stamme fra 17. september 2016 – altså tidligere denne sesongen, da 479 tilskuere møtte opp for å se Ashton Athletic for første gang spille andre kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Motstander den dagen var FC Halifax Town, og man får vel tro at det var en del Halifax-fans som bidro til dette. For de som måtte lure, så endte det 0-5 den dagen. Det virket meget tvilsomt om man denne gang skulle komme opp i tilsvarende tilskuertall, men den tidligere rekorden på 202 ble i hvert fall passert med god margin. For å foregripe begivenhetenes gang noe, endte det opp med et tilskuertall på 298, og også det er selvsagt et langt større publikum enn det Ashton Athletic er vant med.

 

Det var nok som nevnt Squires Gate som trengte poengene mest, og dette burde være en bane de har gode minner fra, for så sent som forrige sesong var det nettopp her på Brocstedes Park at de sikret plassen på sesongens siste dag. Deres manager Daniel Penswick gikk tydeligvis offensivt ut med tre spillere på topp, og allerede i kampens andre minutt tok da også gjestene fra Blackpool ledelsen. Hjemmekeeper Martin Pearson klarte ikke å holde innlegget fra Tarren Moxon, og Joe Noblet var på rett sted og kunne dundre ballen opp i nettaket til 0-1. Ledelsen varte i kun sju minutter, og da hjemmelaget utlignet til 1-1 var det med en scoring som lokket frem klappsalvene hos også de nøytrale.

 

Et flott angrep ble avsluttet med at ballen ble spilt lavt inn i feltet, der Daniel Smith på bakerste stolpe rett og slett så ut til å hælsparke ballen i mål. Dette så likevel ikke ut til å påvirke Squires Gate nevneverdig, for de brettet opp ermene, og til tross for tabellposisjonen var de i lange perioder av førsteomgangen det førende laget. Både Max Rothwell og målscorer Noblet forsøkte lykken med skudd som gikk like utenfor. Mot slutten av omgangen hevet vertene seg igjen, og mon tro om det ikke var Marcus Cusani som skjøt like utenfor før Ashton presset på med tre-fire hjørnespark etter hverandre. Gjestene levde litt farlig ved et par av disse, men fikk omsider klarert, og det var uavgjort 1-1 da dommeren blåste for pause.

 

I løpet av de første 45 minuttene hadde det vært et ordentlig drittvær, og himmelens sluser hadde åpnet seg over Brocstedes Park. Det var ikke slikt vær en forkjølet nordmann hadde ønsket seg, men nå var det bare å søke ly i klubbhuset og forsøke litt selvmedisinering med vidundermedisin fra baren. Der traff jeg igjen på tyskeren Jens og hans nokså faste reisefølge Magret, og han hadde selvsagt allerede hentet seg godsaker fra baren, slik han vel nå har gjort ved over 6 000 baner. Vi samtalte litt om morgendagen, siden han da i likhet med undertegnede hadde vurdert et besøk til Trafford i stedet for kampen hos West Didsbury & Chorlton. Nå hadde han bestemt seg for likevel å følge det offisielle programmet med sistnevnte kamp som den midterste av tre kamper, og da var det bare å returnere til planen om å benytte seg av taxi for min del.

 

Uansett, tilbake til Brocstedes Park, og det var en ganske annen kamp de 298 tilskuerne fikk se etter pause. Squires Gate fremsto som en skygge av seg selv sammenlignet med de første 45 minuttene, men kanskje var det hjemmelaget som hadde hevet seg betraktelig, eller til og med en blanding av de to. Uansett var det slik omgangen utartet seg mest overraskende at vi måtte vente til det 63. minutt før vertene tok ledelsen, selv om de strengt tatt ikke hadde klart å spille seg frem til de aller største sjansene. Et Squires Gate-angrep ble brutt, og tre pasninger senere befant ballen seg i deres felt, der et innlegg fant Lee Vaughan, som igjen fant nettmaskene bak Gate-keeper Joseph Griffith. 2-1, og Ashton Athletic hadde snudd kampen.

 

I motsetning til i første omgang, slet nå gjestene fra Blackpool med å kjempe seg inn i kampene igjen, og det virket som om hjemmelaget hadde nokså god kontroll og var nærmere å øke ytterligere. De hadde et par gode muligheter til å gjøre nettopp det, men avslutningene sto enten ikke i stil eller de ble reddet av Gate-keeper Griffith. Først helt på tampen fikk Squires Gate en mulighet i form av et frispark, men til syvende og sist var Ashton Athletic nærmere 3-1 enn gjestene var en utligning, og det var ikke ufortjent da dommeren satt fløyta til munnen og sendte ut dagens siste fløytestøt med hjemmeseier 2-1 i protokollen.

 

Til tross for et skikkelig drittvær, hadde Ashton Athletic vært et trivelig bekjentskap. Dette markerte også starten på tidenes første ‘Hop’ i NWCL, selv om det i den forbindelse skal nevnes at Atherton Collieries steppet inn som reserveløsning for noen år siden da en kamp hos AFC Emley måtte avlyses grunnet snø. Besøket ved Brocstedes Park lovet i hvert fall godt med tanke på de kommende kampene. Jeg skulle selv være med når vi nå krysset byen og besøkte Ashton Town, men etter det ville jeg altså takke for meg og la de andre groundhopperne gjøre unna dagens tredje kamp hos Runcorn Town uten min deltakelse.


English ground # 408:
Ashton Athletic v Squires Gate 2-1 (1-1)
North West Counties League Premier Division
Brocstedes Park, 16 April 2017
0-1 Joseph Noblet (2)
1-1 Daniel Smith (9)
2-1 Lee Vaughan (63)
Att: 298
Admission: With Hop ticket (otherwise £6)
Programme: With Hop ticket (otherwise £2)
Pin badge: £3

Next game: 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town
Previous game: 15.04.2017: Selby Town v Penistone Church

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg