Cadbury Heath v Cribbs 17.10.2015


Lørdag 17.10.2015: Cadbury Heath v Cribbs

 

Etter vårt besøk hos Oldland Abbotonians, der dagens andre kamp igjen hadde vært et målkalas, var det bare å returnere til minibussen for å ta plass slik at vi kunne ta oss til dagens tredje av fire kamper. Igjen var det kun drøyt halvannen kilometer vi skulle fraktes når vi nå skulle til Cadbury Heath, og som ved transportetappen mellom dagens to første kamper, passerte vi igjen et par personer som åpenbart var i ferd med å tilbakelegge strekningen til fots. Igjen var det altså få minutter vi befant oss i minibussen før vi kunne stige ut utenfor Cadbury Heaths hjemmebane Springfield, etter at vi omsider hadde klart å manøvrere oss en temmelig trang innkjørsel som kan by på en utfordring for noen og enhver.

 

Cadbury Heath hører til Gloucestershire, der det ligger helt nede i det sørvestlige hjørnet av grevskapet, men i realiteten er det et boligområde i Bristols østlige utkant. Selve Cadbury Heath har drøyt 3 000 innbyggere, og majoriteten jobber selvsagt inne i de mer sentrale deler av Bristol. Noen av groundhopperne på minibussen valgte å trave bort til puben King William IV, som har høstet mange lovord, og for en cider-drikker skal de ha et stort utvalg av gyllen nektar. Likevel valgte jeg å stå over og i stedet ta meg inn på Springfield-anlegget.

 

Igjen er det et nokså spartansk og enkelt anlegg, og duoen Harvey Harris og Peter Sixsmith kommenterte nærmest i kor at man aldri ville fått innpass i Northern League, og i hvert fall ikke på step 5. Dette skyldes nok ikke minst at anlegget er gjerdet inn med et metallgjerde som gir fullt innsyn fra utsiden. Alt av tribunefasiliteter er å finne på den ene langsiden, der man finner en moderne prefabrikert sittetribune på den ene banehalvdelen, mens man nærmere midtbanen har et parti som i hvert fall har litt mer karakter der et overbygg gir tak over hodet til et antall stående tilskuere. Der under overbygget finner man også en tea bar. Rundt resten av anlegget er det hard standing som gjelder, og på kortsiden bak det bortre målet (som for øvrig var stengt av) var det ikke engang det, men kun gress.

 

Det er ikke noe klubbhus inne på selve anlegget, men det finner man i en brakkelignende bygning på utsiden av gjerdene. Der betalte jeg såvidt jeg husker £2 for en boks Thatchers Gold som jeg nippet til mens jeg kikket litt nøyere på kampprogrammet. Det skal nevnes at jeg da under planlegging av denne turen vurderte å droppe denne kampen (og den forrige kampen hos Oldland Abbotonians) og heller ta turen rett fra Bitton til Mangotsfield, der Mangotsfield United skulle ta imot Wantage Town i Southern League Division One South & West. Til syvende og sist var det flere faktorer som gjorde at jeg gikk bort fra dette og i stedet valgte å følge hele det offisielle Ground Hop-arrangementet – ikke minst at jeg allerede hadde betalt for hele moroa.

 

Fotballklubben Cadbury Heath ble stiftet i 1894, på et tidspunkt da Cadbury Heath var en liten landsby langt ute «på landet» utenfor Bristols bygrenser. Etter spill i andre lokale ligaer var de i 1968 med å stifte Gloucestershire Senior Leaguem, der de snart ble en dominerende kraft. Da det i 1974 vant ligatittelen var det fjerde sesong på rad, men ønsket om opprykk til Western League ble ikke oppfylt da anlegget ikke oppfylte kravene. Ikke minst var det på bakgrunn av at man da mente at garderobene var for langt unna banen. Sesongen etter endte med 2. plass, og de fikk etter dette i stedet innpass i Midland Combination.

 

I denne perioden spilte man seg blant annet frem til kvartfinalen i FA Vase, der de måtte gi tapt for Billericay Town, men verre var det at klubbens manager tok med seg nesten samtlige spillere da han plutselig stakk til Cinderford Town. Etter to sesonger i Midland Combination endte klubben på siste plass, rykket ned og var i store problemer. De valgte å bygge opp fra bunnen av og fikk innpass i den nye Avon Premier Combination (i dag Bristol Premier Combination), som i dag er en av tre feeder-ligaer til Gloucestershire County League. I 1980 var de igjen tilbake i sistnevnte, og i 1990-årene var de også tilbake som et topplag. I løpet av dette tiåret vant de ligaen ytterligere tre ganger, slik at de nå har sju titler i denne ligaen, og endte fire ganger på 2. plass. Våren 2000 fikk de innpass i Western League.

 

Etter å ha tilbragt de første sesongene på nedre halvdel av Division One-tabellen, fulgte noen bedre sesonger før de i 2012 vant divisjonen og sikret opprykk til Premier Division. Der debuterte de med 4. plass, som fortsatt er deres bestenotering, og det virket vel ikke som om man truer den rekorden denne sesongen. Før dagens kamper lå Cadbury Heath på 17. plass av 21 lag i Western League Premier Division, men hadde i hvert fall kamper til gode på nesten alle klubbene bak seg. De håpet imidlertid å kunne avansere noe. Motstander denne dagen var Cribbs, som hadde tatt den korte turen fra Bristols nordlige omland, og de lå to ytterligere to plasser bak sitt vertskap. Begge sto med 6 poeng, men Cribbs hadde to kamper mer spilt. Med andre ord ville en trepoenger komme godt med for begge klubber.

 

Etter to målrike og underholdende kamper tidligere på dagen håpet groundhopperne på mer av det samme, men det ble tidlig klart at så ikke ville skje på Springfield. Det var vel et tidsspørsmål før man igjen fikk en slik kamp, men spillemessig var dette rett og slett noe av det mest søvndyssende jeg noen gang har sett på en britisk fotballbane. Det virket rett og slett som om de to lagene nøytraliserte hverandre totalt, og heller ikke hva gjelder halvsjanser var det noe å notere seg før dommeren blåste for pause etter det noen av de fremmøtte karakteriserte som noe bortimot en lidelse av en første omgang.

 

Pausen ble for min del benyttet til å prate litt med mer med tyskeren Jens og noen andre kjente, og de var heller ikke spesielt imponert over det de hadde sett i løpet av første omgangen, der ingen kunne huske å ha sett en eneste episode der en av keeperne måtte i ilden med noe som minnet om en redning. Kanskje var det passende at 185 tilskuere viste seg å bli helgens laveste tilskuertall, selv om det selvsagt er langt mer enn man vanligvis har på Springfield. Klubben hadde da også gjort sitt ytterste for at folk skulle trives der, og på oppslagstavla i klubbhuset vitnet et skriv fra Groundhop UK som de hadde skriblet notater på om at de hadde fulgt deres råd om hvordan de skulle få mest ut av arrangementet.

 

Det skal også skal også sies at det var noen flere til stede, for det var en håndfull personer som frekt og freidig tok oppstilling på utsiden av gjerdet for å se kampen gratis med drikkevarer kjøpt i klubbhuset. Groundhop UK-arrangør Chris Berezai var ikke videre imponert over dette og lot frekkasene få høre hva han syntes om denne oppførselen og hvor dypt de hadde sunket. Mange av de fremmøtte lot seg friste til å smake på en stuing som man hadde disket opp med, i tillegg til den mer tradisjonelle fotball-maten, men selv om jeg en stund vurderte dette selv, valgte jeg til slutt å vente med «middagen» til dagens fjerde kamp i Keynsham, der det var varslet at man ville varte opp med hog roast.

 

Vi hadde håpet på en langt bedre andre omgang, og det var virkelig ikke for mye å be om, men utrolig nok fortsatte det i samme stilen også etter pause. Jeg kunne faktisk forbigått hele kampen i stillhet, for det var helt oppriktig talt ikke en eneste sjanse å fortelle om i løpet av de 90 minuttene. Det nærmeste man kom noe som minnet om en halvsjanse var et skudd fra hjemmelagets Joe Guest som Cribbs-keeper Matthew Turner virket å ha full kontroll på da det gikk utenfor målet hans. Og den eneste gangen en av keeperne gjorde en redning, var da hjemmekeeper Thomas Drewitt et stykke ut i andre omgang hadde få problemer med å fange et skudd fra George King.

 

Dermed endte det målløst med 0-0 og poengdeling, og det var kanskje ingen av lagene fornøyd med. Enda mindre fornøyd var de nøytrale tilskuerne, og mange av de var utover i andre omgang mer opptatt av å samtale med hverandre. Men det hadde tross alt vært en trivelig stund ved Springfield, selv om kampen var begredelig. Med tre av kampene unnagjort, gjensto det nå kun en kamp denne dagen, og selv om det var dagens lengste etappe (bortsett fra turen til og fra basen i Weston-super-Mare) bød turen til Keynsham Town på nok en raskt unnagjort etappe.

English ground # 298:
Cadbury Heath v Cribbs 0-0 (0-0)
Western League Premier Division
Springfield, 17 October 2015
Att: 185
Admission: Included in Groundhop Ticket (otherwise £5)
Programme: Included in Groundhop Ticket (otherwise £1)
Pin badge: £3

 

Next game: 17.10.2015: Keynsham Town v Westbury United
Previous game: 17.10.2015: Oldland Abbotonians v Ashton & Backwell United

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg