Søndag 12.10.2014: Barnsley v Bradford City
Tanken med å ha Peterborough som base for kampen i Kings Lynn dagen før, var altså å få en enklere og langt raskere reisevei til Barnsley, der det skulle være søndagskamp. I tillegg til bortimot en halvering av reisetiden, ga det meg også mulighet til å ankomme Barnsley noe tidligere, slik at jeg i fred og ro kunne slenge fra meg bagen på hotellet før jeg vendte snuta mot Oakwell. Men jeg hadde ikke tatt høyde for at hele Peterborough sentrum skulle bli sperret fullstendig av for biltrafikk i forbindelse med et halvmaraton denne søndags morgenen/formiddagen! Peterborough var ikke stedet der jeg hadde mest flaks med tanke på å rekke busser og tog denne helgen, men da jeg etter en full english breakfast fikk vertinnen ved Newark Hotel til å bestille en taxi for meg, ante jeg fortsatt ingen fare. Det var først da hun etter ti minutter kom ut for å fortelle at taxien ikke kom frem grunnet veisperringer, at alarmklokkene begynte å ringe. Jeg vurderte å gå til togstasjonen, men med under en halvtime til avgang for 10.16-toget ville jeg hatt store problemer med å rekke det all den tid jeg også hadde en stor bag å slepe på.
Et annet taxiselskap sendte en bil som kom så langt som til et lyskryss noen hundre meter oppe i veien, men mens sjåføren brukte bortimot et kvarter på å forsøke å finne en vei som ikke var sperret av, ble det stadig mer klart at jeg ville måtte vente på neste tog. Da han etter hvert ga opp og hevdet at han hadde tatt meg så nærme stasjonen som han kunne, var det fortsatt drøye ti minutters gange til stasjonen, og jeg hadde intet annet valg enn å ta beina fatt og innse nederlaget. Heldigvis var 11.16-toget i rute, og etter en snau time på toget kunne jeg hoppe av i Doncaster, der jeg etter en drøy halvtimes venting kunne bytte tog og ta meg til Meadowhall. Der ventet ytterligere drøye 20 minutters venting før den siste tog-etappen opp til Barnsley.
De fleste vil vite at Barnsley ligger i grevskapet South Yorkshire, omtrent to norske mil nord for Sheffield og nærmere tre mil sør for Leeds. Byen har drøyt 80 000 innbyggere, og er mest kjent som en gruveby, selv om de tidligere gruvene lå i de nærliggende landsbyene i byens utkant. Samtlige gruver er for lengst stengt, mens det enn så lenge fortsatt holdes litt liv i glassblåsingen som er en annen av byens tradisjonelle industrier. Med snaut en time og et kvarter til avspark kunne jeg stige av og orientere meg frem til Premier Inn-hotellet, der jeg hadde betalt £38 for et dobbeltrom. I og med at jeg feil og tok en unødvendig ekstra runde rundt kvartalet brukte jeg lenger tid enn de rundt ti minuttene jeg burde, men fikk snart sjekket inn og slengt fra meg bagen før jeg stresset ut døra igjen.
Apostlenes hester tok meg tilbake forbi stasjonen, der jeg kunne henge meg på strømmen av supportere som hadde kurs mot Oakwell, og snart kunne jeg se stadionet foran meg der vi kom ned en bakke. Vi kom ned på utsiden av West Stand, som på den ene langsiden nå er den eldste og helt klart flotteste av Oakwells tribuner. Allerede fra utsiden likte jeg dens slitne og klassiske fremtoning. Jeg hadde vært i kontakt med Manchester City-supporter og groundhopper Tony Morehead, som hadde gitt meg skyss tilbake fra kampen i Hyde en snau uke tidligere. Siden han også skulle på dagens kamp, hadde vi avtalt å møtes, og han hadde allerede vært der en god stund da jeg med en halvtime til kampstart møtte ham utenfor billettkontoret på Pontefract Road End. Der fikk jeg hentet min billett som jeg hadde gitt £23 for ved å forhåndsbestille på nettet. I klubbsjappa fikk jeg også byttet £3 mot en pin, mens de ville ha samme beløp for et kampprogram. Tony hadde som meg billett til Pontefract Road End, og han mente at vi sannsynligvis kunne sette oss hvor vi ville, så vi satt oss sammen og ventet på at kampen skulle starte.
Barnsley rykket ned fra Championship etter forrige sesong, og hadde hatt en nokså tung start på tilværelsen i League One, der de nå sto med tre strake tap i ligaen. Før dagens kamp lå de helt nede på 17. plass, kun tre poeng over nedrykksstreken. Samtidig var det kun seks poeng opp til playoff-sonen, slik at de med en seier ville kunne nærme seg. Det virket imidlertid som om Barnsley-fansen innså at opprykkskampen ville stå mellom klubber som Bristol City, Preston North End, Swindon Town, Peterborough United og franchise-klubben MK Dons. Dagens gjester var Bradford City, som var å finne på 7. plass, på samme antall poeng som Chesterfield på siste playoff-plass. Ikke overraskende var det også en nokså stor delegasjon som hadde inntatt bortetribunen North Stand på motsatt kortside i forhold til der vi hadde tatt plass.
Oakwell var alt i alt en positiv liten overraskelse, men det skyldes i all hovedsak den herlige gamle West Stand. Der den sto på langsiden til venstre for oss, var den et virkelig flott skue, selv om den gamle paddocken i forkant dessverre for lengst har fått installert seter og gått fra ståtribune til sittetribune. Jeg skulle gjerne sett den før så skjedde! På taket har West Stand en karakteristisk TV-boks – en såkalt TV gantry. Da Barnsley «oppgraderte» Oakwell i 1990-årene, ble tribunene på de tre andre sidene erstattet av nye tribuner, og tanken var vel å deretter vende oppmerksomheten mot West Stand, som nå er den siste gjenværende delen av det opprinnelige Oakwell Stadium. Sportslig nedtur var, sammen med økonomiske problemer som man støtte på, årsaken til at dette ble lagt på is. Om det er ny retur til Premier League som kreves for at så skjer, vil jeg krysse fingrene for at så aldri skjer! De to kortsidene, North Stand og Pontefract Road End, er nå funksjonelle men akk så kjedelige tribuner med ett stort nivå. På den andre langsiden er East Stand derimot anleggets største med sine to nivåer. Og mellom denne og Pontefract Road End er det faktisk bygget en liten tribune i hjørnet, spesielt designet for handicappede tilskuere.
Utenfor hadde vi også truffet på Everton-supporter og groundhopper Graeme Holmes, som var der sammen med kvinnelig følge. Mens vi gikk inn, stilte de seg i billettkø (og endte opp på East Stand), og kanskje var de blant de som gikk glipp av kampens første mål. Kun 46 sekunder var spilt da Jason Kennedy sendte gjestene i føringen. Mark Yeates sto for forarbeidet med et flott raid der han skar gjennom et sovende Barnsley-forsvar og serverte Kennedy. Sesongens raskeste mål så langt i League One, og en mareritt-start for Barnsley. Vertene skal imidlertid ha ros for måten de reiste seg på, og etter en periode med noen halvsjanser begge veier var det Barnsley som skapte de største farlighetene. Conor Hourihane fyrte løs fra distanse etter drøye kvarteret, og City-keeper Jordan Pickford måtte varte opp med en flott redning da han slo til corner.
Mens Barnsley-fansen gaulet om hvor fæl Bradford by er, og at det er «a town full of pakis», kom deres spiss Sam Winnall seg til flere muligheter etter hvert som Barnsley startet å presse sine gjester. Ikke minst var han nære på da han med drøye ti minutter til pause avsluttet i tverrliggeren. Og i omgangens siste minutt hadde hans heading skummel retning der den så ut til å duppe inn i bortre hjørne, men keeper Pickford vartet opp med en redning for TV-kameraene da han klarte å plukke ned ballen. Barnsley hadde etter den tidlige scoringen vært det beste laget, og den siste halvtimen av første omgang hadde de egentlig dominert. I så måte satt man vel med følelsen av at Barnsley fortjente en utligning, men da dommeren blåste for halv tid måtte de konstatere at det sto 0-1 til pause.
Pausen ble kun benyttet til å bla litt i programmet, og da andre omgang startet hadde tydeligvis hjemmemanager Danny Wilson klart å mane til fortsatt innsats. Barnsley fortsatte nemlig der de hadde avsluttet første omgang, og etter få minutter fikk de uttelling da Hourihanes frispark ble styrt inn i eget mål av Rory McArdle. Han mente seg hindret av Lewin Nyatanga, men dommeren var ikke overbevist, og det sto 1-1. Barnsley fortsatte å presse, og tjue minutter ut i omgangen sto Hourihane og Nyatanga for forarbeidet da sistnevntes innlegg ble styrt i mål til 2-1 av den gode Sam Winnall, som fikk kastet seg frem på første stolpe.
Winnall var igjen frempå kort etter, men keeper Pickford sto i veien. City-manager (og tidligere Reading-helt) Phil Parkinson la om til tre bak i et forsøk på å sikre minst ett poeng og opprettholde sin ubeseirede bortestatistikk denne sesongen, og plutselig virket gjestene noe mer farlige. Et innlegg fra innbytter Mason Bennett fant Aaron McLean, men fra god posisjon headet han over målet til Barnsley-keeper Ross Turnbull. Med et Bradford-lag som satset offensivt, fikk Barnsley også masse rom for kontringer. Devante Cole (sønn av Andy Cole) er på lån fra Manchester City, og spilte frem Winnall som kunne avgjort, men han fikk ikke kontroll over ballen. I det femte tilleggsminuttet kontret Barnsley, og Hourihane sendte i vei et skudd som ble blokkert. Returen ble imidlertid kontant satt i mål av innbytter Kane Hemmings, som nettopp hadde kommet innpå for Winnall. 3-1, og game over.
Få sekunder senere blåste kamplederen i fløyta for siste gang, og The Tykes sikret tre kjærkomne poeng. Jeg tok farvel med Tony som skulle kjøre tilbake til Manchester, mens jeg selv benyttet anledningen til å stikke hodet inn på langsiden med West Stand, der portene nå var åpne. Mens jeg knipset noen flere bilder derfra, tenkte jeg at jeg veldig gjerne skulle ha opplevd Oakwell før «oppgraderingen» i 1990-årene, men takket være West Stand vil jeg nok uansett rangere den ganske høyt på en liste over nåværende stadioner i de fire øverste divisjonene. Mens den lokale snuten var opptatt med å holde deler av de to supportergrupperingene adskilt, satt jeg kursen mot sentrum og puben The Groggers’ Rest.
Der tenkte jeg å unne meg en pint eller to mens jeg kikket litt på det engelske landslagets bortekamp mot Estland med et halvt øye. Det var dog et større drama på utsiden, der Barnsleys firma var involvert i en «katt og mus»-lek med det lokale politiet. Da de jogget oppover mot sine Bradford-motparter ved jernbanestasjonen rett oppi veien, fikk de umiddelbart selskap av representanter fra ordensmakten – både joggende, ridende og kjørende. Mens et antall politihester travet forbi, gjorde sirener sitt beste for å overdøve all annen støy, og mer underholdende enn landskampen på TV var det kanskje da en av politimennene snublet i egne føtter og falt så langt han var. Etter fem-ti minutter kom noen titalls pent kledde Barnsley-fans tilbake til Groggers’ Arms med tydeligvis uforrettet sak.
Ved pause i TV-kampen valgte de uansett å flytte seg til et annet skjenkested, og kampen i Tallinn var ikke mer spennende enn at jeg nå var mer opptatt av internett (og å snylte på stedets WiFi) enn det som foregikk på skjermen. Og da Rooney scoret kampens eneste mål, skjedde det selvsagt mens jeg tok meg en røykepause, selv om jeg så målet gjennom vinduet. Etter tre pints valgte jeg å returnere til hotellet, der jeg unnet meg en bedre middag i hotellets tilhørende restaurant, Glass House. Der ble en stor porsjon mixed grill satt til livs, og jeg ble sittende å nippe til ytterligere et glass eller to mens jeg fordypet meg i de kommende dagers kampprogram i eksemplaret av Non League Paper som jeg den morgenen hadde snappet opp i Peterborough.
Jeg måtte nå bestemme meg for destinasjonene de tre kommende dagene, som jeg hadde holdt åpen i påvente av utfallet for helgens kamper i FA Cupen, med håp om noen fristende omkamper. For å gjøre det noe enklere hadde jeg nå bestemt meg for å enten bli i nord-England resten av turen eller dra sørover. Sistnevnte alternativ ville bydd på blant annet besøk hos Redditch United og Weymouth, der sistnevntes derby i Southern Leagues ligacup mot erkerival Dorchester Town var spesielt fristende. Men det var også de nordlige alternativene, og jeg hadde for så vidt varslet min tilstedeværelse på Giant Axe i Lancaster, samtidig som jeg halvveis hadde avtalt skyss til onsdagens kamp i Bacup med min Preston-kjenning Anthony. Til syvende og sist var det utslagsgivende da jeg valgte å avslutte turen i nordvest, og etter å ha trukket meg tilbake til hotellrommet fikk jeg booket overnatting for de kommende tre dager før jeg tok kvelden.
English ground # 213:
Barnsley v Bradford City 3-1 (0-1)
League One
Oakwell, 12 October 2014
0-1 Jason Kennedy (1)
1-1 Rory McArdle (og, 48)
2-1 San Winnall (65)
3-1 Kane Hemmings (90+5)
Att: 10 499
Admission: £23
Programme: £3
Pin badge: £3
Next game: 13.10.2014: Daisy Hill v Cheadle Town
Previous game: 11.10.2014: Kings Lynn Town v Lancaster City
