Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries 02.04.2013


Tirsdag 02.04.2013: Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries


Full english breakfast ble inntatt på puben The Postal Order ved siden av Worcester Foregate Street stasjon, før jeg snart var på vei tilbake til Manchester etter et togbytte på Birmingham New Street. Etter en kort spasertur fra Manchester Piccadilly var jeg igjen tilbake og sjekket inn på Merchants Hotel seks døgn etter jeg forlot det. Etter innsjekking benyttet jeg meg av stedets datamaskiner for å ta en siste sjekk av dagens kamper.

Dagens planlagte kamp var det såkalte Flat Cap Derby; lokaloppgjøret mellom Atherton Laburnum Rovers og Atherton Collieries i North West Counties League Division One. Jeg hadde sett på muligheten for en NWCL-dobbel da oppgjøret Wigan Robin Park – Ashton Athletic de fleste steder hadde stått oppført med avspark klokka 15.00. Min mistanke om at dette var feil viste seg imidlertid å stemme, og dermed hadde jeg bedre tid til blant annet å etter hvert innta en pubmiddag før jeg omsider gikk til Manchester Victoria og satt meg på toget til Atherton.

Fra togstasjonen i kullgruvebyen Atherton var det ikke lange spaserturen til Crilly Park. Der vekslet jeg noen ord med karen som kom for å betjene inngangen, før jeg betalte mine £5 for inngang. Han fikk ytterligere ett pund i bytte mot et kampprogram i svarthvitt, før jeg på innsiden kunne skue utover Crilly Park. Jeg tok en kjapp runde rundt anlegget for å knipse noen bilder mens det fortsatt var sollys.

Man kommer inn på den ene langsiden, der det man må kunne kalle hovedtribunen står. Dette er en typisk anonym sak av en sittetribune som garantert er den nyeste delen av anlegget. Nedenfor denne finner man klubbhuset med det som der finnes av fasiliteter. Det strekker seg nedover bak dødlinja, og bak målet i denne enden står en vaklevoren ståtribune som gir tak over hodet, men som virker merkelig malplasert der den står bortimot 10 meter bak målet.

Bortre langside består av ståplasser med overbygg midt på som var ganske fiffig, men ellers med en grå og ganske kjedelig mur som bakteppe. Dette bakteppet er enerådende bak det andre målet, der det ikke finnes noe av konstruksjoner. Og bak denne ser man husene som ligger som nærmeste nabo på veien utenfor.

Etter mitt raske sveip oppsøkte jeg klubbhuset, der jeg raskt kjente varmen returnere til fingrene mens ønsket fludium ble servert meg fra tappekranene. Mens jeg nøt kveldens første pint kikket jeg litt i programmet, og leste litt om the Flat Cap Derby. Det ble hevdet at gjestene Atherton Collieries nå har et rykte for finspill, og jeg var som vanlig interessert i å vite mer om forholdet de to imellom.

En prat med noen av de fremmøtte ved baren røpet at det ikke overraskende er en heftig men stort sett vennlig rivalisering mellom de to klubbene. På mitt spørsmål om klubbtilhørighet var eksempelvis geografisk betinget, var det tydelig at det var det ikke. Derimot var det visstnok heller vilkårlig hvilket Atherton-lag man valgte å holde med. Det virket som Collieries-folket var i knepent flertall tross bortekamp, og det vil kanskje også være naturlig å tenke på Collieries som storebror i byen. De er tross alt den eldste av de to; stiftet i 1916 av arbeidere ved seks av byens kullgruver.

LR er oppkomlingen som ble stiftet som juniorklubb i 1956, men en av hjemmesupporterne irettesatte meg og mente at om noen er storebror er det LR. Dette begrunnet han med at de tross alt har spilt på et høyere nivå, da klubben i tre sesonger spilte i Northern Premier League frem til nedrykket våren 1997. Jeg fikk inntrykk av at det i dag er to ganske jevne klubber, og ikke overraskende ble jeg også fortalt at kampene de to imellom ofte er tette og jevne, slik lokalderbies gjerne er.

Mens jeg satt der ved baren og konverserte, ble jeg oppmerksom på en person som stilte seg ved siden av meg og pratet på gebrokkent med en av de lokale. Han viste seg å være en tysker som virket å være ute i samme ærend som meg selv. Men mens dette var min åttende kamp på åtte dager, var dette hans siste før hjemreise etter å tidligere ha besøkt Wigan Athletic, Blackburn Rovers og Burnley…eller var det Bolton Wanderers?? Uansett; jeg ble sittende litt å prate med denne germaneren mens folk rundt oss moret seg over at dagens kamp hadde tiltrukket seg såpass internasjonal interesse.

Det dro seg mot avspark, og jeg flyttet meg ut idet spillerne kom utpå. De stilte opp for et minutts stillhet for en jente som hadde blitt drept av en flokk hunder rett nede i veien i nettopp Atherton kun 2-3 dager i forveien. Det foregående oppgjøret mellom de to lagene hadde visstnok vært en heftig og underholdende affære som endte 1-1. Det virket tidlig klart at dagens kamp ikke ville bli noe voldsomt fyrverkeri spillemessig, og fremfor alt feilpasningene florerte. Men tøffe dueller kan være minst like god underholdning. Collieries virket imidlertid noe skarpere, og sto i første omgang bak det meste av det som skjedde foran målene.

Hjemmekeeper Chris Cheetham måtte i aksjon for å hindre Paul Prescott i å heade inn en corner, og igjen med en benparade da Gareth Peet var på vei gjennom etter en forsvarsglipp. Colls-spiss Mitch Leece skjøt utenfor fra god posisjon før han kort etter fikk et mål annulert for offside – for øvrig hans tredje annulerte mål mot LR denne sesongen, fikk jeg vite. Et par minutter før pause var imidlertid alle gode ting fire for Leece, som bredsidet inn et inlegg fra nevnte Prescott, som såvidt hadde lurt offsidefella. LR på sin side hadde virket mest lovende de gangene Mark Adams brukte farten sin ute på kanten, men Colls-forsvarerne hadde hatt få problemer med innleggene.

Det var derfor med 0-1 som pauseresultat at en pint igjen ble inntatt i samtale med de lokale. En kikk på tabellen viste før kampen at LR var å finne på nedre halvdel, mens Collieries hadde los på tredjeplassen bak suverene Formby og Abbey Hey. Begge sett supportere var skjønt enige om at hva toppstriden gjalt ville Formby ta hjem divisjonstittelen. Begge mente de var det desidert beste laget de hadde møtt i løpet av sesongen, og jeg ble fortalt at de var et meget spillende og svært underholdende lag som hadde spilt konkurrentene av banen denne sesongen. I pausen traff jeg også på en Halifax Town-supporter som i likhet med meg selvsagt skulle på deres bortekamp mot Guiseley dagen etter. Han spådde 800 tilreisende fra Halifax; et tips jeg tok med en ørliten klype salt.

Tilbake ute i Greater Manchester-kulda startet andre omgang med hjemmelaget langt bedre med. Omgangens største sjanse kom som følge av en lang klarering opp til spissen Adam Storey, men hans skudd ble reddet av Colls-keeper Josh Harris etter å ha forandret retning i en forsvarer. LR hadde nå mer ballinnehav uten å virke voldsomt målfarlige. Det overrasket meg ikke at de hadde scoret tredje minst mål i divisjonen (såvidt over ett mål per kamp), og at deres toppscorere Andy Olsen og Adam Storey sto notert med henholdsvis 5 og 4 ligamål.

Til sammenligning hadde Collieries 2-3 spillere med doble sifre i målprotokollen, og de var var da også skumlere på sine kontringer. Deres toppscorer (21 mål før denne kampen) med det meget passende navnet Paul Atherton(!) var et eksempel på dette da han kom alene med keeper, men han kom litt for tett oppi Chris Cheetham som gjorde en fin parade. Laburnum hadde muligheter ved innbytter Alfie Akiotu, Jack McKay og Adam Storey, men klarte ikke finne nettmaskene til tross for at de etter hvert presset ganske kraftig. I stedet holdt målscorer Mitch Leece på å sette sitt andre da han skar inn i feltet på en kontring, men keeper Cheetham ryddet opp. Dommeren blåste like etter for full tid med 0-1 som sluttresultat, og de svarte og hvite kunne slippe jubelen løs for borteseier i lokaloppgjøret.

Selv hadde jeg god tid til toget mitt gikk, så mens jeg fikk igjen varmen lot jeg bartenderen tappe en ny pint. Tyskeren kom over og ønsket god tur videre før han løp for å rekke sin buss til Bolton, og jeg ble sittende i passiar med noen representanter fra Atherton-folket. En av gutta bak baren hadde fått med seg at jeg samlet på skjerf (som jeg av flere årsaker vurderer å avslutte til fordel for pin-samling), og kom plutselig bort for å overrekke meg en LR-lue mens han beklaget at han ikke hadde funnet noen skjerf.

En annen av klubbens representanter kom også bort og bød på en av de to siste hjemmelagde paiene som fortsatt var til overs, og som han nektet å ta imot betaling for. Vi fikk ved baren selskap av nok en klubbrepresentant som kunne fortelle at kveldens tilskuertall var 116. Idet spillerne begynte å komme inn og jeg skulle ut for å ta en røykepause, støtte jeg på Colls-manager Phil Priestley. Han mente de ikke ville gi opp kampen om opprykk, men jeg er langt fra sikker på om han hadde klokkertro på det selv.

Tiden flyr i godt selskap, og jeg måtte omsider takke for meg og sette kursen mot togstasjonen for å rekke 22.45-toget. Det var i rute, og 20 minutters tid senere ruslet jeg ut av et bortimot folketomt Manchester Victoria stasjon og gikk til fots tilbake til hotellet for å finne senga med boka mi.




English ground # 110:
Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries 0-1 (0-1)
North West Counties League Division One
Crilly Park, 2 April 2013
0-1 Mitch Leece (43)
Att: 116
Admission: £5
Programme: £1

 

Next game: 03.04.2013: Guiseley v FC Halifax Town
Previous game: 01.04.2013: Worcester City v Oxford City



More pics

 

 

 



0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg