Chadderton v City of Liverpool FC 20.04.2017


Torsdag 20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

 

Det var vel egentlig litt typisk at den ene dagen jeg virkelig kunne dra meg i senga, så våknet jeg like etter klokka 05.00, og det tok en stund før jeg fikk sove igjen. Jeg hadde overhodet ingen hastverk med å forlate Alfreton, og da jeg endelig kom meg opp av senga, slepte jeg meg ned til Little Chef-restauranten som er tilknyttet Travelodge-hotellet for å starte dagen med en full english breakfast. Det var først med 12.08-toget at jeg forlot Alfreton, etter at jeg fikk frøkna i resepsjonen til å bestille en taxi til stasjonen. Rett i underkant av halvannen time tok togturen til Manchester Piccadilly, der jeg steg av med ytterligere litt tid å slå i hjel.

 

Under planleggingen av turen var dette en dag hvor kamputvalget var svært magert for å si det mildt. På et tidspunkt sto valget mellom en fotballfri dag og et besøk til Old Trafford, der Manchester United skulle møte et eller annet lag i Europa League, og selv om det hadde vært en fin mulighet til å få huket av for Old Trafford, skapte det ikke voldsom entusiasme hos undertegnede, som uansett sikkert ville hatt problemer med å sikre seg billett. I Spartan South Midlands League dukket det også opp et alternativ med Holmer Green som vertskap, men alt endret seg da ligacupen til North West Counties League nådde semifinale-stadiet og Chadderton ble satt opp med hjemmekamp i andre semifinalekamp denne dagen. Dette var helt andre saker, og avgjørelsen ble raskt tatt, selv om det senere dukket opp enda flere alternativ.

 

Denne gangen var jeg også klar over at Manchester United hadde hjemmekamp, slik at jeg var påpasselig med å ikke gjøre den kardinaltabben å booke hotell i sentrale Manchester. I stedet betalte jeg £29 for overnatting ved Travelodge Oldham Chadderton, og ville forhåpentligvis der være på trygg avstand fra hordene av utenlandske fotballturister som garantert ville innta og sette preg på bybildet. Samtidig hadde det for min del også en god beliggenhet en kort spasertur fra kveldens kamparena, og selv om det betød en litt kronglete reisevei morgenen etter, var det ikke noe å lure på. Innsjekking var ikke før klokka 15.00, og siden det var torsdag og ‘Curry Club’ hos Wetherspoons, benyttet jeg anledningen til det som etter hvert har blitt en fast torsdags-ritual – nemlig å innta en stor porsjon Beef Madras.

 

Omsider kunne jeg forlate Wetherspoons-puben ved Piccadilly og la buss 181 frakte meg opp til Chadderton, der jeg raskt fikk sjekket inn. Chadderton er historisk sett en del av Lancashire, men sorterer nå under det nye grevskapet Greater Manchester, der den har vokst sammen med den større naboen Oldham. Chadderton har en historie som industriby, som under den industrielle revolusjon vokste frem som et sentrum for tekstilindustrien, slik som var tilfelle med mange av byene i denne regionen. På begynnelsen av 1900-tallet var det faktisk over 50 tekstilspinnerier i Chadderton! I tillegg var det en viss gruvedrift her, men kullfeltet ble tømt raskere enn forventet, og da den siste gruven ble lagt ned i 1920, holdt fortsatt tekstilindustri det gående en stund før også den til slutt var en saga blott.

 

I dag er det annen type industri her, og mange av Chaddertons snaut 35 000 innbyggere jobber nok også i Manchester eller andre nærliggende byer. Chadderton ligger kun drøyt halvannen kilometer vest for Oldham, drøyt sju kilometer sør for Rochdale, og en snau mil nordøst for sentrale Manchester. Fra mitt hotell var det rundt et kvarter å gå ned Broadway til Chaddertons hjemmebane Andrew Street, men etter innsjekking var det først tid for å teste et par lokale puber. Jeg hadde i utgangspunktet vurdert å ta bussen inn til Oldham sentrum, men valgte nå i stedet å krysse Broadway og slå meg ned med en pint på The Rifle Range. Herfra er det faktisk ikke langt til Boundary Park, og denne Latics-puben ble også besøkt av undertegnede da jeg høsten 2011 besøkte Oldham Athletic. Jeg hadde nå forsøkt å lokke med meg et par lokale kompiser, men Jason var i Surrey i forbindelse med jobb, og Kevin hadde familiære forpliktelser.

 

Jeg klarte meg dog fint alene, og mens jeg koste meg med et par seidler med cider kunne jeg få gjort unna en del ting på nettet og sjekket og besvart e-poster i innboksen, samt sjekke ut kamputvalget og alternativene for neste uke. Etter å ha tømt det andre glasset takket jeg for meg og spaserte nedover i strålende vær. Neste stopp var The Spring Vale Inn, som med en beliggenhet rett rundt hjørnet fra kveldens kamparena selvsagt var et naturlig sted for en pitstop før jeg etter hvert gikk for å betale med inn med omtrent en time til kampstart. £5 i inngangspenger og £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram ble bladd opp, og jeg fikk passere gjennom portene på Andrew Street.

 

Chadderton FC har røtter tilbake til 1946, da klubben ble stiftet under navnet Burnley Lane Estate Juniors. I motsetning til i Skottland vitner navnet her om at de spilte sin første sesong i aldersbestemt fotball, og det skjedde i Middleton Youth League. Allerede etter startet man også med «voksen-fotball», med et førstelag som snart var å finne i Oldham Amateur League, etter at klubbnavnet ble endret til North Chadderton Amateurs. På midten av 1950-årene tok de plass i Manchester Amateur League, og tok dagens navn i 1957, før de i 1963 tok steget opp i Manchester League. Der spilte de seg snart opp i toppdivisjonen, og i tok de ytterligere et steg oppover i pyramiden da de fikk innpass i den tradisjonsrike Lancashire Combination.

 

Dette var jo sammen med Cheshire County League en av de to ligaene som to år senere – i 1982 – slo seg sammen for å stifte dagens North West Counties League, og Chadderton var dermed med fra starten og har siden den gang spilt samtlige NWCL-sesonger. De aller fleste sesongene der har blitt tilbragt på ligaens andre nivå, og da de i 1989 rykket opp til dens toppdivisjon endte med jumboplass og umiddelbar retur. Langt bedre gikk det da de i 1992 returnerte til toppdivisjonen som da fortsatt het Division One, og tredjeplassen i den påfølgende sesongen er deres klart beste ligaplassering. Seks sesonger varte denne gang oppholdet i toppdivisjonen, og det kunne vært lenger, om de ikke i 1998 hadde blitt degradert som følge av at Andrew Street ikke lenger oppfylte kravene.

 

Siden den gang har de oppholdt seg i det som i 2008 endret navn fra NWCL Division Two til NWCL Division One. Da man før 2014/15-sesongen innførte playoff om den tredje opprykksplassen fra NWCL Division One, tok Chadderton den siste playoff-plassen, men de tapte 1-2 borte for AFC Darwen i semifinalen, og det er det nærmeste de hittil hittil har vært en retur til ligaens toppdivisjon. Jeg så Chadderton borte mot nettopp AFC Darwen få uker før de to møttes i den nevnte playoff-semifinalen, men nå skulle jeg se de på deres hjemmebane, og inne på Andrew Street fikk jeg tatt en rask kikk utover anlegget før jeg gikk for å sjekke ut klubbhuset og dets bar på den nærmeste kortsiden. Med en pint Strongbow til £3 kunne jeg sette meg ned og bla litt i programmet mens jeg ventet på avspark.

 

Chadderton lå for øyeblikket på en niendeplass uten noen mulighet på playoff, men denne kvelden dreide det seg altså om NWCLs ligacup, der gjestene var City of Liverpool FC som jaget opprykk i sin første sesong. Der de la beslag på en fjerdeplass hadde de allerede sikret seg en av playoff-plassene, og teoretisk hadde de også fortsatt mulighet på en av de to automatiske opprykksplassene, selv om seks poeng opp til andreplasserte Widnes realistisk sett virket å være nokså tøft med tre ligakamper igjen. Uansett, semifinalene i NWCLs ligacup går over to kamper, og Chadderton hadde en 2-0-ledelse etter første kamp på New Bucks Park, der Liverpool-klubben banedeler med Bootle. Finalen var datofestet til 17. mai med Fleetwood Towns Highbury Stadium som finalearena, og det var allerede klart at Barnoldswick Town ventet vinneren etter å ha slått ut nettopp Bootle i den andre semifinalen.

 

Det var altså to step 6-klubber som møttes i denne semifinalen, og følgelig ville Division One ha en representant i finalen. Det hadde allerede møtt frem en god del bortesupportere kledd i klubbens lilla farger, og jeg må innrømme at jeg var temmelig skeptisk da NWCL før denne sesongen på omsider valgte å tilby klubben den ledige plassen som Northwich Manchester Villas endelikt skapte. Min tanke var at man allerede har AFC Liverpool, men denne nye klubbens idé ved stiftelsen i 2015 var å være et alternativ for hele byen – ikke bare Liverpool-supportere, men også Everton-supportere og andre som har sett seg lei på eller blitt priset ut av den moderne toppfotballen i PL. Imidlertid synes det som om de faktisk har truffet noe, for de har hatt gode tilskuertall, så kanskje var det på tide at jeg revurderte min tidligere oppfatning og åpnet for at de faktisk kan ha noe for seg.

 

Jeg tok etter hvert en tur ut for å kikke meg litt nærmere rundt og ta en runde rundt banen, og konstaterte igjen at jeg likte meg ved Andrew Street. Jeg kan ikke si med sikkerhet nøyaktig hvor lenge dette har vært klubbens hjemmebane, men ut fra deres historikk er det mye som tyder på at de flyttet inn her på slutten av 1940-årene eller helt på starten av 1950-årene. Jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet, der man altså finner klubbhuset på kortsiden. Ellers er det hard standing under åpen himmel som gjelder bak målet her, men over på bortre langside finner man bedre tribunefasiliteter. Så godt som hele denne langsiden har et overbygg, og midt på er det et parti med sittetribune, mens det er ståplasser med et betongtrinn eller to ute på flankene.

 

Bortre kortside har igjen kun hard standing, men her befinner man seg oppe på en gressvoll, opphøyet fra banen og resten av anlegget. Det gjør at det i hjørnene går trapper herfra ned til begge langsidene. På den siste langsiden står man også under åpen himmel, på en blanding av ordinær hard standing og en betongavsats eller to. Her har man dessuten også laglederbenkene, der klubbenes representanter nå snart var i ferd med å ta plass – med manager Mark Howard som skulle forsøke å forsvare forspranget og ta Chadderton til finale, og hans motpart Simon Burton hvis utvalgte gutter denne kvelden hadde en jobb å gjøre i så måte.

 

Gjestene i lilla hadde vunnet begge ligamøtene de to imellom denne sesongen, og gikk offensivt til verks allerede fra start. De tilrev seg initiativet ute på banen og presset Chadderton bakover, men uten å skape de helt store sjansene. Det var faktisk Chaddertons unge mannskap som hadde omgangens største sjanse, men Aaron Scholes var litt for sen på avtrekkeren, og ikke fikk han straffespark slik noen ropte på heller – noe som så korrekt ut fra min posisjon. Med scoring for hjemmelaget der kunne det selvsagt blitt en helt annen kamp, men i stedet måtte de fortsatt forsvare seg mot et bortelag som trykket på. Den jobben klarte de foreløpig godt, slik at det fortsatt var målløst da lagene gikk til pause med Chadderton 45 minutter unna ligacupfinalen i Fleetwood på vår nasjonaldag.

 

Andre omgang bød med mer av det samme, der City of Liverpool presset på uten å få hull på byllen mot et hjemmelag som forsvarte seg heroisk. Det virket imidlertid som om det etter hvert ble litt mer brodd fremover for gjestene da de byttet innpå Matty Williams, og han viste ikke minst ved et par anledninger at han har en farlig frisparkfot. Også en innbytter hos hjemmelaget var et friskt pust, men jeg fikk ikke med meg navnet på deres spiller nummer 12, og uansett ble Aaron Scholes veldig alene der fremme sett fra vertskapets ståsted. Likevel var Chadderton nok sannsynligvis nokså tilfreds så lenge de klarte å holde sine gjester fra Liverpool fra livet og klokka tikket i deres favør. Men så…

 

De fleste sto nok med en følelse av at det gikk mot Chadderton-finale da gjestene fikk et frispark i det 84. minutt, men Matty Williams hadde som nevnt allerede vist frem sin frisparkfot, og nå måtte Chadderton-keeper Michael Smith kapitulere når Williams på flott vis sendte frisparket rett i mål. Chaddertons forsvarsmur hadde omsider slått sprekker, men Chadderton hadde fortsatt ledelsen sammenlagt. Gjestene hadde imidlertid fått blod på tann, og kun tre minutter senere klarte sannelig de lilla å presse frem en utligning. Joe Carmozzi var mannen som satt inn 0-2 og utløste jubelbrøl blant bortefolket og fortvilelse blant hjemmefansen. Det var altså 2-2 sammenlagt, og en NWCL-representant stående like ved siden av meg kunne bekrefte at de ville bli ekstraomganger før man eventuelt gikk til straffesparkkonkurranse.

 

Jeg hadde utover i andre omgang fått selskap av en kar som hadde tatt med sønnen sin på kamp, og jeg har også tidligere møtt Mark Metcalf, som til tross for å være en skikkelig raddis fremstår som en nokså trivelig kar når han vil. Det må sies å være et litt skremmende signal på fotballens utvikling at når sønnen hans benyttet pausen før ekstraomgangene til å trene på sine fotballferdigheter, så var filming noe av det han faktisk øvet på! Da vi kom i gang med ekstraomgangene virket det som om Chadderton forsøkte å legge seg høyere i banen, og til tross for at gjestene fortsatt hadde et visst initiativ, var det nå litt jevnere, men jeg var nok ikke den eneste av de 286 tilskuere (bortelaget har senere hevdet 298) som sto med en følelse av at det nå ville vippe de lillas vei.

 

Ikke minst var Matty Williams igjen nære på for bortelaget, men da hans frispark gikk noen centimetere over tverrliggeren, endte ekstraomgangene uten ytterligere mål. Med fornyet optimisme på Chaddertons vegne var det derfor bare å belage seg på straffesparkkonkurranse. Det skulle skytes på målet nærmest klubbhuset, og det så lyst ut for hjemmelaget da de ledet 3-2 etter at begge lagene hadde tatt tre straffer. Imidlertid brant de sine to neste mens gjestene satt sine, og bortekeeper Stephen Longrigg ble en av heltene for Liverpool-laget. Jeg kunne ikke annet enn å føle med Chadderton, som så lenge forsvarte seg tappert for deretter å bli slått ut på en så bitter måte, men det var utvilsomt fortjent at City of Liverpool avanserte ut fra det som skjedde denne kvelden.

 

I ettertid er det bare å ta av seg hatten for det City of Liverpool leverte i sin første sesong, for de hadde spilt seg frem til finalen også i cupen som kun er for lagene i NWCL Division One, og hadde allerede sikret seg det troféet da over 1300 tilskuere – majoriteten av de CoL-supportere – så klubben rykke opp til NWCL Premier med seier i playoff-finalen borte mot byrival Litherland REMYCA. Da de i ligacupfinalen i Fleetwood slo NWCL Premier-klubben Barnoldswick Town – også det etter straffespark – kunne de feire en vanvittig sesong som endte med opprykk og to cuptitler, og av bookmakeren Coral fikk de prisen som «Non-league club of the year». For Chaddertons del er det bare å prøve igjen neste sesong, men de sies å ha et ungt og lovende lag med fremtiden foran seg.

 

Med ekstraomganger og straffesparkkonkurranse hadde det blitt en senere kveld enn det jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg. Det var nok også langt over leggetid for sønnen til Marc Metcalf, som tilbød meg skyss tilbake til hotellet siden han skulle forbi der på sin vei tilbake til det som vel er Halifax-området. Etter et par sekunders betenkningstid valgte jeg å droppe planen om en siste pint i klubbhuset for i stedet å takke ja til dette tilbudet, da det kanskje var greit å komme seg i loppekassa og få litt søvn. Jeg hadde nemlig en ny lang reise foran meg dagen etter. Tilbake til hotellet fikk jeg melding fra en groundhopper-kompis med takk for at jeg hadde anbefalt et besøk til Halesowen Town, som etter hvert også hadde hatt en omberammet kamp denne kvelden, og jeg kunne bekrefte at jeg også hadde satt pris på mitt besøk hos Chadderton.


English ground # 414:
Chadderton v City of Liverpool FC 0-2 (0-0) – 2-2 on aggregate, 3-4 on pens
North West Counties League League Cup. Semi Final 2nd leg
Andrew Street, 20 April 2017
0-1 Matthew Williams (84)
0-2 Joseph Carmozzi (87)
Att: 286
Admission: £5
Programme: £2
Pin badge: £2

Next game: 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion
Previous game: 19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports

More pics

 

2 kommentarer
    1. Loved this. I was at this match, and my son plays as goalkeeper for Chadderton Under 14’s team, and my wife is on the committee for this fine team!
      If you ever decide to come to another match at Chadderton, drop me a line and I’ll buy you a pint (and some chilli con carne if that’s what they’re serving from the little food hatch!).
      lykke til!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg