Cockfosters v London Tigers 28.12.2015

Mandag 28.12.2015: Cockfosters v London Tigers

 

Etter å ha sett dagens første kamp jogget jeg sammen med groundhopperen Howard til tube-stasjonen Hatton Cross for å rekke toget vi hadde blinket oss ut, og som vi var nokså avhengige av for å rekke avspark hos Cockfosters klokka 15.00. Heseblesende kom vi inn på perrongen og konstatere at vi hadde klart det med halvannet minutts margin, og vi kunne snart ta fatt på den lange turen med Picadilly Line. Hatton Cross er nemlig siste stasjon før endeholdeplassene på Heathow Airport, mens Cockfosters er den nordlige endeholdeplassen i motsatt ende av linjen. Samtidig er Piccadilly Line nokså langsom på strekket gjennom det sentrale London, slik at reiseplanleggere faktisk foreslo å bytte til Victoria Line ved Green Park og bytte over igjen ved Finsbury Park. Vi var imidlertid enige om at det også vil ta tid med togbytter, spesielt om man må gå en evighet til en annen del av stasjonen for å gjøre dette. Derfor bestemte vi oss for å la Piccadilly Line bruke bortimot drøyt en time og tjue minutter på å frakte oss til Cockfosters.

 

Alt gikk vel helt til toget plutselig av en eller annen grunn stoppet ved Oakwood, som er nest siste stasjon, og der fikk vi beskjed om at det ikke ville gå lenger. Vi begynte å frykte det verste, og en rask sjekk viste at det var over en halvtimes gange til Cockfosters hjemmebane. Heldigvis fikk vi vite at det snart kom et tog som ville gå helt opp til Cockfosters, men det tok 7-8 minutter før vi så det komme sakte rundt svingen. Nå måtte vi igjen ta beina fatt ved ankomst Cockfosters, der klubbens hjemmebane Chalk Lane heldigvis ikke er mer enn noen få minutters gange fra stasjonen. Vi måtte imidlertid løpe rundt en park for å finne inngangspartiet, og da vi svingte inn og så inngangspartiet hundre meter foran oss, hørte vi samtidig dommerens fløyte signalisere starten på kampen. På ingen måte optimalt, men vi rakk det såvidt!

 

Men for å roe litt ned igjen først; Cockfosters er en forstad helt nord i London, der den sorterer under Londons nordligste bydel, Enfield. Det vil si den ligger helt på grensen vestover mot bydelen Barnet, og en del av det som regnes som Cockfosters befinner seg i denne bydelen. Klubben ble under navnet Cockfosters Athletic stiftet i 1921, og spilte etter krigen 25 sesonger i Hertfordshire Senior County League, der de i 1970- og 1980-årene var et av storlagene. I 1991 tok de steget opp i Spartan League, som i 1997 slo seg sammen med South Midlands League og dannet dagens Spartan South Midlands League, og Cockfosters har vært å finne der siden. De har vekslet mellom å spille i de to øverste divisjonene, men etter opprykket i 2013 er de nå igjen å finne i Premier Division. Den gang ble de for øvrig nummer to bak dagens motstander, London Tigers, som de følgelig rykket opp sammen med.

 

Utrent som jeg er, hadde Howard rykket fra de siste hundre meterne, og han betalte derfor for de to programmene vi hadde fått klubben til å holde av til oss. Etter å ha betalt mine £6 i inngangspenger, var jeg derfor rask med å tilbakebetale hans utlegg på £1, for jeg har inntrykk av at Howard er en uforbederlig gjerrigknark. Dette er altså en person som da jeg traff ham i Willington nektet å kjøpe seg en brus på kampen selv om han klaget over å være tørst, for deretter å gå innom en kiosk rett etter kampslutt fordi han da sparte 30 pence! Det skulle vise seg at han også denne dagen hadde tatt med matpakke og medbragt drikke for å slippe å kjøpe det på kamp! Dette er ikke typen som bidrar stort til klubbkassa, og jeg var faktisk overrasket over at han på turen med Piccadilly Line hadde valgt å betale £1,50 for Groundhopper-appen jeg tipset ham om, i stedet for å gå for gratisversjonen (som selvsagt ikke er like bra).

 

Cockfosters spiller sine kamper på Chalk Lane (eller Cockfosters Sports Ground, om man skal være helt korrekt, men jeg foretrekker det første som klubbens også bruker selv), som er et temmelig enkelt men faktisk ganske intimt og trivelig anlegg. Klubbhuset står rett ved inngangen på den ene langsiden, som har et lite overbygg. Til venstre når man komme inn har man på denne langsiden også anleggets hovedtribune som erstattet en tidligere variant som var noe mindre. Denne har nå fått hvite plastseter som jeg mistenker er fra en av OL-arenaene fra 2012, slik man har sette hos flere andre non-league klubber i regionen. Bortenfor dette er det hard standing, og det er også tilfelle på bortre kortside og bortre langside, der man ved sistnevnte finner laglederbenkene. På den andre kortsiden er det også hard standing, mens det på partiet nærmest klubbhuset og inngangspartiet står en spinkel liten konstruksjon som gir tak over hodet til de stående tilskuerne som eventuelt velger å se kampen herfra.

 

Dagens kamp dreide seg altså om ligapoeng i Spartan South Midlands League Premier Division, der Cockfosters var å finne på 8. plass med 15 poeng opp til serieleder London Colney, som på sin side ble fulgt av AFC Dunstable, Hoddesdon Town, Welwyn Garden City, Berkhamsted og Hertford Town. Om man ser bort fra Welwyn Garden City så er det også disse andre fem som har søkt om opprykk, så det blir en spennende tittelkamp, der hverken Cockfosters og London Tigers har noe å bestille. Sistnevnte ble jo stiftet som Marylebone FC så sent som i 1986, og tok senere navnet Kingsbury London Tigers etter å ha slått seg sammen med Kingsbury Town. Det er vel fem år siden de nå tok dagens navn, og de var å finne nede på 16. plass av 22 lag.

 

Dagens to motstandere hadde møtt hverandre 8 ganger tidligere, alle i SSML, og merkelig nok hadde begge tidligere gjort det best som bortelag. Det var også tilfelle med Tigers’ statistikk denne sesongen, der de hadde tatt flere poeng borte enn hjemme, og selv om jeg holdt Cockfosters som favoritt, hadde Tigers imponert ved et par anledninger – ikke minst med borteseier mot ledende London Colney. Men det var nå hjemmelaget som tidlig tilrev seg et klart initiativ, og etter et drøyt kvarter fikk de straffespark etter en klønete takling i feltet. Ben Hart steg frem, sendte Tigers-keeper Arlys Pampolim feil vei, og Cockfosters ledet 1-0.

 

Tre minutter senere doblet de ledelsen, og igjen var det midtbanespiller Ben Hart som på volley sendte ballen i nettmaskene med en perle av en scoring. Hart ankom klubben tidligere i sesongen, og har fra sin midtbaneposisjon bidratt flittig med scoringer, og med sju-åtte minutter til pause kunne han plusse på ytterligere ett i protokollen. Emmanuel Melford-Rowe ble felt, og dommeren pekte igjen på straffemerket. Hart gjorde ingen feil da han økte til 3-0, og sikret seg med det et hattrick allerede før pause (og dette er kanskje et godt tidspunkt for å påpeke at bildet av ham nederst i innlegget er tatt fra Cockfosters’ egen Twitter-konto). På et meget vanskelig og tungt underlag hadde Cockfosters vært klart best, så det var heller ikke noe å si på at det var stillingen ved pause.

 

Tidlig i første omgang hadde jeg truffet på min groundhopper-kompis Splodge mens jeg gikk en kjapp runde rundt banen. Han er klubbsekretær i Fareham Town, men hadde denne dagen tatt turen opp til hovedstaden for å se fotball. Etter først å ha debutert i Surrey Elite Intermediate League, der han hadde sett Battersea Ironsides før han satt kursen mot Cockfosters, og det var interessant å høre hans erfaringer derfra. Sammen unnet vi oss nå en pause-forfriskning i baren, der jeg ga £2,80 for en boks Strongbow og ytterligere £1,50 for en cheese & pickle roll for å stagge noe av rumlingen i magen. Der fikk vi også slått av en prat med noen av de andre fremmøtte, og det var flere andre groundhoppere der. Det var imidlertid mer interessant å høre at de lokale ikke overraskende var svært fornøyd med første omgang, og de bekreftet at hjemmelaget foreløpig er tilfreds med spill på step 5.

 

Andre omgang fortsatte som i den første, med et solid overtak til hjemmelaget. Nå begynte det til tider også å bli litt ampert, og det var mer enn en gang tilløp til knuffing og håndgemeng. Et drøyt kvarter ut i omgangen kom Ben Andreos inn som innbytter for Emmanuel Melford-Rowe, og i sin første involvering trakk han seg fri og satt inn 4-0. Hjemmelaget ble deretter redusert til ti mann da George Ironton fikk sitt andre gule, men det spilte liten rolle, for kampen var allerede for lengst avgjort, og det var bare kronen på verket da Ben Hart satt inn fjerde med et frispark som han sendte over muren og i mål. Ikke verst å score fire mål som midtbanespiller, og Hart poserte villig og smilende med matchballen. Jeg ble fortalt at han nå hadde puttet 16 ganger siden sin overgang tidligere i sesongen, og det hadde vært en maktdemonstrasjon.

 

Mens Splodge valgte å sette kursen hjemover, skulle både jeg og Howard videre til øst-London og dagens tredje kamp i Ilford, men mens han ville gå umiddelbart for å spare penger ved å gå bortimot en halvtime fra nærmeste tube-stasjon, valgte jeg kollektivt helt frem til destinasjonen, og det ga meg mulighet til å unne meg en pint i Cockfosters’ bar før jeg takket for meg. Der ble jeg kontaktet av formann og andre styremedlemmer som var nysgjerrig på denne nordmannen som reiste rundt i non-league. De ba meg inn på det lille styrerommet og kunne dessuten fortelle at dagens offisielle tilskuertall hadde vært 81, og etter en halvtimes tid med trivelig samvær ønsket jeg lykke til og strøk på dør. En eldre groundhopper fra London som jeg tidligere har truffet på en og annen groundhop hadde tidligere bekreftet at jeg hadde sett meg ut riktig buss på min vei mot Ilford, og med det returnerte jeg til Cockfosters tube-stasjon.

English ground # 310:
Cockfosters v London Tigers 5-0 (3-0)
Spartan South Midlands League Premier Division
Chalk Lane, 28 December 2015
1-0 Ben Hart (pen, 17)
2-0 Ben Hart (20)
3-0 Ben Hart (pen, 38)
4-0 Benjamin Andreos (62)
5-0 Ben Hart (84)
Att: 81
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough
Previous game: 28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg