Onsdag 08.04.2015: Chatteris Town v Girton United
Jeg våknet klar for nye eventyr i det herlige engelske non-league universet, og etter en dusj var jeg da også relativt frisk og rask. Det var på tide å forlate min base i East Croydon for å sette kursen nordover mot Fenland-området av Cambridgeshire, men først hadde jeg tenkt å unna meg en frokost som jeg hadde planlagt å innta ved Kings Cross. For å slippe tuben gjennom London hadde jeg blinket meg ut et av Thameslink-togene som går gjennom London fra sør til nord (eller omvendt) på sin ferd mellom endestasjonene i Brighton og Bedford. 09.24-avgangen fra East Croydon passet bra, og 40 minutter senere kunne jeg som planlagt stige av på London St. Pancras.
Kun et par minutter unna, på Pentonville Road, ligger Station Cafe. Dette ble også denne gang åsted for mitt inntak av en full english breakfast som inkluderte både black pudding og bubble & squeak. Jeg skulle videre med 11.44-toget fra Kings Cross, men hadde ikke dårlig tid der jeg satt og bladde i Non-League Paper og gratisavisen Metro mens jeg koste meg med frokosten som ble skylt ned med ferskpresset juice. Jeg slentret omsider tilbake til Kings Cross stasjon og hadde god tid på meg før toget mot Kings Lynn rullet ut av plattformen. Jeg skulle være med så langt som til Ely, dit toget brukte ganske nøyaktig en time og sju minutter.
Jeg har tidligere byttet tog i Ely, men kan vel ikke huske å ha vært ute av stasjonen der for annet enn en røykepause, slik at jeg aldri for eksempel har vandret rundt i katedralbyens koselige sentrum. Det hadde jeg heller ikke denne gangen tid til, men etter å ha spasert rundt den store Tesco-butikken fant fant jeg sporenstreks frem til riktig stoppested for bussen som skulle frakte meg til Chatteris. Etter en snau halvtimes venting kom Stagecoach sin buss nummer 9 noen minutter forsinket, og jeg kunne betale £4,20 for en enkeltbillett til Chatteris. Om ikke annet tok denne bussen en runde gjennom flotte Ely sentrum, før den bega seg utpå noe som på deler av strekningen var en melkerute der den svingte innom landsbyer som Sutton og Mepal. Etter 40 minutter (man kjører visst på godt under halvparten) kunne jeg stige av på East Park Street og gå de få minuttene opp til Bramley House Hotel, der jeg ringte på omtrent idet klokka slo ett.
Her hadde jeg booket kost og losji for £40, og vertinnen undret seg tydeligvis over at jeg hadde kommet helt fra Norge til lille Chatteris for å se Chatteris Town spille fotballkamp i Cambridgeshire League Senior A Division. Det er kanskje heller ikke så merkelig tross alt, men hun var da uansett svært koselig, og jeg hadde snart fått sjekket inn, slik at jeg kunne ta en kikk rundt om i Chatteris. Øverst på programmet sto en tidlig kikk på klubbens hjemmebane West Street, og etter å ha unnagjort et nødvendig ærend i en minibank, la jeg straks ut på den kvarter lange spaserturen fra min base for dagen.
Chatteris er en liten markedsby som altså ligger i Fenland-regionen av Cambridgeshire. Byen hadde ved folketellingen i 2001 snaut 9 000 innbyggere, men er nå en del høyere grunnet heftig boligbygging siden den gang. Chatteris ligger i hjertet av The Fens, eller The Fenlands, der man finner Englands lavestliggende området. Dette var tidligere et stort sumpområde, men allerede for flere hundre år siden ble det drenert, slik at det i dag er et lavtliggende landbruksområde. Chatteris ligger i en spesielt fruktbar del av området, og lokaløkonomien er i stor grad tuftet på jordbruk og ikke minst dyrking av grønnsaker – spesielt løk og gulrøtter. Byens største arbeidsgiver er et slikt firma, som både dyrker, sorterer og pakker. De skal ha Englands eneste optiske sorteringsmaskin for løk og andre grønnsaker, så neste gang du spiser slike grønnsaker i England, er sjansen stor for at de kommer fra – eller har vært innom – nettopp Chatteris.
Det er kanskje en grunn til at stereotypene gjør at mange har et inntrykk av folk fra dette området som innavlede bondeknøler. Chatteris ligger geografisk omtrent midt mellom March , Huntingdon og Ely, og med Peterborough ikke altfor langt unna i nordvest. Ellers ble byen satt på kartet da bandet Half Man Half Biscuit i 2005 ga ut låta «For What Is Chatteris». Og det sies også at Chatteris var icener-dronning Boudicca sitt siste skjulested mens hun flyktet fra romerne. Chatteris hadde tidligere også jernbanestasjon, men den ble lagt ned i 1967 og stasjonsbygget revet tre år senere, så det var da også grunnen til at jeg hadde tatt bussen.
Vel, det var en liten overdose med informasjon om Chatteris, men etter å ha trasket utover Huntingdon Road og svingt til venstre ned West Street, kom jeg uansett snart til Chatteris Towns hjemmebane som deler navn med sistnevnte gate. Der førte en grusvei til høyre inn mot banen, og da portene sto åpne på det forlatte anlegget benyttet jeg selvsagt anledningen til å ta en runde rundt banen. Chatteris Town har en sjarmerende hjemmebane med to flotte tribuner, inkludert en fantastisk hovedtribune, og anlegget er da alt annet et et typisk «step 8-anlegg» der det vitner om en fortid noe høyere opp i pyramiden.
Klubben ble i 1920 stiftet som Chatteris Town Juniors før de året etter fjernet dette siste suffikset og tok dagens navn. Via spill i Isle of Ely League og Cambridgeshire League tok de seg etter hvert opp i Peterborough & District League, og vant denne tre år på rad i årene 1964-1966. Da valgte de å ta opprykk til Eastern Counties League, der deres beste ligaplassering kom i form av tredjeplassen i 1968. De holdt seg etter hvert i den øverste divisjonen av Eastern Counties League frem til 1995, da de rykket ned i Division One. Til tross for at de endte på femteplass våren 2001, valgte de av økonomiske grunner å bli flyttet ned tilbake til Peterborough & District League for å spare reiseutgifter. Men det stoppet ikke der, for i 2008 valgte de å bli flyttet ned i Cambridgeshire League, der de tok plass i Senior B Division – tilsvarende step 9 (eller nivå 13 totalt)! Etter to strake opprykk befant de seg i Cambridgeshire League Premier Division, men i 2013 rykket de igjen ned til denne ligaens Senior A Division, der de fortsatt befinner seg.
West Street har vært klubbens hjemmebane siden 1946, og de to nevnte tribunene ble bygget i 1951. Men la oss starte med at inngangspartiet befinner seg i det ene hjørnet, med klubbhuset lenger bort på kortsiden til høyre for meg da jeg kom inn. Men jeg gikk først opp den ene langsiden, der en av de nevnte tribunene står midt på denne langsiden. Denne strekker seg i underkant av kvarte banens lengde og gir tak over hodet til de som står på betonggulvet her. Veggene er selvsagt kledd i bølgeblikk, mens man i forkant ut mot banen har et «brystpanel» i mur. Bortsett fra dette er det utelukkende hard standing under åpen himmel. På bortre langside er det ingen ting av fasiliteter bortsett fra en eng bak mål, så denne er ikke beregnet på tilskuere. Over på den andre langsiden står derimot anleggets virkelige perle.
Midt på denne langsiden står altså den flotte lille hovedtribunen i mur, malt i klubbens hvite og lyseblå farger. Det gjelder også dens innside, og på midtpartiet står klubbens navn å lese i de herlige benkeradene i tre, som for øvrig er usedvanlig høye. Også de fjonge laglederbenkene befinner seg på denne langsiden – en på hver side av hovedtribunen, og også de bygget i mur. Ellers er det igjen hard standing som gjelder også på denne langsiden. Det er det også på nærmeste kortside, der man imidlertid har klubbhuset i mur på den ene siden, og dette har et lite utbygg som gir tak over hodet til de som står her. Rett utenfor klubbhuset er det igjen en mur ut mot banen, og i denne ser man klubbens initialer, CTFC.
West Street falt svært godt i smak, og nå er det jo selvsagt heller ingen tilfeldighet at jeg befant meg akkurat her. De som kjenner meg vet vel etter hvert at jeg gjør nøye research, og jeg hadde en stund vært klar over at Chatteris Town hadde en svært sjarmerende hjemmebane å by på. Det var imidlertid flere timer til kamp, så etter å ha fullført runden og knipset et antall bilder tok jeg igjen beina fatt og returnerte til sentrum. Et steinkast fra min base for kvelden ligger puben The George Hotel, og der stakk jeg inn for å slå ihjel litt tid. Det skulle vise seg at eieren hadde 60-års lag, og det var allerede lystig lag med grilling i bakgården og planlagt konsert og festligheter senere på kvelden.
Jeg tok med meg en pint ut i bakgården og bestilte meg en bacon-cheeseburger som jeg akkurat hadde fortært da jeg fikk selskap ved bordet av et trivelig ektepar som var hjemom en tur før de skulle returnere til pensjonisttilværelsen i Benidorm, der det skulle vise seg at vi faktisk hadde felles bekjente. De hadde også bodd et par tiår i Glasgow, og jeg ble sittende i en lengre og hyggelig samtale med disse, i tillegg til en liten gjeng med nederlendere som av en eller annen grunn befant seg i Chatteris og som allerede var godt i gang med festen. Men for å gjøre en lang historie kort, brøt jeg opp med halvannen time til kampstart og returnerte til West Street etter en svipptur innom hotellrommet.
Inngangspartiet var ubemannet, men jeg tenkte som så at jeg kunne stikke bortom og betale min skjerv når det ble åpnet. I baren var det allerede litt aktivitet, og jeg betalte £3,50 for en flaske med Bulmers som jeg satt meg ned med i fred og ro. Jeg ble imidlertid snart oppsøkt av en kar som presenterte seg som klubbens Twitter-ansvarlige (jeg er ikke kar om å huske hva slags annet verv han eventuelt hadde) som lurte på om jeg var den norske vikingen. Jeg hadde nemlig vært i kontakt med klubben via Twitter da kampen ble flyttet under planleggingen av min tur, for å forsikre meg om at kampdatoen var spikret. Han kunne som ventet bekrefte at klubben for tiden ikke trykker opp kampprogrammer, men var imidlertid meget behjelpelig med å etter hvert få sporet opp de to lags lagoppstillinger slik at jeg fikk kopiert de manuelt og dermed kunne sette navn på de forskjellige spillerne når kampen startet.
Han kunne dessuten fortelle at kutymen her var at folk ikke betalte inngangspenger mot at de i stedet kjøpte et lodd for £1. Jeg spurte også om klubben på sikt hadde ambisjoner om igjen å returnere til eksempelvis Eastern Counties League, og det utelukket han slett ikke om det kom til et tidspunkt der det føltes riktig. Men først må de være gode nok til å ta seg tilbake til Cambridgeshire League Premier Divison som et første skritt, og det er de i hvert fall meget interessert i. Det er jo strengt tatt litt trist å se de spille i samme divisjon som reservelaget til klubber som Cambridge University Press og Fulbourn Institute! Det blir imidlertid ikke noe opprykk denne sesongen, for klubben lå før kveldens kamp på en femteplass med et godt stykke opp til trioen som kjempet i toppen.
Hemingsford United ledet an på tabellen med 58 poeng, men de hadde også spilt flere kamper (26 i tallet) enn noen av de andre. Deretter fulgte Fowlmere ett poeng bak, men med tre kamper til gode. Det hadde også Soham United som lå ytterligere tre poeng bak. Chatteris på femte (22 kamper og 39 poeng) hadde kamper til gode på fjerdeplasserte Milton (24 kamper, 44 poeng), så en fjerdeplass var nok realistisk sett de beste de kunne håpe på. Gjestende Girton United hadde tatt turen opp fra den nordvestlige utkanten av Cambridge (landsbyen Girton ligger rundt tre kilometer nordvest for Cambridge), og lå helt nede på en 10. plass med 28 poeng, men hadde da også kun spilt 21 kamper, og hadde dermed kamper til gode på samtlige lag, slik at de nok kunne klatre et par plasser med en god sesongavslutning.
Chatteris Town kom fra to strake tap, men det var The Lilies som tok føringen mens jeg konstaterte at jobben som linjemenn ble uført av en representant fra hvert av lagene. Girton Uniteds representant med flagget var faktisk (spillende?) manager Steven Barker, som hadde satt opp seg selv som en av kun to innbyttere. Vertene hadde allerede i kampens andre minutt en dobbeltsjanse ved Ross Alexander og Anton Kaval, men en Girton-spiller fikk reddet på streken. Ti minutter senere spilte Girton-keeper John Howell ballen rett i toppscorer Alexander som enkelt kunne trille inn 1-0. Snaue halvtimen var spilt da det var gjestene sin tur til å få en avslutning blokkert på streken i forbindelse med et indirekte frispark etter et tilbakespill. Fem minutter senere sendte vertenes Josh Joyce et frispark inn i feltet, og keeper Howell fikk slått ballen i tverrliggeren. Kun et par minutter senere doblet imidlertid hjemmelaget ledelsen etter at keeper Howell måtte gi retur på et innlegg, og Ashley Blanchflower fulgte opp med å sette ballen i mål slik at lagene gikk til pause på stillingen 2-0.
Tilbake i klubbhuset fikk jeg hentet meg en ny flaske fra baren, og ble sittende og snakke litt med min samtalepartner fra tidligere, som var svært interessert i å høre om mine turer og hvordan jeg planlegger disse fra Norge. Der ved bordet fikk vi også besøk av karen som hadde vært hjemmelagets representant med flagget på den ene linja, og dette var for øvrig samme kar som rett etter min ankomst hadde gitt meg et lite lynkurs i hvordan flomlysene fungerer, da han måtte forklare en kollega hvordan man skrudde de på. Det er tydeligvis ikke bare å skru på alle sammen på en gang, for da blir det visst overbelastning og kortslutning. I stedet må de skrus på i tur og orden med noen sekunders mellomrom. Man lærer stadig noe nytt.. Idet jeg gikk før starten av andre omgang gikk for å ta oppstilling på ståtribunen på den ene langsiden, kom også selveste klubbformann Julian Young bort for å ønske meg velkommen da han hadde hørt om mitt besøk. Jeg forsikret som sant var at jeg stortrivdes så langt.
Ti minutter ut i andre omgang hadde gjestene en mulighet til å redusere da et innlegg fant Jamie Bates alene på bakerste stolpe, men hjemmekeeper Ben Collett parerte flott. Få minutter senere fikk i stedet vertene et frispark like utenfor 16-meteren. Keeper Howell reddet fra Ross Alexander, men kunne intet gjøre da Anton Kaval satt returen i mål. 3-0. Like etter dette måtte gjestenes Nick Burrows ut med skade, og det sier litt om dette nivået at han med åpenbart store smerter i foten nærmest ble overlatt til seg selv på sidelinjen, der han etter beste evne måtte kjøle ned, bandasjere og ordne seg selv ved hjelp av legeveska som noen var borte hos ham med. Men det er vel også litt av sjarmen..? Ingen divaer her! Manager Steven Barker hadde nå kastet jakka der han vekslet mellom å traktere linjeflagget og å samtale med Burrows. Jeg spurte Barker om han var i ferd med å bli svett siden han kastet jakka, men han svarte lattermildt at det heller var fordi han muligens snart måtte innpå selv.
Kampen hadde virket avgjort, men Girton hevet seg og produserte nå flere sjanser. Eller kanskje var det Chatteris som sloknet og slapp de inn i kampen, men med knappe tjue minutter igjen kom i hvert fall reduseringen etter en corner. Ballen endret retning i en Chatteris-spiller, og innbytter Jake Brown (som altså kom inn for den skadde Burrows) var sist på ballen som fikk en merkelig bue over hjemmekeeper Collett og dalte ned i mål til 3-1, selv om det faktisk gikk mange sekunder før undertegnede forsto at ballen faktisk ikke hadde gått over målet. Innbytter Ritchie Allen ble like etter spilt gjennom for Chatteris, men etter å ha vendt bort en forsvarer skjøt han over. Og da Girton-forsvarer Thomas Fitt sleivsparket ballen mot eget mål i et forsøk på å klarere, kunne han takke sin keeper Howell som ryddet opp og hindret selvmål.
Mot slutten var det Girton som produserte sjansene, og de kunne fort ha redusert ytterligere. De hadde allerede hatt et par gode muligheter da de drøyt fem minutter på overtid sendte i vei et frispark som Collett fikk slått til corner. Og på det påfølgende hjørnesparket hadde de en voldsom dobbeltsjanse da Joe Featherstone først skjøt fra få meter, men traff en Chatteris-spiller som sannsynligvis nokså ufrivillig fikk blokkert. Ballen havnet hos Jonathan Shevlane, men hans heading ble reddet av keeper Collett, og dermed endte det med hjemmeseier 3-1. Jeg hadde for øvrig talt 68 tilskuere, og ble ved kampslutt igjen i klubbhuset en snau halvtime, og der ble det tid til prat med hyggelige representanter for begge lag. Men snart takket jeg for meg etter et trivelig besøk, og ønsket lykke til før jeg jeg famlet meg nærmest i blinde ut den nå totalt mørklagte oppkjørselen.
Tilbake på The George Hotel var det full fest, og et band sto på scenen og leverte en lang rekke av slagere av typen 60-talls rock and andre musikalske kjenninger fra denne epoken. Der traff jeg også på det trivelige ekteparet fra tidligere som insisterte på å spandere neste runde på meg. Vi ble mest av alt stående å more oss over en original type på rundt 55-60, som var helt i hundre ute på dansegulvet, der han uten stans rocket og underholdt med originale bevegelser og en intensitet som var helt vanvittig. Jeg ble sliten bare av å se på, og han hadde visst holdt det gående i ett helt siden bandet startet å spille. Etter at jeg hadde bydd på en siste runde trakk jeg meg høflig og dannet tilbake til Bramley House Hotel en gang rundt midnatt. Chatteris hadde vært et trivelig bekjentskap, men nå var det på tide med litt søvn før turens siste fulle dag.
English ground # 252:
Chatteris Town v Girton United 3-1 (2-0)
Cambridgeshire League Senior A Division
West Street, 8 April 2015
1-0 Ross Alexander (12)
2-0 Ashley Blanchflower (37)
3-0 Anton Kaval (59)
3-1 Jake Brown (72)
Att: 68 (hc)
Admission: Free (or a £1 raffle ticket)
Programme: None
Pin badge n/a
Next game: 09.04.2015: Raynes Park Vale v Guildford City
Previous game: 07.04.2015: Haywards Heath Town v Mile Oak
