Birmingham City v Derby County 21.08.2015

Fredag 21.08.2015: Birmingham City v Derby County

 

Jeg våknet vel vitende om at jeg fortsatt i ytterligere et døgn skulle være stasjonert ved Rollason Wood Hotel i Erdington-området av Birmingham, og dermed hadde mange timer å slå i hjel før kveldens kamp. Det var imidlertid ingen større utfordring i seg selv, for selvsagt hadde jeg flere ting på tapetet da jeg hadde planlagt noen utflukter i området. Etter å ha inntatt en full english breakfast og slappet av litt på rommet med en bok, tok jeg derfor beina fatt og gikk for å ta toget fra Gravelly Hill inn til Birmingham sentrum. Der gikk jeg den korte veien fra Birmingham New Street til Birmingham Moor Street for å ta toget til The Hawthorns. Der ville jeg ta en kikk på West Bromwich Albions hjemmebane med samme navn, for det har nemlig skjedd saker og ting der siden jeg så WBA slå Gillingham 1-0 i august 2001.

 

Etter deres store ikon Jeff Astles død i 2002, tok man ikke minst initiativ til å reise smijernsportene man nå har satt opp, og som har fått navnet The Astle Gates. I tillegg avduket man i fjor høst en statue av sin gamle storscorer Tony ‘Bomber’ Brown, som jeg gjerne ville ta en kikk på. Etter en liten runde rundt anlegget for å beskue disse flotte detaljene, returnerte jeg til togstasjonen like ved, og satt meg på toget som fraktet meg tilbake gjennom og Birmingham og ned til Hall Green. Som en gedigen fan av Tolkien og generell fantasy-litteratur, tok jeg i januar 2013 en liten tur ut hit for å kikke på Sarehole Mill – den gamle mølla som inspirerte Tolkien, der den ligger i det som var hans barndoms tumleplass.

 

Det er nå omgjort til museum som holder stengt i vinterhalvåret, og ved mitt forrige besøk var det derfor begrenset hva jeg fikk sett. Denne gang var det åpent, og etter å ha tilbragt en drøy time der, ble det tid til en club sandwich og en pint ved pub-restauranten The Horseshoe før jeg beveget meg videre. Fra Hall Green stasjon gikk ferden igjen inn til sentrum, der jeg inspirert av besøket ved Sarehole Mill tok buss nummer 126 et lite stykke utover Hagley Road. I Edgbaston-området hoppet jeg av i nærheten av stedet der de står to tårn som antas å ha vært inspirasjonen for Tolkiens to tårn i Lord of the Rings. Av disse er det ene tårnet på Edgbaston Waterworks, mens det andre er det såkalte Perrott’s Folly, som senere har gjort nytte som vær-observatorium. Før jeg igjen hoppet på bussen, ble det også tid til en pint på puben Ivy Bush Inn, men nå var det på tide å rette oppmerksomheten mot fotball og kveldens kamp.

 

Kampen som denne fredagen opprinnelig hadde fristet meg under planlegging av turen var St. Austell v Plymouth Parkway i South West Peninsula League, men det ville ikke spesielt enkelt å kombinere med kamp i Wrexham dagen etter, og jeg begynte derfor å kikke på andre alternativ. Jeg hellet deretter en stund mot føniksklubben Salisbury FCs hjemmekamp mot Lymington Town i Wessex League, men både denne helgen og helgen etter var det varslet streik blant ansatte hos First Great Western. Jeg var svært lite lysten på å bli sittende fast i Wiltshire dersom fagforeningsrottene skulle sørge for virkelig togsurr, og sammen med muligheten for å slippe en lengre reise denne dagen var det medvirkende til at jeg omsider valgte å ta til takke med et Championship-oppgjør i form av Birmingham City v Derby County.

 

Det var på tide å bevege seg mot kveldens kamparena, og turen gikk med buss 126 til holdeplassen Markets. Her ved de travle markedene mellom Bullring Shopping Centre og bussterminalen Digbeth Coach Station (enkelt forklart) var torghandlerne i ferd med å pakke sammen sine fruktboder etc, der jeg krysset over veien Digbeth for å vente på buss 60 fra holdeplassen Allison Street. Den brukte rundt ti minutter til holdeplassen der jeg hoppet av på Coventry Road, et steinkast unna Birmingham Citys hjemmebane St. Andrew’s. Jeg gikk sporenstreks opp til billettkontoret for å hente ut billetten jeg hadde betalt £20 for. Det kan vel kanskje ikke engang undertegnede klage på i Championship, og med billetten trygt plassert i lomma stakk jeg innom klubbsjappa kun for å konstatere at de til tross for et absurd utvalg av diverse klubbrelaterte effekter utrolig nok ikke hadde pins, mens man kunne sikre seg rariteter og snurrepiperier som City-hagegnom, City-osteklokke, falske negler med klubbens logo, og en rekke andre underfundigheter man skulle tro det var langt mindre marked for.

 

Jeg gikk ikke til innkjøp av noen hagegnom, men £3 fattigere kunne jeg i hvert fall forlate sjappa med et eksemplar av kveldens kampprogram i veska. Deretter foretok jeg et lite sveip rundt utsiden av St. Andrew’s, før jeg oppsøkte den nærliggende puben Royal George Hotel for å lade opp med forfriskninger fra tappekrane. Der var det allerede fullt hus, og det strømmet fortsatt på med hjemmesupportere, men jeg fikk overraskende raskt kjøpt meg en pint Strongbow som jeg tok med meg ut i den triste «bakgården». Der var det i det minste foreløpig litt mer albuerom enn innendørs, hvor det snart var som sild i tønne. Etter å ha tømt glasset, talte jeg litt på knappene, men valgte til slutt å bli værende for ytterligere en pint for jeg returnerte til kveldens kamparena. Det gjorde jeg med en times tid til kampstart, da jeg omsider var lei av å stå opp og ned uten særlig med rom å bevege seg på.

 

Jeg fant frem til korrekt inngangsparti og kunne ta meg opp på øvre del av Tilton Road End, der jeg hadde sikret meg en plass helt øverst og nær hjørnet mot langsiden Spion Kop. St. Andrew’s har vært hjemmebane for The Blues siden 1906, da de flyttet fra Muntz Street, som med en kapasitet på rundt 30 000 ble ansett som for å være for liten for klubbens behov. Det opprinnelige St. Andrew’s hadde da også en tilskuerkapasitet på rundt 75 000, men tre av sidene gjennomgikk dessverre i 1990-årene en omfattende ombygging som også førte til at anlegget ble såkalt all-seater. Begge de to nevnte tribunene som altså henger sammen i hjørnet, stammer fra denne tiden og ble åpnet i 1994.

 

Fem år yngre er Railway Stand, som for noen år siden ble omdøpt Gil Merrick Stand til ære for keeperen som gjorde noe dagens spillere tilsynelatende ikke tror er mulig. Han tilbragte nemlig hele sin spillerkarriere hos The Blues, og var senere også manager i klubben. Han ble for øvrig ansett som en av 1950-årenes beste keepere, og spilte på laget som tapte FA Cup-finalen i 1956. St. Andrew’s mest interessante tribune er ikke overraskende hovedtribunen Main Stand som ble reist i 1956, og det er her man finner det lille av gjenværende karakter. Denne tribunen tar seg fortsatt flott ut, og består av et stort øvre nivå og et mindre nede nivå kalt The Paddocks. Dessverre har også sistnevnte blitt bygget om fra ståplasser til sitteplasser, og den gamle hovedtribunen huser nå «kun» i underkant av 5 000 tilskuere. Ironisk nok er den totale kapasiteten ved St. Andrew’s nå rett i overkant av 30 000, og altså nokså identisk med det som Muntz Street hadde da den ble ansett for å være for liten.

 

Det er kanskje ikke særlig nødvendig å introdusere Birmingham City, men klubben ble altså stiftet under navnet Small Heath Alliance i 1875. Deretter tok de i 1888 navnet Small Heath, og et var under dette navnet at de året etter var med å stifte Football Alliance som en konkurrent til Football League. Kun tre år senere valgte de to ligaene å slå seg sammen ved at Football League utvidet med en andredivisjon som stort sett besto av klubber fra Football Alliance, og Small Heath var en av disse. I 1905 tok de navnet Birmingham, og i 1931 spilte de seg frem til FA Cup-finale der de måtte se seg slått av West Bromwich Albion. Klubben tok endelig dagens navn i 1943, og gjorde som nyopprykket lag sin beste sesong i 1955/56. Da endte de på sjetteplass i den øverste divisjonen samtidig som de igjen spilte seg frem finalen i FA Cupen. Der tapte de imidlertid igjen, denne gang 1-3 for Manchester City, i en kamp som har blitt langt mer kjent for at Manchester Citys tyske keeper Bert Trautmann fullførte kampen med brukket nakke!

 

Men Birmingham City har da også hatt noe cupsuksess, og de ble i 1963 den tredje vinner av ligacupen, da de over to kamper – slik formatet var den gang – beseiret sin rival Aston Villa med 3-1. Mens de på første halvdel av 1990-årene hadde en nokså svart periode i ligaen med tilhold på nivå tre, vant de da også Football League Trophy bed to anledninger (1991 og 1995), før de i 2001 var tilbake på Wembley for å spille ligacupfinale mot Liverpool. Denne gang måtte det ekstraomganger og straffesparkkonkurranse til, før de igjen måtte gi tapt etter 1-1 ved full tid, men ti år senere skulle de endelig få sin Wembley-triumf da Arsenal overraskende ble slått 2-1 i ligacupfinalen. Men nå var det altså ligapoeng det skulle kjempes om, i en Championship som mange mente er nesten like åpen som forrige sesong.

 

Birmingham City er ikke blant klubbene jeg før sesongstart først og fremst hadde regnet med at ville hevde seg høyt oppe på øvre halvdel, men det må være lov å si at de hadde fått en god start med seier 2-0 hjemme mot Reading og uavgjort 2-2 borte mot Burnley, samtidig som de tatt seg av Bristol Rovers i første runde av ligacupen (2-1). Gjestene denne kvelden var av mange nok en gang tippet blant de heteste forhåndsfavorittene til opprykk, men Derby County hadde på sin side hatt det jeg vil påstå er en temmelig skuffende sesongstart. Etter tre ligakamper var fasiten rett og slett tre poengdelinger på hjemmebane. Man hadde altså ikke klart å kapre alle poengene mot hverken Bolton Wanderers, Charlton Athletic eller en av de andre antatte opprykksfavorittene – nemlig Middlesbrough. I tillegg hadde de røket på hodet ut av ligacupen ved første hindring etter å ha tapt 1-2 borte i Portsmouth. Nå var det på tide at The Rams begynte å plukke poeng, om de ikke skulle miste kontakten i forhold til opprykkskampen.

 

Birmingham City feirer altså 140 år i år, og markerer denne sesongen med en spesiell logo i den anledning. Ute på banen var det da også jubilantene som startet friskest, og både Demarai Gray og ikke minst Clayton Donaldson hadde mulighet til å gi vertene ledelsen. I stedet tok snart Derby initiativet, og anført av Johnny Russell presset de på, men klarte ikke helt å bryte ned Blues-forsvaret. Det manglet noe på topp, og Darren Bent burde ha gjort bedre da han først fikk to gode sjanser. Tom Ince kom nærmere, men hans langskudd fra drøyt 25 meter smalt i stolpen. I stedet fikk de i omgangens siste minutt en på snyteskaftet da en god Stephen Gleeson fyrte løs fra rundt 30 meter. Ballen skiftet retning i gjestenes Chris Baird og fant veien til nettmaskene nede i hjørnet bak Rams-keeper Scott Carson. Dermed 1-0 til pause.

 

Pausen benyttet jeg til å bytte £2,90 mot en cheese, onion & potato pie før jeg fikk bladd litt i det tjukke kampprogrammet. Det jeg imidlertid først og fremst bet meg merke i der, var en sak der klubben lokker med en konkurranse som går ut på at de skal finne en fremtidig stjernespiller fra byens store asiatiske miljø. Ved første øyekast er det kanskje ikke noe spesielt oppsiktsvekkende med det i seg selv, men hva om man ser det på følgende måte.. I dagens til tider hysterisk politiske korrekte samfunn ville det jo garantert blitt fullstendig ramaskrik om man utlyste en slik konkurranse som var utelukkende åpne for etniske anglosaksiske briter, og hylekoret ville skreket seg hese om diskriminering og rasisme. Men hvorfor er det da akseptabelt å arrangere slike konkurranser utelukkende for asiatisk ungdom? På samme måte som man ville hevdet at minoriteter ble utestengt dersom det var motsatt, så blir jo de som ikke er av asiatisk herkomst utestengt i dette tilfellet. For min del må de gjerne få arrangere slike konkurranser og tilstelninger, men da må det være «likhet for loven».

 

Tilbake til fotballen, og City-keeper Tomasz Kuszczak måtte tidlig i andre omgang i aksjon for å hindre Craig Forsyth i å utligne. Deretter skjøt vertenes Clayton Donaldson fra skrå vinkel, og Jon Toral fikk ikke stokket beina da keeper Carson måtte gi retur. Timen var spilt da Derby omsider fikk uttelling, og Tom Ince spilte gjennom den gode Johnny Russell som satt ballen forbi keeper Kuszczak og opp i nettaket. 1-1, og nå fikk The Rams blod på tann. Tom Ince hadde tilsynelatende brukt mye tid på å slå ut med armene og klage og syte på dommeren og periodevis også egne lagkamerater, men da han konsentrerte seg om fotball var han god, og det var han som også gjorde forarbeidet da Darren Bent to minutter etter utligningen headet i tverrliggeren. Rams-spillerne (og lederne) ropte på straffe da Chris Martin falt over ende i feltet, men han fikk i stedet se det gule kortet for filming. Derby kunne likevel tatt alle poengene da Bents erstatter Andi Weimann fikk avsluttet. Han traff åpenbart ikke ballen skikkelig, men det var likevel bare såvidt keeper Kuszczak fikk slått ballen i stolpen.

 

Dermed endte det 1-1 i en kamp jeg ikke hadde hatt de aller største forventninger til, men som jeg må innrømme utviklet seg til å bli en fartsfylt og underholdende affære. Totalt sett vil kanskje Derby County føle at de hadde fortjent alle poengene, men manager Paul Clement måtte vente litt til på sin første seier som Rams-manager. ‘Blånesene’ fra Birmingham virket passelig fornøyd rundt meg der jeg gikk ut av St. Andrew’s og spaserte i folkemengden nedover Coventry Road. Destinasjonen var i første omgang togstasjonen Bordesley, som nå for tiden stort sett kun betjenes av tog i forbindelse med Birmingham Citys hjemmekamper. Toget gikk klokka 21.53, og etter den korte turen inn til Birmingham New Street, gjensto det bare å bytte tog. En kompis fra West Bromwich hadde vært i kontakt for å muligens treffes i Birmingham for en pint eller to, men han befant seg nå et helt annet sted, så jeg dro tilbake til Gravelly Hill og spaserte tilbake til Rollason Wood Hotel. Der unnet jeg meg en Strongbow i hotellbaren før jeg tok kvelden.

English ground # 280:
Birmingham City v Derby County 1-1 (1-0)
Championship
St. Andrew’s, 21 August 2015
1-0 Stephen Gleeson (45)
1-1 Johnny Russell (61)
Att: 18 134
Admission: £20
Programme: £3
Pin badge: n/a

 

Next game: 22.08.2015: Wrexham v Welling United
Previous game: 20.08.2015: Northfield Town v Inkberrow

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg