Boston Town v Peterborough Northern Star 13.10.2015

Tirsdag 13.10.2015: Boston Town v Peterborough Northern Star

 

Jeg hadde sett frem mot min oktober-tur, og nå sto avreisen for døren da jeg grytidlig denne tirsdags morgenen ble plukket opp av min snille mor som hadde stått opp i otta for å skysse meg til Rygge. Jeg fikk meg litt søvn på flyet over til Stansted, der det som vanlig var lange køer ved passkontrollen. Heldigvis var de på langt nær så ille som sist gang, da jeg brukte nesten like lang tid i køen der som det hadde tatt meg å fly over, og etter en drøy halvtimes køing slapp jeg omsider inn i Storbritannia og kunne etter hvert sette meg på 09.21-toget mot Birmingham. Jeg ble med så langt som til Peterborough, der jeg byttet tog, og etter et nytt togbytte i Grantham, ankom jeg til slutt Boston rundt tre timer etter at jeg forlot Stansted.

 

Boston er en havneby i det sørøstlige Lincolnshire, der elven Witham renner gjennom byen. Boston vokste på 1000- og 1100-tallet, da byen ble en viktig havn for handel med kontinentet. Ikke minst gjaldt det handel med ull (i tillegg til blant annet salt, kron og bly), og man sier gjerne at Boston ble «bygget på ull». På 1400-tallet gikk det nedover med ullhandelen, og dermed forsvant mye av grunnlaget for byens rikdom. Boston var lenge kjent som et arnested for religiøse opprørere, og i 1607 forsøkte en gruppe pilegrimer å forlate med byen med kurs for Nederland. Det var på denne tiden ulovlig å emigrere, og de ble arrestert og fengslet. Etter å ha blitt løslatt satt de året etter igjen kurs mot Nederland, der de slo seg ned i Leiden, men etter å ha blitt bekymret over (u)moralen i Nederland, var de blant pilegrimsfedrene som i 1620 reiste mot «den nye verden» i USA med skuta Mayflower.

 

Boston er en av byene som har gitt opphav til en rekke andre byer av samme navn, og av disse er selvsagt den mest kjente den amerikanske storbyen Boston i Massachusetts. I dag bor det i Boston, Lincolnshire omtrent 42 000 innbyggere, og drøyt 55 000 om man inkluderer byens drabantbyer og omland. Mye av dette omlandet begynte man på slutten av 1700-tallet å drenere for å dyrke korn, og det ble områdets nye salgsvare i handel med London. Landbruksindustrien har i nyere tid tiltrukket seg en rekke fremmedarbeidere fra først og fremst Øst-Europa og Portugal, og dette har ført til en til tider noe anspent situasjon, som da det brøt ut opptøyer i byen under fotball-EM i 2004. Det var her i Boston at min oktober-tur virkelig skulle starte.

 

Jeg hadde booket et rom ved Park Lea Guest House, der £32 skulle sikre meg et enkeltrom. Etter å ha trasket fra byens togstasjon og over elven Witham (med flott utsikt mot landemerket som er kirken Boston Stump, som kan ses fra flere kilometer unna), fant jeg frem til det nevnte etablissementet, og fant ut at de trivelige vertene Richard og Elaine hadde gitt meg et dobbeltrom. Jeg hadde overhodet ikke sovet natten før, bortsett fra på flyturen, og falt for fristelsen til å ta meg en time på øye før jeg gikk ut for å spasere en tur rundt i Boston. Jeg hadde planlagt en kikk på vindmølla Maud Foster Mill samt en siste kikk på Boston Uniteds hjemmebane York Street (som dessverre snart blir historie) og et par andre ting inne i sentrum. Men så langt kom jeg aldri, for jeg var litt ivrig med snooze-funksjonen, og bråvåknet fullstendig forvirret med kun en time til avspark!!

 

Det var bare å kaste seg i klærne og stresse de rundt tjue minuttene opp mot Boston Towns hjemmebane Tattershall Road, som ligger langs veien med samme navn. Der betalte jeg meg inn med £5, og kveldens kampprogram havnet i veske mot et bidrag på £1, før jeg kunne kikke meg litt rundt på anlegget. Det var da jeg oppdaget at jeg i min hast hadde prestert å glemme igjen begge telefonene på hotellrommet. Snakker om surrete start på turen, og det skulle ikke ende der, men det forklarer i hvert fall den noe suspekte bildekvaliteten da jeg måtte returnere grytidlig før soloppgang dagen etter for å ta noen bilder. Når jeg legger til at jeg presterte å glemme igjen kampprogrammet på toget dagen etter, så manglet det bare at kampen hadde blitt avlyst, men det var i hvert fall ikke tilfelle.

 

Jeg har ikke besøkt altfor mange av stadionene som nå er kamparenaer i United Counties League, men jeg mistenker at Tattershall Road må være blant ligaens bedre, og jeg har vel også hørt andre hevde det samme. Ikke minst er det her tribunefasiliteter på alle fire sider, selv om den beskrivelsen kanskje er å strekke det litt langt hva gjelder nærmeste kortside, der man kommer inn, og hvor man også finner klubbhuset med dets bar. Her består nemlig tilskuerfasilitetene av hard standing og et lite overbygg midt på klubbhuset. På den ene langsiden er det en fjong tribune som byr på både stå- og sitteplasser. Denne fremstår nokså sliten og delvis falleferdig, men har masse karakter. I samme stil er ståtribunen bak det bortre målet, også denne kledd i blått bølgeblikk. Nye mer moderne fremstår ståtribunen på den andre langsiden, der man også finner de moderne laglederbenkene som for noen år siden erstattet de gamle.

 

Boston Town ble i 1964 stiftet av tidligere Boston United-ledere som var bekymret for at Uniteds voldsomme økonomiske problemer på den tiden skulle føre til at klubben gikk konkurs. Boston Town het opprinnelig Boston FC, og spilte først sine kamper på Mayflower Sports Ground før de etter noen måneder flyttet inn på sin nåværende hjemmebane. De startet opp med spill i Lincolnshire League, som de vant på første forsøk og fikk rykke opp i Central Alliance. Også den ble vunnet på første forsøk, uten at de tapte en eneste ligakamp hele sesongen, og de tok steget opp i Eastern Counties League. I sin andre sesong i den ligaen endte de nest sist og måtte søke om fornyet medlemsskap. Da de uansett befant seg i ligaens et grenseområde helt nord i ligaens nedslagsfelt, trakk de seg og byttet over til Midland League.

 

Dette er ikke den samme ligaen som i dag heter Midland League, men snarere en liga som i 1982 slo seg sammen med Yorkshire League for å stifte Northern Counties East League. Før så skjedde hadde Boston Town vunnet ligatittelen tre ganger, men etter at NCEL ble en realitet slet The Poachers i den nye ligaen, og i 1987 droppet de ned til Central Midlands League. Den ble vunnet i 1989, men det tok ytterligere to år før de igjen tok steget opp – denne gang til United Counties League. I 1994 la de til Town-suffikset, og i sin første sesong som Boston Town vant de UCL-tittelen. Den ble også vunnet både i 2001 og 2007, og klubben har nå siden 1991 hatt tilhold i UCL Premier, der de har vært et fast innslag på tabellens øvre halvdel.

 

De siste sesongene har man de imidlertid vært å finne rundt og under midten av tabellen, og selv om det var tidlig i sesongen, vitnet tabellen om at de igjen nok kunne bli en middelhavsfarer, men de befant seg i hvert fall på øvre halvdel – litt foran kveldens motstander Peterborough Northern Star. Det virket imidlertid ikke som om opprykk til step 4 var noe tema for noen av klubbene, og blant et skuffende antall fremmøtte snakket jeg med noen som mente at tittelkampen vil stå mellom Leicester Nirvana, Kirby Muxloe, Holbeach United og Newport Pagnell Town. Disse klubbene ble av flere trukket frem, og det ser da heller ikke ut som noe dårlig tips om man skuer til ligatabellen for UCL Premier.

 

Etter en kjapp pint i klubbhusets bar, var det på tide å ta oppstilling for å se kampen sparkes i gang. Jeg irriterte meg fortsatt over å ha glemt igjen telefonene, men klarte likevel å rette oppmerksomheten mot det som foregikk ute på banen. Og der var det hjemmelaget som startet best og snart tilrev seg et initiativ. Kvarteret var passert med et par minutter da de fikk uttelling og Alex Beck satt inn 1-0, og Star hadde sin keeper Dan George og et par flotte redninger å takke for at de ikke havnet ytterligere bakpå. The Poachers hadde virket å være i full kontroll, men helt på tampen av omgangen slapp de gjestene inn i kampen.

 

Med et drøyt minutt til pause utlignet først Craig Smith etter å ha dempet ballen på brystet og skutt i mål, og deretter snudde Peterborough-laget kampen på overtid. Vi hadde nesten spilt to minutter over da Christian Le sendte gjestene i føringen med det som vel var omgangens nest siste spark på ballen. Et skikkelig antiklimaks for et vertskap som hadde ført store deler av omgangen, og jeg fikk i pausen høre at deres keeper Richard Ford normalt kun er reservekeeper for utilgjengelige James Doughty, uten at han kunne lastes direkte for noen av målene. Fra baren kunne jeg etter hvert se at lagene var på vei ut igjen på banen, så jeg tømte glasset og gikk ut igjen etter å ha fått sikret meg en pin til min samling.

 

Reservekeeper Ford holdt vertene inne i kampen da han tidlig i omgangen leverte en god redning på avslutningen fra Declan Rogers. På sidelinjen ble hjemmelaget manet fremover av manager Mark Angel, men det var nå en jevn affære som utspilte seg foran usle 35 tilskuere. Det var spennende, og kampen sto og vippet frem det gjensto omtrent fem minutter. Mens Boston Town jaktet utligning, ble da gjestenes Jacob Joyce spilt fri, og han fastsatte sluttresultatet til 1-3. Jeg følte rett og slett litt med Boston Town, som på en måte tapte denne kampen i løpet av et par minutter helt på tampen av første omgang.

 

Jeg hadde vurdert en rask retur til hotellet, men siden jeg nå burde ha fått nok søvn denne ettermiddagen, valgte jeg å bli igjen for en siste pint før jeg trasket tilbake til Park Lea Guest House. Boston Town hadde vært et trivelig bekjentskap og en sørget for en fin start på turen, til tross for at jeg holdt på å virkelig surre det til med å forsove meg. Skumle greier! Bortsett fra dette hadde den største skuffelsen vært det svake tilskuertallet – sesongens svakeste, og langt under snittet – og Boston Town fortjener bedre enn dette. For min del ble det tid til å lese litt i en medbragt bok før jeg slukket lyset. Morgendagen skulle by på en lang tur opp til nordøst.


English ground # 293:
Boston Town v Peterborough Northern Star 1-3 (1-2)
United Counties League Premier Division
Tattershall Road, 13 October 2015
1-0 Alex Beck (18)
1-1 Craig Smith (44)
1-2 Christian Le (45+2)
1-3 Jacob Joyce (85)
Att: 35
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 14.10.2015: Morpeth Town v Dunston UTS
Previous game: 02.09.2015: Padiham v AFC Blackpool

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg