Beccles Town v North Walsham Town 29.08.2015


Lørdag 29.08.2015: Beccles Town v North Walsham Town

 

Denne lørdagen hadde jeg virkelig sett frem til, for jeg hadde noe ganske spesielt på dagens meny. Da jeg bråvåknet denne morgenen var det imidlertid med forskrekkelse. Jeg hadde forsovet meg!! Jeg hadde blinket meg ut 07.50-toget til Ipswich, men klokka viste allerede 07.55. Etter en kjapp kattevask fikk jeg hoppet i klærne og stormet ned for å få betjeningen å bestille en drosjebil til halv ni. Selv om frokost var inkludert, hadde jeg nå ikke tid til å sette meg ned for å innta en slik, men det trivelige personalet visste råd. De tilbød seg å snekre sammen en brakfast sarnie som jeg kunne ta meg meg, og snart satt jeg utenfor og gomlet på en utsøkt egg, bacon & sausage sandwich mens jeg ventet på taxien.

 

Noen minutter før tiden svingte drosjekusken rundt hjørnet, og han ble sporenstreks pisket i retning Peterborough stasjon, der jeg nå måtte satse på 08.58-toget. I stedet for togbytte i Ipswich, måtte jeg nå via både Norwich og Lowestoft, uten at det tok noe lengre tid. Det var faktisk noe raskere, men jeg ville likevel ankomme en time senere en planlagt. Det var imidlertid ingen direkte krise så lenge togene var i rute, og jeg ville ankomme Beccles med bortimot en time og ti minutter til avspark. Jeg fikk litt med søvn på den en time og tre kvarter lange turen ned til Norwich, der jeg hadde et kvarter på meg til å bytte til toget mot Lowestoft. Der hadde jeg en ny drøy halvtime å vente på dagens foreløpig siste tog; nemlig toget til Ipswich som skulle ta meg med så langt som til Beccles, og etter et kvarter kunne jeg stige av.

 

Beccles er en gammel markedsby i den nordøstlige delen av grevskapet Suffolk, rett ved grensen til Norfolk. Her ved elven Waveney ligger den rundt en norsk mil vest for Storbritannias østligste by, Lowestoft. Eller om man foretrekker; Beccles ligger drøyt 25 kilometer sørøst for Norwich og i overkant av fem norske mil nord-nordøst for Ipswich. Beccles har drøyt 10 000 innbyggere, og om man også regner med drabanten Worlingham så stiger det tallet til nesten 14 000. Her ved jernbanestasjonen i Beccles ligger College Meadow rett ved siden av toglinjen, og det finnes neppe mange klubber som ligger nærmere togstasjonen. Jeg forlot perrongen via det som virket som en gangvei som ledet inn i en offentlig park. Men umiddelbart, kun et par meter fra perrongen, fikk jeg på høyre hånd en av inngangene til College Meadow.

 

Beccles Town ble stiftet i 1919 under navnet Beccles FC, og spilte mange år i Norfolk & Suffolk League. Det var i denne ligaen de spilte da de hadde en slags storhetstid i 1940- og 1950-årene, og på denne tiden var det ikke uvanlig med firesifrede tilskuertall på College Meadow, som for øvrig har vært klubbens hjemmebane siden siste halvdel av 1920-årene. I 1964 slo Norfolk & Suffolk League seg sammen med East Anglian League for å stifte den nye Anglian Combination, og Beccles Town var blant klubbene som fra starten var med på moroa. På første halvdel av 1970-årene spilte de seg oppover i ligaens divisjoner, og de har de siste tiårene vært nokså fast innslag i ligaens Premier Division uten å noen gang vinne denne. Siste opphold der startet da de vant Division One-tittelen våren 2002, men i 2014 rykket de ned i Division One. Etter at de forrige sesong mistet opprykket med ett poeng i siste serierunde, er det fortsatt der de befinner seg, men de vil nok satse på en retur etter denne sesongen.

 

Beccles Towns hjemmebane hadde sammen med Chard Town havnet øverst på min ønskeliste og fått høyeste prioritet foran 2015/16-sesongen. I motsetning til hos Chard Town hadde det imidlertid ikke å gjøre med mulig flytting, men snarere rykter om at anleggets flotte tribune skulle erstattes. Derfor tok jeg i sommer kontakt meg ‘stadion-orakelet’ Peter Miles for å forhøre meg om hvorvidt han hadde noen anelse om hvor god tid jeg eventuelt hadde på meg. Han hadde heller ikke annet enn rykter å gå etter, og kom med anbefalingen «Get there ASAP!». Imidlertid fortalte han at han noen dager senere skulle besøke naboen Beccles Caxton, som spiller på nabotomta, og at han ville benytte anledningen til å kikke innom Beccles Town for å sjekke ståa. Noen dager dager senere tok han kontakt for å fortelle at det ikke hadde vært folk på College Meadow, og at Caxton-folket ikke kunne gi noe klart svar, men at han så tegn som gjorde at han mistenkte en snarlig aktivitet. Beccles Town ble defor gitt høy prioritet, og jeg blinket meg tidlig ut denne lørdagskampen da turen ble planlagt.

 

Avspark skulle være klokka 13.30, og da jeg en drøy time i forkant tok meg inn på anlegget, virket det nærmest forlatt. Altså var det virkelig ingen krise at jeg hadde ankommet Beccles en snau time senere enn planlagt, men jeg benyttet anledningen til en nærmere kikk på herligheten. Der jeg kom inn nesten rett fra jernbaneperrongen, ankom jeg på motsatt kortside i forhold til anleggets hovedadkomst i hjørnet på motsatt side, men midt på langsiden til høyre for meg så jeg den etter forholdene lange og nokså lave tribunen som var hovedårsaken til at dette hadde blitt en prioritert destinasjon. Dette er også anleggets eneste tribune, og ellers står man på gressunderlag. Her hadde det imidlertid skjedd noe, for da jeg kom helt innpå den flotte tribunen så jeg at den hadde blitt ribbet for innmat! Trebenkene som har stått inne i tribunen var nå fjernet, og på det resterende jord-underlaget var det nå kun plassert et par midlertidige parkbenker.

 

Mens jeg sikret meg noen blinkskudd av tribunen hadde det kommet et par personer nede ved innkjørselen, og en av de kunne fortelle at bygget rett bak mål ikke huset noen bar slik jeg trodde, men henviste meg til et bygg på nedsiden av bortre langside. Der renner en liten bekk få meter fra banen, og på andre siden av denne ligger et større bygg der jeg ganske riktig fant en bar som åpenbart også betjener cricket-klubben som nå var i aksjon på cricketbanen på baksiden. Det er altså en rekke idrettsanlegg tett samlet i dette området. Det var en trivelig kar som bemannet den ganske store baren, og han ga grønt lys til at jeg kunne slenge fra meg bagen i et hjørne og sette mobiltelefonen på lading. Deretter fikk jeg i bytte mot et bidrag på £3,30 servert en pint cider, og da vi befant oss i Suffolk, var det naturlig nok Aspall man hadde i cider-krana.

 

Etter denne forfriskningen gikk jeg etter hvert opp igjen til inngangspartiet der et par karer hadde satt opp et bord så man kunne ta betalt £2 av de besøkende. Jeg hadde vært meget usikker på om det ville være noe kampprogram, men ikke bare hadde de trykket opp et program til dagens kamp. Det var også inkludert i inngangspengene, og viste seg å være et 12 siders hefte. Jeg ble imidlertid tatt litt på senga da jeg så at forsiden fortalte at dagens motstander var North Walsham Town, for under planlegging av turen hadde jeg sett at motstander skulle være Wymondham Town, som rykket ned fra Premier Division i våres. Etter å ha fått en rask innføring i lokal navneskikk som åpenbart tilsier at Wymondham uttales noe sånt som «Windham», kunne en av hjemmerepresentantene fortelle at det hadde vært en omrokkering i ligaprogrammet for to ukers tid siden, uten at han var kar om å fortelle hvorfor.

 

Motstander var nå i stedet altså North Walsham Town, samtidig som jeg ble fortalt at det denne lørdagen ble spilt en såkalt double header, da reservene kort etter kampslutt ville spille kamp mot reservene til Hempnall i Anglian Combination Division Five South. Dermed hadde jeg mulighet til å få meg meg også denne, men mitt fokus var selvsagt på førstelagskampen i Anglian Combination Division One , som for den uinnvidde er ensbetydende med non-leagues step 8. Jeg fikk bekreftet at Beccles Town håper på opprykk tilbake til Premier Division denne sesongen, men de regnet meg at de ville bli flere om beinet. Det er to klubber som rykker opp, og de regnet for øvrig med en tøff kamp mot North Walsham Town, som de mente er en av klubbene som vil kunne kjempe i den øvre del av tabellen.

 

Jeg ble også fortalt at Beccles Town stilte uten en rekke spillere, og at det ikke minst var derfor man forventet en tøff kamp. Flere spillere var på skadelista, men andre var utilgjengelige av andre grunner. Ikke minst savnet de sin skadde toppscorer som skal ha scoret 40 mål forrige sesong, og uten at jeg er i stand til å huske navnet hans, fikk jeg etter hvert pekt ham ut for meg der han før kampstart kom haltende forbi på krykker. Mens vi sto der og pratet, forsvant plutselig en av de to Beccles-karene, men snart returnerte han med en gammel Beccles Town-drakt han hadde rotet frem og nå ville overrekke meg. Jeg takket ærbødigst for denne flotte gesten, og slo nok en gang fast at gjestfriheten langt nedover i non-league virkelig er upåklagelig.

 

Før avspark rakk jeg også å dreie samtalen over på den flotte tribunen, og de kunne fortelle at planen ikke vært at en ny tribune skulle erstatte den gamle, men snarere være et tilskudd. Nå hadde det imidlertid vist seg at man likevel kan måtte rive den gamle tribunen da man har avdekket visse problemer (mon tro om det ikke var råte eller lignende) i forbindelse med at man i sommer installerte flomlys på anlegget. Det er derfor de har tatt ut innmaten mens de gjør et forsøk på å redde og oppgradere den. Man får jo håpe i det lengste at de får beholde denne perlen, men om så ikke er mulig, gå en av mine samtalepartnere uttrykk for at han gjerne ville erstatte den med en kopi.

 

Jeg takket foreløpig for praten og rakk nok en kjapp liten runde før kampen ble sparket i gang. Borte ved utgangen mot jernbanestasjonen hvor jeg hadde kommet inn, var det nå stasjonert en klubbrepresentant som fortalte at de både her og på bortre langside (mot cricketbanen) har hatt utfordringer med at folk tar seg inn uten å betale. På den nevnte langsiden har man nå satt opp et lite gjerde, men jeg så selv med egne øyne hvordan en rekke personer senere i kampen kom over fra cricketbanen, hoppet over gjerdet og balanserte over et par tjukke planker som fungerer som bro over bekken som renner her. Det var på denne langsiden at jeg tok oppstilling og kunne starte min stoppeklokka ved dommerens første fløytestøt for dagen.

 

Gjestene hadde tatt turen fra det nordøstlige Norfolk, der de hører hjemme et par mil nord for Norwich, og de tok initiativet fra start. En av deres spisser fikk kampens første sjanse da han ble spilt gjennom, men avsluttet like utenfor. Som en av Beccles-karene hadde spådd, var bortelaget storvokste og fysiske, og vertene virket å ha litt problemer. Likevel fikk de en mulighet da Luke Bailey gjorde forarbeidet for Billy Davies, men sistnevnte skjøt utenfor. Gjestene som for anledningen var kledd i selvlysende lime-farget kostyme, fortsatte imidlertid å dominere, og i det tiende minutt fikk de uttelling. Gjestenes venstrekant la inn etter et flott raid, og Paul Wheeler satt ballen i mål bak Beccles-keeper Dan Cable.

 

Det var på ingem måte ufortjent at The Angels tok ledelsen, men det virket som om Beccles Town fikk en liten oppvekker med baklengsmålet, for snart hevet de seg. Gjestene var fortsatt best en periode, men da vi nærmet oss halvspilt omgang hadde det begynt å jevne seg ut. Hjemmelaget begynte å skape farligheter, og etter en drøy halvtime kom utligningen. En lang ball fra kaptein Tom Roberts fant Harley Pluck, og da Angels-forsvaret ble tatt på senga trengte han bare å dra av keeper og sette ballen i mål. 1-1, og jubel for The Wherrymen. Etter dette var det igjen en jevn kamp, og frem mot pause var det heller ikke all verden med sjanser noen av veiene, slik at lagene gikk i garderoben på stillingen 1-1.

 

Også jeg oppsøkte klubbhuset, men det var for å få meg en ny pint og hente en av mobiltelefonene som der hadde stått på lading. Ut gjennom vinduene kunne jeg se at cricket-folket fortsatt var i full gang med kamp på den andre siden av klubbhuset, og etter å ha bladd litt mer i programmet tømte jeg glasset da jeg følte det var på tide å returnere. Hjemmelagets managerduo består av Neil Hurren og Steve Batt, og det virket som om de hadde hatt hell med sin garderobeprat, for det var nå Beccles Town som startet best der de spilte seg frem til flere muligheter som imidlertid ikke ble omsatt. I stedet var det gjestene som litt mot spillets gang tok tilbake ledelsen på en kontring. En av spissene tvang keeper Cable til å gi retur, og den ble satt i mål av Grant Johnson.

 

Det virket som om lufta gikk litt ut av hjemmelaget etter scoringen, og North Walsham Town tok igjen over initiativet. Det virket nå tungt for Beccles, som igjen slet med å finne ut av saker og ting, og det ble ikke bedre av at kaptein Tom Roberts måtte ut med skade. Tidligere i omgangen hadde også forsvarskollega Matt Fisk måtte kaste inn håndkledet, så skadelista vokste faretruende. Beccles Town hadde satt innpå spissen Jason Clarke og lagt om til en 3-4-3 formasjon i et forsøk på å sikre seg minst ett poeng, men nå tikket klokka ubønnhørlig mot full tid. Vi var i det tredje tilleggsminuttet da et frispark ble lempet inn i feltet, og ballen falt for innbytter Clarke som plasserte ballen til side for keeper og utlignet til 2-2.

 

Ikke lenge etter blåste dommeren av, men ikke før Harley Pluck var millimetere fra å få tåa på en gjennombruddspasning som ville bragt ham alene med keeper. Igjen hadde jeg vært vitne til drama på overtid, og det hadde vært en underholdende og spennende kamp. Og som i Arundel hadde jeg igjen fått være vitne til en sjarmerende sak der en ung gutt hadde jobben med å fiske løpske baller opp av den nevnte bekken med et spesialredskap – en lang stang med en jernring i enden. Med tanke på den sene utligningen var det kanskje naturlig å tenke seg at de var noe skuffet, og da de etter hvert kom inn i klubbhuset la de heller ikke skjul på dette, samtidig som de innrømmet at de på forhånd ville vært fornøyd med uavgjort i en vanskelig bortekamp.

 

Jeg ble værende for et par pints mens jeg samtalte med flere representanter for hjemmefolket, og jeg var også oppe for å kikke litt på reservelagskampen. En av mine samtalepartnere fra tidligere viste seg å være klubbformann Andy Woodcock, og da jeg kikket oppom midt i første omgang kunne han fortelle at hjemmelaget allerede ledet 3-0. Jeg trivdes ved College Meadow, men det var etter hvert på tide å bryte opp for å sette kursen mot Ipswich. Jeg takket for meg og ønsket lykke til, før jeg spaserte langs banen bort mot jernbanestasjonen. Idet jeg dukket ut mellom vegetasjonen kunne jeg snu meg og ta en siste kikk på den flotte tribunen og anlegget der hjemmelagets reserver var på vei mot det som etter hvert skulle bli hele 6-0 over Hempnall-reservene.

 

Det var først med 17.25-toget at jeg kom meg av gårde, og turen til Ipswich tok rundt en time og ti minutter. Der hadde jeg igjen booket meg inn på Bridge Guest House, hvor jeg hadde betalt £29 for kost og losji. Med innsjekkingen raskt unnagjort, travet jeg snart opp igjen til The Station Hotel, der jeg unnet meg en lørdagsmiddag. Og jammen ble jeg ikke sittende med noen pints til klokka hadde passert elleve. Det hadde imidlertid vært en fin dag, til tross for at den hadde startet med forsovelse og en smule stress. Beccles Town hadde vært et trivelig bekjentskap, og et besøk for å få med seg den flotte tribunen der før det er for sent kan absolutt anbefales.

English ground # 288:
Beccles Town v North Walsham Town 2-2 (1-1)
Anglian Combination Division One
College Meadow, 28 August 2015
0-1 Paul Wheeler (10)
1-1 Harley Pluck (32)
1-2 Grant Johnson (64)
2-2 Jason Clarke (90+3)
Att: 73 (h/c)
Admission: £2
Programme: Included
Pin badge: n/a

 

Next game: 30.08.2015: Erith & Belvedere v Carshalton Athletic
Previous game: 28.08.2015: St. Ives Town v Norwich United

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg