Tirsdag 10.05.2022: Brighton & Hove Albion U23 v Worthing
Det var klart for turens siste kamp, og også sesongens siste for min del i Storbritannia, og den skulle finne sted nede ved sørkysten. Det betød at jeg måtte forflytte meg sørover fra Dewsbury, der jeg hadde overnattet, og etter å ha fått servert en full english breakfast sjekket jeg ut fra Wellington Tavern og kom meg med toget fra Dewsbury til Leeds. Neste etappe gikk til London Kings Cross, der jeg krysset over til London St. Pancras og kom meg toget videre sørover. Jeg ble med til East Croydon, der jeg hadde betalt £59,99 for overnatting ved stedets Travelodge-hotell. Det var litt tid til innsjekking, så jeg slo i hjel litt tid med et måltid ved Wetherspoons-puben The George før jeg gikk for å sjekke inn.
Denne dagen hadde voldt meg litt hodebry med tanke på kamputvalget, men siden dette var siste tog med gyldig togpass, og med en flyvning fra Gatwick morgenen etter, hadde jeg vært avhengig av en kamp som lot seg kombinere med en base i nærheten. En kamp jeg etter hvert merket meg var Sussex Senior Cup-finalen mellom Brighton & Hove Albion og Worthing på førstnevntes hjemmebane. Det dreide seg om vertenes U23-lag, og i utgangspunktet vil jeg jo gjerne se førstelaget når jeg besøker et nytt stadion, men samtidig bød dette på en mulighet til å gjeste Falmer Stadium uten å måtte se Premier League. Selv om jeg hadde betalt £12 for en billett på nettet, begynte jeg likevel etter hvert å vingle, og vurderte å i stedet dra til Fleet Town som skulle være vertskap for Southern Combination sin ligacupfinale mot Ashford Town (Mx), men endte til slutt opp med å holde meg til planen.
Turen til Falmer kunne gå via enten Brighton eller Lewes, og jeg valgte meg sistnevnte rute, for Lewes er en trivelig liten by, og da jeg i april 2014 så Lewes FC i aksjon på The Dripping Pan fikk jeg aldri surret meg inn i sentrum, så det var det på tide å bøte litt på. Etter å ha toget ned til Lewes, var jeg innom både The Lansdown Arms, The Royal Oak, og Rights of Man, før jeg krysset elven Ouse og besøkte John Harvey Tavern, som er pub til det lokale John Harvey bryggeriet. Alle var fine vannhull, og det var også The Volunteer som jeg var innom før turen gikk tilbake til stasjonen for å komme meg med toget videre til Falmer. Det er en liten landsby som ligger åtte kilometer nordøst for Brighton, og det er altså der Brighton & Hove Albion nå spiller sine hjemmekamper, og har gjort det siden åpningen i 2011.
Brighton & Hove Albion ble stiftet i 1901, og tok i 1920 plass i Football League sin nye tredjedivisjon. Våren 1979 sikret de seg opprykk til øverste nivå, og ble værende i fire sesongen. I nedrykkssesongen 1982/83 spilte de seg imidlertid frem til sin første (og hittil eneste) FA Cup-finale, og var nære på å slå Manchester United, men det endte 2-2 på Wembley, og Manchester-laget vant omkampen hele 4-0. Brighton forfalt senere i den grad at de i 1997 sto i fare for å ryke ut av ligaen, og de reddet til slutt plassen på målforskjell på bekostning av Hereford United, som de til alt overmål måtte i sesongens siste kamp og spilte uavgjort med etter en sen utligning. Klubben sto likevel i fare for å gå under, men et nytt styre reddet klubben, og klatringen tilbake startet med to strake opprykk i 2001 og 2002. I 2017 hadde de også sikret seg opprykk til Premier League og dermed en retur til øverste nivå (der de denne sesongen noterte seg for historisk bestenotering med en 9. plass).
Da det tidligere styret med Bill Archer og David Bellotti i 1997 solgte Goldstone Ground i håp om egen vinning, betød det starten på en 14 år lang nomadisk tilværelse for klubben. Klubben ble kastet ut, Goldstone Ground revet, og Archer og Bellotti ble de mest forhatte personene i Sussex, mens Brighton de to neste sesongene måtte spille sine hjemmekamper i Gillingham – over tolv mil unna. Senere spilte de på friidrettsarenaen Withdean Stadium, men det var optimisme å spore da byggingen av nye Falmer Stadium noe forsinket startet opp i 2006, for ikke å snakke om da det altså åpnet i 2011. Det har høstet en del ros, og selvsagt har klubben fått et moderne og funksjonelt sett flott stadion. Selv om jeg personlig ikke lot meg begeistre i like stor grad som visse andre, er det ingen som helst tvil om at det har vært positivt for klubben.
Jeg hadde kjøpt en billett til seksjonen med Worthing-fans, og foreløpig var det de som gjorde seg mest bemerket rundt Falmer Stadium da jeg slo i hjel litt tid ved å kikke innom klubbsjappa. Der fikk jeg raskt påminnelser om at jeg befant meg ved et PL-stadion, for her kunne man kjøpe tidligere programmer for £3,50, selv om flere av de (bl.a kvinne-kamper) opprinnelig hadde kostet £2. Etter at jeg hadde tatt meg innenfor på den eneste tribunen som hadde blitt åpnet i anledning kveldens kamp, virket det heller ikke som om de hadde klart å trylle frem noe program til kveldens kamp, og selv om flere etterlyste dette, kom det ingen forklaring. I matutsalget sto faktisk kampprogram på den digitale menyen, men de visste heller ikke var de var. Det ble nå snakket om en forsinkelse, men lenge etterpå kom en nokså utrolig forklaring…eller unnskyldning. Det ble hevdet at programmene faktisk hadde blitt levert til feil adresse og endt opp i Dagenham, av alle steder!!
Mens jeg følte litt på at jeg nok kanskje hadde valgt litt feil denne dagen, var det i hvert fall gledelig å se at gjestene fra Worthing tok ledelsen i det 24. minutt, og det skjedde ved at Ollie Pearce satt inn et straffespark, til stor jubel fra en forholdsvis stor delegasjon bortefans. Dessverre skulle det ikke vare, for sju minutter senere utlignet Lorent Tolaj, og samme mann sørget for 2-1 i det 40. minutt. Det var også stillingen halvveis, og det virket avgjort da Cam Peupion økte til 3-1 i det 58. minutt. Da Andrew Moran fem minutter senere sørget for 4-1 var det i hvert fall ingen tvil, og Joel Colbran kunne kun pynte på resultatet med en redusering litt senere. Brighton & Hove Albion vant grevskapscupen, men jeg hadde ingen voldsom interesse av å bli igjen å se de heve pokalen, så jeg gikk raskt de få meterne til Falmer stasjon for å toge tilbake til East Croydon via et bytte ved Haywards Heath. Jeg rakk innom både Green Dragon og The Ship før stengetid, og gikk deretter tilbake til hotellet. Morgenen etter var det klart for returen til Norge.
English ground # 540:
Brighton & Hove Albion U23 v Worthing 4-2 (2-1)
Sussex Senior Cup final
Falmer Stadium, 10 May 2022
0-1 Ollie Pearce (pen, 24)
1-1 Lorent Tolaj (31)
2-1 Lorent Tolaj (40)
3-1 Cam Peupion (58)
4-1 Andrew Moran (63)
4-2 Joel Colbran (82)
Att: 3 086
Admission: £12
Programme: None (despite saying so, claiming a ‘delay’, then a ‘wrong delivery address’…in Dagenham’!!)
Next game: 13.05.2022: Selbak v Idd
Next UK game: 09.08.2022: Mangotsfield United v Cadbury Heath
Previous game: 09.05.2022: Littletown v Wortley
This trip on a map