Tirsdag 09.08.2022: Mangotsfield United v Cadbury Heath
Så var det duket for en ny tur over til Storbritannia, og etter at jeg opprinnelig hadde vurdert å bli tre uker, hadde jeg etter mye planlegging nå besluttet å korte ned turen med hjemreise 18. august grunnet togstreiken som var varslet å bringe det totale kaos i perioden 18/8-21/8. Da var det like greit å komme seg hjem igjen for heller å ta en langhelg i slutten av måneden. Taxi var bestilt til klokka to for å frakte meg inn til Fredrikstad bussterminal, der flybussen mot Gardermoen skulle ha avgang klokka 02.30. Jeg duppet av litt på veien opp til flyplassen, der vi ankom litt før tiden, og sovnet vel etter hvert igjen før vi hadde tatt av og satt kursen mot London Gatwick, der vi igjen landet noe før tiden.
Planen for turens første dag hadde lenge vært å besøke Barnstaple Town nede i det nordlige Devon, der de skulle spille ligakamp i Western League mot Buckland Athletic, men heldigvis hadde jeg aldri kommet så langt som å booke overnatting, for på lørdagen hadde Barnstaple-klubben nemlig spilt uavgjort i FA Cupen mot Mousehole, og måtte nå i stedet benytte tirsdagen til å spille omkamp på bortebane langt der nede i det nederste Cornwall. Da jeg kikket meg om etter nye alternativer, var det nettopp en omkamp i FA Cupen som pirret min nysgjerrighet. Siden jeg selv skulle ned til Cornwall på onsdagen, var det selvsagt mest praktisk med en kamp i sørvest, og i den kategorien må man si at omkampen og lokaloppgjøret mellom Mangotsfield United og Cadbury Heath befant seg.
Overnatting ble derfor booket i Bristol, slik at det var det som nå var destinasjonen. Jeg bestemte meg for å ta en av togene mot Reading og bytte der snarere enn å måtte reise via London, men 09.02-avgangen var innstilt, så jeg unnet meg en ekstra røykepause og hoppet i stedet på 09.29-toget. Jeg hadde ikke dårlig tid, så ved ankomst Reading valgte jeg å slå meg ned litt på The Three Guineas med turens første pint mens jeg lot første tog videre vestover gå uten meg og heller kom meg med 11.27-avgangen videre. Jeg tok igjen sjansen på å blunde litt, og våknet idet vi rullet inn på Bristol Temple Meads. Det viste seg at Redcliffe Bridge var stengt for vedlikehold, slik at både kjørende og gående hadde en omvei, inkludert undertegnede som i heten slet seg frem til ‘cider-båten’ The Apple som er et etablissement jeg alltid prøver å stikke innom når jeg er i Bristol. Der fikk jeg litt herlig nektar før jeg gikk for å sjekke inn.
Harbourside Hostel høres ikke nevneverdig glamorøst ut, og det er det heller ikke, men overnatting i Bristol var dyrt nå, og jeg slo til da jeg fikk et enkeltrom for £40. Etter å i tillegg ha betalt £20 i depositum som jeg ville få igjen morgenen etter dersom jeg ikke hadde vandalisert rommet, fikk jeg installert meg, men var raskt på farten igjen kun noen minutter senere. Nå skulle jeg ha en av bussene opp mot Staple Hill-området nordvest i byen, men bussen jeg hadde blinket meg ut kom tydeligvis aldri, så det ble å vente et kvarter ekstra på neste avgang som jeg betalte £2,20 for å få bli med. I Staple Hill gikk jeg av og oppsøkte Wetherspoons-puben The Staple Hill Oak for å få meg en middag. Med en porsjon Beef Madras i skrotten kunne jeg deretter starte en liten pub-til-pub-runde i området.
Jeg forflyttet meg videre til The Portcullis, og deretter videre til et vannhull jeg hadde sett litt frem til å besøke; nemlig mikropuben The Wooden Walls. Et par steinkast unna lå puben King William IV, som ble neste stopp da jeg besluttet å følge planen om å gå til fots den resterende biten til Mangotsfield Uniteds hjemmebane Cossham Street. Det tok meg rundt tjue minutters tid, og jeg ankom med ganske nøyaktig en time til kampstart. Jeg betalte meg inn med £8 og punget ut ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram som var en 32 siders blekke som var av flott utseende og fikk en tommel opp. Neste stopp var klubbhusets bar, der jeg slo meg ned og bladde i programmet mens jeg nippet til en pint Thatchers Gold. Etter hvert oppsøkte jeg også klubbsjappa for å romstere litt i noen esker med gamle programmer.
Mangotsfield United ble stiftet i 1951, men må kanskje ses på som en etterfølger av klubben(e) som tidligere spilte under navnet Mangotsfield FC. Den første av disse så dagens lys i 1888 og var fire år senere med å stifte den opprinnelige Bristol & District League, som er identisk med dagens Western League (etter navnebyttet i 1895). Denne klubben la ned driften i 1898, og det ble senere gjort en rekke forsøk på å blåse liv i klubbnavnet, men det varte aldri særlig lenge. Da den siste utgaven la ned sitt reservelag i 1951, og spillerne dermed sto uten klubb, stiftet disse dagens Mangotsfield United. De tok plass i (den nåværende) Bristol & District League, men de sikret seg der fem strake opprykk og tok snart steget opp i Bristol Premier Combination. Den vant de i 1968/69, og fikk tre år senere ta plass i Western League.
Der skulle de bli fast innslag en god stund, og våren 1991 vant Mangotsfield United ligatittelen i Western League. I 1995/96-sesongen spilte de seg frem til semifinalene i FA Vase, men måtte der gi tapt for Clitheroe. Etter en andreplass i ligaen våren 2000, rykket Mangotsfield omsider opp i Southern League, og fem år senere vant de Division One West-tittelen og sikret opprykk til ligaens Premier Division. Der ble en 9. plass i 2007 deres bestenotering i ligaen før de rykket ned igjen to år senere. De har deretter spilt i Southern League Division One frem til de endte forrige sesong på nest sisteplass og rykket ned sammen med nettopp Barnstaple Town. Der man skulle tro at Mangotsfield United ble plassert tilbake i Western League, har det nå imidlertid skjedd ting, for den har blitt presset sørvestover, mens Hellenic League har blitt presset vestover, og det er i sistnevnte at Mangotsfield nå har blitt plassert.
Mangotsfield var en landsby som nå fremstår mer som en forstad til Bristol etter hvert som sistnevnte har vokst utover. Selv om det kanskje kan virke slik, er man her ikke innenfor Bristol-grensene, men faktisk i det sørvestlige hjørnet av Gloucestershire. Mangotsfield hadde tidligere også jernbanestasjon, men den ble nedlagt i 1966. Det var imidlertid allerede i 1922 at den velstående Cave-familien donerte et landområde til landsbyen, og det har siden den gang vært hjemsted for stedets fotballklubber – først forgjengerne, og deretter dagens Mangotsfield United, men det har åpenbart skjedd ting på Cossham Street siden den gang. Anlegget har seksjoner med overbygg på alle fire sider, og hovedtribunen midt på den ene langsiden byr på sitteplasser. I det hele tatt et fint sted å se fotball.
Mangotsfield United hadde fått en tøff start på tilværelsen i Hellenic League Premier Division etter nedrykket, med tap borte mot Royal Wootton Bassett Town i første ligakamp, og karen i klubbsjappa advarte mot å tro at man skal spasere seg til umiddelbart opprykk tilbake til Southern League slik noen tydeligvis tror, for det blir en tøff divisjon med mange om beinet. Han håpet imidlertid at så vil skje fortest mulig. Kveldens kamp dreide seg imidlertid om FA Cupen og den såkalte Extra Preliminary Round, som er der det hele begynner, og var for øvrig også et realt lokaloppgjør. Mangotsfield United hadde to ganger tatt ledelsen i lørdagens kamp borte mot Cadbury Heath fra Western League Premier Division, men det endte 2-2 slik at de nå altså måtte ut i omkamp.
Det var gjestene fra noen få kilometer lenger sør som fikk den beste starten da Tom Withers sendte de i føringen med et frispark i kampens femte minutt. Det virket som om bortelaget klarte å frustrere sine verter, men etter en halvtimes tid fikk The Mangos omsider uttelling da Joe Beardwell fant en åpning ved nærmeste stolpe og utlignet til 1-1. Det så ut til å stå seg til pause, men i det 43. minutt var igjen Cadbury Heath i føringen. Scoringen kom fra en corner, og jeg undret meg litt over hvorfor ikke keeperen beveget seg i et forsøk på å redde, men det virket som en retningsendring som muligens satt ham ut av spill. Uansett ble Callum Whooley kreditert, og 1-2 sto deg til sidebytte.
Etter at jeg hadde fått både nye forfriskninger i baren og en matbit fra matutsalget, gikk Cadbury Heath opp i en tomålsledelse i det 52. minutt, og igjen så det for meg ut som en retningsendring foran mål, men George Boon ble uansett kreditert. Det så mørkt ut for hjemmelaget, og etter hvert sin klokka tikket mot full tid, minsket naturlig nok også sjansen for at vi skulle få ekstraomganger. I det 83. minutt fant imidlertid Will Hailson nettmaskene og sørget for ny spenning med 2-3. Nå ville det bli noen interessante sluttminutter! Mangotsfield United presset på for en utligning, men på overtid var det i stedet Josh Haynes som kontret inn 2-4 og gjenopprettet gjestenes tomålsledelse. Om det hele ikke da var avgjort, var det i hvert fall det da samme mann rakk å putte på ytterligere et mål før dommeren blåste av med 2-5 som sluttresultat foran 198 tilskuere.
Cadbury Heath var videre og skulle nå møte Didcot Town borte i neste runde, mens Mangotsfield United fikk konsentrere seg om andre ting. Det hadde uansett vært en trivelig aften ved Cossham Street da jeg takket for meg og trasket i vei mot en bussholdeplass som skulle ligge 20 minutters gange unna. Jeg fant til slutt frem dit, men det varte og rakk uten at bussen som skulle ha avgang klokka 22.02 var å se. Der jeg sto og blomstret i det som tydeligvis var Speedwell-traktene, begynte jeg å ane uråd og vurderte å ringe en taxi. En nabo som var ute med søpla hadde tydeligvis ingen voldsom kjennskap til bussene i området, men kom snart ut igjen og hadde fått sin kone til å sjekke at det skulle komme en klokka 23.02. Det var dermed en lang ventetid, men den kom til slutt noe forsinket, og uten at sjåføren kunne svare på hva som hadde skjedd med bussen en time tidligere. Etter bussturen tilbake var det ingen pub-tid, så jeg gikk umiddelbart for å finne senga.
English ground # 541:
Mangotsfield United v Cadbury Heath 2-5 (1-2)
FA Cup Extra Preliminary Round, replay
Cossham Street, 9 August 2022
0-1 Tom Withers (5)
1-1 Joe Beardwell (30)
1-2 Callum Whooley (43)
1-3 George Boon (52)
2-3 Will Hailston (83)
2-4 Josh Haynes (90+2)
2-5 Josh Haynes (90+5)
Att: 198 (h/c)
Admission: £8
Programme: £2
Next game: 10.08.2022: Penzance v Mullion
Previous game: 06.08.2022: Hafslund/VIL v Torp
Previous UK game: 10.05.2022: Brighton & Hove Albion U23 v Worthing
This trip on a map
