Onsdag 10.08.2022: Penzance v Mullion
Selv om jeg våknet i Bristol, hadde jeg likevel en lang reise foran meg når jeg nå skulle forflytte meg videre sørvestover ned til Penzance; så langt sør og vest man kommer på det engelske tognettet. Etter å ha fått tilbake depositumet og sjekket ut fra Harbourside Hostel var det bare å tusle mot Bristol Temple Meads for å komme seg med 09.45-toget, men med Redcliffe Bridge stengt var det fortsatt en betydelig omvei å gå på en dag som vitnet om at hetebølgen ville fortsette. Jeg kom meg frem og med det nevnte toget som hadde Plymouth som endestasjon, og med fem vogner snarere enn de planlagte sju var det fullstendig stappfullt av ikke minst feststemte, unge mennesker som skulle på Broadmasters-festivalen i Newquay. Folk sto som sild i tønne gjennom hele midtgangen i samtlige vogner, slik at masse folk på hver stasjon måtte gå av for å slippe av avstigende passasjerer for deretter å gå på igjen.
Etter et togbytte i Plymouth, var det noe mer komfortabelt på 12.19-avgangen derfra mot Penzance, siden hordene av festivalgåere skulle med et annet tog videre. Vi krysset snart elven Tamar og grensen til Cornwall, og klokka 14.12 ankom vi omsider Penzance i henhold til ruteplanen. Vi befinner oss her nede i helt sørvestlige Cornwall, der Penzance ligger i le i bukta Mount’s Bay, med utsikt over til den kjente tidevannsøya St. Michael’s Mount. Ved folketellingen i 2011 hadde Penzance 21 200 innbyggere, og dette inkluderer også fiskerlandsbyen Newlyn som den har vokst sammen med, samt et par landsbyer rett i utkanten. Newlyn skal for øvrig være Englands største fiskerhavn, selv om denne industrien ikke er som den en gang var. Det samme gjelder gruvedriften og jordbruket, og Penzance har i nyere tid slitt med stigende arbeidsledighet.
Det var tydelig at turistnæringen i hvert fall hadde gode dager nå i høysesongen, for det krydde av tilreisende, og det hadde vært temmelig vrient å finne overnatting. På en booking-side fikk jeg beskjed om at Penzance var 98% fullbooket, og det eneste jeg fant under £150 var et rom ved Penzance Cottages, som i det minste lå rett ved togstasjonen. Først var det imidlertid på sin plass å unne seg en pint Rattler på puben One And All, for jeg kan jo nesten ikke befinne meg i Cornwall uten å leske strupen med denne herligheten. Da jeg gikk for å sjekke inn, var den helt anonyme døra låst og ingen svarte. Jeg måtte derfor ringe, og fikk til svar at en kode til døra skulle vært sendt meg på email. Det stemte ikke, så jeg måtte ringe på nytt og få koden tilsendt på nytt. Da det fortsatt var plunder med døra, ble det en tredje telefonsamtale før det til slutt ordnet seg og jeg kunne installere meg på rommet.
Det var ikke noe å henge på rommet etter, så det var bare å komme seg ut igjen for å forlyste seg litt i Penzance før kveldens kamp. Jeg oppsøkte først Wetherspoons-puben The Tremenheere for et raskt måltid, og deretter ble neste stopp The Admiral Benbow der j2o igjen ble byttet ut med en Rattler. Samme bestilling ble det på The Dock Inn, mens jeg på The Dolphin Tavern måtte prøve Rattler sin nye strawberry & lime variant før jeg tok beina fatt og trasket mot kveldens kamparena Penlee Park, der jeg ankom med rett i overkant av en time til avspark i kampen mellom Penzance og Mullion.
Det er flere herlige anlegg i Cornwall, og Penlee Park har stått på min ønskeliste en stund. Det er jo strengt tatt ikke blant de enkleste destinasjonene å besøke i fotball-England, den geografiske beliggenheten tatt i betraktning, men nå var jeg omsider her veldig klar for å se kamp. Klubbhusets bar ligger på utsiden, men karen i inngangspartiet lovet å huske meg da jeg betalte de £5 som ble avkrevd i inngangspenger, og for ytterligere £1,50 fikk jeg med meg et eksemplar av kveldens kampprogram. Det var en 20 siders affære som inneholdt det man forventet av et kampprogram, og fornøyd satt jeg meg ned og bladde i det med et forfriskende glass fra baren. Der i klubbhuset kunne man også beskue bilder og memorabilia fra kamper mot klubber som Liverpool og Celtic i forbindelse med klubbens hundreårsjubileum.
Penzance AFC ble stiftet i 1888, og var året etter også med å stifte Cornwall County Football Association. I 1892/93-sesongen vant de den første utgaven av Cornwall Senior Cup, som de etter hvert har vunnet ti ganger. Seks av disse titlene kom imidlertid før første verdenskrig, og den siste kom nå såpass langt tilbake som i 1981. Penzance var i 1951 med å stifte South Western League, som de vant to ganger på rad i midten av 1950-årene og deretter en gang i 1975. De ble værende i South Western League helt frem til 2007, da denne ligaen slo seg sammen med Devon County League og stiftet dagens South West Peninsula League. Penzance hadde avsluttet den foregående sesongen på nedre halvdel, og ble derfor plassert i den nye ligaens Division One West.
Våren 2009 vant de denne avdelingen og rykket opp i ligaens Premier Division, og sjuendeplassen sesongen etter er fortsatt deres beste plassering i denne ligaen. I 2013 rykket de ned igjen til Division One West, og har siden gjerne vært å finne på nedre halvdel der. I forkant av 2019/20-sesongen ble det gjort endringer i South West Peninsula League, og systemet med en Premier Division og to Division One-avdelinger ble erstattet av to likestilte Premier Division-avdelinger; West og East. Penzance er naturlig nok å finne å den vestlige avdelingen, der de denne kvelden skulle måle krefter mot et nyopprykket lag i form av Mullion som har kommet opp fra St. Piran League.
Det var på tide å tømme glasset og ta seg innenfor portene på det flotte inngangspartiet for å ta en nærmere kikk på Penlee Park før avspark. Dette har vært klubbens hjemmebane siden den i 1952 ble åpnet med pomp og prakt av selveste Sir Stanley Rous – en tidligere toppdommer og daværende FA-sekretær, og ikke minst senere FIFA-president. Jobben med å gjøre Penlee Park til en fotballbane ble i sin tid gjort på dugnadsarbeid av frivillige, og de hadde ingen lett jobb med å fjerne tonnevis av jord for hånd. Enklere ble det ikke av at de en rekke ganger møtte opp bare for å registrere at dårlig vær hadde skylt bort og ruinert gårsdagens innsats, men det sto altså omsider ferdig i tide til starten på 1952/53-sesongen.
Senere forfalt anlegget, samtidig som det til stadighet ble gjenstand for vandalisme, men både inngangspartiet og den flotte hovedtribunen på den ene langsiden ble i 1990-årene restaurert til sin fordums glans. Denne nevnte tribunen har benkerader som sies å gi sitteplass til 550 tilskuere, og er anleggets eneste tribune. Rundt resten av banen står man rett på gresset, men det er ingen tvil om at Penlee Park er et koselig sted å se fotball, akkurat som at Cornwall er en herlig del av Storbritannia og verden. Dette var Penzance sin første hjemmekamp for sesongen, etter at de hadde åpnet med tap borte mot St. Blazey. Nyopprykkede Mullion var med en andreplass beste plasserte søker fra St. Piran League West forrige sesong, og hadde i helgen startet sin tilværelse i SWPL med en solid hjemmeseier over Camelford.
Det var Penzance som startet best, men avslutningen fra Darryl Richards ble blokkert, mens en skudd fra Kevin Lawrence ble reddet av Mullion-keeper Richard Williams som har en lang fartstid i nettopp Penzance (og en far som visstnok er æresmedlem i Penzance). I stedet var det gjestene som tok ledelsen i det 18. minutt, og de fikk en aldri så liten hjelpende hånd i form av en svak pasning Penzance-forsvaret. George Molcher stjal ballen og sentret til Philip Cattran som avsluttet i mål til 0-1. Molcher hadde like etter en stor sjanse til å doble ledelsen, men den ble misbrukt. Det var snarere mer sannsynlig med en utligning for hjemmelaget, men det ville seg ikke helt for The Magpies. Kam Collins skjøt over fra god posisjon, og Mullion-keeperen reddet deretter flott fra både Darryl Richards og Kevin Lawrence, slik at det sto 0-1 halvveis.
Om ikke Penzance fikk helt uttelling som fortjent før pause, gjorde de det i hvert fall raskt etter sidebyttet. Allerede i omgangens andre minutt var vi like langt, og igjen var det svikt i forsvaret som gjorde at Darryl Richards snappet opp et svakt tilbake spill og utlignet til 1-1. Da hadde allerede Kyeron Snowdon vært frempå og tvunget frem en god redning fra Mullion-keeperen, og da vi nærmet oss halvspilt omgang var Snowdon der igjen og fikk denne gang ballen i nettet, men dommeren annullerte for en hands. I stedet var det Mullion som igjen tok ledelsen i det 72. minutt, da en rask kontring endte med at Harry Roberts satt inn 1-2.
Penzance-keeper Michael Flores måtte i aksjon for å hindre Cattran et andre mål like etter, men sistnevnte lot seg ikke stoppe av det, og i det 79. minutt økte han likevel til 1-3 ved å heade inn på bakre stolpe. Nå ble det imidlertid drama, for vi rakk ikke å ta avspark igjen før flomlysene på den ene langsiden slukket. Etter å ha ventet anslagsvis rundt 10 minutter, virket det som om dommeren blåste av og signaliserte en avbrutt kamp, men sekunder senere kom faktisk lysene plutselig på igjen, så etter en rask rådslagning med de involverte parter, kunne vi likevel fortsette og fullføre kampen. Mullion hadde uansett ingen problem med å holde unna de siste minuttene og ri i land sin andre seier av to mulige. For min del ble det en tur innom The White Lion på vei tilbake til min base etter en fin dag i Penzance.
English ground # 542:
Penzance v Mullion 1-3 (0-1)
South West Peninsula League Premier Division West
Penlee Park, 10 August 2022
0-1 Philip Cattran (18)
1-1 Darryl Richards (47)
1-2 Harry Roberts (72)
1-3 Philip Cattran (79)
Att: 126
Admission: £5
Programme: £1,50
Next game: 11.08.2022: Radstock Town v Hallen
Previous game: 09.08.2022: Mangotsfield United v Cadbury Heath
This trip on a map
