Torsdag 11.08.2022: Radstock Town v Hallen
Det er ofte slik at man gjerne skulle vært litt lenger i Cornwall, men det var uansett på tide å si farvel til Penzance og sette kursen mot neste destinasjon og kamp. Frokost ble kjøpt inn fra en vogn utenfor Penzance stasjon, og jeg tok deretter plass på 09.25-toget som skulle hele veien opp til Edinburgh. Så langt skulle heldigvis ikke jeg denne dagen, selv om jeg når sant skal sies hadde vurdert Newcastle University v Bedlington Terriers oppe i Northern League. Det ble ikke spesielt aktuelt når jeg etter hvert valgte å tilbringe onsdagen helt nede i Penzance, men til tross for at torsdag ofte er en svært kronglete dag, kom det heldigvis også ytterligere et aktuelt alternativ denne kvelden, i form av Radstock Town v Hallen, så det var mot Radstock at jeg nå satt kursen.
Det betinget en retur med tog til Bristol, der jeg hadde reist fra en døgn tidligere. Toget ble noe forsinket på veien, slik at jeg akkurat ikke rakk 13.46-toget jeg hadde planlagt å bytte til på Bristol Temple Meads, men heldigvis er det hyppige avganger mellom den stasjonen og Bath Spa, så jeg kom meg i stedet med 14.00-toget. Etter den korte etappen til Bath, kunne jeg spasere de få meterne fra jernbanestasjonen til busstasjonen og finne riktig avgangssted for buss 173 med avgang klokka 14.25. Jeg skulle altså være med så langt som til Radstock, og betalte sjåføren £4,50 for å bli fraktet dit ned. Etter å ha passert Radstock Hotel, som skulle være min base til dagen etter, gikk jeg av på neste holdeplass ved byens torg og tuslet tilbake mot nevnte etablissement der jeg var på plass ikke lenge før klokka slo tre.
Jeg hadde betalt £57 for overnatting ved Radstock Hotel, som også fungerer som pub, og ble tatt imot av en svært trivelig landlord som tok en pause fra passiaren med noen stamkunder for å sjekke meg inn. Radstock er en liten by i det nordlige Somerset, og her bodde det folk allerede i jernalderen. Stedets betydning økte etter konstruksjonen av romerveien Fosse Way som gikk mellom Isca Dumnoniorum (Exeter) og Lindum Colonia (Lincoln) og passerte gjennom dagens Radstock. Det var dog først og fremst etter at man oppdaget kull i området i 1763 at byen vokste i takt med at det ble åpnet et stort antall gruver utover 1800-tallet. De siste gruvene i området stengte imidlertid i 1973, og på det tidspunktet hadde også jernbanen sluttet å betjene byens stasjon som ble nedlagt for persontrafikk i 1966.
Også pubene i Radstock har det tydeligvis gått hardt ut over, for den eneste andre puben jeg hadde klart å spore opp i byen viste seg å kun holde åpent fredag, lørdag og søndag. Min vert mente da også at flere hadde stengt ned de siste årene, og at de siste andre gjenværende virker å fått nådestøtet under Covid. Det var riktignok en Working Mans Club i nærheten, men jeg ble fortalt at den var kun for medlemmer. Det gjorde meg imidlertid ingen verdens ting å ta hele oppladningen ved Radstock Hotel, for både vertskap og stamkundene var trivelige. Han beklaget at det ikke var noen matservering for tiden, men anbefalte en ‘chippy‘ rett borte i veien og sa jeg gjerne måtte ta med maten tilbake og spise den der.
Rett over veien lå Radstock Museum som blant annet skal fortelle historien om områdets omfattende kullgruvedrift, og jeg følte litt for et besøk der, men en kikk på klokka viste at det visstnok kun var en halvtimes tid til de stengte for dagen. Jeg fulgte derfor vertens anbefaling og hentet meg noe mat fra gatekjøkken rett rundt hjørnet (og unngikk et annet gatekjøkken vegg-i-vegg med puben som jeg ble frarådet å kjøpe fra). Maten var da også god den, og med flere påfyll med Thatchers Haze ble jeg værende på Radstock Hotel frem til det var på tide å spasere mot Southfields Recreation Ground og kveldens kamp.
Jeg hadde også fått med meg at det nylig hadde vært en tragisk hendelse i Radstock, der en 16 år gammel gutt ble stukket til døde i sentrum over det som visstnok var en krangel over £20. Slikt gjør inntrykk i en liten by med drøyt 5 600 innbyggere, og verten kunne bekrefte dette, og fortelle mer om den totalt meningsløse episoden halvannen ukes tid senere. Ikke helt overraskende kjente han også til flere av de involverte, og på vei mot kveldens kamparena kunne jeg også se blomsterhavet på det jeg forsto var åstedet, et steinkast fra der jeg tidligere hadde gått av bussen. Det var 10-15 minutters gange i en del oppoverbakke før jeg kom frem og med en drøy time til avspark kunne betale meg inn med £5.
For £1 fikk man også med seg et kampprogram, og jeg så raskt at det ikke var uten grunn at Radstock Town sitt program forrige sesong ble kåret til ‘Programme of the Year‘ i Western League Division One. Et flott 40 siders program spekket med info, og som fikk en meget solid tommel opp. Før jeg i det hele tatt rakk å kikke i det, dro jeg imidlertid kjensel på en kjent skikkelse foran meg, og det viste seg ganske riktig å være groundhopper Paul White. Han hadde for så vidt meldt sin ankomst, så spesielt overraskende var det ikke å se ham. Han hadde jo selvsagt også forsikret seg om at det ville være et kampprogram, da han er en av de som av prinsipp nekter å dra på kamp om det ikke produseres et fysisk program.
Radstock Town antas å være en av de eldste klubbene i Somerset, og selv om stiftelsesåret til dagens klubb er 1895, har man også funnet bevis for en Radstock-klubb som var i aksjon så tidlig som i 1860-årene. Dagens klubb ble stiftet som Radstock FC, og tok under det navnet plass i Western League i 1897. De trakk seg etter én sesong, og da de returnerte i 1904 hadde tatt Town-suffikset. I første halvdel av 1920-årene hadde de en god periode med plasseringer i toppen, og andreplassen i Western League fra 1924 er fortsatt deres beste ligaplassering. I 1960 forlot de sammen med flere andre Somerset-klubber den ligaen, og for Radstock Town sin del gikk turen faktisk til Wiltshire League, der de to ganger vant ligaen før de i 1970 søkte seg over til Somerset County League.
Også den ble vunnet to ganger før klubben i 1979 returnerte til Western League, der de tok plass i det som nå het Division One. Opprykk til Premier Division kom i 1986, men de rykket ned igjen i 1991, og tre år senere rykket de også ned igjen til Somerset County League. Ytterligere et år frem i tid rykket de også ned fra den ligaens toppdivisjon, men returnerte to år senere, og i 2004 var de også tilbake i Western League. Våren 2005 sikret de seg opprykk til toppdivisjonen på første forsøk, og ble værende der frem til 2014, da de rykket ned igjen til Western League Division One, der de fortsatt befinner seg.
På veien inn hadde jeg passert bak det ene målet og fikk tatt en kikk utover Southfields Recreation Ground, som har vært klubbens hjemmebane siden 1927. Den domineres av hovedtribunen midt på den ene langsiden, og ved siden av er klubbhuset som også har et overbygg. Rundt resten av anlegget står man under åpen himmel. Her kan man også få fin utsikt mot kalkstensåsene Mendip Hills. Inne i klubbhusets bar slo jeg meg ned med en pint og fikk bladd litt i programmet innimellom passiaren med Paul og et par andre groundhoppere. Radstock Town hadde allerede spilt fire ligakamper, og sto med to uavgjorte hjemme og to bortetap. Gjestende Hallen fra den nordlige Bristol-utkanten sto med 1-1-1 og fire poeng fra sine tre kamper hittil.
Allerede tidlig fikk vi en stopp i spillet da bortekeeperen måtte ha behandling, og etter et kvarters tid ble vertene tvunget til et bytte grunnet en skade. Det var Hallen som i det 27. minutt tok ledelsen da en corner ble headet i mål av Martin Stowell på bakerste stolpe. Noen minutter senere måtte hjemmekeeperen i aksjon for å stoppe en rakett av et skudd, og også returen fikk han ryddet opp i. Han hadde dog også en dose flaks da Hallen litt senere var enda nærmere. Først en glimrende redning da Hallen lurte offside-fella, men han hadde vært sjanseløs på returen som smalt i tverrliggeren. På overtid fikk Radstock sin største sjanse hittil, men det glimrende innlegget ble ikke omsatt i scoring, og det sto 0-1 halvveis.
I de første åtte-ni minuttene av andre omgang skapte hjemmelaget mer enn de gjorde hele første omgang, og Hallen-keeperen måtte blant annet varte opp med en benparade. Likevel var det Hallen som scoret igjen og doblet ledelsen etter en drøy times spill. Det skjedde fra straffemerket etter det som fra min posisjon så ut som en filming. Jeg sto garantert ikke bedre plassert enn dommeren, men billig så det i hvert fall ut, men Adnan Hiroli gjorde uansett ingen feil da han økte til 0-2. Drøyt ti minutter senere fikk The Miners sin redusering etter godt forarbeid av Nelson Ero, men det var Sam Hedges som var uheldig og satt ballen i eget mål. Nærmere kom aldri Radstock Town, og det endte 1-2, men 153 tilskuere var i hvert fall langt mer enn de hadde hatt hittil denne sesongen, så kanskje var det et ørlite plaster på såret. Selv takket jeg for meg, tok farvel med Paul (som jeg ville se igjen noen dager senere) og tuslet tilbake til Radstock Hotel hvor jeg ble servert frem til stengetid.
English ground # 543:
Radstock Town v Hallen 1-2 (0-1)
Western League Division One
Southfields Recreation Ground, 11 August 2022
0-1 Martin Stowell (27)
0-2 Adnan Hiroli (62)
1-2 Sam Hedges (og, 73)
Att: 153
Admission: £5
Programme: £1
Next game: 12.08.2022: Airbus UK Broughton v Aberystwyth Town
Previous game: 10.08.2022: Penzance v Mullion
This trip on a map
