Mandag 09.05.2022: Littletown v Wortley
Det var på tide å forlate Glasgow og Skottland for siste gang denne sesongen, så det var bare å sjekke ut fra Travelodge-hotellet på Paisley Road og slepe med seg bagasjen ned til subway-stasjonen Shields Road for å la undergrunnen frakte meg til Buchanan Street. Rett ved ligger stasjonen Glasgow Queen Street, og jeg kom meg med 08.45-toget til Edinburgh, der jeg rakk å kjøpe inn litt frokost før ferden gikk videre med 10.00-toget sørover mot London. Jeg ble med så langt som til York, der neste togbytte skulle unnagjøres. Dewsbury var foreløpig destinasjon, men siden jeg hadde god tid lot jeg første tog gå uten meg, og unnet meg i stedet en pitstop ved både Duke of York og York Tap – begge puber tilknyttet York stasjon.
Jeg kom meg etter hvert med 13.20-toget, og det brukte 35 minutter til Dewsbury, som jeg hadde valgt meg som base i anledning kveldens kamp. Dette er på ingen måte noen by jeg ville anbefalt som et feriemål, men jeg har også ved et par anledninger tidligere hatt byen som base, og igjen passet det nokså bra i forhold til mine plaser. Jeg oppsøkte Wellington Tavern, som er en pub med rom til leie i etasjen over, og der hadde jeg betalt £35 for kost og losji. Vertinnen dro faktisk kjensel på meg, og jeg kunne bekrefte at jeg ganske riktig hadde overnattet der også to ganger tidligere. Jeg ble raskt vist til rommet, og returnerte deretter til puben i første etasje for å ta en pint for høflighets skyld før jeg beveget meg videre.
Det beste må Dewsbury må være puben West Riding Refreshment Rooms som ligger tilknyttet byens jernbanestasjon, og dette er et herlig vannhull, så jeg gikk tilbake dit og ladet opp litt med blant annet en herlig hjemmelaget pai og godt drikke der før jeg etter hvert satt kursen nordvestover mot Heckmondwike, hvor kampen skulle spilles. Den etappen gikk med buss, og etter å ha funnet bussholdeplassen et lite stykke nede i veien, på Halifax Road, kunne jeg betale bussjåføren £2,70 for å la meg frakte et kvarters tid opp til Heckmondwike, der jeg steg av ved byens torg med nok av tid til å utforske byens sentrum og dens puber før kveldens kamp mellom Littletown og Wortley i Yorkshire Amateur League.
Heckmondwike ligger i grevskapet West Yorkshire, omtrent 14 kilometer sørvest for Leeds. Vi befinner oss i et område mellom Dewsbury og Bradford, der flere byer og landsbyer ligger tett i tett og utgjør en nokså sammenhengende bebyggelse. I likhet med mange andre steder i denne regionen, sto tekstilindustrien også sentralt her i Heckmondwike, som i dag har rundt 17 000 innbyggere. Dette føles som en del av det ‘ekte’ Yorkshire, og min første stopp ble puben The Wike Horse. Rett over veien lå Red Lion Inn, som ble neste stopp, før jeg deretter fikk både en pint Old Rosie og litt pork scratchings ved Westgate 23. Siste oppladning ble foretatt ved Heckmondwike Tavern, som viste seg å være den tøffeste og mest slitne puben jeg har frekventert på lange tider.
Det er få om noen klubber jeg har planlagt å besøke flere ganger uten å komme meg dit enn hva tilfellet er med Littletown. Flere ganger har jeg plottet inn besøk der i mine turplaner, men gang på gang har det kommet ting i veien. Stort sett har det dreid seg om omberamminger, eller ved minst ett tilfelle en kamp som de allerede en dag eller to i forveien visste ville bli avlyst grunnet en søkkvåt gressmatte og som de informerte meg om. Da det i april 2017 så ut til at jeg endelig skulle komme meg til Beck Lane for å se Littletown, ble jeg sannelig offer for et komplett togkaos som gjorde at det også denne gang måtte utgå da jeg underveis ble så forsinket at jeg måtte ty til en av reserveløsningene og heller gjeste Brodsworth Welfare. Denne gang kunne vel ikke noe gå galt? Eller??
Nei da, da jeg kom tuslende ned stikkveien Beck Lane, dukket anlegget med samme navn opp like etter at jeg hadde gått gjennom en undergang. Selv om denne banen vil være totalt ukjent for mange her hjemme, er det flere tidligere storheter som opp gjennom årene har spilt på gressmatta ved Beck Lane. Dette var i sin tid nemlig en bane som fra 1930-årene ble brukt av Huddersfield Town til å spille blant annet reservelagskamper, og det var som unggutt i Huddersfield Town at den senere VM-vinneren med England i 1966, Ray Wilson, spilte en rekke kamper her. Mest av alt er den nok kjent for at den skal være banen der en Manchester United-speider i 1957 oppdaget en ung Denis Law under en kamp i FA Youth Cup med rundt 5 000 tilskuere.
Daværende Manchester United-manager Matt Busby fikk imidlertid ikke napp med en gang, for Law gikk til rivalen Manchester City, og det var først noen år senere at Busby fikk sin man, som da kom fra italienske Torino. En annen profil som startet sin seniorkarriere i Huddersfield Town og spilte her var Frank Worthington, og for de som er kjent med engelsk fotball på denne tiden, kan også nevnes spillere som Trevor Cherry, Mike O’Grady og Bob McNab. Nå er det imidlertid lenge siden spillere fra Huddersfield Town var å se på Beck Lane, og Littletown har visstnok leid banen siden slutten av 1990-årene. Nå skulle den endelig besøkes også av undertegnede, som hadde sett frem til dette.
Det kan være litt vanskelig å finne noe særlig info om Littletown FC sin historikk, men heldigvis sto det litt om dette i programmet jeg fikk. Det kunne ikke bare bekrefte at klubben ble stiftet i 1960, men også at de tok plass i Spen Valley League. Allerede i sin første sesong vant de både ligatittelen og den ligaens ligacup. Det skulle bli totalt fire triumfer i denne cupen i tiden frem til 1973, da de også avsluttet sin til i Spen Valley League med ny ligatittel. Deretter tok de plass i den ikke lenger eksisterende West Riding Amateur Football League, der de i 2011 vant Division One og rykket opp til denne ligaens toppdivisjon Premier Division. Etter dette var andreplassen i 2019 bestenotering i ligaen, og det ble også siste sesong for West Riding County Amateur League, som la ned driften.
Erstatteren på non-leagues step 7 (eller nivå 11 totalt, om man vil) ble Yorkshire Amateur League sin nye toppdivisjon Supreme Division, som tok inn sju av klubbene fra WRCAL Premier; deriblant Littletown. Der har de umiddelbart hevdet seg i toppen, selv om Covid stakk visse kjepper i hjulene for de to foregående sesongene. I programmet jeg hadde fått, ga de uttrykk for at målet var å vinne flere trofeer i årene som kommer, og det lå de nå godt an til å gjøre. De tronet nemlig på toppen av tabellen, med fire kamper igjen å spille. Middleton på andreplass lå 14 poeng bak men med to kamper mindre spilt, mens Wortley lå 17 poeng bak men med hele fire kamper mindre spilt, og det var nettopp sistnevnte som nå skulle gjeste Beck Lane denne kvelden. Ellers er jo Yorkshire Amateur League en av feederligaene til Northern Counties East League, men denne sesongen hadde ingen av dens klubber søkt om opprykk til non-leagues step 6.
Ved Beck Lane var det gratis inngang, og der traff jeg snart også på en gammel kjenning. Shaun Smith er en kjent skikkelige i det engelske groundhopper-miljøet, spesielt i nordøst. Han er også mannen bak blant annet bloggen 100 Football Grounds Club og den eminente boken «On the Trail of the Scottish Holy Grail», og skulle være trivelig selskap under mitt opphold ved Beck Lane. Sammen hadde vi en samtale med en klubbrepresentant som for øvrig måtte beklage at det ikke var noe kampprogram i anledning dagens kamp, og nå er det uansett ikke noe jeg forventer under non-leagues step 6, men det var fortsatt en ørliten skuffelse da jeg vet at klubben har hatt de tidligere. Vedkommende gikk da inn på klubbkontoret og hentet et gammelt program til meg som plaster på såret.
Etter en trivelig samtale var det bare å kikke seg litt mer rundt, og Beck Lane er en nokså enkel bane å beskrive. Den har en flott tribune på den ene langsiden; eller rettere sagt så er det vel egentlig mer et overbygg som gir tak over hodet til tilskuere og med lite annet av fasiliteter. Rundt resten av anlegget er det ikke engang hard standing, men man står rett på gresset rundt banen som er inngjerdet med det engelskmennene kaller post-and-rail. Foran det nevnte overbygget har man hjemmelagets laglederbenk, men bortelagets befinner seg på motsatt langside. Garderobene er i noen brakker ved inngangspartiet. Beck Lane er et trivelig sted å se fotball, og Littletown er da også en trivelig klubb å besøke.
Det var altså førsteplassen mot tredjeplassen, og det var Wortley som kom best i gang og tidlig hadde en heading i tverrliggeren. Littletown hadde deretter en god sjanse som endte opp med at gjestene fra Leeds fikk reddet helt inne på streken, og det var en underholdende kamp vi var vitne til, med en rekke sjanser begge veier, og det var etter hvert ganske utrolig at ingen av de to lagene hadde fått hull på byllen. Vi hadde også benyttet første omgang til å foreta en fotorunde rundt banen og talte oss samtidig frem til at det var 69 fremmøtte som fikk se at de to lagene gikk i garderoben på stillingen 0-0 halvveis.
Andre omgang fortsatte i samme spor som den første, og det var fortsatt god underholdning vi ble servert. Det ble endelig nettsus i det 63. minutt, da bortelaget Wortley tok ledelsen. Et innlegg fra kanten, og ballen syntes å henge i luften før den falt ned på hodet til Jordan Tate, som på nærmeste stolpe headet inn 0-1. Det var ikke ufortjent, for av de mange sjanse, var det nok Wortley som hadde hatt de fleste og største. Det mest overraskende var at det ikke ble flere mål, for det var tidvis noen temmelig store sjanser som ble brent eller avverget med gode redninger. Sjansesløseri var muligens et godt stikkord og en god forklaring på hvorfor den underholdende kampen til slutt endte med kun 0-1.
Wortley knappet altså inn på Littletowns ledelse på tabellen, men sistnevnte hadde fortsatt alt i egne hender, for selv om forfølgerne skulle vinne alle sine resterende kamper, ville Littletown ta tittelen med minimum sju poeng på sine siste tre kamper. De endte opp med å ta seks av ni poeng på de tre siste, men det viste seg likevel å være mer enn nok til å vinne tittelen fire poeng foran Middleton. Wortley på sin side falt helt sammen på slutten av sesongen og til slutt raste ned på en femteplass. Littletown vil altså være tittelforsvarer neste sesong, for det er som nevnt ingen fra denne ligaen som har søkt seg opp.
Jeg tok farvel med Shaun som satt kursen tilbake mot Newcastle eller Gateshead, men vi hadde truffet på en annen kar som hadde tatt turen sammen med sin kone, og etter å ha takket for meg gikk jeg sammen med de tilbake mot torget og bussholdeplassen. De skulle i motsatt retning av meg, men lot seg først friste til en svipptur innom en av pubene da jeg uttrykte at det var min hensikt. De to som var meget engasjerte CAMRA-medlemmer og real ale-entusiaster rynket litt på nesa over utvalget, men fant seg til slutt noe å slukke tørste med før vi gikk til bussholdeplassen. Deres buss kom først, og like etter kom bussen som jeg returnerte til Dewsbury med. Det ble en stopp ved puben Black Bull før jeg trakk meg tilbake til Wellington Tavern, som faktisk nå allerede hadde stengt puben slik at jeg måtte bruke bakveien.
English ground # 539:
Littletown v Wortley 0-1 (0-0)
Yorkshire Amateur League Supreme Division
Beck Lane, 9 May 2022
0-1 Jordan Tate (63)
Att: 69 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Next game: 10.05.2022: Brighton & Hove Albion U23 v Worthing
Previous game: 08.05.2022: Rangers v Dundee United
This trip on a map
