Søndag 08.05.2022: Rangers v Dundee United
Frisk og rask våknet jeg i Glasgow, klar for å nok en gang se selveste Rangers i aksjon på Ibrox, der de skulle ta imot Dundee United til seriekamp, og jeg hadde for lengst rukket å sikre meg en billett for £30 på nettet. Da jeg forlot Travelodge-hotellet på Paisley Road denne morgenen, var første bud å få seg litt frokost, og det ble ordnet i en sjappe i nærheten. Jeg valgte å tusle ned til Shields Road Subway-stasjon for å la undergrunnen frakte meg de to stasjonene til Bridge Street, der jeg tenkte foreta en aldri så liten oppladning med Queen Street True Blues i deres ‘bule’. De hadde imidlertid ikke åpnet ennå, så jeg gikk opp til Rangers-puben Lord Nelson for å unne meg dagens første pint der. Her dreide samtalene seg ikke overraskende om den kommende Europa League-finalen i Sevilla, og det skulle bli et hett tema også resten av dagen, slik det ville være det også i tiden fremover.
Etter en pint ved Lord Nelson, returnerte jeg til QSTB sin ‘hemmelige’ base, som nå hadde åpnet. Det var foreløpig kun et par fremmøtte, men det antallet økte raskt, og Stevie var etter hvert travelt opptatt med å svare på forespørsler om finalebilletter. Rangers hadde jo benyttet torsdagen til å beseire den tyske plastklubben RB Lepizig i semifinalen av Europa League, og skulle derfor til Sevilla for å spille finale mot en annen (og langt mer autentisk) tysk klubb; nemlig Eintracht Frankfurt. Finalen skulle spilles onsdag 18. mai, og det var liten tvil om at det ikke overraskende ville bli storinnrykk av Rangers-fans. Mange av mine venner og bekjente hadde allerede bestilt tur, og flere av de også sikret seg billetter – inkludert et par danske Aarhus-kompiser som har sesongkort på Ibrox og som hadde flaks og fikk finalebilletter via UEFAs trekning.
Tre dager etter den finalen ventet ytterligere en finale, for da jeg noen uker tidligere var så heldig at jeg fikk se Rangers beseire erkerivalen Celtic i den skotske cupens semifinale på Hampden Park, betød det naturlig nok avansement til finalen også i den gjeveste skotske cupen. Den skulle på sin side spilles lørdag 21. mai, så Rangers hadde to store finaler på kort tid foran seg. Dessverre ville begge bli spilt uten meg til stede, for jeg hadde allerede andre forpliktelser, og ville nok heller ikke noen mulighet til å få kloa i billett til først og fremst europacup-finalen i Sevilla, der det var forventet at over 100 000 Rangers-fans ville ankomme uten billett. Litt misunnelig hørte jeg forskjellige samtalepartnere nå fortelle om planene for Sevilla-tur.
Denne dagen var det dog seriekamp mot Dundee United det dreide seg om, men fokus var ikke på den, for ligaen var dessverre allerede så godt som avgjort. De motbydelige grønne og hvite fra en annen del av Glasgow ville ta den tittelen, og ville gjøre det allerede denne dagen dersom Rangers avga poeng. Kampen på Ibrox denne dagen var ellers litt spesiell fordi Rangers’ legendariske kit man Jimmy Bell, som hadde vært en del av klubben siden 1986, gikk bort kort tid i forveien og nå skulle minnes. Med alt dette som bakteppe tok jeg etter hvert undergrunnen fra Bridge Street til Ibrox, der det allerede sydet av liv i området; med selgere av supportereffekter som gjorde gode penger på sine finale- og Sevilla-relaterte effekter. Jeg ble selv eier av en solhatt, og i program-bua fikk jeg også byttet £3,50 mot et eksemplar av dagens kampprogram før jeg igjen tok en runde inne i den travle klubbsjappa. Også denne gang var det noe som ble med meg ut derfra.
Ved porten i hjørnet mellom Main Stand og Copland Road Stand var det mange som hadde hengt opp eller lagt ned en hyllest til Jimmy Bell, og det var også tilfelle ved blant annet statuen av klubblegenden John Greig, som også fungerer som et minnesmerke over ulykkene ved Ibrox; ikke minst ulykken i 1971, da 66 døde og over 200 ble skadd i trengselen etter en Old Firm-kamp med over 80 000 tilskuere til stede. Jeg blir for øvrig aldri lei av å se på Ibrox, og spesielt den fantastiske og verneverdige fasaden på hovedtribunen ut mot Edmiston Drive, og ble gående rundt og lodde stemningen litt før jeg gikk inn. Selv musikken man spilte og sang på utsiden hadde spansk tema, og et par av selgerne hadde til og med sombrero-hatter til salgs.
Min billett var til den tre-etasjes hovedtribunen Bill Struth Main Stand, men helt ute på den ene flanken, slik at jeg så resten rett ned på Rangers sin ultras-gruppering Union Bears som har tilhold nederst på Broomloan Road Stand, i hjørnet nærmest hovedtribunen, og der moret seg med et stort antall badeballer for anledningen. Det er vanligvis Tina Turner som med sin «Simply the Best» får Ibrox til å koke som lite annet, men denne dagen slo også en annen kvinnelig artist an. Over høyttalerne før kamp ljomet nemlig Sylvia sin låt fra 1974; «Y Viva Espana», og folk sang med av full hals og koste seg. Rangers valgte ikke helt overraskende å gjøre en rekke bytter og dermed hvile noen spillere samtidig som en og annen unggutt fikk sjanse. Dundee United på sin side hadde et lite hav opp til Hearts på tredje, men så ut til å sikre seg en plass i Conference League-kvaliken med en fjerdeplass.
Rangers styrte ikke overraskende spillet med godt pasningsspill og godt oppbygde angrep, men det stoppet gjerne opp når de kom til Dundee United-feltet. Det skal sies at bortelagets forsvar var solid og godt organisert, og ryddet spesielt godt opp i lufta, samtidig som de hadde en god keeper I Benjamin Siegrist helt bakerst. Sist gang Dundee United vant på Ibrox var i 2011, og det var aldri noen seriøs fare for at den trenden skulle brytes. Både Scott Arfield og Fashion Sakala hadde gode muligheter med avslutninger som ble stoppet av Siegrist, og Aaron Ramsey traff stolpen før han så at linjemannen hevet flagget. Det nærmeste Dundee United kom for pause var da Adrian Sporcle sendte en blanding av innlegg og skudd høyt over målet. Til tross for et nokså konstant Rangers-press klarte gjestene å ri av stormen frem til pause, slik at det fortsatt sto 0-0 da lagene gikk i garderoben.
I pausen hadde Amad Diallo kommet innpå for Scott Wright, og han var frempå umiddelbart med to muligheter som henholdsvis gikk like utenfor og ble reddet av Siegrist. Man hadde stått med en følelse av at det var et tidsspørsmål før Rangers-målet kom, og det skjedde i andre omgangs tiende minutt. Sakala ble meid ned av Siegrist etter å ha blitt flott spilt frem av Ramsey, og James Tavernier var sikker som banken fra straffemerket. 1-0, og Rangers fortsatte å fosse frem. Både Sakala og Diallo var nære på før gjestenes beste sjanse kom i det 74. minutt. Den kom til alt overmål fra Rangers-spiller Connor Goldson som med et litt for kraftig tilbakespill holdt på å sette ut dagens Rangers-keeper Jon McLaughlin, men sistnevnte fikk hastet tilbake og klarert. Sakala var kanskje banens beste, og Diallo var svært frisk etter at han kom innpå, og det var disse to som sto bak da Rangers doblet ledelsen i det 78. minutt. Sakala spilte fri Diallo, og han vippet elegant inn 2-0.
Det var intet mer enn Rangers fortjente, og 2-0 ble også sluttresultatet i en kamp Rangers dominerte stort og fort kunne vunnet med større sifre. De uvaskede fra lenger øst i byen hadde måtte utsette feiringen, selv om det dessverre kun var nettopp en ørliten utsettelse. Det var uansett ikke fokus for Rangers-fansen etter kampen, for fokus var fortsatt på de kommende finalene, og først og fremst Europa League-finalen i Sevilla. Det bar også Louden Tavern rett overfor Ibrox subway-stasjon preg av, og der påtraff jeg for øvrig også min kompis Lee Knox, som selv skulle til Spania sammen med sin far og sine kompiser. Det skadet selvsagt ikke på stemningen at Rangers hadde vunnet dagens kamp mot Dundee United nokså oppskriftsmessig, men supporternes tanker virket å være et helt annet sted.
Nå i ettertid vet vi jo hva som skjedde i Sevilla, der finalearenaen har en kapasitet på i underkant av 43 000, og det ble informert om at hver klubb ville få 10 000 billetter. Tyske Eintracht Frankfurt hadde visstnok hatt rundt 100 000 billettforespørsler. Og Rangers – som noen vil huske hadde rundt en kvart million(!!) supportere i Manchester for UEFA Cup finalen i 2008 – hadde en enda større etterspørsel. Til slutt var det rundt 50 000 Frankfurt-fans og godt over 100 000 Rangers-fansen som faktisk dro til Sevilla; majoriteten av de uten billetter. Rangers-fans har i ettertid fortalt om et håpløst arrangement i byen kalt ‘Spanias stekepanne’, der supporterne ble holdt innelåst på stadionet i flere timer i en enorm hete uten tilgang til hverken mat, vann eller noe annet å drikke. I selve kampen tok Rangers ledelsen, men tyskerne utlignet, og selv om Rangers burde avgjort i ekstraomgangene, ble det straffesparkkonkurranse, og der vant som så ofte før tyskerne etter at Aaron Ramsey dessverre ble syndebukken. En fattig trøst var kanskje seieren over Hearts i den skotske cupfinalen tre dager senere, men i hvert fall et plaster på såret.
Det skal forhåpentligvis bli spennende å følge Rangers i Europa igjen også neste sesong. Nå gjaldt det å etter hvert forlate Louden Tavern og komme seg med siste subway-tog fra Ibrox inn til sentrum, for de slutter å gå overraskende tidlig på søndager. Det var flere som hadde samme planer, så det ble et fullt tog som jeg ble med til Buchanan Street. Et måltid ble inntatt på Wetherspoons-puben The Counting House, før jeg toget til Duke Street (faktisk via Springburn denne gang) for å forlyste meg litt ved Bristol Bar. Som sagt så gjort, men etter et par-tre pints der tok jeg en buss som skulle utover Paisley Road på sin vei vestover, og The Union Bar ble neste stoppested, før jeg avsluttet kvelden med en tur innom Quayside Bar. Deretter var det bare å traske tilbake til hotellet for å få seg litt søvn før jeg igjen skulle forlate Glasgow morgenen etter.
Revisit:
Rangers v Dundee United 2-0 (0-0)
Scottish Premiership
Ibrox Park, 8 May 2022
1-0 James Tavernier (pen, 55)
2-0 Amad Diallo (78)
Att: 49 340
Admission: £30
Programme: £3,50
Next game: 09.05.2022: Littletown v Wortley
Previous game: 07.05.2022: Troon v Irvine Meadow XI
This trip on a map
