Søndag 18.10.2015: Chipping Sodbury Town v Bishop Sutton
Det var duket for en ny dag i regi av GroundhopUK og deres Western League Ground Hop – denne dagen med to kamper på menyen. Avreise fra Weston-super-Mare var satt til klokka 09.00, og det betød at jeg heller ikke denne søndagsmorgenen hadde tid til å dra nytte av at frokosten var inkludert i prisen ved Edelweiss Guest House. I stedet listet jeg meg ut døra litt før klokka halv åtte, og spaserte igjen opp langs byens seafront til Wetherspoons-puben Cabot Court Hotel, som ligger rett ved siden av hotellet GroundhopUK hadde valgt seg som base. Søndag betyr imidlertid også at jeg på veien jaktet på en newsagent som hadde åpnet og som solgte dagens Non-League Paper. Ved å ta en ørliten omvei fant jeg det jeg lette etter i en McColls-sjappe, og søndagen var foreløpig reddet.
Etter en frokost på den nevnte Wetherspoons-puben hadde jeg tid til å bla litt i NLP før det snart var tid for avreise. I henhold til tidsskjemaet rullet vi snart av gårde mot Bristol Parkway med mange ledige seter. En rekke av deltakerne valgte nemlig å selv kjøre til Bristol Parkway for å parkere der, slik at de etter dagens kamper ville ha kortere vei å kjøre hjem. Derfra gikk turen den ikke altfor lange veien til Chipping Sodbury, der Chipping Sodbury Town skulle være vertskap for dagens første kamp med avspark klokka 11.00. Med en snau time til avspark ble vi møtt av klubbens president Jeff Harper, som personlig ønsket velkommen ved å håndhilse på alle groundhopperne som strømmet ut av minibussen.
Chipping Sodbury er en liten markedsby som ligger i den sørlige delen av grevskapet Gloucestershire – en mil eller halvannen nordøst for Bristol. Den lille byen med drøyt 5 000 innbyggere er kjent for det som skal være Englands nest bredeste High Street, som med hensikt ble anlagt slik for å legge til rett for de store landsbruksmarkedene som fant sted i byen. På vår ferd gjennom byen virket det som et meget koselig sentrum, men man har etter hvert vokst sammen med den større naboen Yate, som på ingen måte er like sjarmerende. Chipping Sodbury er for øvrig fødested for Harry Potter-forfatter J.K. Rowling, men nå var det altså fotballen vi hadde kommet for.
Chipping Sodbury Town antas å ha blitt stiftet i 1885, og vil være et nytt bekjentskap for noen og enhver, selv om de også for mange år siden spilte semiprofesjonell fotball i Western League frem til de la ned driften i 1954. Et par år senere startet de opp igjen på et langt lavere nivå, og så sent som i 2006 spilte de i Division 1 av Bristol Premier Combination – noe som tilsvarer non-leagues step 9, eller nivå 13 totalt. To år senere vant de denne ligaens Premier Division og sikret seg opprykk til Gloucestershire County League.. Våren 2015 fikk de innpass i Western League, der de nå har tatt plass i Division One.
Med tanke på at de for mange er et nytt bekjentskap, hadde med-arrangør Laurence Reade hos GroundhopUK ment at de ville tiltrekke seg mange groundhoppere som allerede hadde besøkt de andre klubbene på helgens arrangement, og hans tips var at man her ville få se arrangementets største tilskuertall. Samtidig hadde noen ytret skepsis vedrørende hvorvidt klubben med sitt nokså enkle anlegg ville klare å håndtere et såpass stort publikum. The Ridings er som sagt et enkelt anlegg som i realiteten kun byr på to sider å boltre seg på, og klubbhusets bar er ikke spesielt stor. Så godt som alt av fasiliteter er å finne på den ene langsiden, der man finner det nevnte klubbhuset. Tilskuerfasilitetene består av hard standing, og lenger ned på denne langsiden har man et lite overbygg som gir tak over hodet til noen av tilskuerne.
Klubben har siden forrige sesong åpenbart stått på hardt for å sørge for at anlegget ble oppgradert for å oppfylle Western League-kravene. Ut fra bilder fra før sommeren ser det ut som om noe av det de har gjort er å gjerde inn anlegget, som fremdeles tillater nærmest fullt innsyn fra utsiden. Bak det bortre målet står dette gjerdet så tett innpå det lille gjerdet/gelenderet som omkranser banen at man skal være slankere enn undertegnede for å presse seg gjennom her. Det skulle omsider vise seg at det ikke ble rekord for helgens arrangement, men 261 tilskuere er likevel mange flere enn det klubben er vant med å være vertskap for. Bekymringene viste seg imidlertid ubegrunnet, og klubben klarte sin rolle som vertskap med glans…og en god dose sjarm.
En nærmere kikk på dagens kampprogram vitnet om at hjemmelaget før helgen befant seg på en 6. plass. Etter kampene som allerede hadde blitt spilt denne kampen, hadde de imidlertid blitt forbigått av ytterligere tre lag, men hadde naturligvis nå muligheten til å avansere igjen. I løpet av helgen hadde Hengrove Athletic overtatt tabelltoppen på målforskjell foran Corsham Town, og Chipping Sodbury Town hadde eksempelvis ni poeng opp til den nye serielederen med tre kamper til gode. Western League Division One fremstår i år som en temmelig åpen divisjon der det virker som om alle slår alle.
Unntaket er stakkars Bishop Sutton som befant seg helt sist med kun ett poeng. Ganske utrolig med tanke på at de så sent som for to år siden (våren 2013) vant helt Western League. De hadde imidlertid ikke søkt om noe opprykk, og det skal også være usagt om deres anlegg ville ha oppfylt kravene, men jeg ble fortalt at så godt som rubb og rake av spillere og trenerapparat forlot klubben etter dette. Manageren stakk til tydeligvis mer ambisiøse Bristol Manor Farm, og noen av spillerne fulgte ham dit, mens andre søkte nye jaktmarker. Klubben har siden den gang vært i sportslig forfall, og i våres rykket de ned fra Premier Division som jumbo. De virker nå i fullstendig oppløsning, og det var derfor få som levnet de spesielt store sjanser foran dagen kamp.
Vi hadde ikke engang spilt et minutt da Justin Bishop sendte vertene i føringen etter drøyt 50 sekunder. Og det var bare starten, for Bishops-keeper George Dempsey skulle få god trening i å hente ballen ut fra nettet. Det hjalp kanskje heller ikke på familieidyllen at Jack Dempsey hos vertene ifølge en lokal sidemann var hans bror. Et drøyt kvarter senere satt Liam Barrett inn 2-0 fra straffemerket, og det tredje kom etter halvspilt første omgang da Sam Downes satt ballen i eget mål Det var total enveiskjøring, og etter en halvtime besørget Mike Beecham 4-0. Og det man kunne ikke annet enn å føle litt med Bishop Sutton da James Mackie sørget for at det sto hele 5-0 da lagene gikk til pause.
I pausen ble jeg oppsøkt av en av groundhopperne som kunne fortelle om at jeg hadde blitt etterlyst av arrangørene. De ba meg igjen om å oppsøke klubbhuset, der klubbledelsen hadde uttrykt interesse for å møte denne «gale nordmannen» som hadde tatt turen til The Ridings. De er kanskje ikke altfor godt vant med besøk langveisfra, og ville gjerne forsikre seg om at jeg trivdes. Det gjorde jeg da også absolutt, men jeg fikk spørsmål om hva jeg syntes om deres anlegg. Jeg sa som sant var at det er jo strengt tatt ikke noe dårligere enn det man eksempelvis ser hos Cadbury Heath i divisjonen over, og det var for så vidt ment som et kompliment, men det var tydelig at det kanskje ikke ble oppfattet som det. «Ikke noe dårligere?» spurte en av de dresskledde herrene tilsynelatende nokså indignert, og jeg kunne bare følge opp med å forklare utsagnet og forsikre om at jeg trivdes godt.
De er jo tross alt en klubb som de senere år har klatret ganske kraftig i pyramiden, og det er naturlig at ting tar tid når man gradvis skal oppgradere sitt anlegg til den relevante standard. I så måte er det liten tvil om at de har gjort en god jobb, der de har et funksjonelt godt anlegg som nok på utmerket vis dekker klubbens nåværende behov. Jeg unnet meg ellers dagens første flytende forfriskning, og på vei tilbake til stedet jeg hadde tatt oppstilling klarte jeg heldigvis også å med nød og neppe sno meg unna Tony Morehead før han rakk å ta kontakt og starte noen samtale. Andre omgang kunne starte, og det ble mer av det samme.
Vertene hadde scoret i kampens første spilleminutt, og de gjentok bedriften etter pause, da Sam Taylor satt inn 6-0 i omgangens første minutt. Tolv minutter senere sto det 7-0 da innbytter Dave Sims også noterte seg i målprotokollen, og samme mann satt inn 8-0 kun to minutter senere. Med 8-0 og en time spilt følte vel vertene at de hadde gjort nok og giret tilsynelatende ned i krabbegir. Eller var det kanskje gjestene som hevet seg noe? Etter halvspilt andre omgang fikk de i hvert fall sitt trøstemål, selv om det nok ikke var særlig til trøst. Det måtte da også et selvmål til, og Sam Keet var mannen som var uheldig da han satt ballen i eget mål bak keeper Glenn Murray.
De siste 15-20 minuttene minnet mest om en transportetappe der begge lagene ventet på at dommeren skulle blåse i fløyta for siste gang. Dermed endte det med kalasseier 8-1 til hjemmelaget, som tok seg opp på femteplass på tabellen. De hadde grunn til å være fornøyd med dagen både på og utenfor banen, og hadde vært et artig bekjentskap. Mens vi snart tok plass i bussen for å reise mot Melksham, måtte jeg imidlertid sende en tanke til stakkars Bishop Sutton, der manager Steve Laker har en tilsynelatende svært vanskelig jobb. Før jeg gikk ut porten hadde jeg imidlertid rukket en kort ordveksling med et par representanter for bortelaget, og de hevdet at dagens kamp i hvert fall ikke var representativt på hvordan de har spilt, da de mente at de ofte har hengt langt bedre med og sjelden blitt feid regelrett av banen med slike sifre. Vi tok avskjed med Chipping Sodbury Town og satt kursen mot Wiltshire.
English ground # 299:
Chipping Sodbury Town v Bishop Sutton 8-1 (5-0)
Western League Division One
The Ridings, 18 October 2015
1-0 Justin Bishop (1)
2-0 Liam Barrett (pen, 17)
3-0 Sam Downes (og, 23)
4-0 Mike Beecham (30)
5-0 James Mackie (39)
6-0 Sam Taylor (46)
7-0 Dave Sims (58)
8-0 Dave Sims (60)
8-1 Sean Keet (og, 68)
Att: 261
Admission: Included in Groundhop Ticket (otherwise £5)
Programme: Included in Groundhop Ticket (otherwise £1)
Pin badge: £3
Next game: 18.10.2015: Melksham Town v Gillingham Town
Previous game: 17.10.2015: Keynsham Town v Westbury United
