Brighouse Town v Ossett Town 17.08.2015

Mandag 17.08.2015: Brighouse Town v Ossett Town

 

Heldigvis hadde jeg avsluttet søndagskvelden før det bar avsted på altfor ville veier, og derfor var heller ikke formen så verst da jeg i kom ned for å innta en full english breakfast en gang like etter klokka åtte. Med det unnagjort hadde jeg god tid til å unnagjøre morgenstellet og til og med lese litt på senga før jeg tok med meg snippesken og sjekket ut fra Bentleys. Det var på tide å forlate Newcastle, og siden jeg hadde min store bag på slep, gikk første etappe med buss nummer 10 inn til Newcastle sentrum, der jeg hoppet av rett ved stasjonen. Etter fire kamper i nordøst de siste fem dagene, var turen på vei over i en ny fase, og min destinasjon var West Yorkshire. 11.10-toget bragte meg til Leeds, der jeg hadde 12 minutter på meg til å bytte til 12.51-toget som skulle gi meg skyss så langt som til Halifax.

 

Omtrent to timer og et kvarter etter at jeg forlot Newcastle, steg jeg av i Halifax og kunne orientere meg frem til min base for dagen. Etter å først ha tatt en unødvendig omvei rundt i det faktisk nokså idylliske indre sentrum av Halifax, fant jeg frem til The Old Post Office, der jeg hadde betalt rimelige £25 for overnatting. Dette er en pub sentralt beliggende i Halifax, og som leier ut rom i overetasjen. Etter å ha sjekket inn og installert meg slo jeg meg ned i den koselige puben nede, og over en pint eller to fikk jeg sjekket ut noen ting på nettet og lest litt mer i Non-League Paper. Jeg gikk for å få få meg litt mat, men det var imidlertid lettere sagt enn gjort å finne en pub med matservering på denne tiden av døgnet, og omkvedet var stort sett at matserveringen startet opp igjen klokka 18.

 

Da det også var beskjeden på puben Cross Union, ga jeg opp og nøyde meg med en pint i selskap med fyllikene som allerede var godt i gang her. Etter å ha fått snappet opp en pasty fra en kiosk og svippet raskt tilbake innom The Old Post Office, spaserte jeg de få meterne til Halifax bussterminal for å ta bussen til Brighouse, der kveldens kamp skulle finne sted. Det vil si, Brighouse Town spiller sine hjemmekamper nærmere Hipperholme, en liten «drabant» nord-nordøst for Brighouse, og etter et snaut kvarter på buss 548 eller 549 kunne jeg stige av på holdeplassen Harley Head Farm. Der hevdet Google Maps at veien til Brighouse Towns hjemmebane St. Giles Road gikk opp det som så ut til å være en gårdsvei stengt med en grind, så jeg fortsatte uansett bortover Halifax Road for å oppsøke puben The Old Pond.

 

Brighouse er en by i Calderdale-distriktet av West Yorkshire. Den har rundt 30 000 innbyggere og ligger drøyt seks kilometer øst for Halifax. Man kan vel også si at den ligger mellom Halifax i vest, Huddersfield i sør, Dewsbury i øst, og Bradford i nord. Brighouse ligger ved elven Calder, og den gamle romerveien mellom Wakefield og Manchester krysset elven på dette stedet. Jeg hadde ikke før satt meg ned og tatt en par slurker av min pint før jeg fikk selskap av min kjenning Brenden Theaker som lurte på om jeg hadde blitt overlegen på mine eldre dager. Helt i egne tanker hadde jeg satt meg ned nærmest på nabobordet uten å se min groundhopper-kollega som hadde tatt turen fra Preston slik han hadde varslet at han ville. Omtenksomt nok hadde han også kjøpt med det nye non-league magasinet for nordvest til meg, slik at jeg kunne ta en kikk på sakene før det kommer et intervju med meg i nummer 2.

 

Etter å ha tømt glassene brøt vi opp og spaserte de snaue ti minuttene til Brighouse Towns hjemmebane St. Giles Road, der vi betalte oss inn med £7 – nokså rimelig på dette nivået. Et program til £1 rasket jeg selvsagt også med meg, før vi kunne ta en rask kikk rundt banen. St. Giles Road er nokså spartansk for dette nivået, med tribunefasiliteter kun på den ene langsiden. Dette er langsiden som man ser på sin venstre hånd når man komme inn gjennom inngangspartiet som befinner seg på en av kortsidene. Tribunefasilitetene på denne langsiden består av en konstruksjon som gir tak over hodet til stående tilskuere, før man kommer til hovedtribunen med sitteplasser. Bortenfor dette er det noen betongtrinn under åpen himmel. Rent bortsett fra dette er det hard standing som gjelder på resten av anlegget – også på bortre kortside, der man finner laglederbenkene.

 

Klubbhuset og dens bar er å finne på kortsiden rett innenfor inngangspartiet, og det var dit vi nå satt kursen, etter at jeg først hadde stukket hodet innom klubbsjappa for å bytte £3 mot en pin. Det var vel også der jeg traff en annen kjenning, nemlig groundhopperen Russell Cox – mannen bak bloggen ‘The Wycombe Wanderer‘, som tilsynelatende gikk enda grundigere til verks i sitt raid av klubbsjappa. Vi slo oss ned i klubbhusets bar, der jeg valgte meg en boks Strongbow til £2. Jeg hadde ikke før satt meg før jeg fikk vite at de nå solgte stensiler med lagoppstillingene for 20p, og jeg var den eneste av oss som benyttet anledningen. Å ta betalt for dette er ikke helt vanlig nedover i non-league, men noe man kan se høyere opp i pyramiden (der man skulle tro de hadde penger til å yte en slik service). Jeg kan ikke si jeg noen spesiell fan av å ta betalt for dette, men det er ikke store summen, og jeg har ikke noe imot å støtte de klubber på dette nivået.

 

Brighouse Town ble opprinnelig stiftet så sent som i 1963, som et bedriftslag for firmaet Blakeborough Valve Company, og de spilte først i bedriftsligaen Huddersfield Works League. Senere fikk de seg egen hjemmebane og tok steget opp i West Riding County Amateur League. Da det nevnte firmaet gikk konkurs i 1988, fikk klubben nytt navn, og dette var faktisk starten på en god periode der de spilte seg oppover og ble en dominerende kraft i den nevnte ligaen. I mellomtiden hadde de også flyttet til sin nåværende hjemmebane, og kanskje overraskende for mange var det faktisk så sent som i 2008 at de tok de steget opp i halvprofesjonell fotball ved å sikre seg innpass i Northern Counties East League.

 

Der tok de plass i ligaens Division One, men i sin andre sesong sikret de seg 2. plassen og opprykk til NCEL Premier Division. Etter en vaklende start og debutsesong på nedre halvdel, etablerte de seg snart som et topplag, og etter å ha måttet nøye seg med andreplassen bak Scarborough Athletic våren 2013, sikret de seg året etter ligatittelen, og med det opprykk til NPL Division One North. Der debuterte de forrige sesong med en 14. plass, og man håper nå å kunne bygge på dette. En av de jeg snakket med mente ikke uventet at det denne sesongen er en langt mer åpen divisjon enn sist, og selv om man ikke hadde noen direkte tittelambisjoner, håper de tydeligvis å kanskje kunne være med i kampen om en plass i playoff.

 

Mens de fleste andre ligaer var godt i gang med ligaspill, hadde Northern Premier League først startet sin sesong to dager tidligere, og Brighouse Town hadde benyttet lørdagen til å ta med seg ett poeng fra besøk hos Trafford, etter at de hentet opp underlege 0-2 til 2-2 med en sen utligning. Motstander denne kvelden var grevskapskollega Ossett Town, som på sin side hadde fått 0-4 i sekken av Northwich Victoria hjemme i Ossett. Nå vil nok kanskje Vics være å finne høyt oppe når vi gjør opp status, men det må ha gitt noen bekymringer i Ingfield-leiren. De hadde jo heller ikke noen kjempesesong sist akkurat. Da havnet de også bak erkerival Ossett Albion, og vi må vel tilbake til slutten av 1990-årene for å finne sist det skjedde. Men de virket i hvert fall å ha tro på at de skulle kunne holde nedrykksstriden på god avstand, og de jeg snakket med ga uttrykk for at de denne sesongen nok vil si seg fornøyd med en plass midt på tabellen. Jeg følte nesten at jeg også måtte betale £2,50 for å smake på en flaske med Desperados cider, og det ble også tid til litt mer samtale med noen av de lokale.

 

De spådde som sagt at det med Darlington og ManU-kopiene i Salford City borte, er en langt mer åpen divisjon der det er flere som kan være med i toppkampen. Ikke minst trakk de frem Bamber Bridge, Warrington Town og Spennymoor Town, men advarte også mot klubber som Scarborough Athletic og Northwich Victoria. Men de håpet som nevnt at deres gutter kunne være med å kjempe i playoff-sjiktet. Jeg må innrømme at NPL Division One North nok er min favoritt-divisjon på step 4 for tiden, og alt tyder på at det er en spennende sesong vi går er i gang med. Jeg fikk endelig også litt mat i skrotten da jeg gikk til innkjøp av en steak & kidney pie med mushy peas og brun saus. De £2,50 insisterte Brenden på å spandere siden jeg hadde gitt ham £5 for det tidligere nevnte magasinet som åpenbart kun hadde kostet £1. Og med det kunne vi omsider gjøre klar for kveldens lokaloppgjør.

 

Til tross for nesestyveren i ligapremieren, hadde Ossett Town-manager John Reed valgt å satse på samme lagoppstilling fra start, og hans gutter takket for tilliten ved å ta ledelsen allerede i kampens andre minutt. Et innlegg på bakerste stolpe ble headet tilbake av tidligere Brighouse-spiller Tyrone Gay, og en av sommerens nykommere, David Brown, satt kontant inn 0-1. Vertene lot seg tydeligvis ikke affisere, og startet et lite stormløp mot gjestenes mål. Bølge etter bølge av angrep presset Ossett Town bakover, og det foreløpig nærmeste vertene kom utligning var da Ryan Hall ladet kanonen og sendte i vei en suser som smalt i tverrliggeren og ned nesten på streken. Men plutselig virket det som om gjestene gjenvant kontrollen, og en periode jevnet det seg ut. Målscorer Brown kunne til og med doblet ledelsen med en frekk lobb, men hjemmekeeper Paul Hagreen fikk med nød og neppe avverget.

 

Ossett Town hadde kommet seg i den grad at da utligningen kom, var det faktisk litt mot spillets gang i denne perioden. Det var ti minutter til pause da vertene slo en lang ball opp mot Ernest Boafo som lurte offside-fella. Ossett-keeperTom Morgan reddet hans forsøk, men debutant Steve Hollingworth fulgte opp og skle inn returen. Dermed utligning til 1-1, og vertene avsluttet nå omgangen best, men det sto seg til pause. Det hadde vært en nokså underholdende omgang, der kampen hadde endret karakter en rekke ganger. Over en Strongbow i baren ga et par av hjemmesupporterne uttrykk for at manager Paul Quinns gutter burde ha utnyttet bedre det initiativet de i lange perioder hadde hatt, men de var uansett optimistiske med tanke på å fullføre snuoperasjonen i andre omgang.

 

Det var da også vertene som startet den best, og Ossett-klubben kunne takke keeper Morgan for at det fortsatt sto 1-1 etter at han vartet opp med meget gode redninger da han hindret James Pollard og Ryan Hall. Imidlertid ble det snart lenger mellom sjansene, der det i stedet utviklet seg til en stadig mer amper affære med mer duellspill enn sjanser. Begge lag var kanskje heldige som beholdt alle sine på banen så lenge som de gjorde, etter noen heftige taklinger. Mens klokka tikket mot full tid og uavgjort virket svært sannsynlig, var det Brighouse Town som delvis ødela for seg selv på overtid. Mot tidligere lagkamerater laget Chris Fisher et unødig frispark nede ved hjørneflagget, og Dave Merris’ presise avlevering ble stanget i mål av en umarkert Nathan Curtis. 1-2, og Ossett Town hadde igjen sørget for at undertegnede opplevde dramatikk på overtid.

 

Det var imidlertid ikke helt ferdig, for en rasende Fisher overhøvlet dommeren med diverse ufine ord på fire bokstaver og ble belønnet med å få rødt kort og marsjordre. Det ble spilt seks minutters tilleggstid, men gjestene hadde få problemer med å dra i land seieren, til tross for at hjemmekeeper Hagreen de siste par minuttene nesten var mer på motstanderens banehalvdel. De 269 tilskuerne kunne i hvert fall ikke klage på dramatikken, og hadde fått valuta for pengene, men hjemmefolket var selvsagt ikke spesielt fornøyd. For vår del ble det en nokså rask exit, og da kampen hadde sluttet så sent at jeg hadde få muligheter til å rekke bussen uten å gjøre en bragd, tilbød Brenden meg skyss tilbake til Halifax. Ved byens bussterminal takket jeg for skyss og bekreftet at vi nok ville ses igjen hos Harrogate Railway Athletic neste mandag. Og med det trakk jeg meg tilbake til The Old Post Office, der jeg unnet meg en pint nede i puben før jeg gikk før å finne senga.

English ground # 276:
Brighouse Town v Ossett Town 1-2 (1-1)
Northern Premier League Division One North
St. Giles Road, 17 August 2015
0-1 David Brown (2)
1-1 Steven Hollingworth (36)
1-2 Nathan Curtis (90+1)
Att: 269
Admission: £7
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 18.08.2015: Bromsgrove Sporting v Racing Club Warwick
Previous game: 16.08.2015: Whickham v Padiham

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg