Lowestoft Town v Thurrock 04.04.2013

 

Torsdag 04.04.2013: Lowestoft Town v Thurrock

 

Jeg hadde en lang reise foran meg, og sjekket ut av Discovery Inn for å innta en bedre frokost på Scarborough Hotel rett ved siden av. Men the Scarborough Taps møtte meg med stengte dører, og etter et øyeblikks tankevirksomhet gikk jeg heller over veien og opp trappene til Leeds stasjon. Der oppsøkte jeg den lille stasjonspuben The White Rose og inntok omsider en full english breakfast mens jeg ventet på mitt første av tre tog for dagen.

Det var omsider tid for å finne perrongen og hoppe på toget som forlot Leeds i rute på sin ferd sørover. Dagens første togbytte ble foretatt i Peterborough, der jeg hadde over en halv times ventetid på toget til Norwich. Herfra måtte jeg ha nok et tog videre ut til kysten, og ventetiden på toget til Lowestoft var nye 45 lange minutter. Snaue 40 minutter senere rullet toget inn på perrongen i Storbritannias østligste by, og jeg kunne orientere meg frem til mitt krypinn for natten. Den korte spaserturen gikk over broen som krysser skillet mellom den indre og ytre havnen, og ikke før hadde jeg passert South Pier før jeg så The Beach House beliggende på promenaden ut mot Nordsjøen.

Etter å ha sjekket inn og slappet av litt begynte jeg å tråle Lowestoft sentrum på jakt etter en pub som serverte mat; noe som viste seg å være en temmelig vanskelig oppgave denne dagen. Pubene jeg fant var enten stengt, serverte ikke mat overhodet, eller hadde tatt pause i matserveringen frem til klokka 17 eller 18. Jeg hadde på forhånd lest meg opp litt på Lowestoft, og satt heller kursen mot Ness Point; Storbritannias østligste punkt. Dette ligger en kort spasertur nord for sentrum, og markeres av et slags kompass på bakken ute på odden. Dette kalles Euroscope, og viser avstanden til forskjellige destinasjoner i inn- og utland. Bølgene slo heftig inn over Ness Point, og jeg var innimellom bekymret for å bli blåst til havs på Nordsjøen sammen med en liten familie som også hadde dristet seg hit ut. Nei, fullt så ille var det ikke…men det ligger virkelig utsatt til for vær og vind og kan nok være meget værhardt. Ifølge en gammel krok som gikk tur langs gangveien rett ved, var dagens forhold som ingenting å regne, selv om vindkastene ytterst på odden innimellom hadde satt balansen min på en liten prøve.

Jeg la Ness Point bak meg og bestemte meg for like godt å gå mot Crown Meadow, som de fleste vil skjønne er Storbritannias østligste fotballstadion. Portene var åpne, men en funksjonær kunne fortelle at de ikke hadde åpnet ennå. Med rundt to timer til avspark var ikke det noen gedigen overraskelse, og jeg ruslet på skrått over veien for å fordrive tiden med litt strupelesk på puben The Havelock. Blant de få gjestene var en gammel traver som la ut om fiskeindustriens storhetstid i byen, der olje- og gassindustri senere tok over som bærebjelker. Etter en pint med Stongbow og en interessant innføring i Lowestofts historie beveget jeg meg igjen over veien, og etter to minutters venting på at man skulle hente kampprogrammer og få åpnet billettluka fikk jeg betalt mine £10 for inngang samt £2 for et program. Jeg hadde såvidt stukket hodet innenfor før mitt pubbesøk, men hadde nå muligheten til å ta runden rundt anlegget da baren ikke hadde åpnet ennå.

Crown Meadow har de meste av fasilitetene på den ene siden av anlegget. Man kommer inn i hjørnet mellom nærmeste kortside og langsiden der det som er av tribuner befinner seg. På den nevnte langsiden er det en ganske fin ståtribune nærmest inngangen, mens en sittetribune tar over ved siden av denne. Bak bortre mål er det ikke stort bortsett fra såkalt hard standing, og det samme gjelder den andre langsiden. Ved inngangen bak nærmeste mål er klubbhuset med det som der finnes, samt klubbsjappa som er å finne i en brakke utenfor inngangen til klubbhusets bar. I denne klubbsjappa fikk jeg rasket til meg et skjerf, samt en DVD fra Suffolk FA Premier Cup-finalen mellom Lowestoft Town og Bury Town i 2012. Fyren bak disken tok meg for å være en tilreisende Thurrock-fan, og ble meget overrasket da jeg måtte innrømme at de hadde norgesbesøk. Jeg ble overrakt en Lowestoft-pin og introdusert for en fyr som skrev klubbens kamprapporter (noe som medførte at jeg senere snek meg med i hans kamprapport). Deretter var det tid for å oppsøke klubbens bar som nå hadde åpnet, og en pint herlig Aspall cider ble nippet til mens jeg bladde i kveldens program.

Lowestoft Town hadde på dette tidspunktet muligheten til å ta igjen tabelleder Whitehawk grunnet en rekke hengekamper. The Trawlerboys sto med 20 strake kamper uten tap etter å ha tapt borte mot Lewes 20. november, og et nedrykkstruet Thurrock uten seier på de siste seks ble ikke levnet store sjanser blant de fremmøtte. Apropos de fremmøtte la jeg fort merke til en tilsynelatende merkelig blanding av Ipswich- og Norwich-sympatier om man skal dømme etter luer og andre plagg. En representant for hjemmefolket forklarte dette med at Norwich (35 km nordvestover) på den ene siden ligger nærmere enn Ipswich (drøye 60 km sørvestover), mens man på den andre siden har det faktum at Lowestoft som Ipswich tilhører grevskapet Suffolk. Lowestoft ligger helt nord i grevskapet, rett ved grensen til Norfolk der Norwich hører til, og slik geografi betyr mye mange steder på øyriket.

Hjemmesupporterne var håpefulle om å innhente Whitehawk, men påpekte straks at de mange kampene i sesongavslutningen ville gjøre det vanskelig. Det ville krevde full poengfangst i så godt som samtlige gjenværende kamper, var den logiske slutningen fra en supporter som allerede mente han hadde belaget seg på playoff. Hjemmelaget hadde dessuten fått forlenget sin skadeliste de siste par ukene, og mens Chris Henderson, Curtley Williams og Sam Gaughran var fraværende, startet Adam Smith og toppscorer Jack Defty på benken med småskader. Thurrock var på sin side i nedrykkssonen, og trengte sårt poeng for å overleve. Jeg så imidlertid ikke noe til tilreisende supportere fra Essex før kampen, som jeg personlig følte meg sikker på ville ende med klar hjemmeseier. Mens jeg nøt nok en pint Aspall satt jeg dagens spill på mobiltelefonen, med H på Crown Meadow inkludert.

Det nærmet seg avspark, og jeg foretok en pitstop i burgervogna for å endelig få litt vomfyll. En half pounder med ost og bacon ble sammen med pommes frites og bovril balansert opp på ståtribunen, der jeg tok plass på høyde med straffemerket foran nærmeste mål. Både burger og pommes frites var selvsagt for lengst fortært før bovrilen hadde begynt å nærme seg drikkbar temperatur, og innen den tid hadde kampen startet.

Thurrock hadde tydeligvis kommet til Lowestoft med planer om å stjele poeng, og det var en positiv overraskelse å se de satse meget offensivt med mange spillere fremover på banen. Og det var åpenbart ikke kun undertegnede som ble overrasket over dette, for Lowestoft hadde de første minuttene visse problemer med å finne ut av det. Likevel var det hjemmelaget som skapte den første sjansen, men en desperat blokkering fra en Thurrock-forsvarer hindret Hakeem Araba i å nå ballen på blank goal. Lowestoft la om taktikken til 4-3-3 og dominerte snart banespillet. Men Thurrock-forsvarerne var knallharde, noe som ikke minst hjemmelagets Michael Frew fikk merke mer enn en gang. Det var imidlertid Frew som spilte gjennom en meget frisk Araba alene med keeper, men borte-keeper William Viner fikk slengt ut en fot og parert.

Til tross for dominansen klarte imidlertid ikke Lowestoft å spille seg frem til altfor mange sjanser, og på en Thurrock-kontring gikk hjemme-forsvarer Blake Saker ned med en skade etter å ha blokkert en farlighet. Hans bytte med Joe Benjamin så ut til å ta en evighet, og et avventende hjemmelag sovnet mens en corner ble headet i tverrliggeren. Ballen landet hos Danny Green som passet til bedre plasserte Charlie Stimson, og et passivt Lowestoft-forsvar og keeper Andy Reynolds kunne bare se på at Stimson enkelt plasserte inn 0-1 med ti minutter til pause. Lowestoft hadde fått seg en på snyteskaftet, og resten av omgangen virket de totalt sjokkskadet. Det var nesten en befrielse å se dommeren blåse for pause slik at de kunne samle seg.

I baren ble en pause-pint med Aspall inntatt i selskap av et par hjemmesupportere jeg hadde snakket litt med på tribunen. De var ikke overraskende meget skuffet over det de hadde sett i første omgang, men fortalte meg litt om den tidligere rivaliseringen med Great Yarmouth Town. Great Yarmouth ligger jo ikke altfor mange kilometre nordover fra Lowestoft, og i tillegg ligger de på hver sin side av den tidligere nevnte grevskapsgrensen mellom Suffolk og Norfolk. I de senere år er det dog Bury Town som har tatt over rollen som lokalrival i Isthmian League.

Det var igjen tid for å ta oppstilling på ståtribunen, og 393 tilskuere så at Lowestoft igjen tok kontrollen fra start. De virket nå å ha summet seg, og beleiret Thurrock-feltet med bl.a. flere tidligere cornere. Araba skjøt himmelhøyt over og ut av stadion fra god posisjon, mens en god Andrew Fisk var mer treffsikker da hans skudd ble slått unna av en flyvende keeper Viner. Etter en god innledning fra Lowestoft stoppet det imidlertid helt opp igjen, og Thurrock klarte å frustrere hjemmelaget. Gjestene hadde lagt igjen silkehanskene i Essex og laget en rekke frispark, men frustrerte Lowestoft-spillere klarte ikke utnytte disse. Det var faktisk meget frustrerende bare å se på fra tribueplass, der Lowestoft hadde ballen mye uten å skape stort, og kampen ble i tillegg meget oppstykket av de mange frisparkene.

Det virket rett og slett farligere de gangene Thurrock kontret, og det hjalp heller ikke stort at toppscorer Defty kom innpå for Araba. Lowestoft fikk frispark i god posisjon og Scott Marshall sendte i vei et skudd som keeper Vines slo tilbake ut i feltet. Josh Dawkin headet ballen tilbake mot mål, men Vines kom seg opp og reddet enkelt. Mot slutten kunne Thurrock doblet ledelsen da Green skar inn i feltet og sendte i vei en blanding av skudd og pasning som snek seg like utenfor bortre stolpe. Etter et par minutters tilleggstid blåste omsider dommeren av til en overraskende borteseier 0-1, og mens resignerte Lowestoft-spillere nok innså at deres tittelsjanser hadde gått fløyten, feiret gjestene som om de hadde vunnet ligaen.

Selv oppsøkte jeg igjen klubbhusets bar, der jeg havnet i selskap med noen Thurrock-ledere. En av de innrømmet at de hadde kommet til East Anglia og innerst inne regnet med å bli banket med fire-fem mål mot null. De var forståelig nok fryktelig stolte av spillernes innsats, men mente at de raskt måtte begynne å se fremover mot neste kamp, da de fortsatt var i poengnød. Deres spillere var ikke mindre fornøyde der de kom inn fra garderoben, med mindre lystige hjemmespillere like etter. Etter et raskt måltid gjorde gjestene seg klare for avreise på den relativt lange veien hjem, og lokalet tømtes etter hvert ganske fort.


Etter å ha ønsket Thurrock-folket lykke til i kampen mot nedrykk ble jeg igjen for en siste pint. Skuffede hjemmespillere hadde også raskt tatt kvelden, og det var kun en håndfull supportere og ledere igjen. De mente toget nå var kjørt hva gjalt tittelkampen, men at de selsvagt ville måtte reise seg for å sikre hjemmebanefordel i playoff. De står jo med finaletap i de to siste sesongers playoff, og frykter kanskje en gjentakelse? Det virket i hvert fall som om Wealdstone var laget de fleste fryktet mest. Og med de ordene ønsket jeg Lowestoft-folket lykke til og spaserte fra Crown Meadow tilbake til hotellet, der jeg etter litt lesing på senga fikk besøk av Jon Blund.

English ground # 112:
Lowestoft Town v Thurrock 0-1 (0-1)
Isthmian League Premier Division
Crown Meadow, 4 April 2013
0-1 Charlie Stimson (36)
Att: 393
Admission: £10
Programme: £2

 

Next game: 22.07.2013: Bath City v Bristol City XI
Previous game: 03.04.2013: Guiseley v FC Halifax Town

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg