Askern v Glapwell 10.05.2016


Tirsdag 10.05.2016: Askern v Glapwell

 

Slik det ble med endringer i mine planer for siste dag av turen, så var det ikke like praktisk å ha base i Newcastle i tre netter, slik det var da jeg la de opprinnelige planene. Heller ikke da hadde Newcastle vært helt ideelt for denne tirsdagen, da jeg hadde tenkt meg til South Yorkshire og Doncaster-traktene, men jeg siden jeg på det tidspunktet hadde kamper i nordøst på menyen for både mandagen og onsdagen, hadde jeg likevel valgt å bli værende i deilige Newcastle for å slippe å farte opp og ned med masse bagasje og bytte hoteller etc. Det betød en temmelig sen retur til Newcastle etter kveldskamp tirsdag kveld, men det fikk så være.

 

Ved mine (etter hvert nokså mange) opphold i Newcastle den siste tiden, har det nå nærmest blitt en vane at jeg inntar frokosten inne på Newcastle jernbanestasjon, der Centurion Bar har en kafé som åpner langt tidligere enn deres hovedbar. På menyen der har de en full scottish breakfast som om ønskelig inkluderer haggis, og ikke bare ønsket jeg den skotske delikatessen…det er selve hovedgrunnen til at det i løpet av sesongen har blitt en del frokoster her. I motsetning til forrige gang hadde de heldigvis også haggis i beholdningen, og etter denne strålende starten på dagen kunne jeg…ja, hva skulle jeg egentlig gjøre for å slå i hjel noen timer? Det er ikke det største problemet i Newcastle; spesielt ikke med så herlig vær som vi nå hadde.

 

Finværet hadde nærmest fulgt meg rundt i England, og nå var det på tide å nyte det med en rolig spasertur på måfå, der jeg endte opp med å krysse High Level Bridge over til Gateshead. En rekke busker og trær sto i full blomst, og Tyneside viste seg virkelig fra solsiden. Med et par innlagte pauser for å lese litt i Non League Paper på en parkbenk, nærmet jeg meg Swing Bridge, som tok meg tilbake til Newcastle-siden. Via trappene Dog Leap Steps tok jeg meg opp til Bridge Hotel, der jeg satt meg ned med en pint mens jeg leste litt og tok en siste sjekk for å forsikre meg om at kveldens kamp ikke hadde blitt avlyst før jeg omsider gikk opp til Newcastle stasjon for å sette meg på toget sørover mot Doncaster.

 

Jeg hadde fått rapporter fra min groundhopper-kompis Neil Wolley fra Mansfield, som hadde bestemt seg for å se samme kamp som meg, og han var bekymret over at det han beskrev som et konstant regnvær som hadde ‘herjet’ der nede hele dagen. Litt uvirkelig der jeg i Newcastle hadde kost meg med sol fra skyfri himmel, men det var uansett ikke det eneste som ga meg litt grunn til bekymring. Mitt valg hadde falt på oppgjøret mellom Askern og Glapwell i Central Midlands League North Division, og saken var nemlig den at Askern ved et par anledninger den siste tiden hadde hatt et par av sine bortekamper avlyst da de ikke hadde klart å stille lag. Forhåpentligvis ville de klare det når det denne gang var hjemmekamp, men deres Twitter-konto hadde ikke blitt oppdatert på år og dag, så der var det ingen hjelp å få. Via Twitter-kontoen til bortelaget Glapwell så jeg imidlertid at de varslet om at det ville bli kamp.

 

I bakhånd hadde jeg også et par andre alternativer i Doncaster-området, i tilfelle det mot formodning skulle bli problemer, men vi skulle heldigvis ikke behøve hverken hjemmekampen til Yorkshire Main eller noen av de andre alternativene, og etter snaut halvannen time på toget kunne jeg stige av i Doncaster. Vi hadde møtt regnet et stykke sør for York, og i Doncaster var det mørk himmel og regn, men optimistisk tok jeg meg over til bussholdeplassen for å finne riktig avgangssted for buss 409. Den brukte 25 minutter fra Doncaster Interchange til stedet der jeg allerede i 1745-tiden takket sjåføren og hoppet av ved krysset Sutton Road/Alfred Road i den lille byen Askern.

 

Askern ligger nordøst i grevskapet South Yorkshire – omlag en norsk mil nord for Doncaster – og er nok mest kjent som en liten gruveby. Det var imidlertid som såkalt spa town at den første ble kjent på 1800-tallet, og de velstående kom for å ble ‘behandlet’ med det etter sigende helsebringende og helbredende vannet der. Tidlig på 1900-tallet fant man førsteklasses kull i området, og byen vokste ytterligere som kullgruveby, samtidig som dette raskt tok knekken på stedets spa-industri, da fiffens åpenbart følte at dette raserte deres idyll og raskt uteble. Den siste gruven stengte for øvrig i 1990, og Askern har i dag drøyt 5 500 innbyggere. Tidligere hadde man egen jernbanestasjon her, men den ble nedlagt allerede i 1947, og det var grunnen til at jeg hadde reist med buss den siste etappen fra Doncaster.

 

Fotballklubben er nok for de fleste kjent som Askern Welfare, og for noen kanskje som Askern Villa. Det var under det førstnevnte navnet at de ble stiftet i 1924, og Askern Welfare har da også vært navnet i mesteparten av klubbens historie. De spilte sine første sesonger i lokale ligaer i Doncaster-regionen, og i 1967 vant de for første og eneste gang Doncaster & District League. Da de våren 1992 endte på andreplass for andre år på rad, tok de steget opp i Central Midlands League (heretter forkortet CML), der de tok plass i denne ligaens Premier Division. Man skulle kanskje tro at dette var ligaens øverste nivå, men noen vil kanskje huske at det tilsynelatende ikke var ‘storslagent’ nok for CML, som over der igjen hadde Supreme Division som sin øverste divisjon frem til 2011.

 

Askern Welfare rykket opp i nettopp CML Supreme Division i 2001, men rykket ned igjen etter fire sesonger. De returnerte imidlertid på første forsøk våren 2006, og to år senere vant de CML Supreme Division. Dermed sikret de seg opprykk til Northern Counties East League (NCEL) og byttet samtidig navn til Askern Villa. Tredjeplassen i debutsesongen i NCEL Division One er deres beste ligaplassering, men etter fem sesonger måtte de i 2013 igjen ta turen ned i CML etter å ha endt som tabelljumbo i NCEL Division One og satt negativ ligarekord ved å slippe inn hele 173 mål! I mellomtiden hadde altså CML gjennomgått en strukturendring, og borte var nå Supreme Division og Premier Division. De to var i stedet erstattet med to likestilte step 7-divisjoner CML Division North og CML Division South. Klubben tok plass i førstnevnte og skiftet samtidig igjen navnet til Askern FC.

 

Der jeg noen få meter etter bussholdeplassen krysset veien og dreide til høyre ned den lille veien Manor Way, så jeg snart Askern Miners Welfare Club foran meg der veien gjorde en 90 graders venstresving. Dette med såkalte ‘Welfare Clubs’ er jo et erketypisk britisk fenomen som man gjerne ser i game gruvesamfunn, og dette har garantert vært et samlingspunkt for gruvearbeiderne i tillegg til lokalidretten. I ‘hagen’ foran bygget står et gammelt gruvehjul til minne om denne fortiden, og her gikk det en sti ned mot anlegget, forbi det jeg mistenkte var fasiliteter for lawn bowls. Stien ledet til en port som sto ulåst, og derfra gikk en liten provisorisk bro over en bekk. På andre siden av bekken befant jeg meg på utsiden fotballstadionet, og ved siden av cricketbanen som ligger bak førstnevntes kortside. Det er på denne kortsiden at man finner inngangspartiet, og selv om det var en god stund til kampstart fikk jeg betalt meg inn med £3, og i tillegg hadde de trykket opp programmer som allerede var klare, slik at jeg betalte ytterligere £1 for et eksemplar.

 

Vel innenfor befant jeg meg i hjørnet på denne kortsiden, og bak målet der står et murbygg som jeg først trodde var klubbhuset. Slik jeg etter hvert forsto det er dette snarere klubbhuset til cricketklubben, men man benytter garderobene i første etasje der. Ellers er det kun hard standing bak mål, og det er også tilfelle på motsatt kortside. Midt på nærmeste langside har man en etter forholdene ganske stor tribune som er bygget i mur og kledd i bølgeblikk. Den har snaut 100 plastseter der man kan hvile akterspeilet om ønskelig, og den skal ha blitt reist i forbindelse med at de i sin tid søkte seg til NCEL. På motsatt langside er det en noe mindre parti midt på der stående tilskuere har tak over hodet og noen avsatser å stå på slik at de kan stå opphøyet og dermed se over laglederbenkene som også står der. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder også på langsidene.

 

Nederst på nærmeste langside, nede ved inngangspartiet, står en stor container som gjør nytte som tea bar, og da jeg forhørte meg med karen som betjente inngangen, anbefalte han meg å tusle opp til Askern Miners Welfare Club, der de hadde en stor bar som var åpen for supportere. Det er tydeligvis den de bruker som klubbhus, og ved lovnader om at han ville huske meg, gikk jeg de få meterne tilbake dit. Der var det virkelige flotte og overraskende store fasiliteter de hadde, og ikke bare hadde de et vanlig biljardbord, men også plass til to store snookerbord, i tillegg til sitteplasser i massevis. Jeg gikk til innkjøp av en pint cider og slo meg ned ved et av bordene for å bli litt nøyere i programmet, som i hvert fall hadde en oppdatert tabell og historikk for begge klubber. Jeg hadde samtidig sendt melding til Neil om hvor jeg befant meg, og han satt etter hvert kursen rett for ‘Welfare-klubben’ uten å betale seg inn først. Han kjøpte en runde til oss i baren, og etter å ha pratet litt om løst og fast drakk vi opp og gikk mot inngangen.

 

Kveldens bortelag Glapwell hadde allerede sikret seg tittelen, og noen vil kanskje huske at de for noen år siden spilte helt oppe i Northern Premier League (NPL), etter at de spilte seg opp via CML og NCEL. Tre sesonger ble tilbragt i NPL Division One South, og så sent som våren 2010 var de tapende finalist i playoff-finalen (knepent 0-1-tap borte for Chasetown) der premien altså var spill i NPL Premier Division. Ett år senere måtte de i stedet motvillig trekke seg fra ligaen og la seg degraderes tre nivåer tilbake til CML North etter en sesong der de hadde blitt låst ute av sin egen hjemmebane grunnet en konflikt over lisensen der. De spilte derfor flere kamper på Mansfield Towns Mill Field den sesongen, men da de returnerte til egen hjemmebane var det visst også endel graderings-utfordringer der. Med tanke på hvilke nivåer de har spilt på, er det sannsynligvis overraskende for endel å høre at Glapwells hjemmebane ikke oppfyller kravene for step 6, og at de derfor ikke ville kunne rykke opp. Men saken er at de – uvisst av hvilken grunn – blant annet skal ha fjernet flomlysmastene siden den gang.

 

Dette gjorde at det fortsatt var spenning om opprykket, og andreplasserte Ollerton Town var favoritt til å få ta plass i NCEL. På tredje fulgte ferdigspile Phoenix, som ikke hadde søkt, fulgt av et Appleby Frodingham som heller ikke hadde søkt. Det hadde ferdigspilte Harworth Colliery, mens Askern befant seg på en 7. plass og også overraskende nok fortsatt hadde forhåpninger om å få tildelt opprykket. De hadde riktignok søkt, men de var nå avhengig av at begge de to andre søkerklubbene fikk tommelen ned av FAs ‘banegraderere’. En lokal kar informerte oss om at Askern måtte ha 5. plassen og dermed måtte vinne sine tre siste kamper, men da jeg senere tok en enda nøyere kikk på tabellen, kan jeg ikke skjønne hvordan han fikk det til å stemme, for det syntes for meg som om 5. plassen allerede var utenfor rekkevidde da Askern hadde 11 poeng dit opp med tre kamper igjen å spille.

 

Reglementet er innviklet nok, men uansett er det kanskje greit at en klubb som Askern ikke rykker opp når de ved minst to anledninger denne sesongen ikke var i stand til å stille lag. Den lokale skikkelsen mente at alt dette ville bli bedre neste sesong dersom de skulle rykke opp, men jeg kan nå i ettertid røpe at det til slutt sto mellom Ollerton Town og Harworth Colliery (og at Ollerton Town i skrivende stund har fått opprykket for et par dager siden), så da får Askern prøve igjen neste sesong. Det var imidlertid en meget svekket Glapwell som gjestet Welfare Ground denne kvelden, og en klubbrepresentant fortalte oss at de stilte uten 8 spillere som normalt ville ha startet. På sin Twitter sendte de kanskje et lite stikk til Askern da de uttalte at de i mangel på spillere fort kunne valgt å melde forfall til kveldens kamp ‘slik andre nok ville gjort’, men at det ikke lå i deres natur. Det var jeg og Neil glade for at de ikke gjorde, for vi ville se kamp.

 

Tidlig i første omgang var det lite som vitnet om at denne omberammede kampen skulle ende slik den gjorde, for det var en stund nokså jevnt selv om Leigh Hutchinson ga vertene ledelsen i det niende spilleminutt. Vår lokale sidemann bekymret seg over at Askern nå la seg bakpå for å ri på ledelsen og således ville bli straffet i stedet for å satse på å avgjøre kampen med en ny scoring eller to. Glapwell hadde da også et par muligheter til å utligne, men etter en drøy halvtime fikk hjemmelaget roet nervene da Leigh Hutchinson satt inn sitt andre og doblet ledelsen. Kun to minutter senere sto det 3-0 da Shaun Mundy tegnet seg på scoringslista, og nå begynte Askern-folket virkelig å tro på tre poeng. 3-0 var da også stillingen ved pause, og kampen virket strengt tatt avgjort.

 

Om den ikke var det ved pause, så var den i hvert fall det i andre omgangs femte minutt, da Hutchinson fullførte sitt hattrick og sørget for 4-0. Timen var så vidt passert da Shaun Mundy besørget 5-0 med sitt andre for kvelden, og selv om det nå begynte å bli temmelig stygge sifre, hadde ikke Glapwell-keeper Ryan Hopkins plukket ballen ut av nettet for siste gang. Jeg begynte føle litt med seriemesterne da innbytter Michael Attard satt inn 6-0, og samme mann fastsatt sluttresultatet til 7-0 i det nest siste ordinære minutt. Man skal dog huske på at dette var et særs svekket Glapwell som heller ikke hadde noe å spille for, men det var likevel synd at vi ikke fikk se de fra en litt annen side. For Askerns del var det først og fremst synd at kun et usselt antall tilskuere hadde tatt bryet verdt med å møte opp. Etter å ha luket bort åpenbare klubbrepresentanter ved laglederbenkene, hadde jeg talt kun 18 tilskuere, og det er dårlige greier.

 

Vi hadde uansett kost oss ved Welfare Ground, der det i andre omgang hadde begynt så smått å dryppe litt fra oven igjen etter at regnet tidligere hadde stoppet omtrent idet jeg satt meg på bussen fra Doncaster. Jeg stakk snuta innom klubbens tea bar, der vedkommende hadde klart å lete frem en pin som jeg hadde blitt lovet da jeg i pausen kjøpte meg en 7Up. Nå hadde jeg en returbillett med bussen, men Neil tilbød meg skyss tilbake til Doncaster stasjon da han visstnok uansett måtte gjennom byens sentrum på sin vei. Det takket jeg ja til, og det ga oss også muligheten til å ta en siste glass i ‘Welfare-klubben’. Cider til meg, og denne gang alkoholfritt til sjåføren. Omkring ti på ti brøt vi opp, og jeg kunne snart takke for skyss og ønske Neil god tur hjem mens jeg selv gikk for å vente på kveldens siste tog tilbake til Newcastle.

 

Gudene vet hvorfor 22.46-toget var programfestet til å ta nesten tre hele timer fra Doncaster til Newcastle, men etter det som syntes som en lang ventetid på toget, fant jeg omsider ut at toget var nesten en hel halvtime foran skjema da det ankom Northallerton! Vi ble imidlertid informert om at de ikke hadde lov til å kjøre videre før tiden, så da satt vi også der og blomstret en halv evighet før vi fortsatte mot Newcastle og endelig ankom klokka 00.43. Snakker om unødvendig lang reisevei tilbake fra kamp! Jeg spaserte rett tilbake til hotellet og fant senga, der jeg kunne fordøye dagens inntrykk. Askern hadde vært et trivelig bekjentskap, og om jeg ved planlegging av turen hadde visst at kampen Thorne Colliery v Askern (som jeg hadde planlagt å se 30/4) ville bli flyttet til 12/5, ville jeg nok forlenget turen med ytterligere en dag for å få med meg den også.
 


English ground # 351:
Askern v Glapwell 7-0 (3-0)
Central Midlands League Division North
Welfare Ground, 10 May 2016
1-0 Leigh Hutchinson (9)
2-0 Leigh Hutchinson (33)
3-0 Shaun Mundy (35)
4-0 Leigh Hutchinson (50)
5-0 Shaun Mundy (62)
6-0 Michael Attard (79)
7-0 Michael Attard (89)
Att: 18 (h/c)
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 11.05.2016: Skegness Town v Wyberton
Previous game: 09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg