Onsdag 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves
Sesongens siste fotballtur til UK var i gang, og dens første kamp var allerede historie da jeg våknet opp i Glasgow med planer om å ta med ned igjen til England. Jeg valgte å spasere fra mitt hotell ved Cowcaddens metro-stasjon til Glasgow Central, og benyttet anledningen til å innta en full scottish breakfast på Wetherspoons-puben The Society Room da jeg passerte den på vei til nevnte stasjon. Jeg kom meg på 08.40-toget, og byttet i både Carlisle og Crewe før jeg litt over klokka halv ett ankom Stoke-on-Trent, etter å ha hatt flaks med at forsinkelsene på samtlige tog ikke hadde vært verre enn at jeg rakk forbindelsene videre og dermed kom meg til Stoke med toget jeg opprinnelig hadde planlagt.
Jeg hadde bestilt overnatting i Hanley, som er det kommersielle sentrum i Stoke-on-Trent, og jeg valgte å ta bussen dit fra togstasjonen. Siden det var samme selskap som skulle frakte meg til og fra Leek senere på dagen, gikk jeg til innkjøp av en dagsbillett, og ved Hanley bussterminal steg jeg av og spaserte de få meterne bort til Verdon Guest House, der jeg også overnattet på forrige tur. Også denne gangen hadde jeg betalt £39 for overnatting, og med innsjekking allerede fra klokka 11.00, var det selvsagt intet problem å få sjekket inn og raskt installert meg når jeg nå ringte på omtrent to timer etter dette. Jeg hadde tenkt å ta en tidlig buss opp til Leek for å virkelig få mest mulig ut av dagen der, men det ble da også tid til å svippe innom en Stoke-pub før jeg så gjorde.
Jeg skulle denne kvelden besøke Ball Haye Green, som etter alle solemerker ville bli kastet ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og jeg hadde håpet å se kamp der allerede under min store påsketur, men det var da en av (de altfor mange) kampene som ble offer for værgudene. Da sesongen ble forlenget ut i mai og de avlyste kampene omberammet, var det også hovedgrunnen til at jeg begynte å se på mulighetene for en siste liten tur, men opprinnelig var det lørdag 12. mai jeg hadde tenkt meg hit, da de skulle ta imot serieleder Wolstanton United til siste hjemmekamp der – for øvrig samme kamp jeg skulle sett i april. Denne dagen hadde jeg opprinnelig i stedet blinket meg ut Cromer Town som destinasjon, og også det var en klubb jeg hadde planlagt å se under påsketuren, men den kampen ble også avlyst og omberammet.
Heldigvis rakk jeg ikke å bestille noe bindende i Norfolk før Ball Haye Green-folket tok kontakt for å fortelle meg at deres kamp 12. mai ikke ville bli spilt da de denne dagen i stedet ville arrangere en slags cup-turnering til minne om en klubbveteran som gikk bort for en stund siden. De visste ikke om kampen engang ville bli spilt (den endte opp med å bli spilt tidligere i måneden), men tipset meg meg om at deres sannsynligvis siste hjemmekamp på Ball Haye Green Sports Ground nå ville være hjemmekampen mot Hanley Town-reservene 9. mai, og da var det lite annet å gjøre enn å endre planene. Jeg er alltid litt skeptisk til kamper som involverer reservelag, men denne gang kunne jeg virkelig ikke tillate meg å være kresen.
Etter å ha satt til livs en pint og en pose pork scratchings på The Unicorn Inn, tok jeg plass på buss nummer 18, som bruker en halvtimes tid til markedsbyen Leek. Den ligger drøyt halvannen mil for Stoke-on-Trent, i den nordlige delen av grevskapet Staffordshire, og var allerede helt på begynnelsen av 1200-tallet åsted for et viktig regionalt marked. Der ble det i hundrevis av år avholdt store kvegmarked som nå er historie, og byen som i dag har drøyt 20 000 innbyggere, hadde i sin tid også en tekstilindustri. Ball Haye Green er for øvrig en del av Leek, og boligbygging i 1820-årene gjorde det til en slags forstad som på 1900-tallet ble bygget ut ytterligere nordøst i Leek. Det var dog ikke spesielt langt å gå fra Leek sentrum til Ball Haye Greens hjemmebane, og derfor hadde jeg først tenkt å foreta en liten pub-til-pub-runde før jeg spaserte dit opp.
Første stopp ble således Wetherspoons-puben The Green Dragon, der jeg fikk i meg et raskt måltid og en flaske med j2o. Men så var det på tide å virkelig teste noen av de mer klassiske og herlige pubene i Leek. Det kryr formelig av flotte puber i Leek, men da jeg sommeren 2014 var her for å se Leek Town v Leek CSOB, hadde jeg dessverre ikke tid til slikt, og det hadde jeg nå tenkt å bøte på. Det ble en god dose med cider og pork scratchings når jeg besøkte både Wilkes Head, The Cock Inn, The Roebuck Hotel og Beer Dock Leek, og etter at jeg ved sistnevnte svelget siste rest av noe så spesielt som en solbær-cider(!), hadde klokka endelig blitt såpass at mikropuben Beyond The Pale også var i ferd med å åpne.
Jeg hadde sett frem til å teste ut denne mikropuben, og klokka hadde så vidt passert 17.00 med noen sekunder når den flotte jenta der inne låste opp og slapp meg inn, før hun skjenket meg en cider. Med fare for å gjenta meg selv; i Leek sentrum er det et så usedvanlig stort antall gode puber at man rett og slett ikke rekker innom alle på én dag, men kanskje var det uansett greit å spare noen til en annen gang. Jeg hadde nå for øvrig fått meldinger fra kjente som også skulle på kveldens kamp, og mens jeg var fullstendig klar over at Neil Woolley var på vei fra Mansfield, var det mer overraskende å høre at Joanna Baroudi og Anthony Robinson hadde tatt turen ned fra Preston. Disse tok nå kontakt for å høre om jeg kunne legge ut for et eventuelt kampprogram til de.
Etter denne rundturen på et utvalg av Leeks herlige puber, var det på tide å komme seg opp til kamparenaen, og det tok kun ti minutters tid å gå dit opp. Der jeg dreide til venstre inn innkjørselen til Ball Haye Green Working Men’s Club, undret jeg meg om denne fortsatt var i drift eller ikke (allerede et halvt år etter britenes røykeforbud i 2007, hadde antall besøkende hos disse etablissementene falt med bortimot 10%), men tankene gikk snart i andre baner da jeg så kveldens kamparena bak den nevnte klubben. Der fikk jeg betalt meg inn med £2, og det inkluderte også et lodd til kveldens lotteri, men noe program var det dessverre ikke, selv om jeg og flere hadde rådet de til å trykke et program og gjøre en begivenhet ut av kvelden. Det hadde de da også sagt seg enig i når siste kamp var ment å spilles på lørdagen, men kanskje regnet de med at de ikke var verdt bryet på en onsdag kveld.
Selv om Ball Haye Green FC ble stiftet så tidlig som i 1880, er det usedvanlig vanskelig å finne noe særlig informasjon om hva de faktisk har drevet med i alle disse årene. Det første det opplyses om er gjerne at de i 1984 var med å stifte Staffordshire Senior League, så man kan jo bare undre seg hva de har bedrevet i tiden før det. De spilte uansett i denne ligaen, som senere byttet navn til Midland League (ikke relatert til dagens variant), helt til den i 2005 slo seg sammen med Staffordshire County League og stiftet dagens Staffordshire County Senior League. Klubbene fra Midland League tok plass i den nye ligaens Premier Division, mens de øvrige ble plassert i Division One og Division Two.
Ball Haye Green tok dermed altså plass i den nye ligaens toppdivisjon etter å ha avsluttet Midland League-æraen med en andreplass, og i Staffordshire County Senior Leagues første sesong ble de igjen nummer to, før de i 2011 sikret seg ligatittelen. De søkte imidlertid aldri noe videre opprykk, og ble dermed værende, slik at de fortsatt befinner seg i Staffordshire County Senior League Premier Division. Det er bare å håpe at det også er tilfelle neste sesong, for som nevnt vil de etter alle solemerker bli hjemløse etter sesongslutt, og da spørs det jo hva som vil skje videre med klubben og om de i så fall vil kunne finne et sted å banedele. Årsaken til alt dette er for øvrig at grunneieren vil ha de vekk, og det mistenkes at det igjen har å gjøre med et ønske om å selge tomten til utbyggere.
Slik er det nå engang når man er i en situasjon der man ikke er «herre over eget hus», og ekstra trist er det når Ball Haye Green har spilt her i 80 år og kontinuerlig har oppgradert og vedlikeholdt det som er et koselig og flott anlegg. Det domineres totalt av et gammel fabrikkbygg som ruver voldsomt over bortre langside og sørger for et interessant bakteppe som man ser med en gang man kommer inn i hjørnet på andre siden. Litt tilbaketrukket i motsatt hjørne på nærmeste kortside har man to klubbhus der det ene har en luke til matutsalg, og her er det et overbygg på utsiden. Over på bortre langside finner man det som ellers er av overbygg, og her strekker det seg omtrent halve banens lengde – forbi innbytterbenken til hjemmelaget – før man kommer ut i et åpent parti med et lite betongtrinn.
Rundt banen ellers er det, både på den andre langsiden (der man også har parkering) og begge kortsidene, såkalt hard standing samt enkelte småpartier der man vel også står rett på gresset/jorda. Anlegget har for øvrig også flomlys, uten at det altså har fristet klubben til å søke lykken videre oppover i pyramiden. Det er i det hele tatt en trivelig hjemmebane de har her…eller har hatt, for et par karer ved inngangen bekreftet at det så alt annet enn lyst ut. Man hadde visst fortsatt ikke gitt opp håpet om å få landeieren til å ombestemme seg, men det lovet ikke godt, og jeg fikk dessuten bekreftet at klubben kan bli degradert til step 8 dersom de blir stående uten hjemmebane før neste sesong.
I så fall skal man kanskje heller ikke se helt bort fra at det i verste fall vil være kroken på døra for Ball Haye Green FC, og det ville i seg selv være en tragedie. Det første som slo meg var at en banedeling på det nye anlegget til Leek CSOB måtte være et aktuelt alternativ, men jeg kjenner ikke til hvordan mulighetene er for dette, og en av mine samtalepartnere trakk egentlig bare litt på skuldrene. Kanskje kunne han uansett ikke si stort. Etter å ha tuslet bort til klubbhuset – der man for øvrig ikke har noen bar – stakk jeg snuta inn i det av de to byggene som ikke har matutsalget, og mens jeg kikket på gamle bilder og memorabilia på veggene, fikk jeg øye på en bunke med gamle programmet. Jeg spurte karen der om jeg kunne ta en kikk, og han ga meg tillatelse til å forsyne meg med en håndfull programmer som jeg ga ham £1 for.
Da hadde jeg i hvert fall noen eldre programmer å bla litt i, inkludert ett jeg kan bruke på min blogg, men idet jeg kom ut derfra, fikk jeg selskap av kjente. Først kom Joanna og Anthony, og sekunder senere ankom Neill sammen med en annen groundhopper jeg kun kjenner av utseende. De ble også litt skuffet over mangelen på kampprogram, men ivret likevel etter å se kamp her. Mens vi samtalte, dro det seg etter hvert mot kampstart, og på disse nivåene er det ofte et godt tips å oppsøke dommeren dersom man er ute etter lagoppstillingene, så det var akkurat det jeg gjorde da jeg så ham kikke ut av garderobebygget. Jeg fikk huket tak i ham, og han hentet gladelig de to lappene med lagoppstillingene slik at jeg kunne ta bilde av de.
Det var nok ikke mange av de fremmøtte som hadde forventet en såpass vanvittig fotballkamp som det vi ble vitne til, men allerede innledningsvis var det ting som tydet på at dette ville bli sjanserikt. Ball Haye Green lå før kampen på en 8. plass, mens Hanley Town-reservene befant seg på en 14. plass, men det var gjestene som i det tiende minutt tok ledelsen ved Brandon Burton. Tre minutter senere sto det 0-2 etter at Callum Brammer doblet ledelsen. Her gjaldt det å følge med, før i det 19. minutt reduserte Joel Dawson til 1-2, før Brandon Burton scoret sitt andre og gjenopprettet gjestenes tomålsledelse etter drøyt halvspilt omgang. Så roet det seg utrolig nok ned litt hva gjelder scoringer, men det var likevel flere gode sjanser begge veier før Callum Brammer igjen slo til på overtid og sørget for at det sto 1-4 ved pause. Dermed virket det egentlig allerede avgjort da man kunne ta en pause-Bovril.
Om det hele hadde virket avgjort allerede, føltes det definitivt som spikeren i kista da en uidentifisert spiller satt inn 1-5 kun et par minutter ut i andre omgang. Men da vi nærmet oss en times spill, reduserte Joel Dawson til 2-5, og fem minutter etter hadde vertene nytt håp da Mike Keates sørget for 3-5. Det håpet ble raskt slukket igjen da Gareth Humphries like etter økte til 3-6, men det var fortsatt også en rekke sjanser begge veier, i en kamp der forsvarsspillet naturlig nok ikke var det mest imponerende. Underholdende var det i hvert fall, og vertene reduserte igjen til 4-6 med drøyt ti minutter igjen, og hadde deretter minst én avslutning i tverrliggeren før dommeren blåste av den målrike affæren med 4-6 som sluttresultat.
Altså ingen sportslig suksess for hjemmelaget i det som sannsynligvis var deres siste obligatoriske kamp her, og selv om de 81 tilskuere vi hadde talt oss frem til nok er noe mer enn det de vanligvis snitter, hadde man vel kanskje også ventet seg litt flere folk anledningen tatt i betraktning, men slik ble det vel når siste kamp ble en onsdag kveld i stedet for en lørdag. I tillegg hadde vel mange av ‘gribbene’ allerede vært der i løpet av sesongen. Vi takket uansett for oss og ønsket lykke til, og etter å ha tatt farvel med mine groundhopper-kompiser, gikk jeg for å ta en pint på The Red Lion mens jeg ventet på 22.08-bussen tilbake til Hanley.
Den kom noen minutter forsinket, og da jeg steg om bord fikk jeg meg en stygg overraskelse. Til tross for at også denne bussen var rute nummer 18 og ifølge Google Maps ble driftet av det store selskapet First, fortalte sjåføren at bussene etter klokka 19.00 blir kjørt av et mindre og uavhengig selskap som ikke blir subsidiert av det større selskapet. Dermed var likevel ikke min billett gyldig, og jeg måtte punge ut for en ny billett for returen til Stoke; eller rettere sagt Hanley. Der rakk jeg sannelig også å unne meg en siste pint på The Auctioneer før jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde fått min debut i Staffordshire County Senior League, og ikke minste hadde jeg til slutt klart å se kamp hos Ball Haye Green. Det er bare å håpe at det ikke ble deres siste noensinne.
English ground # 475:
Ball Haye Green v Hanley Town reserves 4-6 (1-4)
Staffordshire County Senior League Premier Division
Ball Haye Green Sports Ground, 9 May 2018
0-1 Brandon Burton (10)
0-2 Callum Brammer (13)
1-2 Joel Dawson (19)
1-3 Brandon Burton (24)
1-4 Callum Brammer (45+1)
1-5 Nr ? (48)
2-5 Joel Dawson (59)
3-5 Mike Keates (64)
3-6 Gareth Humphries (66)
4-6 Jake Johnson (80)
Att: 81 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 10.05.2018: Carharrack v St. Day
Previous game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell
This day on the map here
